En ny verden

God kveld.

Ja, her sitter jeg i skrivende stund å er helt pumpa, jeg tror jeg har vært for tidlig oppe og for seint i seng den siste tiden… Typisk meg når jeg kommer inn i et mønster, kroppen vender seg nesten til det.

Spørsmålene på hvordan ting går rundt oss nå som coronaviruset herjer kommer ofte.

Viruset kom som lyn fra klar himmel, ting for oss så veldig VELDIG lyst ut. 2020 skulle bli vårt år, et år hvor jeg kunne jobbe mer, tiden min hjemme med minstemann var over og han skulle starte i barnehage. Alt gikk over ALL forventing, absolutt ALT så helt sykt bra ut.

Hvem hadde trodd at et virus skulle få hele verden til å stoppe opp. Jeg tenkte aldri den tanken.

Det som skjer nå er så stort, det er så langt borte fra min kontroll som det kommer. Frem til nå har jeg prøvd å bevare roen, tenke positivt og være takknemlig for at vi “bare” må være hjemme. Likevel er det mye usikkerhet som trigger frem redselen i meg, hvem vil ikke føle på den?

Dette er et virus som gjør at mennesker landet( verden) over mister noen de er glad i, familier mister tryggheten sin, jobber blir stengt, folk blir permittert, familier er engstelige for helsen og det de har brukt livet sitt på å bygge opp.

Jeg blir sint når jeg ser ungdommer som vanker i gjenger, hva er det de ikke forstår? Selv sitter vi inne stort sett hele dagen, vi går kun en på butikken av gangen, vi vasker hender mange ganger i timen, flyr rundt med engangshansker og Antibac , vi jobber livet av oss for å skape en hverdag for barna hjemme i denne tiden. Mine barn vil også på de fine fotballbanene og lekeplassene, vi også savner å være sosiale, men vi venter stille. Hadde alle gjort det samme hadde vi kanskje blitt kvitt viruset fortere og landet  hadde kommet igang radigere.

Det er en ting jeg har fått godt ut av dette, det er hvordan jeg nå setter ting i perspektiv. Selv har jeg levd i en tid hvor jeg mistet absolutt alt jeg hadde; jobb, hjem og partner. Følelsen av å miste noe vil jeg tro er lik for alle, den er brutal og grusom. Nettopp derfor føler jeg så veldig med alle som går rundt nå å tvinner tommeltotter, biter negler og sover dårlig. En fattig trøst er at dette er uforskyldt, det er ingen som kan styre naturen, dessverre.  Uansett hva, ingen kunne spå en slik brutal virkelighet som den vi lever i nå.

Per nå sitter jeg med viljen til å kjempe, ikke gi opp. Jeg skal fortsette å holde meg hjemme, vekk fra folk og store folkemengder. Jeg får ikke gjort noe med dette, det som skjer er så mye mye større enn lille meg. Hva er det verste som kan skje hos oss? At bilene må selges? At vi må flytte “hjem” og starte å bygge oss opp på nytt?  Nå er vi ikke der, men skulle det være en virkelighet skal vi klare det også. Så lenge barna er friske og helsen er god skal jeg ikke klage. Det eneste som virkelig betyr noe er de menneskene rundt meg.

Et steg av gangen, og jeg lister meg sakte, men sikkert mot en ny tid jeg velger å se veldig lyst på. Til tross for omstendighetene. En ny dag står alltid for tur, og den vil jeg gjerne være en del av.

En ny hverdag.

God mandag! 

Denne uken er nok like rar for oss som for andre nå, vi bruker tid på hverandre og det skal vi fortsette med de neste dagene (ukene) .

