Verdens flinkeste

God torsdagskveld til dere fra meg! Her sitter jeg heeeelt utslitt etter en dag med ekstremt mye. Her hadde jeg gjort mer på to timer i morges enn mange rekker på en hel dag. Så satt jeg snuten noen timer til jobb, deretter hjem for barn og enda mer jobb… Nå ligger jeg henslengt på sofaen og sliter med å holde øynene oppe…. Noe sier meg at disse morgentimene har gjort meg til en som trives med å legge meg tidlig , hihi…

Her om dagen fikk jeg verdens fineste nye strikka genser til lille prinsen min. Min mor er nemlig verdens flikeste på å strikke og lager de fineste plagg. Denne genseren har hun laget på frihånd, satt sammen av ulike oppskrifter og noe hun har lagt til selv. -Se så vakker!

Er det noe jeg elsker så er det å pynte opp mine små fininger -nemlig barna mine! De eldste har fått egne meninger på hva dem vil gå i, men de minste – de kan jeg heldigvis ordne med !

Victor er der at han går i akkurat hva jeg tar på han, Lila har litt egne meninger, men det er bare søtt!

Se så søtt antrekk, at jeg elsker å blande det maritime med det lune på klesfronten også er ingen hemmelighet….

Nå skal jeg legge opp timeplanen for morgendagen, vi skrives alle vakre!!

Himmelske gode!

Hei du fine fine søndag!

Jeg var oppe å hoppet før fuglene idag, beste som er!  Kvalitetstiden på morgenen er gull verdt, nesten den beste tiden på dagen faktisk. Jeg koser meg såååå masse når ungene leker og koser seg, og jeg kan være rundt dem med noe trivelig på tvén, en lattekopp og ferske rundstykker i ovnen. Små hverdagsgleder.

Idag lagde jeg noen vanilje muffins – og de smakte himmelsk!

Oppskrift :

  • 3/400 g hvetemel
  • 200 g sukker
  • 3 ts bakepulver
  • ¼ ts salt
  • 1.5 ts vaniljesukker
  • 80 g smør
  • 3 stk egg
  • ½ dl helmelk

Frosting:

  • 300 g melis
  • 100 g smør
  • ½ dl helmelk
  • 1 ts vaniljesukker
  • tine naturell ost.

Slik gjør du:

  1. Ha hvetemel, sukker, bakepulver, salt, vaniljesukker, smør, egg og melk sammen til en jevn røre.
  2. Fordel røren i muffinsformer til de er litt under 2/3 fulle.
  3. Stek kakene på midterste plate i stekeovnen på 180 °C i ca. 20 minutter.
  4. Bland sammen det tørre til frostingen. Tilsett helmelk og eventuelt konditorfarge hvis du ønsker. Pisk kremen sammen på middels hastighet i kjøkkenmaskinen, helt til den er litt “fluffy”.

Disse muffinsene er dødsgode – de smelter i munn og forsvinner på et blunk her hjemme..

Sjarmøren min, kjekkeste lille gutten i verden.Tiden med han nå er så harmonisk og fin, snilleste lille gutten jeg vet om.

Lille livet mitt <3

Nå har jeg satt bort en god del muffins, imorgen kommer nemlig de eldste og Lila hjem og da står disse å venter på dem! Gjett om jeg gleder meg til det!!! Savner de maks nå! Hverdagene med full rulle er de best!

Nå skal vi ut en liten tur. Victor er litt rastløs og siden han elsker alt slags vær tenkte jeg å ta på oss og tusle en liten tur opp til bingedammen og kaste litt steiner i vannet. Det er nemlig det morsomste han vet om i disse dager, det og dyr… Små barn, små gleder!

Jeg håper dere har en magisk søndag, vi skrives på´n igjen!  IKveld skal jeg jobbe, jeg har nettopp begynt litt i “ny” jobb og det skal bli morsomt og komme skikkelig inn i det. 

En god start….

Hei og riktig fin FIN 7.mai til deg og dine !

2020 har vært et rart år for MANGE, også for meg. Dette året føler jeg har endret hele samfunnet og en liten del i meg tenker at det også har vært til det bedre!

