Jeg har også forandret synet mitt..

Endelig, ja endelig!

Nå har jeg gått inn i min 30.uke som gravid, altså 3/4 er unnagjort og nå er det ikke lenge til han kommer! Tenk at innen 20 april har vi har i armene våre.

Jeg har tenkt så mye rundt barna generelt etter at jeg ble gravid med lillebror, for du blir jo klokere og klokere ettersom man får litt tid på baken som både mamma og gravid. Før tenkte jeg ; åh, jeg gleder meg til å dele alt i svangerskapet, men så har liksom den “fantastiske” svangerskapsboblen blitt litt spist opp av mye sykdom, jobb og utfordringer.  Ikke bare har vi hatt vårt her som sikkert de fleste andre familier og personer har i sine hjem, men vi har prøvd å få ting til selv med mange nysgjerrige og hundrevis av meninger på lasset.  Verden har blitt så “åpen” og selv jeg som før kunne dele så mye har blitt skremt av kraften som SoMe har fått. Det har blitt så enkelt å ødelegge ryktet til folk, dele usanne påstander og generelt skade andres omdømme, noe jeg oppriktig synes er skikkelig brutalt og stygt. Jeg kan snakke for meg, for er det noe jeg og ti-talls andre bloggere har blitt utsatt for er det nettopp dette med at folk på andre siden av en annen skjerm har ønsket å ødelegge. Om dette skyldes hat eller sjalusi vet jeg ikke, men jeg vet at 99 % av de som holder på slik er folk som aldri selv har kontaktet meg eller jeg aner hvem er. Sånt synes jeg er trist, spesielt når alt henger så langt tilbake i tid. Jeg står per idag å må forsvare en dårlig avgjørelse jeg tok for 4 år siden, og selv om jeg har tatt konsekvensene av for eksempel dette tidligere, har ryddet opp, blitt venner eller på talefot med den/det saken gjelder idag, sitter ukjente å skal fortsette å lete etter noe å skade meg på. Jeg tok et valg i 2017, hvor jeg valgte å slette ALT jeg fant, min tidligere blogg, bilder -alt! For å ikke ha dette liggende synlig lenger. Tiden går, og ting foreldes, men noen ønsker til tross for at ting nå ikke eksisterer å “skade” meg på det som går ennå. Nå sier jeg ikke at alle er slik, eller at dette er et generelt problem som avgjør om jeg får mulighet til å få verden til å gå rundt, men jeg vil likevel si at dette er en uheldig situasjon som i en verden hvor hat avler hat og kjærlighet avler kjærlighet burde gjøre valg om hva som er best -enkelt.

Jeg synes det er trist at nettet har blitt slik at om man velger å dele et hyggelig bilde av noe som er ren familiehygge og ikke “dypt” skal brukes mot noen. Om jeg velger å dele mine barn i sosiale medier i en helt “rolig” setting er det ikke offentligheten sin ytring om dette er galt eller rett som skal sette en status på meg som mor eller ikke. Før kunne jeg dele mye, og TRO meg, jeg hadde fjernet så mye om jeg idag hadde hatt en knapp som kunne trukket meg tilbake i tid.  Det kan jeg ikke, og jeg er av de som faktisk må ta lærdom av det og finne en vei som er mye bedre å gå videre. Jeg tenkte annerledes når jeg var 21 år i forhold til hva jeg idag gjør.  Diskuterer jeg med Kim, eller vi har hatt en dritt helg deler jeg ikke dette med folk, det har ingen noe med. Om jeg har en måned jeg henger bakpå med noe, skulle ha rukket mer eller føler jeg burde vært mer til stede som mor er ikke dette noe jeg legger ut om i det vide og det brede her på nettet. Før var jeg “dummere” og “tøffere” slik, nå vil jeg ikke. Det er et valg jeg har tatt som jeg oppriktig føler er en del av min lærdom her på nettet.

