Skal vi spise fancy, variert og billig sammen`

God mandag! Endelig-endelig- ENDELIG! Ja, nå er baseluskene ute av kroppen, jeg har fått litt hvile og klart å starte dagen i normal tid! Det eneste jeg kan gjøre for å få tiden til å ga med lillebror i magen, samt klare å flytte fokus er jobb- så jobb blir det!

Jeg har som lesere og følgere har sett et ekstremt stort hjerte for mat, det er rett og slett det beste jeg vet å eksprimentere med. Mat og shopping er det som kan spolere et hver budsjett, og nettopp derfor har jeg blitt veldig nøye på dette planet. Før ( ikke henrett meg) kastet jeg panteflasker, jupp dere leser rett. Dette gjorde jeg i mange år, jeg kastet det riktignok ikke rundt om, jeg kastet det i store plastposer og kjørte de på Øra når boden var full! Hva jeg drev med vet jeg ikke, idag kan jeg faktisk SKAMME meg over å i heletatt si dette høyt. Vi kastet ekstreme mengder med mat, flere bæreposer og ting ga jeg vekk i hytt og gevær til en hver tid for å så handle nytt…

Penger vokser ikke på trær og den eneste måten å bli fornuftig på er å få respekt for nettopp det- penger. Folk sier du ikke blir lykkelig av dem, men det å ikke klare å forvalte dem gjør deg likevel ulykkelig Så på en eller annen rar måte gjør det deg tilfreds i livet likevel- alt koster penger og alt dreier seg om å ha til livets opphold.

Jeg kom til et punkt i livet hvor jeg fikk se hvor dyrt alt er og jeg måtte merke det tett på kroppen selv. Selv etter ett og to fall fortsatte jeg å leve som en “idiot” om jeg kan si det slik? Jeg vil ALDRI bli utlært eller best, men jeg jobber for å være fornuftig og bli bedre hele tiden.

Kjøp og salg elsker jeg og der er jeg kanskje veldig sær. Jeg selger absolutt alt jeg ikke bruker, noe mannen ofte kan riste litt på hodet over. Likevel sånn har jeg blitt. Har Lila vokst ut av tøyet sitt selger jeg det, hun skal ha nytt og jeg får ingenting gratis av folk tilbake. Henger det 5 nesten ubrukte skjorter i skapet mitt som jeg absolutt aldri bruker, vel så selger jeg det. Jeg selger det til en rimelig penge, og de som tenker slik som meg handler dette og ser seg fornøyde over å ha gjort et godt kjøp. Kjøper jeg meg interiør, blir lei og ønsker meg nytt, vel så selger jeg det og bruker de pengene til å kjøpe noe annet.  Det er mange som ler av meg, snakker som om dette er et desperat forsøk på å få inn penger på osv, men det er det ikke. Alle og da mener jeg alle burde vært flinkere til å kjøpe og selge brukt. Jeg gir bort alt jeg føler jeg ikke kan selge, men ellers selger jeg det. Det er ikke alltid økonomisk av meg å selge det jeg selger til de summene jeg selger det til, men det gir meg likevel et mer respekterende syn på de pengene som brukes og som går ut av min konto.

Jeg panter nå flakser fremfor å kaste dem ( og brusbokser fra Sverige) og mat – der lager jeg ofte mye ut av hva vi faktisk har og de rettene blir så å si alltid like magiske. Før brukte vi ——-HOLD DERE FAST! mellom 15-18 tusen kr i måneden på mat! Når jeg fikk se det holdt jeg på å kaste opp! Det var ikke bare kvalmt, men helt idiotisk! Vi kastet flere bæreposer med mat hele tiden, tømte ut melk, juice, kastet egg og uåpnede påleggapakker. Jeg handlet på bakeren fremfor å varme meg opp en baguette i ovnen min, og vi kjøpte take-away HELE tiden. Bare et typisk eksempel så kjøpte jeg kjøttdeig på butikken fordi jeg ikke “gadd” å tine det jeg hadde i fryseren. Sånn har jeg holdt på LENGE og  hele tiden funnet unnskyldinger for å holde på slik.