For meg er det inget ønske å skjule noe, så det er ikke det jeg prøver på med å dele mindre. De som spør skal få svar, så sant spørsmålet er konstruktivt. Jeg har bare lyst til å finne min “greie”naturlig her inne igjen, om dere forstår?

Jeg elsker jo å ta bilder, det er så moro! Så jeg har tenkt å prøve å formidle det jeg liker best her inne via nettopp det. Det er ihvertfall en start – ikke sant?

Spisestuen er ny, og disse stolene er rett og slett MAGISKE. De er en drøm å sitte i, jeg tror faktisk aldri jeg har sittet mer rundt ett bord enn hva vi har den siste tiden. Stolene er nok ekstra gode nettopp pga de høye ryggene som gjør at man kan sette seg godt tilbake og hvile. Når man har middagsgjester eller skal nyte et bedre måltid er det å sitte godt rundt bordet en stor bonus! Man vil jo gjerne bli sittende og mingle, le og spise så lenge man kan !

Idag har jeg dekket bordet litt ekstra, til tross for en helt vanlig torsdag. Er det en ting jeg synes er ekstra stas er det å dekke bordet og samle de jeg er ekstra glad i rundt det med meg.

Og dere…..Endelig er peoner tilbake i blomsterbutikken, en av mine favoritt blomster når sommeren kommer! Det å snitte de og sette de rundt i små vaser er ALLTID like pent synes jeg. For ikke å snakke om levende lys!  Blomster og levende lys er alltid pent uansett hvem tid på året det er <3

Jeg håper deres dag har vært god mot dere, fortsett å nyte den!

Godt & enkelt.

Riktig god NY og deilig uke! 

Dager som dette, hvor gradene på gradestokken har falt er det å få unna ting man har forskyvet litt DEILIG. Jeg har de siste ukene brukt MYE tid på kjøkkenet og nettet generelt , dette skyldes at jeg ønsker å ha litt innhold å lagre slik at jeg slipper å blogge hver dag. Vel, jeg har ihvertfall startet med en prosess og noen små prosjekter jeg såvidt har begynt å dele med dere – så jeg er i gang!

Jeg ble for litt siden tipset om noen SKIKKELIG GODE banan-lapper, og idag testet jeg de ut. Altså..NAM!  Disse smeltet i munn og var ikke kvalmende, som jeg ofte synes lapper kan være.

Det du trenger: 

  • 3 modene bananer 
  • 4 egg
  • 1 ts vaniljesukker 
  • 1 dl mel 

Ønsker du en bittelitt sunnere variant enn mine kan du jo ha i litt havre også.. 

Verdens beste banan- lapper toppet med melis og friske bær.

Til banan-lappene lagde jeg en deilig Dalgona- kaffe. Når trenden startet for noen uker sider i SoMe kastet jeg meg på den og ble faktisk “hektet”… Med litt hjemmelaget flytende karamell er den helt magisk. Jeg må innrømme at jeg noen ganger gjør den litt ekstra usunn… Jeg tar tre spise-skje av kaffepulver, hvitt sukker og varmt kokt vann. Deretter visper jeg dette sammen til det blir en krem. Jeg tar et glass med isbiter, helmelk, litt fløte og deilig karamell, toppet med denne kremen som jeg rører godt inn. NAMNAM. 

Jeg håper dagen idag er god med dere, vi skrives! 

Når en dør lukkes….Åpnes en ny. Takk for meg.

God tirsdag.

Da er det tid for litt blogging, litt tid til å vise liv her inne.

Jeg vet jeg har vært frem og tilbake med bloggingen det siste året spesielt, det skal jeg ikke legge skjul på. Det å blogge og bli analysert utifra noen tekster og bilder her inne synes jeg har tatt mer av meg enn hva jeg har hatt ønsket om.

Mange har fått helt feil inntrykk av meg, for er det en ting som ikke er viktig for meg er det å bli gjenkjent, det at folk vet hvem jeg er. Noen mennesker synes dette er stor stas, mens jeg har de siste årene blitt mer og mer “privat”. Jeg har falt ut av bloggen i sekundet jeg har følt at jeg har blitt for synlig. Misforstå meg rett, det at folk vet hvem jeg er på grunn av interiør og det jeg utfører innenfor dette, bakst og mat – det synes jeg er kjempe koselig. Det er ingenting som gleder meg mer enn å være til inspirasjon.