Spørsmålet på om vi kommer til å dele bilder av lillebror når han kommer, og om vi vil fortsette å dele de koselige små tingene i hverdagen som familie er et spørsmål jeg ser kommer oftere og oftere. Det er flere og flere som fjerner seg helt fra nettet og bloggene sine, det forstår jeg og jeg mener det må og skal være opp til hver og en. Her hos meg vil vi fortsette å dele de små tingene, de koselige opplevelsene våre, men vi som andre har som dere ser tatt grep, roet ned hvor mye vi deler og hvor ofte vi deler. Ukes oppdateringer på lillebror, hvilken barnehage barna går i, hvordan rutiner vi har hjemme, samarbeidet med xér og yér, hva barnas favorittmat er,leggetider, hvem lag de spiller på, hvor de trener og klokken de trener osv vil ikke være temaer her på bloggen. Barna er en del av oss / meg så at de kommer med i ny og ne her inne er noe vi synes er greit og faller naturlig, men fokuset er som dere har sett de siste månedene- meg, mine tanker, følelser og daglige gjøremål. Jeg er en interiør/livsstil og hverdgasblogger – ikke en rendyrket familieblogger.

Jeg gleder meg til å vise frem del lille røveren vår, men jeg vil aldri komme til å dele datoen vi skal se han før vi har han i armene våre selv. Jeg har en termin, men at han kommer til den vil nok ikke skje.

Idag er jeg 30 uker!!! Tenk at nå er jeg firebarns mamma innen 10 uker!! Åh, herremin – uvirkelig -utrolig og ekstremt stort! Som vi gleder oss!

Selv om en reise kan være nokså humpete er det ekstremt deilig å bare vite at om man ikke gir seg, legger seg ned eller synes alt er så trist og leit, ender man opp med å få det sååååå bra! Det er alltid en vei opp og et lys i enden av tunnelen. Reisen med lillebror har vært veldig “rar” ( om jeg kan si det sånn) men nå som jeg ser tilbake, og ser frem smiler jeg stort! Det er kortere tid til jeg sitter med han på brystet enn siden vi var på ultralyd og fikk vite at det var en gutt og ikke ei jente som skjulte seg på innsiden… Og det føles jo ut som at det var igår. hihi…

Han er nå ca 1.5/1.6 kg og 36 cm lang.. Han er en ferdig og levedyktig baby som bare skal ligge i magen et par måneder til å bli “Fetet” opp…

Jeg skal prøve å bli flinkere til alt, men også jeg har forandret synet mitt når det kommer til SoMe, men alt med måte….

typisk min flaks….

Hei og hopp du deilige Lillelørdag… Vel, deilig og deilig.. Jeg har blitt så forkjølet, skikkelig skutt og ligger rett ut i sengen med rennende nese, sår hals og hodepine! Kan man bli mer uheldig? Jeg tror nemlig jeg har hatt ALT som er å ha nå, og merker jeg nesten blir litt deppa av å ikke føle at jeg rekker å reise meg på beina før jeg kollapser igjen!  Såklart er dette ikke like ille som manneinfluensa eller generell mannesyken, MEN oss kvinnfolk imellom – dette suger!… Jeg har nemlig pådratt meg et munnsår som har hovnet opp hele leppen min, haha…. Selvfølgelig midt på underleppa så hver gang jeg skal spise sprekker den opp -gang, på gang! Munnsår hører min vinterperiode til, leppen hovner opp på innsiden og utsiden og det ser ut som jeg enten har fått meg en mitt på, ja dere vet.. Eller bare har pumpet leppene fulle av Restylane -haha…

Lila er levert i barnehagen og skal hentes av H idag og være med han over helgen.. Alltid rart å levere henne, men man må jo bare vende seg til det også- eller hva? Hun er heldig, for hun koser seg alltid kjempe masse, og det fortjener den lille røverjenta mi.

Noe sier meg at jeg bare skal ligge her idag, spise is, se på LOST, samt ta livet heeeelt med ro. Paracet funker dårlig, så her må jeg bare la kroppen bruke tiden sin. Planen var egentlig å kose oss litt på farta, litt med ting som skal på plass i heimen osv, men per nå orker jeg så vidt å holde klesvasken i sjakk.

