Mitt siste, men ønskede svangerskap!

Hei og hopp til dere! 

Endelig, ja ENDELIG har jeg en natt med sammenhengende søvn i mer enn to timer. De siste ukene/ månedene har vært helt forferdelig for min del. De som har små barn kjenner seg nok igjen når det kommer til det å gå rundt på reserve batteriet dag ut og dag inn. Det å skulle finne kreativiteten i seg med ekstremt lite søvn er et levende lite mareritt.  Jeg har gått på autopilot når søvnunderskuddet har tikket inn…

Når jeg så på klokken idag og det stod 06:30 og jeg ikke hadde våknet en eneste gang siden jeg i søvne la meg 8 timer tidligere var helt sinnsykt! Det å få så mange timer søvn sammenhengende var helt magisk, jeg følte meg som et helt nytt menneske rett og slett!

Til informasjon :

Victor har fått medisiner mot en ekstrem hoste han har slitt med siden han bare var noen uker gammel. Jeg har siden mai vært inn og ut hos leger, jeg har prøvd alt i lengre perioder. Jeg gått fra vanlig lys, til batterilys, blomster til kunstige, fjernet duftpinner og duftlys, vaskemiddel, kuttet parfyme, jeg har prøvd alt og alt til absolutt ingen nytte. Uansett hva jeg har gjort har hosten hver natt kommet tilbake. I perioder har han hatt mindre hoste, men stort sett har har slitt. Jeg har sovet sittende med Victor på brystet, nettopp fordi han har hostet så fort jeg ha lagt han ned. Jeg har gått frem og tilbake, frem og tilbake mange mil og eks antall timer igjennom natten. Noen ganger har jeg fått han i søvn når de eldste har stått opp for å bli kjørt på skolen. Da har jeg fått på meg joggedressen og tutet avgårde, for å så kanskje om jeg er heldig få en time eller to på øyet når jeg har kommet tilbake igjen fra skole og barnehage levering på de eldste. I desember var jeg hos legen og legevakten ofte, jeg som mamma ble nesten desperat etter hjelp, for den lille vakre gutten min fant aldri roen når hosten tikket inn. Legene har sagt det ikke er farlig at barn hoster, så sant han spiser, har god allmenntilstand og ellers er i fin form. Jeg har på grunn av dette ikke fått hjelp, kun et råd om å gi Victor en Paracet. Til slutt ble vi henvist til spesialist og da fikk vi også vite at det faktisk var noe, jeg hadde faktisk rett!  Jeg vet ikke hvor ofte jeg har sagt at jeg har prøvd ALT, men til absolutt ingen nytte, og at det faktisk er noe som plager han og at de MÅ sjekke han. En blodprøve og litt lysing inn i halsen på Victor har jeg ikke følt at har vært god nok hjelp. Jeg har prøvd alt for alle mulige hosteplager, men aldri fått noe igjen for det. Jeg trodde ironisk nok at løk “trikset” virket, men etter et døgn kunne jeg fastslå at det IKKE var tilfellet.

Når vi fikk hjelp til han, og jeg fikk vite hva det gjaldt han ble jeg lei meg, men også glad! Lei meg fordi jeg ville jo ikke at det skulle feile han noe, men glad fordi vi fikk vite og nå kunne hjelpe han. Nå etter 4 uker merker jeg at medisinene hjelper, Victor har blitt en helt annen gutt! Han sover bedre, og hosten kommer ikke som krampeanfall når natten kommer! I natt sov Victor såååå godt, han har sovet bedre de siste ukene enn han har pleid før, men med litt forkjølelses plager i tillegg har det likevel vært ting som har plaget han. Endelig kan jeg ihvertfall krysse av en natt med SKIKKELIG god søvn på oss alle!

Victor har siden han ble født hatt en av de roligste sjelene jeg vet om. Hver cm i kroppen min har hatt det grusomt når han ikke har hatt det bra, og når jeg har følt at jeg ikke har klart å “hjelpe” han slik jeg ønsket.

Det første året mitt som Victor sin mamma har gått så ekstremt fort, jeg forstår ikke hvordan hverdagen kan gå så utrolig fort generelt. Jeg tror folk har forventet at jeg skal buse ut med enda en graviditet, men etter fire flotte barn har jeg på en måte gjort mitt. Jeg er så glad for at min tid med små babyer faktisk er forbi. Det er vakkert, flott, nydelig og deilig å være babymamma, men det er også ekstremt slitsomt, mye følelser, mye tanker og lange dager som følger med.

Nå er det deilig å gå en tid i møte hvor min minste har gått fra baby til et lite “barn” . De neste to årene blir nok ekstremt slitsomme- det er jeg sikker på, men de blir nok også sååå fine!

Ikke en eneste våken natt hadde jeg ønsket å være for uten, og ikke en eneste dag går uten at jeg forguder den lille masete pjokken min høyere enn livet mitt!

12.4.19 kl 00:52  OSS <3 
5 DAGER gammel. 
Noen uker med oss, og vi forguder deg mer enn livet! 
11.8.19 — Det å stå selv er stas! 
5 måneder som mammaen din! 
En pjusk sliten gutt..Da er mammas arm det beste! 
6 måneder og verden utenfor vinduet er ekstremt spennende. 
Verdens rareste mamma…. 
9 måneder , klype, bite og sikle…. Mammas lille gutt! 
Kun en balanse unna og kunne gå selv! 10 mndér og verdens lykkeligste lille gutt med den stolteste mammaen! 

Endelig begynner Victor å bli den gutten han fortjener å være med en liten kropp som faktisk har begynt å sove godt om natten uten å vekkes av sin egen hoste! Første året i barnehagen har startet og takknemlig er jeg for at vi går sommeren i møte!  Jeg har fått bemerkninger over at jeg har sagt at Victor er det som gjorde vår familie komplett, og folk slår mynt og krone på hvem “nye” mann jeg skal få barn med. haha… Altså, for meg og Kim var det å få et barn felles noe vi ønsket begge to, fordi vi ønsket et genetisk felles barn vi var 100 % sammen om. Vi har planer om å bli gamle sammen og ønsket mer enn noe annet dette barnet. Det at jeg fikk Victor med Kim betyr ikke at jeg ikke elsker de andre barna mine like mye eller like høyt, eller at vi ikke hadde det bra som et par med barna vi hadde fra før. Victor har all menneskerett i verden, han var av oss et intenst og stort ønske så såklart gjorde han oss komplett. Han har binde alle ledd sammen på en måte! Han er det barnet vi har sammen båret frem og fått, det barnet som vi lengtet etter før vi viste hvem han var. Selv om jeg har fått barn i tidligere forhold betyr ikke det at jeg har fått barn for å få barn med alle jeg har datet eller vært med. Jeg var i et mange års forhold og ekteskap med faren til mine to første. Jeg var sammen med Lila sin far i over 2 år før hun ble til, og det er ingen av mine barn som har vært en “one Night stand” som noen skal hinte inn.  Victor fikk vi 2.5 år inn i forholdet vårt, etter et sterkt ønske av Kim og meg. Med et smil om munnen, kan jeg likevel konstantere at Victor var mitt siste svangerskap og barn! Jeg har gjort mitt for at et barn til ikke er et alternativ og mener selv at slik det er nå har jeg heller ikke tid eller lyst på flere barn. Alle kjenner sine begrensinger, dette holder for meg! Det tørr jeg påstå som 4-barnsmor i en alder av 31år. Jeg skal bruke mine neste tiår på alt annet enn graviditet og svangerskap, kun kos med barna, familie, venner jobb, skole og kjærleiken !

0 kommentarer

Siste innlegg