Lila lurer veldig, Victor forstår dette ikke. For Lila er det rart og ikke kunne dra i barnehagen for å leke med vennene sine, hun forstår ikke hvorfor hun ikke får bli med på butikken, hvorfor vi ikke kan leke på felles lekeplasser eller hilse på de andre barna som også er ute med mammaen og pappaen sin. Hvorfor hun ikke kan besøke familie eller gi Mimmi og offa klemmer, se “tante” Malin eller henge over og erte Fillip.  Vi bor i sentrum, og gatene er så å si tomme, det er rart og alt minner mer og mer ut som en film. Hvordan skjedde dette? Dette er jo “bare” sånn som vi ser på film, virkeligheten vår ser ikke slik ut. Jeg skal i hvert fall bruke dagene nå på å utfordre min egen kreativitet for å holde barna i sjakk!

Idag skal vi fylle bagen med masse godt, ta på oss turskoene å gå ut i skog og mark. Frisk luft, lek ute og i naturen skal bli veldig morsomt! Lila gleder seg så mye at hun nesten går rundt seg selv!  Vi skal se etter ekornet og vi skal se om dyrene har gjemt seg også.. Det gjelder å holde fantasien på plass, for er det en ting den lille tuppa vår gjør er det å leve seg inn i lek.

Utfordringen min blir å underholde barna samtidig som jeg har en god del jobb jeg må utføre. Alt går, og alt SKAL gå, jeg våknet ved overraskende godt mot idag og det var deilig! Det er rart med det, men en liten del av meg synes det er betryggende å se at folk ennå går tur med hundene sine, at biler kjører på veiene og at barn leker i hagene sine. Det handler om å holde avstand, ha fornuft og være våken og høre på beskjedene som faktisk blir gitt.

Jeg skal være flink med bloggen nå, her skal jeg prøve å spre tips, glede og inspirasjon i dagene (ukene) fremover! Nå har jeg nok “tid” til det, så det er ingen unnskyldinger nå!

Ha en deilig dag, kos dere med de dere har rundt dere nå !

fullstendig maktesløs.

Ser dere som meg mye kaos, men midt i det ser jeg også engasjement og ønske om et felles mål – å bli kvitt dette.

Jeg våknet på torsdagen, hadde møte, et jeg hadde gruet meg veldig til, Victor våknet tidlig denne dagen, så vi bestemte oss for å bake noen kaker til dette møtet. Lite viste jeg om hvordan timene seinere skulle utvikle seg og bli.

Fra å våkne og være helt klar for å virkelig ta tak i mine nye muligheter som nå stod klare for meg, ble livet mitt på noen timer (slik som med maaange andre) snudd på hodet. Fra å ha mulighet til å ta en jobb som ville gjort livet mitt SÅ mye bedre, til å sitte på uvisst tid hjemme å vente ga meg en skikkelig vond følelse.

Jeg er ikke den som setter meg ned å gir opp, det er ikke den jeg er, men nå.. Jeg føler ting så maktesløst. For at jeg skal ha en jobb, må de som ønsker min jobb også ha en jobb. For at jeg skal få inn avtaler må de jeg lager avtaler med ha salg og slik går det hjulet. Stopper ting opp, stopper også min økonomiske trygghet opp. Noen uker har jeg midler til å klare, men måneder i verste fall, det har jeg ikke. Jeg har som andre lån, hjem, og regninger som skal betales, og det skremmer meg å gå fra å være så godt på vei til et mål, til og nå føle meg fullstending maktesløs på hva som faktisk vil skje. Dette kan ikke jeg ordne, dette er så langt utenfor min sone som det kommer. Det som skjer nå er så stort og ekstremt rart å være vitne til.

Jeg er redd for barna mine, for min familie generelt. Det er ikke alle rundt meg som har et godt immunforsvar, og det å høre at andre faktisk er engstelige gjør noe med meg. De som pleier å være “tøffe”er nå ikke det lenger, og ingenting jeg sier virker til å roe for nyhetene i media er så mye større.

Istad skulle jeg hente noe hos mamma og pappa, denne gangen måtte jeg hilse på dem med noen meter avstand, samt bære tingene mine fra trappen og inn i bilen. Siden min far ikke er av de “tøffeste” når det kommer til sykdommer lenger er ikke det å være oppi dem nå noe jeg kan. Selv om jeg hadde lyst til å gi dem begge en god klem, måtte jeg heller bare vinke, veksle noen ord og deretter kjøre hjem.