Hvordan ser deres dag ut? Nå skal jeg prøve å få meg en times hvile med øynene igjen –  vi sees! Kanskje jeg er i fartamarta og frisk igjen når jeg våkner- LOV Å HÅPE! 

Perfekt for alle småbarnsfamilier…..

Reklame / betalt samarbeid Innerommet.no

God kveld kjære lesere, hatt en fin dag?

Januar er snart over, tenk dere det- snart starter vi på februar- litt sprøtt!Idag tenkte jeg å dele noen lekkerbisker med dere, fra en av mine favoritter -nemlig Innerommet.

Fornyelse står på listen til flere enn meg, denne tiden av året er vel en av de morsomste tidene å fornye hjemmet på. Idag skal jeg dele litt om selveste spiseplassen, nemlig et nytt “must” for småbarnsfamilier! Laminattopp på spisebordet er et must for småbarnsfamilier , ivrige barnehender som fritt kan søle, og for dem som ønsker et lettstelt spisestuebord. Selv om noe er lettstelt betyr ikke det at det må være kjedelig, og med disse spisebordene viser den Nordiske stilen seg frem fra sin beste side. Innerommet har spiseboret med både grå og hvit laminattopp, hvor de 2 fargede gir et spennende utrykk i spisestuen.

Innerommet går inn i sine siste dager med 15 % , så her kan dere ennå gjøre et kupp!

Under har jeg satt sammen noen ulike collager med linker til de ulike produktene , så kan du mikse og matche det du liker selv!

HER,HER & HER

HER,HER,HER & HER. 

HER & HER. 

HER ,HER & HER. 

HER,HER & HER 

Personlig elsker jeg å leke meg med denne stilen, jeg simpelthen digger den.. Innerommet er ikke bare rå på å skille seg litt ut, men de har også priser som gjør det mulig å fornye litt mer enn man ellers hadde gjort.

Jeg håper du fant noen favoritter, og hvis ikke jeg har inspirert med mine collager kan du trykke deg inn HER og titte på hele sortimentet.

God kveld og god shopping! 

En slik morgen som dette.

God morgen, Norge!  Her sitter Lila og jeg og nyter morgentimene før dagen vår skal begynne. Vi har allerede vært våkne noen timer og hatt noen koselige morgentimer. Inatt var en laaang natt… Lillebror har begynt å sparke opp mot ribbeina mine og vekket meg når klokken var 07 med et skikkelig hardt spark! Aktiv krabat, akkurat slik Lila var.

Jeg har nå begynt å telle, telle dager til jeg skal få den lille prinsen min, det er nemlig “bare” 82 dager igjen til termin. Min bittelille huleboer, hvem er du og hvordan ser du ut? Alt står liksom klart å venter, kanskje ikke et full dekorert babyrom, men sengen, bilsetet, stelleplassen, tøy og vogn – det mest nødvendige har vi klart..  

Nå har Lila og jeg sett en episode med Karsten og Petra, og snart skal vi gjøre oss klare til barnehagen og jobb.. Det er bare det at det er SÅ deilig å bare gå rundt å daffe i morgenkåpen, se solen komme frem og dagen starte.

Jeg har blitt forkjølet, smittet av Lila, men jaja..Så lenge jeg har nesespray, varm te og kan ta ting i mitt tempo er det ok…

Idag var det faktisk 11minus ute!! Vinterland på utsiden og det er såååå koselig! Jeg elsker det, selv om jeg HATER å kjøre bil på glatta slik som nå.. Jeg er nok verdens treigeste snile, haha.. Kjører så pent at bilen så vidt flytter på seg. Jeg håper morgenen deres har vært fin, nå skal vi kle på oss- brrrrr.. Det er jo såååå kaldt ute, kun ULL som gjelder!

Vi sees, nyt dagen og kos dere!

Det er først nå jeg kan si- jeg er voksen.