Jeg har likevel kommet ditt nå at jeg har prøvd å blogge, for å så falle ut. Jeg har prøvd igjen, så falt ut igjen. Jeg har faktisk elsket befrielsen jeg har hatt når jeg ikke har blogget. En slags indre ro om å merke litt hva jeg vil ha.

Hadde jeg delt halvparten av det som skjer i livet og hverdagen vår her inne hadde jeg nok også hatt ekstremt mange flere lesere, det vet jeg av erfaring. Men det er ikke mitt eller vårt ønske, vi har rett og slett kommet frem til at vi trives best med og ikke utlevere vår hverdag. Hvorfor skal naboen vite mer om min hverdag enn hva h*n kan analysere seg til igjennom et kjøkkenvindu? Hvorfor skal folk sitte å lese om min hverdag på andre siden av landet?  Jeg kommer ikke på en eneste god forklaring på det, absolutt ingenting nyttig føler jeg kommer ut av å utlevere oss.

Når jeg snakker om å utlevere oss snakker jeg om å dele oss og barna i tekst, fortelle om oss, dele om oss og gjøre dere enda mer kjent med oss i detaljer og hverdagen vi foretar oss. Jeg mener ikke at jeg ikke kan dele et bilde av meg og barna mine en gang i ny og ne, skrive noen ord om å være mamma eller tips til koselige ting å gjøre som en familie. Det å utlevere er så mye mer enn et bilde hvor et av mine barn smiler. Det går ikke lenger sport i å dele eller utlevere oss, jeg har så å si stoppet.

Det er så delte meninger om dette med eksponering og deling i sosiale medier at jeg føler at det er nytteløst å ha en mening mot noen som har en annen. Det blir rett og slett bare “bråk” ut av det, for kan man angripe eller fyre løs på noen som ikke tenker eller gjør akkurat som det man skal gjør mange det.  Jeg forstår godt de som aldri har delt noe om barna sine, og kunne jeg gått tilbake i tid hadde nok også jeg gjort mye annerledes.

Dette året har jeg delt lite, mindre og fjernet oss mer og mer. De siste ukene har jeg nesten fjernet oss helt, og den siste uken…. Vel jeg har faktisk ALDRI hatt det bedre. Det å kunne bare være den mammaen jeg er/ kjæresten jeg er UTEN å ha folk som puster meg i nakken har vært MAGISK!  Jeg føler meg roligere, tryggere og mye mer til stede. Jeg gjør ikke noe fordi jeg er påvirket av andre sine meninger, men fordi jeg har kommet til det punktet selv.

Jeg har derfor besluttet og avslutte min reise som en delt mammablogger / hverdagsblogger.

Bloggen vil jeg ikke slette, men vi jobber nå med nytt og spennende innhold som vil inspirere, være til hjelp og nytte. Jeg har valgt å gjøre noe jeg burde gjort for lenge siden.

Dette valget har jeg faktisk ikke trengt å gå mange runder med meg selv for å ta. Jeg har bare blitt “for gammel”, og vokst vekk fra denne delen på bloggen villapaprika.blogg.no 

TI år med mange millioner visninger, flere ti-tusen meninger, hundrevis av forum og titalls med uhyggelige situasjoner har gjort at jeg har kommet hit.

Tusen takk for at dere har fulgt meg og vært med å “oppdra” meg til den personen jeg er idag i sosiale medier. Jeg ville ikke vært dere foruten. På grunn av alle dere er jeg nå trygg, stabil, glad, lykkelig, rolig og ekstremt fornøyd med avgjørelsen min. På grunn av dere har jeg lært, sett og forstått hva jeg vil fokusere på og hva JEG er god på!

Jeg skal gjøre alt jeg kan i min makt for å gjøre denne bloggen så god som jeg kan, få et nytt liv- et voksent liv i den! For er det en ting Villapaprika.blogg.no fortjener er det å være til inspirasjon!

Tusen takk for meg!

Velkomme tilbake for en ny og spennende inspirasjons plass hvor villapaprika.blogg.no skal skinne i en helt ny drakt!

En ny verden

God kveld.