Idag har jeg tatt grep, tro meg. Jeg handler ikke for 7 dager av gangen, for det klarer jeg ikke. MEN, jeg handler for tre og tre dager og ved å være litt økonomisk, handle det jeg kan i butikker hvor det er mer økonomisk enn andre. Jeg har gått fra å bruke flere tusen kr i uken til å nå ligge på et snitt på 1600 kr. Dette beløpet inkluderer alt fra såpe, shampoo, bleier, våtservietter, toalett/ kjøkkenpapir, frokost, lunsj og middag og det for en familie på seks.

Vi spiser ikke kjip mat, heller tvert om… Og nettopp fordi jeg har klart dette og lager bedre middager nå enn noen gang ønsker jeg å begynne å ha en ukes spalte på våre menyer en gang hver uke. Idag tenkte jeg var en GOD start! Jeg reiser å handler mat for de neste tre-fire dagene etterpå, og de måltidene skal jeg dele med dere! Oppskrifter og middagstips!

Så hva sier dere- Skal vi spise fancy, variert og billig sammen?

 

 

 

 

Dette har tatt helt av!

Siden jeg har vært av de som har delt bilder av leker, vogn og annet med barna mine på har jeg fått pekefingeren til ukjente tredd langt opp i nesen.

For det første min(e) barns garderober, leker og produkter er 98 % ikke sponset, fødebagen min er ikke fylt opp med lipgloss, dyrt merketøy og accessories for en dagen derpå sin fotoshoot etter fødselen. Jeg har ei heller ingen tro på at når et barn ligger i en sponset Stokke vogn vil det få en dårligere livskvalitet for at moren eller faren ikke dro vognen på Mastercardet eller svidde av halve måneds budsjettet sitt på en vogn. Finn.no er en flott plass, samt det å arve, men det er ikke alt og alle dette passer for. Ikke alle velger finn, om de kan velge noe annet, så enkelt er det.

Jeg er mor, og aldri om jeg har trodd at barna til noen av de som vinkles inn i tekster negativt i denne saken vil se på foreldrene sine å si at deres identitet ble ødelagt fordi de poserte smilende med en sponset barnevogn med en nydelig baby oppi. Heller ikke for at moren viser sin samling på lipgloss før fødsel eller om de måtte bruke en Cashmere dress med sponset tag på.

Jeg har selv tatt imot vogn til min datter, og det falt meg aldri inn at den trilleturen vi avbildet den vognen på var som å breefe frem en Chanel veske.? Det har seg nemlig slik at jeg ikke eier noen merkbare dyre vesker lenger og av den grunn ikke forstår hvor likheten er ? Om gummistøvlene til min datter er sponset eller bite ringen er det tror jeg gjør lite med innvirkning på barnets liv. Personlig tror jeg ikke min datter vi fortelle meg at hennes identitet ble svekket for at jeg tok et bilde av henne som liten med de skoene eller den biteringen. Bildet av henne i vognen som var sponset tror jeg ei heller ikke vil gjøre en forskjell på hennes liv, identiteten hennes er henne som person, ikke bare et barnebilde av henne i en vogn eller at lesere av bloggen kan navnet hennes.  Det frontes barn i S.O.S sine barne kampanjer om barn på liv og død, hm, cubus, libero, pampers +++ Listen er lang ! Alle disse har foreldre som “deler” barna sine i en markedsføring, til og med på leverposteiboksen i hylla på kiwi har vi disse søte barnefjesene, og nye kan komme på ved ulike konkurranser. For ikke å snakke om såpen Lano, vi har vel alle hørt og sett reklamen ; Lano for liten, og Lano for stor. Dette er riktignok barn uten “navn”, men meningen om å vise frem produktet å fronte et produkt blir det samme. Barneprodukter ønsker gjerne de som står bak dem at skal vises med barn, og bloggere har blitt en ny markedsføringsplass for annonsører. Gjør man ting skikkelig, uten å blottlegge barnet sitt spiller det vel en liten rolle for barnet om vognen de satt i ble betalt i et samarbeid med en annonsør eller av morfar?