Kvelden kom fort idag også den…. Nå teller jeg ned til 20.2 faktisk, for da blir jeg beriket med enda et år og jeg fyller ikke et hvilken som helst år, men 30 år! Tenk at jeg skal starte på et nytt tiår -mitt tredje tiår faktisk! Dere husker den tiden i livet hvor dere så på alle 30 åringer som “gamle”,  jeg husker den tiden veldig godt. Jeg husker til og med at jeg tenkte at jeg hadde så “gamle” foreldre, nettopp fordi mine søsken var så mye eldre enn meg og venner i klassen hadde foreldre som var 10 år yngre enn meg… Haha ….. Idag tenker jeg ; gamle du liksom? Jeg er jo like gammel når jeg får Victor som mamma var når hun fikk meg – haha… Og Kim er et år eldre eldre enn hva pappa var når jeg ble født… Jeg trekker derfor tilbake alle tidligere meninger i min barndom og ungdom angående at 30.åringer er så fryktelig gamle. Haha…

Mange har ofte utrykket sine sympati til meg som skal fylle tretti år, men av en eller annen grunn klarer jeg ikke synes det er så fryktelig trist å være ferdig med tyve årene… Det er rart, men absolutt ikke noe trist. Jeg har hatt så mange bratte oppoverbakker i  tyve årene og de skal det bli ekstremt deilig å “glatte” ut med mitt nye tretti!

Jeg forstår veldig godt hvordan folk kan si at alderen gjør deg klokere, for det er faktisk helt sant. Jeg har tatt så mange dumme valg i livet mitt, som jeg idag tenker at ; ” fy fader Camilla, hva i huleste tenkte du med”…. Så tenker jeg….Jo, det var kanskje greit at jeg dummet meg ut der, gjorde de feilene og valgene, for klisje som det er har jeg lært og fått en enorm god voksen opplæring i ekstremt mye også.  Bare synet mitt på penger!! Før trodde jeg de vokste på trær, nå vet jeg hvor mye nettopp jeg må jobbe for å tjene dem. Et valg jeg tok i tyve årene som jeg er veldig stolt av er nettopp det at jeg startet å blogge, en reise jeg startet på etter å ha blitt fortalt at det “måtte” jeg.

Jeg har vært en ung mamma, og for mine eldste er jeg ennå det også. I rollen som mamma til Lila var jeg til tross for situasjonen det hele startet i mye mer moden. Den mammaen som vokste frem i meg med henne har kommet de eldste til gode også. Jeg husker jeg tenkte når jeg fikk henne på brystet og ting begynte å synke inn” nå er det nok, det er bra nå- du og dine søsken skal aldri noen gang se meg falle under igjen”.. Til tross for et krevende år som nybakt mamma til Lila, ble jeg som mamma veldig bevist, bekymret og til stede på en helt annen måte. Idag er jeg så rolig og takknemlig for hele prosessen jeg har hatt i livet og under min utvikling som mor at jeg noen ganger er redd for at jeg bare drømmer. Å få barn tidlig er noe jeg aldri har angret på, men jeg håper ikke mine barn får det selv om jeg gjorde det. For dem ønsker jeg en flott utdanning, en jobb, at de skal få reise, leve og at de skal få lov til å være unge, uerfarne og jagende etter livets ulike porter uten ansvar som en mor eller fars rolle bringer med seg.

For tolv år siden var jeg 17 år og ventet mitt første barn… Idag er jeg 29, og venter mitt fjerde…

Kontrasten i livet fra da til nå er stor… Noen bruker tiden i tyve årene på å reise og deretter forberede seg til å bli mamma/pappa,  – jeg brukte tiden på å være en, oppdra 3 barn og bære frem mitt fjerde og siste barn.. Nå kan jeg offisielt  kalle meg “voksen” , for det tredje tiår er nettopp det- voksent !

Ukestart – og snøkaos…

Hei og hopp inn i denne deilige v i n t e r mandagen…. Vips kom vinteren hit også, noe jeg synes er utrolig koselig. Barna strålet når snøen kom og mannen har et stort ønske om å ta seg en tur i Fredrikstad marka på langrenn – nå åpner kanskje den muligheten seg?

