Noen spørsmål og noen svar.

God kveld i stuen – vipps gikk denne dagen mot en slutt også.  Den siste tiden har det jo tikket inn en del spørsmål til meg angående stort og smått, og nettopp de spørsmålene tenkte jeg å svare på. Det har helt tydelig vært veldig godt mottatt når jeg har valgt å dele tidligere.

Hvordan gikk det på sykehuset sist uke ? 

Jo, takk som spør. Det gikk veldig bra. Jeg fikk en lang og god samtale med en overlege på sykehuset og skal tilbake noen ganger til før lillemann kommer. -Trygt og godt.

Skal dere bygge på, eller kommer dere til å flytte ? 

Hmmm.. Neida, vi skal bygge på,men om vi flytter om noen år er ikke utelukkende. Vi tar det hele litt som det kommer og trives godt med og ikke ha noe press av noe over oss akkurat i dag. Det handler om å finne en glede i det man har og heller se frem til det som eventuelt vil skje med tiden. Til å begynne med bygger vi på, da det er desidert det rimligste alternativet og det vi ønsker til å starte med.

Synes du det blir mye barn til tider ? 

Ja, og nei. Såklart er det jo noen barn, men det er mine barn og ikke noen andre sine så det går veldig fint. Jeg føler barna mine går så naturlig inn i hendene på meg nå at jeg nesten synes synd i de som ikke har 3 så fine unger. Hehe … Jeg har jo ikke 3( snart 4) små barn, men to store og snart to små. Det vil bli hektisk, men det på en GOD måte – jeg ville ikke byttet bort barna mine mot noe.

Hvordan synes du det er å være stemor nå som du gravid?

Jeg synes ikke det er noe annerledes nå enn før. Jeg hjelper til, inkluderer og sørger for at barna har det bra- alle sammen, men jeg er ovenfor V en stemor og ikke hennes mor. Ansvaret til V ligger på Kim og V sin mor,  og de rollene er det viktig å skille fra meg.

Føler du at samarbeidet mellom deg og barnas far går fint idag?

Absolutt, jeg føler vi er flinke til å samarbeide om det som betyr noe og det er barna. For meg er alt annet helt uinteressant og barna mine er det eneste som betyr noe for meg. Fortid-fremtid, det er nå som gjelder og det føler jeg vi er relativt enige om.

Er det så bra mellom deg og Kim som du gir utrykk for? 

Hehe, er det her jeg skal svare – nei det er det ikke?  Neida.. Vi har det veldig bra, trives med hverandre og koser oss med det vi har skapt og skaper sammen. Alle par har sitt og sine diskusjoner, men det er aldri noe “alvorlig” mellom oss og det er jeg takknemlig for.

Har du noen planer for ditt neste tiår i  tretti årene ? 

Ja, jeg har faktisk mange planer, noen slippes frie litt etter litt, men de fleste holder jeg tett til brystet en god-god stund til. Jeg skal gjøre ALT jeg ikke fikk gjort i mine 20 – og det er målet til å begynne med! *smiler* – Dette skal bli mitt tiår hvor jeg iKKE skal gå eller bli gravid – igjen. Jeg skal DYRKE meg selv, ta var på helsen min og nyte det å ha satt noen skikkelig fine unger til verden som jeg nå skal nyte å følge opp UTEN noe kul på magen igjen etter at Lillebror kommer ut. Jeg håper aldri jeg må bytte mann igjen heller- nr tre er veldig bra det! Alle gode ting er tre vet dere…. Haha…

Hva er det du gleder deg mest til ved og ikke være gravid lenger? 

Åh!!!! Herremin det MÅ være å spise spekemat og brie igjen !! Altså dere ANER ikke hvor mye jeg savner det… Jeg gleder meg til å kunne gå, stå, kle og ordne meg uten å føle meg ufresh! Jeg gleder meg til å få midjen min tilbake, overskuddet og generelt ikke måtte ni-lese alt jeg ikke kjenner helt til før jeg dytter det i meg.. Haha…. Mest av alt er jo så klart det få lilleprins i armene mine og passe på at han har det fint !

Sånn, det var det jeg rakk for denne gang, men jeg skal fortsette å svare så godt jeg kan fremover.  

Det dere har lurt på:

God kveld i stuen kjære, trofaste lesere.

Ja, nå sitter jeg å koser meg i sofakroken, Lila sover faktisk med Mathilde nå. Haha, ja det er helt sant. Mathilde spurte om hun værsåsnill kunne ta med Lila inn på rommet sitt, og legge seg med henne- søskenovernatting som hun så fint sa. Lila forstod det i sekundet Mathilde sa det og da kunne jeg jo ikke si nei. De jentene mine vet å tvinne mora si rundt lillefingeren.Haha.