Jeg har bestemt meg for å bruke tiden til mye kos for barna og mannen sin del. Jeg skal bake masse godt til oss, gå lange turer med barna , samt bruke tid med dem hele tiden uten at jeg skal hit eller dit. Så lenge vi holder oss friske kan jeg være isolert med mine barn og mann i ukesvis uten å se andre! Slik håper jeg alle kan tenke, for det kan redde liv og stoppe smitten!

Dette er rart, surrealistisk og veldig sårt … Dette er skummelt, slitsomt og veldig nervepirrende…. Dette er noe vi ikke vet nok om, men jeg har et stort håp om at dette er noe vi klarer å riste av oss!

Prøv å skap dere en god lørdagskveld nå, mange gode klemmer fra meg til dere !

“Hamstret”

Riktig god fredag!

Jeg vil først og fremst ønsker dere alle en god -god fredag i denne virus stormen som har gjort oss nærmest hysterisk! Koronaviruset er ikke noe vi skal rynke på nesen av, det er absolutt ingenting med dette som jeg synes vi skal overse. Jeg har et barn med nedsatt immunforsvar. På grunna av dette  har jeg gjort mitt for å slippe og i det hele tatt måtte gå på plasser med mye mennesker mer enn høyst nødvendig.

Jeg ante fred og ingen fare når jeg dro for å handlet igår, likevel møtte jeg tomme butikkhyller. Det var nesten umulig å få tak i bleier, hele 3 butikker her i byen var jeg i før jeg valgte å kjøre til Sverige og handle. Siden stormen ennå ikke hadde kommet til Sverige kom jeg meg inn og ut av butikken på under 40 minutter.

Jeg valgte å handle nok mat, papir og bleier slik at jeg ikke må ut å handle dette med det første. Når jeg handler mer enn et par enheter pleier jeg å si at jeg “hamstrer”. Til info for nettets nye “hvormyeharduhandletpolitiet” velger jeg pga et sinnsykt hysteri på innboksen min siden jeg valgte å bruke ordet “hamstret” å dele dette med dere.

Jeg handlet følgende :

10 kg mel ( altså to pakker)

4 kg sukker ( altså to pakker)

4 pakker bleier.

2×4 pak med våtservietter.

3×4 pak med dopapir.

1 pakke Paracet

1 kg ost ( altså 1 stk)

2 x 2 kg kylling  ( vi er 5 som spiser og bruker rundt 800 gram i et måltid)

3x 1 kg kjøttdeig. ( tre pakker i sverige)

4 x 500 g med indrefilet av svin. ( et måltid tilsvarer to stk)

3 påleggs pakker med kalkun + skinke.

2 pakker med ris.

2 pakker med pasta

2 pakker med barnegrøt

6 smoothies

2 pakker nan ( for Victor sin alder)

7 glass med barnemat / ulike måltider. ( jeg lager også en del selv)

6 x 4pak med Pepsi maks ( alltid handlet mye av dette i sverige)

4 brett med Pepsi maks ( ——“”——-)

4 l melk

2  pakker smør til baking/ steking + 1 pakke til brødskiva.

pluss småting som ketchup, sennep, kaffe, godis, etc.

( Jeg er kjent med kg på mat og ost i sverige, da min søster jobber i tollen. Så for å slippe skriv på det var ikke det vi hadde med hjem for mye i forhold til “kvota! .)

Vi pleier å handle i Sverige hver 14. dag og vi pleier å handle for disse 14 dagene hver eneste gang. Slik at vi slipper over oftere enn det. Min handlekurv var ikke større enn når jeg ellers handler i Sverige, men pga situasjonen i landet ble jeg nesten kuttet strupen av fordi jeg skrev at jeg hadde “hamstret”.

