Først nå tørr jeg…

Fredag kveld og her sitter jeg, mange timer bak timeplanen min. Puh…. Idag har vært en så som så dag, og jeg har prøvd å få unna litt jobb før helgen kunne melde sin ankomst og sitter nå med beina høyt og nyter roen!  Nå går det fort mot jul, før vi vet ordet av det så er det jul igjen, og idag kjøpte jeg mine første svibler. *smiler*

Jeg teller dager til  jeg skal starte med jule pynting – herremin snart er det endelig den tiden på året! JIPPI! Planleggingen er halve moroa sier dem, men jeg klør sånn i fingrene at jeg nesten sliter med å ikke begynne! Haha…

Mange har spurt meg om jeg vil starte butikk igjen, og hvordan jeg idag ser på det som en gang var en enorm del av mitt liv. Jeg har ikke snakket mye om det, og jeg klarer til dags dato ikke gå forbi lokalene uten at det knyter seg i magen min. Jeg føler nesten jeg går forbi et tidligere liv, et spøkelse! Her inne var jeg mer opptatt av å få ting til å se helt urøt ut og virke “tøff” , det var min måte å sperre sorgen ute. Jeg tror ingen vet hvor vondt det er å falle med hodet først i bakken når folk ler før de har gjort det selv. Det er grusomt- det er vondt! Nå er det 5 år siden jeg måtte stå i det fallet, og først nå klarer jeg snakke om det. Minner kommer opp på Facebook, og for over 6 år siden denne uken åpnet jeg den “nye” Villapaprika. Når jeg fikk opp minnet ble jeg egentlig bare lei meg, for det var alt annet enn godt å bli påminnet noe man en gang la hele sjelen sin i som endte opp som en fiasko. Det har vært en tøff og lærerik fallgruve, og jeg vet med sikkerhet hva jeg aldri vil “utsette”meg selv for igjen. Jeg var ikke flink nok, idag hadde jeg nok ikke gapet like høyt, men det er lett å være etterpåklok! Livet går videre og jeg som andre kan ikke gå tilbake å gjøre ting i livet mitt før annerledes eller ugjort! Gjort er gjort, men jeg lærte! I prosessen i årene senere har jeg lært hvordan person jeg ikke vil være, hvordan valg jeg ikke tørr ta igjen og hva som ikke er viktig. Jeg såret og ble såret, og det å sitte idag å se tilbake på det med en så hard voksen opplæring har lært meg mye mer enn hva jeg kanskje ellers ville lært. Alt i livet skjer for en grunn, og det var aldri ment for meg å drifte en butikk selv! Villapaprika har gått fra en ting til noe annet og at jeg aldri ga opp navnet er jeg idag veldig glad for – selv om jeg aldri trodde jeg skulle si det før(!) 2019 har vært nok et tøft år, men også et ekstremt fint et! Det er i motgang man blir sterkere, og man kommer aldri noen vei hvis man gir opp!

Nå er det ikke mange ukene igjen av dette året, og de skal jeg lage til noen veldig fine uker. Nå er det fredagskveld, vi har levende lys på bordet og fyr i peisen, beste fredagene man kan tenke seg.

0 kommentarer

Siste innlegg