Ja, her sitter jeg i skrivende stund å er helt pumpa, jeg tror jeg har vært for tidlig oppe og for seint i seng den siste tiden… Typisk meg når jeg kommer inn i et mønster, kroppen vender seg nesten til det.

Spørsmålene på hvordan ting går rundt oss nå som coronaviruset herjer kommer ofte.

Viruset kom som lyn fra klar himmel, ting for oss så veldig VELDIG lyst ut. 2020 skulle bli vårt år, et år hvor jeg kunne jobbe mer, tiden min hjemme med minstemann var over og han skulle starte i barnehage. Alt gikk over ALL forventing, absolutt ALT så helt sykt bra ut.

Hvem hadde trodd at et virus skulle få hele verden til å stoppe opp. Jeg tenkte aldri den tanken.

Det som skjer nå er så stort, det er så langt borte fra min kontroll som det kommer. Frem til nå har jeg prøvd å bevare roen, tenke positivt og være takknemlig for at vi “bare” må være hjemme. Likevel er det mye usikkerhet som trigger frem redselen i meg, hvem vil ikke føle på den?

Dette er et virus som gjør at mennesker landet( verden) over mister noen de er glad i, familier mister tryggheten sin, jobber blir stengt, folk blir permittert, familier er engstelige for helsen og det de har brukt livet sitt på å bygge opp.

Jeg blir sint når jeg ser ungdommer som vanker i gjenger, hva er det de ikke forstår? Selv sitter vi inne stort sett hele dagen, vi går kun en på butikken av gangen, vi vasker hender mange ganger i timen, flyr rundt med engangshansker og Antibac , vi jobber livet av oss for å skape en hverdag for barna hjemme i denne tiden. Mine barn vil også på de fine fotballbanene og lekeplassene, vi også savner å være sosiale, men vi venter stille. Hadde alle gjort det samme hadde vi kanskje blitt kvitt viruset fortere og landet  hadde kommet igang radigere.

Det er en ting jeg har fått godt ut av dette, det er hvordan jeg nå setter ting i perspektiv. Selv har jeg levd i en tid hvor jeg mistet absolutt alt jeg hadde; jobb, hjem og partner. Følelsen av å miste noe vil jeg tro er lik for alle, den er brutal og grusom. Nettopp derfor føler jeg så veldig med alle som går rundt nå å tvinner tommeltotter, biter negler og sover dårlig. En fattig trøst er at dette er uforskyldt, det er ingen som kan styre naturen, dessverre.  Uansett hva, ingen kunne spå en slik brutal virkelighet som den vi lever i nå.

Per nå sitter jeg med viljen til å kjempe, ikke gi opp. Jeg skal fortsette å holde meg hjemme, vekk fra folk og store folkemengder. Jeg får ikke gjort noe med dette, det som skjer er så mye mye større enn lille meg. Hva er det verste som kan skje hos oss? At bilene må selges? At vi må flytte “hjem” og starte å bygge oss opp på nytt?  Nå er vi ikke der, men skulle det være en virkelighet skal vi klare det også. Så lenge barna er friske og helsen er god skal jeg ikke klage. Det eneste som virkelig betyr noe er de menneskene rundt meg.

Et steg av gangen, og jeg lister meg sakte, men sikkert mot en ny tid jeg velger å se veldig lyst på. Til tross for omstendighetene. En ny dag står alltid for tur, og den vil jeg gjerne være en del av.

En ny hverdag.

God mandag! 

Denne uken er nok like rar for oss som for andre nå, vi bruker tid på hverandre og det skal vi fortsette med de neste dagene (ukene) .

Lila lurer veldig, Victor forstår dette ikke. For Lila er det rart og ikke kunne dra i barnehagen for å leke med vennene sine, hun forstår ikke hvorfor hun ikke får bli med på butikken, hvorfor vi ikke kan leke på felles lekeplasser eller hilse på de andre barna som også er ute med mammaen og pappaen sin. Hvorfor hun ikke kan besøke familie eller gi Mimmi og offa klemmer, se “tante” Malin eller henge over og erte Fillip.  Vi bor i sentrum, og gatene er så å si tomme, det er rart og alt minner mer og mer ut som en film. Hvordan skjedde dette? Dette er jo “bare” sånn som vi ser på film, virkeligheten vår ser ikke slik ut. Jeg skal i hvert fall bruke dagene nå på å utfordre min egen kreativitet for å holde barna i sjakk!