I Norge måtte jeg innom 4 butikker bare for å få tak i poteter og grønnsaker. Jeg handlet ikke mer enn til de måltidene jeg har beregnet frem til slutten av neste uke. Jeg handlet ikke som om verden skulle eller skal gå under. Det stod folk foran meg med 2 kurver på en familie, jeg stod også lenge i kø for å få betalt for mine TO bæreposer på Rema 1000.

Det er faktisk helt horribelt hvordan jeg blir presset opp i et hjørne for å forsvare mitt matkjøp. Ironisk nok er jeg vel en av de som faktisk har handlet minst i de Norske butikkhyller siden hysteriet ble virkelighet. Jeg har ikke stappet handlekurvene fulle med verken dopapir eller bleier, tømt hyllene for pålegg eller meieriprodukter.Vært å røsket Paracet eller Antibac ut av butikkhyllene. Jeg har handlet for å ha nok mat for å kunne være hjemme uten å måtte så mye ut den neste uken. Hadde alle handlet med måte, fremfor panikk hadde ikke dette vært så vanskelig å forstå. Når jeg handlet inn før jula var det ingen som enset en grimase på min handlekurv, men fordi noen har gått amok må jeg forsvare mitt kjøp fordi jeg skrev “hamstret” i en setning uten å ha sett hva media hadde begynt å skrive ennå. Dette ordet har jeg skrevet mange ganger før også, når jeg har fylt benken med mat eller kjelleren med brus.

Mitt barn kan bli veldig dårlig, dersom han blir smittet, ( det kan også gå veldig bra) og dette har gjort så jeg faktisk bruker engangs hansker på butikken, har Antibac i vesken min og er ekstremt opptatt av håndhygiene. Til tross for at jeg ALLTID har vært veldig opptatt av god håndhygiene har jeg blir enda mer bevist nå. Jeg går ikke på et kjøpesenter om jeg absolutt ikke må, jeg vil helst ikke innom matbutikken mer enn jeg må og jeg holder besøk og folk litt på avstand pga nettopp dette viruset. Dette gjør jeg ikke for at jeg skal bevise noe, men fordi jeg er engstelig og er redd for mitt kjæreste. De eneste jeg omgås er de jeg vet nok om til at jeg føler meg trygg,( dette er få, men veldig nære mennesker i mitt liv som selv holde store folkemengder og folk litt på avstand) å isolere oss helt ennå har jeg ikke gjort, men så godt som etter omstendigheten. Jeg som andre tar dag for dag og følger med.

Her hjemme har vi fått inn en go´stol, kanskje du husker den? Jeg kjøpte nemlig denne stolen når jeg gikk gravid med Lila. Den har vært litt til pynt hjemme hos min venninne, men for noen dager siden hentet jeg den hjem igjen!

Endelig ! Vi som er så mange synes det er deilig å ha god nok sitteplass for alle sammen, og jeg har fått min egen “faste” plass ! *smiler*

Buketten min som jeg lagde forrige helg står like pent ennå heldigvis, jeg ble nemlig nokså fornøyd med den!

Nå skal jeg jobbe ferdig med et par interiør veiledninger, enda godt mye av min hovedjobb faktisk er nettbasert, jeg har nemlig så utrolig vondt av de som taper penger nå. Har du mulighet til og ikke kreve pengene dine tilbake fra arrangementer som avlyses så håper jeg du ikke gjør det, sammen kan vi også hjelpe hverandre med ting som ikke ødelegger noe for oss <3

Jeg har også bakt masse i det siste, samt tatt mange bilder av gode middagsretter, så jeg vil legge ut mye snadder fremover!

Vi skrives!

 

Hotelfølelsen sniker seg på!

God kveld!

Dagene går fort, og med mye som skal følges opp virker det som om tiden ofte bare blir borte.. Jeg gjorde om på sovebiten vår, til tross for at løsningen vi hadde var helt grei. Dette er en bolig med 3 soverom, og vi har valgt å bruke den ene av de to stuene vi har til et soverom for oss. Vi har skilt av ut mot gangen og de andre barna med et stort garderobeskap, det har jeg tapetsert på baksiden… På den måten har vi likevel fått det mer delt opp som et rom.