Vel, den siste uken har det bokstavlig talt haglet inn med spørsmål som ønsker svar. Jeg har jo lukket kommentarfelt av en grunn, så spørsmålene skal jeg prøve å besvare godt her.

Hvordan er det å være gravid med nr 4? 

Jeg kan med hånden på hjertet si at ALLE svangerskap er forskjellige. Dette er et helt annet svangerskap enn jeg før har hatt, på godt og vondt. Jeg har hatt en mer intens kvalme enn før, jeg har en metallsmak i munn som er helt grusom, bekkenet mitt har startet å tulle og magen er 100 ganger større enn den var sist.. Det er stort, skummelt og veldig koselig å være gravid med denne lille gullklumpen. Vi gleder oss mer og mer for hver dag/uke.

Hva tenker du om å skulle ha barn med mann nr 3? Føler du det rart å ikke ha samme far på alle barna? Mye vingling på kort tid? 

Det spørsmålet her har jeg bevisst unngått litt, ikke fordi jeg ikke tør å svare, men heller fordi jeg føler spørsmålet stilles som om jeg hadde flydd beina av meg med masse menn og blitt gravid i en dating periode eller under en “one night stand”  hver gang. –

-Jeg fikk mine to første barn med min store ungdomskjærlighet som jeg også var sammen med i et helt tiår nesten. Vi startet tidlig med barn og fikk to barn på under 2 år. Vi giftet oss unge og startet tidlig på voksenlivet. Min eksmann og han sin familie eier jeg stor respekt til og jeg unner han og dem alt det beste for livet. Vi vokste fra hverandre og endte opp hver for oss, men vi har per idag ALDRI jobbet mot hverandre i rollen som mor eller far for våre kjære barn. Vi har heller kjempet sammen hardere enn noen gang for å faktisk passe på at barna alltid kommer først og alltid settes foran alt annet.  Olíver og Mathilde har derfor aldri hatt sinne, eller følt seg usett eller uelsket av oss.  Nå er det over 5 år siden vi gikk hvert til vårt, og har begge nytt barn og ny partner, og alle parter fungerer sammen i samarbeidet rundt Olíver og Mathilde.

–  Når jeg ble sammen med Lila sin biologiske far var det for meg den gangen min store kjærlighet. Til tross for at forholdet ble brutalt avsluttet etter 2.5 år ble det barn. Jeg ble ikke gravid med en mann jeg ikke hadde planer om å leve livet mitt med, til tross for at jeg burde sett at det aldri ville gå og passet bedre på – den skylden skal jeg gjerne ta!  At jeg ikke gjennomførte en abort i uke 13/14 føler jeg ikke må “forsvares”, jeg synes jeg var for langt på vei og det å ta abort ligger ikke naturlig for meg da. Selv om jeg tror at vi aldri hadde vært et par per idag, var det den gang ikke mitt ønske å avslutte. Idag vokser Lila opp med to familier og har fått gleden av å bli en del av begge sine familier. Det fortjener hun.

-Kim er det beste som har skjedd meg, til tross for fortid og omstendighetene våre. Kim tok Lila til seg som sin egen, og selv om hun ikke er vår biologisk sammen har vi alltid vært to om henne. Jeg ble sammen med Kim 8 mndér etter mitt siste forhold, og selv om det virket for mange at vi bare “hoppet” ut i det, gjorde vi ikke det slik folk vil ha det til. Pga avstanden ble vi samboere fort når ting ble seriøst mellom oss. Siden jeg ikke hadde delt noe om han før han kom hit for å bli ble praten satt igang. Ønsket om et felles genetisk barn har blitt større og større ettersom tiden har gått og Lila har vokst til. Vi har sagt at hvis vi skulle ha et barn til ønsket vi ikke for stort “sprik” mellom dem. At det skulle skje når det skjedde var litt uventet, men nå veldig ønsket.  Vi har nå to år bak oss sammen, og har vært et par i 2.5 år når den lille kommer. Vi har hatt to flotte år sammen, reist masse og vært mye kjærester også. Nå er dette kapittelet det vi gleder oss over, og det skal bli helt magisk å få et lite barn som knytter oss alle sammen.