Med dette mener jeg ikke at barn skal brukes som et produkt, for det er de IKKE!, men om det er uskyldig og for å fronte noe som hører barn til av seriøse produkter synes jeg det helt ufarlig. Jeg er en mamma, og nettopp derfor finner jeg det interessant, samt givende og inspirerende å lese andre mødre og familier sine tanker og erfaringer av ulike produkt før jeg selv skaffer meg dem. Tips og ideer får man ikke nok av når man har barn, man vil se og vite alt! Mange bloggere er  “livsstil” og “mammabloggere”, det å se deres erfaringer og meninger fremfor  å lese de i en reklame spalte som dukker opp i en banner på VG er mye mer personlig og ekte, og gir en trygghet på at nettopp dette er et bra produkt. Jeg synes det på ingen måte blir det samme som å dolle barnet sitt opp til ulike missekonkurranser for å vinne en pris på dem. Selv om en blogger deler et bildet av barnet sitt i en strikket dress fra Lille Lam med en reklame tag på er det IKKE det samme som å stille barnet ut i en skjønnhetskonkurranse eller blottlegge livet til barnet sitt for å tjene millioner.

Jeg har delt mer om og av barna mine i mine tidligere år enn hva jeg ville gjort idag( det gjelder ikke reklame) , men for meg har denne debatten gått helt ut av vinkling.

Jeg kan fint stå å smile gravid UTEN vann i fjeset, eller få barn uten å måtte bekymre meg for at det vil bli en økonomisk belastning for meg. Jeg har (snart)fire barn, og ingen av de kommer med storken for å gjøre meg rik på reklame. MEN om jeg kan møte annonsører skikkelig på veien med seriøse sponsede produkter takker ikke jeg nei til det så lenge det er uskyldig og et produkt jeg selv står for. Dersom jeg hadde fått for eksempel en sponset tripp trapp stol, med tilbehør håper jeg de som hadde lest nettopp det innlegget hadde leste det av interesse for et mulig kjøp, interesse for produktet  eller for å gjøre seg bedre kjent med produktet. Vi kan ikke sitte å skade mødre sine roller og sammenlinke et barn med en veske fordi de markedsfører et barneprodukt med sitt eget barn! Alt i alt går livets runddans på penger, ikke engang de beste organisasjoner gjør noe gratis. Det å trekke andre ned for å dra seg selv opp er hva jeg definerer som skummelt, urovekkende og “harry” .

Alt med måte, også denne debatten, for den har sålangt jeg kan se KUN vært angripende og dirkete ufin mot alle som ikke tenker akkurat slik som saken fremlegges av motstandere i SoMe… Dette er MIN mening, men meg om det. Her vil alle aldri bli enig, men det må være lov å dele barneprodukter når man er i den fasen selv i livet med småbarn uten at en hel tribune skal gå helt i spinne og fremstille disse mødrene som uforsvarlige eller “pengekåte”.

Hilsen mor som aldri har stått med trutemunn som ” elite mom” eller sett på barna mine som en håndveske, ei heller har jeg sponset charmere i deres garderobe.

Men hvem er jeg til å ha denne meningen? Mulig det som i disse sakene defineres som en “harry mor”. Med dette mener ikke jeg at de med en annen mening enn meg er “feil”, men det må være rom for alle uten å dra noen ned.

 

Jeg gikk skikkelig på trynet.

God kveld, igjen!

Ja, her sitter jeg å jobber, og om jeg ikke har regnet helt feil på tiden jeg bruker er jeg ferdig i 01 tiden i natt. Imorgen er det tidlig på´n igjen og 2 interiørveiledninger står for tur. Jeg har fått så mange oppdrag den siste tiden, og det er ekstremt moro! Jeg får testet meg selv, ser folk får en glede for hjemmet de fortjener og sist, men ikke minst – jeg gjør det jeg virkelig elsker! Jeg blogger, noe jeg stortrives med og jeg jobber med interiør – det jeg ELSKER!