Idag skal vi fylle bagen med masse godt, ta på oss turskoene å gå ut i skog og mark. Frisk luft, lek ute og i naturen skal bli veldig morsomt! Lila gleder seg så mye at hun nesten går rundt seg selv!  Vi skal se etter ekornet og vi skal se om dyrene har gjemt seg også.. Det gjelder å holde fantasien på plass, for er det en ting den lille tuppa vår gjør er det å leve seg inn i lek.

Utfordringen min blir å underholde barna samtidig som jeg har en god del jobb jeg må utføre. Alt går, og alt SKAL gå, jeg våknet ved overraskende godt mot idag og det var deilig! Det er rart med det, men en liten del av meg synes det er betryggende å se at folk ennå går tur med hundene sine, at biler kjører på veiene og at barn leker i hagene sine. Det handler om å holde avstand, ha fornuft og være våken og høre på beskjedene som faktisk blir gitt.

Jeg skal være flink med bloggen nå, her skal jeg prøve å spre tips, glede og inspirasjon i dagene (ukene) fremover! Nå har jeg nok “tid” til det, så det er ingen unnskyldinger nå!

Ha en deilig dag, kos dere med de dere har rundt dere nå !

fullstendig maktesløs.

Ser dere som meg mye kaos, men midt i det ser jeg også engasjement og ønske om et felles mål – å bli kvitt dette.

Jeg våknet på torsdagen, hadde møte, et jeg hadde gruet meg veldig til, Victor våknet tidlig denne dagen, så vi bestemte oss for å bake noen kaker til dette møtet. Lite viste jeg om hvordan timene seinere skulle utvikle seg og bli.

Fra å våkne og være helt klar for å virkelig ta tak i mine nye muligheter som nå stod klare for meg, ble livet mitt på noen timer (slik som med maaange andre) snudd på hodet. Fra å ha mulighet til å ta en jobb som ville gjort livet mitt SÅ mye bedre, til å sitte på uvisst tid hjemme å vente ga meg en skikkelig vond følelse.

Jeg er ikke den som setter meg ned å gir opp, det er ikke den jeg er, men nå.. Jeg føler ting så maktesløst. For at jeg skal ha en jobb, må de som ønsker min jobb også ha en jobb. For at jeg skal få inn avtaler må de jeg lager avtaler med ha salg og slik går det hjulet. Stopper ting opp, stopper også min økonomiske trygghet opp. Noen uker har jeg midler til å klare, men måneder i verste fall, det har jeg ikke. Jeg har som andre lån, hjem, og regninger som skal betales, og det skremmer meg å gå fra å være så godt på vei til et mål, til og nå føle meg fullstending maktesløs på hva som faktisk vil skje. Dette kan ikke jeg ordne, dette er så langt utenfor min sone som det kommer. Det som skjer nå er så stort og ekstremt rart å være vitne til.

Jeg er redd for barna mine, for min familie generelt. Det er ikke alle rundt meg som har et godt immunforsvar, og det å høre at andre faktisk er engstelige gjør noe med meg. De som pleier å være “tøffe”er nå ikke det lenger, og ingenting jeg sier virker til å roe for nyhetene i media er så mye større.

Istad skulle jeg hente noe hos mamma og pappa, denne gangen måtte jeg hilse på dem med noen meter avstand, samt bære tingene mine fra trappen og inn i bilen. Siden min far ikke er av de “tøffeste” når det kommer til sykdommer lenger er ikke det å være oppi dem nå noe jeg kan. Selv om jeg hadde lyst til å gi dem begge en god klem, måtte jeg heller bare vinke, veksle noen ord og deretter kjøre hjem.

Jeg har bestemt meg for å bruke tiden til mye kos for barna og mannen sin del. Jeg skal bake masse godt til oss, gå lange turer med barna , samt bruke tid med dem hele tiden uten at jeg skal hit eller dit. Så lenge vi holder oss friske kan jeg være isolert med mine barn og mann i ukesvis uten å se andre! Slik håper jeg alle kan tenke, for det kan redde liv og stoppe smitten!