Så det oppsummerte svaret på spørsmålet; Nei, jeg føler det ikke rart. Jeg har selv båret frem barna mine, og alt i sin tid. Jeg har gått helhjertet inn i begge mine tidligere forhold, selv om de ikke har holdt. Nå er livet på en annen plass, og Kim og jeg er ikke de første og garantert ikke de SISTE som har fått barn med de som ikke ble en del av hele vårt liv. Jeg har ikke rushet noe, jeg har aldri fått barn “med en gang” med kjæresten min, og jeg kan ikke sitte å tenke over alt som ikke gikk, og som burde vært gjort annerledes.Jeg har ikke “vinglet” for at jeg ikke fikk det til. Uansett hvor flat den pannekaka presses er det to SIDER.

Olíver, Mathilde og Lila forguder Kim, og det er Kim og jeg som er en familie- uansett hvem sitt dna som er i barna VÅRE.

Jeg hadde aldri klart meg uten Kim, for han har tatt den rollen jeg aldri hadde klart ta. Den lekende kompisen, den trygge armkroken, den stabile kjærligheten og den beste personen “mine” barn kunne vært beriket med. Vi måtte begge leve livet på hver vår kant før vi traff hverandre, og klisje som det er var det meningen.

Tror du dere blir boende i rekkehuset resten av livet: 

Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror vi blir her leeeenge, nettopp fordi vi trives så godt som vi gjør. Jeg skal aldri si aldri, men jeg tror vi i løpet av en 5 års periode vil ende opp med å flytte på oss. Tiden får vise, akkurat nå skal vi ingen plass.

Hvordan reagerte Kim på graviditeten? 

Åh, han ble heeelt rørt og satt ut. Kim har ønsket babis lenger enn meg – ironisk nok. Og når jeg viste han den positive testen skalv han av glede, og susset magen umiddelbart. Han har behandlet meg som en prinsesse siden og er LIVREDD for magen.

Når var dere første gang på ultralyd, og var dere der sammen? 

Vi var på vår første ultralyd i uke 8, og gikk sammen spente inn å så det bankende lille hjertet.

Kommer du til å dele bilder av barnet når dere får det? Eller vil du gjøre som mange andre bloggere som har valgt og ikke dele. 

Jeg er der at jeg mener alt skal gjøres med måte, med det betyr ikke det at jeg ikke respekterer andre sine ønsker. Jeg postet før mer enn jeg idag ville gjort om barna ,og ja akkurat det angrer jeg på. Jeg har vokst med årene på nettet som mange andre. Jeg er likevel ikke der at jeg mener barnet mitt ødelegges av å bli delt i en uskyldig setting på her på bloggen min. Jeg valgte å slette min tidligere blogg fordi jeg selv syntes det ble for mye.( med hensyn til fortid i kjærlighetsliv og annet) Dette er en blogg skrevet av meg, så den skal ikke dreie seg om barna mine. Det å dele et par bilder av smilende barn på tur , ved matbordet eller rundt juletreet kan jeg ikke så problemet med. Jeg vil at deres hverdag- og da snakker jeg ikke om den “overfladiske” og uskyldige teksten jeg kan nevne i to setninger i ny og ne her inne, men heller det som er dem igjennom døgnet skal holdes til dem. Om jeg skriver at Lila sover lenge med meg på morgenen, eller at vi har vært i byen å sett storesøster trene føler jeg ikke er utlevering som barna kan skades av. Barna mine vil aldri skjules fra min blogg, men min blogg  handler ikke om dem. Vi kommer såklart til å vise frem babisen vår, men den som de andre barna våre skal ikke ut på nettet hver dag. Det er et valg vi har tatt i forhold til alle barna, og det for at de selv ikke skal ha folk som sitter å leser seg opp om livet og hverdagen deres på nettet. Jeg har blitt mer reservert på barna, og det vil jeg fortsette å være. Denne bloggen handler i hovedsak om meg og mine drømmer og lidenskaper. <3

Føler du morsrollen har endret seg mye siden du ble mamma for første gang? 

Ja, veldig. Jeg føler jeg har blitt 100 ganger mer nøye og forsiktig. Jeg er mye ,MYE mer engstelig enn før, og enda mer tussete enn jeg var når jeg var yngre. Jeg har alltid elsket mammarollen, men jeg har på en måte blitt mer “voksen” i rollen på mine 12 år.

Hva gleder du deg mest til i dette svangerskapet ? 

Jeg gleder meg mest til å ikke ha konstant metall smak i munn og det å få skikkelig lyst på mat igjen ! *smiler* Også sprakene såklart! De skal bli magiske!

 

Vel, dette var hva jeg rakk i denne omgang. Jeg skal svare på andre spørsmål også, men i kveld tok jeg barn og graviditet <3