Jeg har prøvd å skape en hotelfølelse på soverommet, samtidig som jeg har prøvd å ramme inn Victor sin lille sove”oase”. Drømmen er å innrede et eget rom til han om et par år, men ennå er han såpass liten og glad i å være rundt oss så det er ikke snakk om på en god-god stund ennå. Han bruker jo hele stuen og huset som lekerom uansett.

Victor er en veldig trygg gutt, han er vant til å sove i egen seng og sover aldri i sengen med oss. Våkner han om natten stikker jeg bare hånden min inn til han og holde han i hånden. Da sovner han stort sett hver gang.

Det er ikke mye jeg har gjort, men jeg har tapetsert bort den stripete tapeten, og det var virkelig en fryd for øyet! Jeg synes det er mye enklere å få en ren stil når jeg har rolige bakgrunner fremfor striper og mønster.

Idag har dagen bare rast avsted. Jeg skal klikke meg oftere og mer innom imorgen og utover, nå har jeg vært litt treg de siste dagene og det skal jeg ta meg i nakken for!

Vi skrives!

Forandring fryder.

God mandag kjære dere.

Husker dere jeg sa jeg skulle gjøre om litt på hvordan ting var i forhold til sengen vår? Nå har jeg det, ennå venter jeg på noen småting, men det begynner og bli ferdig.

Jeg har endelig fått opp en tapet som er mer “oss”, og det gjorde stor forandring!

Jeg må bare vise dere et par bilder så dere kan se litt hva som er forandret bak sengen i hvertfall. *smiler*

Det er mange som har stusset på at vi har valgt en stor seng fremfor en mindre en, og at jeg ikke burde fått lov til å drive med boligstyling fordi jeg ikke har et stort og vakkert hus! Jeg mener alt dreier seg om stil og hva folk liker. Jeg er lidenskapelig opptatt av hus og hjem og velger derfor å gjøre det jeg kan for å hjelpe folk å elske hjemmene sine. Det er ingen regel som sier man må ha det stort for å være flink til noe. Jeg har valgt å gi barna rom her hos oss, inntil vi har landet det vi skal av drømmene våre! Det er en tid i livet for alt, og akkurat nå er min tid her. Jeg skal utnytte det faktum at vi ikke har det største huset til å gi dere litt tips til og kanskje  prøve å få mest mulig ut av de kvm dere har. Nettopp det håper jeg mange vil finne glede i.

Nå skal jeg fortsette her, mer bilder kommer! Vi skrives!

Dere hadde rett…

Hei og hopp fine – fine lillelørdag!

Ukene i januar synes jeg gikk veldig treigt, men nå synes jeg de går ekstremt fort! Hvordan er det mulig at det er 4.mars allerede?

Jeg startet dagen min idag med et skikkelig fint møte, et møte som fikk meg til å tenke enda litt mer rundt bloggen. Det å sitte å snakke hyggelig med mennesker som kommer med gode konstruktive tilbakemeldinger inspirerer meg. Usaklig kritikk ønsker jeg ikke lese, men gode konstruktive meninger liker jeg veldig godt. Jeg fikk for noen dager siden melding av en veldig hyggelig dame, og hennes melding tok jeg til meg. Hun skrev ting som fikk meg til å se ting fra en annen side enn min egen og det var veldig fint. Jeg har det siste året delt mindre om oss og barna, jeg har aldri sagt jeg skal dele 0, men jeg har tenkt at jeg skal dele mindre. Sakte, men sikkert har jeg trappet ned, uten å fjerne oss helt. Vi er alle satt sammen forskjellig, vi tenker ulikt, har ulike meninger, synspunkter osv. Det er sånn vi er, og det burde også være rom for å være enige om å være uenige. Jeg kan aldri gjøre alle som klikker seg innom bloggen eller alle de som hører noe om meg fornøyd. Det er ikke mulig noen plass uansett hvem man er. Når jeg har delt ting rundt barna mine har jeg aldri delt med tanke på å skade eller være slem, jeg har ønsket å dele for de som har sagt de liker den delen av min blogg. Det er lesere av bloggen og følgere av meg som har kommet til meg med tilbakemeldinger på det jeg har delt og takket for åpenheten, de har kanskje delt erfaringer selv og dette har gjort at jeg har følt det som har blitt delt “ufarlig”.