Dette er rart, surrealistisk og veldig sårt … Dette er skummelt, slitsomt og veldig nervepirrende…. Dette er noe vi ikke vet nok om, men jeg har et stort håp om at dette er noe vi klarer å riste av oss!

Prøv å skap dere en god lørdagskveld nå, mange gode klemmer fra meg til dere !

“Hamstret”

Riktig god fredag!

Jeg vil først og fremst ønsker dere alle en god -god fredag i denne virus stormen som har gjort oss nærmest hysterisk! Koronaviruset er ikke noe vi skal rynke på nesen av, det er absolutt ingenting med dette som jeg synes vi skal overse. Jeg har et barn med nedsatt immunforsvar. På grunna av dette  har jeg gjort mitt for å slippe og i det hele tatt måtte gå på plasser med mye mennesker mer enn høyst nødvendig.

Jeg ante fred og ingen fare når jeg dro for å handlet igår, likevel møtte jeg tomme butikkhyller. Det var nesten umulig å få tak i bleier, hele 3 butikker her i byen var jeg i før jeg valgte å kjøre til Sverige og handle. Siden stormen ennå ikke hadde kommet til Sverige kom jeg meg inn og ut av butikken på under 40 minutter.

Jeg valgte å handle nok mat, papir og bleier slik at jeg ikke må ut å handle dette med det første. Når jeg handler mer enn et par enheter pleier jeg å si at jeg “hamstrer”. Til info for nettets nye “hvormyeharduhandletpolitiet” velger jeg pga et sinnsykt hysteri på innboksen min siden jeg valgte å bruke ordet “hamstret” å dele dette med dere.

Jeg handlet følgende :

10 kg mel ( altså to pakker)

4 kg sukker ( altså to pakker)

4 pakker bleier.

2×4 pak med våtservietter.

3×4 pak med dopapir.

1 pakke Paracet

1 kg ost ( altså 1 stk)

2 x 2 kg kylling  ( vi er 5 som spiser og bruker rundt 800 gram i et måltid)

3x 1 kg kjøttdeig. ( tre pakker i sverige)

4 x 500 g med indrefilet av svin. ( et måltid tilsvarer to stk)

3 påleggs pakker med kalkun + skinke.

2 pakker med ris.

2 pakker med pasta

2 pakker med barnegrøt

6 smoothies

2 pakker nan ( for Victor sin alder)

7 glass med barnemat / ulike måltider. ( jeg lager også en del selv)

6 x 4pak med Pepsi maks ( alltid handlet mye av dette i sverige)

4 brett med Pepsi maks ( ——“”——-)

4 l melk

2  pakker smør til baking/ steking + 1 pakke til brødskiva.

pluss småting som ketchup, sennep, kaffe, godis, etc.

( Jeg er kjent med kg på mat og ost i sverige, da min søster jobber i tollen. Så for å slippe skriv på det var ikke det vi hadde med hjem for mye i forhold til “kvota! .)

Vi pleier å handle i Sverige hver 14. dag og vi pleier å handle for disse 14 dagene hver eneste gang. Slik at vi slipper over oftere enn det. Min handlekurv var ikke større enn når jeg ellers handler i Sverige, men pga situasjonen i landet ble jeg nesten kuttet strupen av fordi jeg skrev at jeg hadde “hamstret”.

I Norge måtte jeg innom 4 butikker bare for å få tak i poteter og grønnsaker. Jeg handlet ikke mer enn til de måltidene jeg har beregnet frem til slutten av neste uke. Jeg handlet ikke som om verden skulle eller skal gå under. Det stod folk foran meg med 2 kurver på en familie, jeg stod også lenge i kø for å få betalt for mine TO bæreposer på Rema 1000.

Det er faktisk helt horribelt hvordan jeg blir presset opp i et hjørne for å forsvare mitt matkjøp. Ironisk nok er jeg vel en av de som faktisk har handlet minst i de Norske butikkhyller siden hysteriet ble virkelighet. Jeg har ikke stappet handlekurvene fulle med verken dopapir eller bleier, tømt hyllene for pålegg eller meieriprodukter.Vært å røsket Paracet eller Antibac ut av butikkhyllene. Jeg har handlet for å ha nok mat for å kunne være hjemme uten å måtte så mye ut den neste uken. Hadde alle handlet med måte, fremfor panikk hadde ikke dette vært så vanskelig å forstå. Når jeg handlet inn før jula var det ingen som enset en grimase på min handlekurv, men fordi noen har gått amok må jeg forsvare mitt kjøp fordi jeg skrev “hamstret” i en setning uten å ha sett hva media hadde begynt å skrive ennå. Dette ordet har jeg skrevet mange ganger før også, når jeg har fylt benken med mat eller kjelleren med brus.

