Slik som dette blir det!

God tirsdag!  Endelig fikk jeg noen timer til bloggen igjen! Hipp hipp hurra!

Det nærmer seg med stormskritt til vi kommer inn i April og at det har skjedd MYE siden sist jeg snakket om lillebror sin ankomst er absolutt ingen tvil!

Veldig mange har sendt meg meldinger på dette rundt fødsel, da jeg har vært helt åpen om min fødselsangst. Mange mener jeg tuller, at jeg bare finner unnskyldinger og “later” som jeg har denne angsten for å slippe “billig” unna. Til det kan jeg understreke at NEI dette er ingen unnskyldning!

Med min vakre og fine prinsesse Lila fikk jeg et svangerskap og en behandling på slutten ingen fortjener, og sykehuset Kalnes har på vegne av opplevelsen de ga meg faktisk vært så lei seg for hva jeg ble utsatt for ( uten å gå innpå hver detalj) at de har bedt meg om unnskyldning på det sterkeste! Jeg har vært til MANGE samtaletimer og jeg har virkelig kun ET ønsket for denne “avslutningen” og det ønske er å få en fin og ROLIG fødsel uten å bli møtt med overlegenhet. Jeg følte meg i utgangspunktet i “veien” med mitt svangerskap når jeg gikk gravid med Lila, det var liksom bare feil, slemme og ondsinnede påstander ute å svirret i luften overalt og dette førte vel mer eller mindre til at jeg ble et lite “nervevrak”.  Det er så mye mer som skjer enn alt som ble og blir delt.

Denne gangen har jeg fått rett hjelp, om jeg kan kalle det for det? Jeg har hatt fine samtaler med jordmødre og i tillegg fått min stemme hørt på morgenrøden. Dette har hjulpet meg MASSE! Jeg har gått fra å ønske keisersnitt til å faktisk ønske en normal fødsel igjen! Hvorfor? Jo, fordi jeg har fått en kjempeflott fødselsplan som rolige informerte jordmødre ønsker å hjelpe meg igjennom. Det å presset ut barnet er ikke hva som skremmer meg, men reisen til det skal skje.

Dato for igangsettelse blir hva jeg skal jobbe mitt, og om halvannen uke skal jeg tilbake på samtale – for å ikke skremme meg brot fra dette igjen!

Lyset i enden av tunnelen er at jeg får babyen min rett på brystet mitt! Og at jeg får en “normal” fødselsopplevelse med min kjære mann. Det er og var ikke slik at keisersnitt var et enkelt valg for meg, eller at det å sitte å nekte fødsel var kult – tvert om! Jeg følte meg delt i alt. Og nå en måned etter samtalene begynte ved å få meg hit har jeg også kommet hit!

Dette blir en skikkelig fin liten påske baby! Vi har til og med en fødselsplan om fødselen skulle starte av seg selv før vi rekker å igangsette meg! Jeg tror dette blir bra, eller …Vent! Jeg VET dette blir bra! Og jeg er så takknemlig for at jordmødrene tok meg på alvor denne gangen, at jeg blir sett og hørt og fulgt opp slik at reisen føles trygg!

Idag er jeg 32 + 6 , noe som vil si a jeg er fullgåtte uke 33 !! Imorgen starter jeg på uke 34 !! Om 5 uker +/- har jeg uansett den lille gutten min!  ÅÅÅÅ som jeg gleder meg til det!  Tenk at nettopp stae og redde meg skulle klare å bli så positivt innstilt på det jeg fryktet aller mest!

0 kommentarer

Siste innlegg