Av feil blir man klokere og jeg er ikke feilfri eller perfekt. Jeg prøver hver dag å ta valg jeg mener er rett for oss, og de valgene må jeg stå i selv om de er feil. Gjør jeg feil prøver jeg etter beste evne å rette opp, samt ikke gjøre samme feilen igjen. På nettet følger jeg veldig mange utenlandske profiler, og de har jeg latt meg inspirere av og hentet ideer hos. Slik jeg ser det nå virker det faktisk som at det er mer rom utenfor lille Norge å dele familielivet og by på ting rundt det uten å bli hetset eller kritisert for det som har blitt delt.

Jeg har faktisk fått en dårlig følelse i meg på å dele av oss, selv om jeg personlig mener jeg har blitt mindre delende. Det er ikke slik at folk vet alt vi driver med, selv om de vet når jeg stod opp eller planla å hente unger. Det er så mye mer en det som deles her og nettopp derfor har jeg følt at jeg har trappet voldsomt ned.

Personen jeg snakket med idag fikk meg til å forstå hvor mye folk setter sammen av illusjoner, usannheter og for å være det som heter slem. Jeg ble gjort oppmerksom på mye jeg aldri hadde fått meg til å sjekke om jeg la god viljen min til. Ikke viste jeg at vi ble snappet og spekulert i rundt bilen vår, lite viste jeg om at jeg var i et “åpent” forhold eller at barna mine ble dratt inn i stygge usannheter for at folk ønsker/ønsket å sverte meg. Jeg viste ikke at folk viste mer om min bosituasjon enn meg, hvor døren vår er plassert på veggen og hvem gate vi bor i. Jeg har ikke tenkt at folk eier så stor interesse av meg at de ønsker å sitte på kartverket å lete opp boligadressen / eier, at de spanet på meg hvis de møtte meg ute eller kjente meg så godt at de kunne fortelle hvordan sengetøy jeg likte på sengen. Jeg ble faktisk uvel, ikke fordi folk spekulerer, men på hvor mye folk setter i gang for å skulle finne ut av ting eller prøve å finne svaret på. Deler av ting som ble spekulert i har en sannhet, men så blir den sannheten vridd rundt til en løgn og en usann påstand, som igjen skaper nye løgner. Og nettopp det synes jeg er det verste, fordi jeg personlig aldri har satt meg sånn inn i livet til noen jeg kjenner, ei heller de som står meg nære.

Det at jeg fikk dette møte med denne kvinnen idag er jeg ekstremt takknemlig for. Det å få høre mye usant om seg selv er aldri noe koselig, men det å bli konfrontert på en saklig, vennlig og høflig måte synes jeg er godt.

Det jeg har et ønske om nå er å ta dette til meg med en lærdom.

Jeg vil derfor ta velmente råd om å ikke utlevere mine små herligheter i sosiale medier slik det antydes noe mer. Med det skriver jeg ikke at jeg aldri vil skrive noe om dem, eller dele bilder. Jeg vil dele, men mindre, og ikke direkte på dem slik som jeg har gjort.

Jeg må faktisk takke dere, jeg synes at det har kommet noe godt ut av det folk mener, for det er mye i det som er helt rett. Det å dele ting rundt oss slik som jeg har gjort, men nødvendigvis ikke tenkte noe spesielt over det trenger jeg ikke, vi trenger ikke det. Jeg skal høre på dere om å dele mer rundt hus og hjem, oppskrifter og lure praktiske ting for foreldre. Det er jo et hav av ting å dele uten at jeg trenger å skrive om oss her hjemme hver gang.