Mitt barn kan bli veldig dårlig, dersom han blir smittet, ( det kan også gå veldig bra) og dette har gjort så jeg faktisk bruker engangs hansker på butikken, har Antibac i vesken min og er ekstremt opptatt av håndhygiene. Til tross for at jeg ALLTID har vært veldig opptatt av god håndhygiene har jeg blir enda mer bevist nå. Jeg går ikke på et kjøpesenter om jeg absolutt ikke må, jeg vil helst ikke innom matbutikken mer enn jeg må og jeg holder besøk og folk litt på avstand pga nettopp dette viruset. Dette gjør jeg ikke for at jeg skal bevise noe, men fordi jeg er engstelig og er redd for mitt kjæreste. De eneste jeg omgås er de jeg vet nok om til at jeg føler meg trygg,( dette er få, men veldig nære mennesker i mitt liv som selv holde store folkemengder og folk litt på avstand) å isolere oss helt ennå har jeg ikke gjort, men så godt som etter omstendigheten. Jeg som andre tar dag for dag og følger med.

Her hjemme har vi fått inn en go´stol, kanskje du husker den? Jeg kjøpte nemlig denne stolen når jeg gikk gravid med Lila. Den har vært litt til pynt hjemme hos min venninne, men for noen dager siden hentet jeg den hjem igjen!

Endelig ! Vi som er så mange synes det er deilig å ha god nok sitteplass for alle sammen, og jeg har fått min egen “faste” plass ! *smiler*

Buketten min som jeg lagde forrige helg står like pent ennå heldigvis, jeg ble nemlig nokså fornøyd med den!

Nå skal jeg jobbe ferdig med et par interiør veiledninger, enda godt mye av min hovedjobb faktisk er nettbasert, jeg har nemlig så utrolig vondt av de som taper penger nå. Har du mulighet til og ikke kreve pengene dine tilbake fra arrangementer som avlyses så håper jeg du ikke gjør det, sammen kan vi også hjelpe hverandre med ting som ikke ødelegger noe for oss <3

Jeg har også bakt masse i det siste, samt tatt mange bilder av gode middagsretter, så jeg vil legge ut mye snadder fremover!

Vi skrives!

 

Hotelfølelsen sniker seg på!

God kveld!

Dagene går fort, og med mye som skal følges opp virker det som om tiden ofte bare blir borte.. Jeg gjorde om på sovebiten vår, til tross for at løsningen vi hadde var helt grei. Dette er en bolig med 3 soverom, og vi har valgt å bruke den ene av de to stuene vi har til et soverom for oss. Vi har skilt av ut mot gangen og de andre barna med et stort garderobeskap, det har jeg tapetsert på baksiden… På den måten har vi likevel fått det mer delt opp som et rom.

Jeg har prøvd å skape en hotelfølelse på soverommet, samtidig som jeg har prøvd å ramme inn Victor sin lille sove”oase”. Drømmen er å innrede et eget rom til han om et par år, men ennå er han såpass liten og glad i å være rundt oss så det er ikke snakk om på en god-god stund ennå. Han bruker jo hele stuen og huset som lekerom uansett.

Victor er en veldig trygg gutt, han er vant til å sove i egen seng og sover aldri i sengen med oss. Våkner han om natten stikker jeg bare hånden min inn til han og holde han i hånden. Da sovner han stort sett hver gang.

Det er ikke mye jeg har gjort, men jeg har tapetsert bort den stripete tapeten, og det var virkelig en fryd for øyet! Jeg synes det er mye enklere å få en ren stil når jeg har rolige bakgrunner fremfor striper og mønster.

Idag har dagen bare rast avsted. Jeg skal klikke meg oftere og mer innom imorgen og utover, nå har jeg vært litt treg de siste dagene og det skal jeg ta meg i nakken for!

Vi skrives!