Det er ingen hemmelighet at jeg er ekstremt takknemlig for å ha en jobb jeg trives så godt med som det jeg gjør nå. Det er ingen selvfølge, og jeg vet bokstavelig talt mer enn mange om hvor tøft ting kan være økonomisk og for å få kabelen til å gå opp. Det er ikke noe vi går å gaper ut om, for det er liksom TABU å være på en vanskelig plass i livet. Hadde jeg sagt at jeg hadde hatt mitt tøffeste halvår i år eller i fjor hadde de som gledet seg over slik “prek” slått hendene i låret og klappet hoppende med hendene i lykke. På andres nederlag bygger man sin egen hverdag,  det er ihvertfall slik jeg har følt enkelt har vært rundt med.

Sannheten er at det er sunt å nå bunn, selv om det absolutt ikke er å anbefale. Det er sunt å merke baksiden av godbitene i livet, for da vil du automatisk få en større respekt til det rundt deg. Jeg tror at det å bygge seg opp fra bunn er veldig lærerikt, gjør deg skjerpet, fryktelig strukturert og nøye! Du vet hvor tøft alt har vært, du har følt på ubehaget og det å miste selvrespekten når tryggheten rundt deg har raset.  Jeg har blitt diskutert som en snobb så altfor ofte, men sannheten er at jeg er fryktelig forsiktig. Ja, jeg har dummet meg ut, gapet høyere enn jeg burde, men tro meg når du får hodet presset under vann så mange ganger at du til slutt ikke klarer å puste, da lærer du at å puste med hodet over vann er best!. Idag har jeg laget meg et større system enn de fleste jeg kjenner, jeg har lagt opp og startet å leve etter en ryddighet som gir meg trygghet og ro i det jeg driver med og hverdagen med familien min.

Det er mye jeg har måttet lære som jeg skulle ønske jeg hadde vist før, hørt når folk sa til meg og lært av å se på andre. Likevel er jeg slik at jeg på død å liv er av de som mener ” det skjer ikke meg”, men joda… Er du ikke nøye nok, uansett hva det gjelder går det til slutt galt.  Jeg har som folk vet hatt mine tider og utider , men jeg føler jeg har lært sinnsykt mye på den litt brutale måten også… På mine snart 30 år har jeg mer kjennskap, lærdom og vite enn veldig mange andre på min alder.

Folk ler av meg fordi jeg selger ting som vi er ferdig med, ikke bruker lenger eller har behov for, men sannheten er at jeg selv føler meg mye mer bevist da. Jeg gir bort MYE, men får aldri noe gratis tilbake. Hvorfor skal jeg da gi bort ting som er like pent som nytt?  Når jeg da selger det får noe kjøpt noe pent billigere, og jeg føler en større glede når jeg da kjøper noe. Loftet mitt er ikke overfylt, bodene mine bugner ikke over av ting og tøy vi ikke bruker og skapene våre har det vi bruker og ikke det som ser fint ut i hyllene. Alt handler om å finne en balanse i livet som passer for deg, og min var å ha mer system og mindre rot. Før kastet jeg flere bæreposer med mat i måneden, flaut , men sant. Idag handler jeg kanskje litt oftere, men jeg handler den maten vi skal ha og ikke har hjemme, eller mangler til det som er.Jeg fyller ikke nytt på gammelt lenger og planlegger nøyere enn før. Jeg baker mye, og elsker å lage ting fra bunn når jeg kan. Før spiste jeg lunsj ute hele tiden, nå koser vi oss med det en gang i blant og slik fortsetter det. Alt i livet burde gjøres med måte, og når man finner en balanse på alt og lærer seg å sette pris på det som er blir alt mye enklere.

Det er ikke uvanlig å falle, stort sett faller man en eller annen gang alltid på trynet.. Det er som folk sier; det handler ikke om hvor dypt du faller, men heller hvordan du velger å reise deg opp igjen – og det er helt sant!