Har dere ideer på noe dere kanskje ønsker at jeg skal dele mer om osv håper jeg dere kan sende meg en pm så jeg for sjansen til å gjøre det =)

I mitt tilfellet er jeg egentlig bare veldig glad for alt, at noen av dere faktisk har klart å engasjere et menneske til å kontakte meg. Dele ting som er konstruktivt og hva jeg kan gjøre med det. Jeg er også takknemlig for at jeg fikk noen ubehagelige påstander delt med meg slik at jeg vet det også. Jeg vil aldri gjøre alle fornøyd, det klarer jeg ikke, men jeg kan alltid bli bedre og det skal jeg gjøre mitt for.  Om jeg blir bedre får være opp til tiden å vise =)

Så da skal jeg gjøre mitt, så håper jeg dere kan komme med temaer jeg kan dele mer om dersom der har noen ønsker på det.

Ha en fin dag !

 

 

Mamma til en tenåring.

God søndag!

Idag startet dagen før solen igjen med sola sjæl. Victor våknet klar for å starte dagen 05:30 idag, så da var det bare å få på seg joggedressen å få dagen igang! Været har ikke vært på vår side, så den planen jeg hadde laget meg med ønske om og komme meg ut på en lang tur idag, den ble gravlagt. Trilletur i regnet med lillegull ble det, men det ble bare en liten en her i nabolaget. Altså jeg er så lei av dette shit været, det vil jo ingen enda ta. Sykdom og dårlig vær, jeg føler dette året har vært skikkelig trått til tross for at det ikke har vært langt.

Vel, idag ønsket mannen vafler, så jeg tenkte at vafler og kaffe passet perfekt til tross for at været på utsiden ikke var like trivelig.

Jeg vil påstå å si at jeg lager verdens beste vafler, de er dødsgode!

Verdens beste vaffel røre:

  • 2 stk egg
  • 1 dl sukker

pisk dette sammen godt først.

  • 3.5 del helmelk
  • 1 dl vann
  • 300/30 gram hvetemel.
  • 1 ts bakepulver
  • 1 ts vaniljesukker
  • 1/2 ts natron
  • 1/2 ts kardemomme
  • 126 gram smeltet margarin / eller flytende.

Her hjemme er det maks hektisk, Victor har begynt å gå mer og mer nå og vågal som han er slepper han seg. Jeg flyr som en hauk å følger med på han.  Han er nemlig ikke stødig når han slipper seg og nettopp derfor er jeg så redd for at han skal falle å slå seg. Smart er han også, for han skyver stoler og kurver foran seg som støtte.

Småbarnslivet er hektisk og den kommende uken blir vi fullt hus igjen!

Denne helgen har vært maks slitsom, for Victor har vært dårlig siden torsdag. Er det ikke det ene så er det andre, jeg merker jeg blir helt utmattet av å aldri slippe mer enn et par dager før noe nytt kommer! Nå satser vi på en “frisk” uke, og en frisk og fin vår!

Dagen idag er litt ekstra spesiell, eldstemann i søskenflokken fyller år! Tenk at min lille gutt, den gode lille pjokken min fyller 13 år! 13 år har gått siden jeg fikk den lille gutten min på brystet for aller første gang! 18 år og nybakt mamma. Tidlig var det, men det beste valget jeg noen gang har gjort – å bli mamma!  Jeg er så stolt av den gutten at jeg kan sprekke, han har faktisk blitt en fantastisk vakker liten mann! Hipp hurra for mamma livet og den fine FINE ungen min!

Jeg håper deres helg har vært kanon! Vi skrives mer seinere! 

Sa du tretti EN?

Hei du deilige 31! 

Igår var en skikkelig fin dag, og idag våknet jeg mye mer uthvilt! Victor har sovet bedre i natt og noe sier meg at både han og jeg trengte det! Han virket nesten ( jeg tørr nesten ikke si det) “frisk”! Det er utrolig hvor mye man tar for “gitt”.. Bare dette med sykdom, selv om jeg har fått konstatert at Victor ikke har noe kritisk, og at det han har mest sannsynlig kan behandles enkelt er det å ha syke småbarn noe av det tøffeste som er! All ÆRE til dere foreldre som dag ut og inn står i det med syke småbarn, dere er magikere som tryller frem energi på de såreste plasser. <3

Min første helg som 31 år står for tur! Tenk dere det, nå er jeg i trettiårene. Det er faktisk veeeeldig rart at jeg er 31 år, jeg føler meg liksom ikke “gammel” på noen måter, men likevel veldig bevisst og mye mye klokere. Jeg føler jeg alltid har vært her, men likevel som om jeg var 18 år og høygravid igår. Når jeg var yngre så var de som da var i tretti årene og oppover “gamle” i mine øyne, selv føler jeg meg som en ung jente i en mer voksen kropp med de viktigste årene foran meg! Nå er jeg liksom SKIKKELIG voksen, og mitt neste tiår er førti årene liksom.. Jaja, enda godt jeg er i starten av trettiårene ennå, for jeg har så mye jeg vil utforske med dette tiåret!

Jeg startet den første dagen som 31åring med å freshe opp garderoben min bittelitt, og det med SKIKKELIG god samvittighet! Jeg har bestemt meg for å sette meg selv litt i forsetet fremover. Mamma er jeg, men det å vise “Camilla” litt også tror jeg kan være godt. Det blir mye mammarolle- ting i løpet av en dag, og bloggen tror jeg kan være “friplassen” litt innimellom hvor den rollen kan få lov til å hvile litt. Ihvertfall føler jeg det som en god ide inni meg, og da må det betyr noe?

BUKSE : FREEQUENT 

JAKKE: MINIMUM

SINGLET: FREEQUENT 

SKO: HM

BELTE: VERO MODA

VESKE: LV. 

Vel, her hjemme står helgen for tur, og jeg har egentlig full timeplan med veiledninger i hele morgen. Noe jeg virkelig ELSKER! Det er faktisk noe av det morsomste jeg vet om, for det å se et hus bli til et hjem kundene mine forguder selv er en magisk følelse som ikke kan beskrives!

Nå skal jeg få huset litt på stell før fredagen kan slå inn! <3

Alenemor igjen…

God kveld i stuen.

Jeg er denne uken alene med hele gjengen min, og jeg skal ikke lyve å si at jeg synes det har gått helt ubemerket. Haha.. Alene mor for noen dager, hvordan kal dette gå? Bra? Vel det er jeg helt sikker på. Jeg og de eldste hadde litt kosetid tidligere på dagen idag, og de minste fikk en liten tur i barnehagen. Jeg tok hele gjengen min med  meg på mc Donalds når de minste var hentet, til alle barna sin stooore glede! Haha.

Jeg tenke på det når jeg satt der at nå skulle mammapolitiet sett meg. jeg hadde vel med de 100 andre som var innom med unger blitt buret inne tenker jeg. Haha, neida, men siden jeg er anklaget for så dårlig kosthold er jo et besøk der ikke det sunneste. Vel, noen dager må det være lov å skeie litt ut, det er jo litt kos også.

Nå lader jeg opp til en hektisk dag imorgen, og jeg HÅPER på en god natt søvn ! Det er egentlig helt utrolig hvor mye jeg klarer å dirigere alene, på en måte er jeg nesten litt stolt av meg selv! Jeg fikk til og med Lila og Victor i baljen samtidig, noe jeg nesten var overrasket over! Haha.. De satt og lekte og var såååå søte sammen, det er så koselig å se hvor mye Victor forstår og hvor flink Lila er. Jeg merker hjertet mitt blir helt bløtt når jeg ser på dem, de er altså så utrolig søte sammen.

Vel, nå skal jeg se “kjendis farmen”, slappe av og deretter finne sengen! Idag ble det litt stille fra meg, men noen dager blir litt sånn…. Derfor ville jeg bare innom å si god kveld og hei på dere!