Idag har jeg hatt ei venninne på besøk til en minilunsj – en skvisa time innimellom legetime og jobb! Så koselig, selv om det dessverre går for lang tid mellom hver gang.. Heldig er jeg, for de vennene jeg har er skikkelig gode og bryr seg om meg – det er noe jeg merker jeg verdsetter MER og MER! Når man får barn og har en hektisk hverdag med unger og mann er det godt å vite at de vennene man har er der uansett.

Vel, idag skal jeg faktisk bruke kvelden til å jobbe, noe jeg sårt må nettopp fordi dette året har vært fylt opp med sykehus, legebesøk, sykdom og mye farting hit og ditt med barna. Lillebror sin ankomst nærmer seg mer og mer for hver eneste dag og før han kommer må vi ha rukket å få ferdig det vi skal ha startet på av tilbygg her hjemme, satt inn ny verandadør og noen prosjekter vi driver å får skikkelig igang nå.. Ting tar alltid mer tid og krever mer enn man legger opp til, det er en ting som er sikkert!  Jeg har også ENDELIG fått snakket med NAV angående de 6 pålagte ukene med permisjon … For et styr altså, er det mulig liksom? Jeg merker jeg er glad jeg ikke har noe system ellers å forholde meg til med penger derifra, for jeg hater når andre skal bestemme over hvordan min tid skal brukes. Haha…. Nok et tegn på at jeg liker å være min “egen” sjef, da blir man ekstremt skjerpet…

Her hjemme sitter vi ennå med lånt salongbord og noen utrolig “sexy” klapp stoler…. haha…. Noe sier meg at den som venter på noe godt………Ikke venter forgjeves…

Nå skal jeg hente Lila i barnehagen, hun venter nok veldig på meg nå… Det var en stk lita jente som ikke var veldig happy for å skulle i barnehagen idag.. Hun trives litt for godt hjemme med lekene sine og Karsten & Petra på skjermen. Haha… Skikkelig søtnos som er litt for hjemmekjær <3  Jeg er sikker på at den lille kroppen spretter opp som en rakett idet hun ser meg gå inn døren.. Det er rett og slett verdens beste klem som venter meg da.. <3  Vel, godt av barnehagen har hun, hun går nemlig i verdens beste barnehage, som nå har måttet vende henne inn på nytt stakkars.. Uff, sånn er det med jul, juleferie, nyttår, sykdom og litt for mye hjemmetid.. Lila har en Norsk/ Engelsk ped-leder i barnehagen og hun har lært Lila sanger og ord på engelsk – så utrolig søtt! BliR nesten rørt når jeg hører den lille “helium” stemmen si engelske ord. hihi…

Nei, nå får jeg “løpe” – vi sees mer etterpå vi vel?

Nyt mandagen videre <3

Fullstendig kaos!

Sjolahopp du deilige søndag! Idag har vært en rolig søndag, vi har hatt filmmaraton mens ungene har lekt og de to eldste har vært i bursdag og med venner. Dagen idag trengte jeg, for jeg merker jeg kan bli en smule pumpet av å fly rundt dagen lang.. Det er nesten litt irriterende å være så kontrollfreak, for jeg klarer ikke bare sette meg ned om jeg føler det er noe jeg burde eller skulle  ha gjort. Uken vi blir alle sammen er gjerne den uken jeg har mest å gjøre, og siden vi ikke har så stort hus må jeg stort sett rydde litt hver dag for å holde ting på stell.. Med to små som helst ser at alt ligger utover på gulvet til en hver tid, er det ingen hemmelighet at det ender opp med å bli en del ila en helg.. hihi……

Lila har de siste 5 ukene vært veldig lite i barnehagen, noe jeg merker veldig godt nå. Hun er verdens beste -misforstå meg rett, MEN som gravid med jobb, hus, hjem og generelt en del å gjøre er det ingen hemmelighet at det nå skal bli veldig deilig å få henne i barnehagen bittelitt. Jeg har så mye jeg skulle ha gjort og som MÅ gjøres og nettopp derfor er litt tid uten barn, husoppgaver og annet sårt etterlengtet. Jeg føler meg til tider som en robot, for ofte forventes mer av meg enn hva som er fysisk mulig… Nok et eksempel på at jeg har en dårlig vane av å ta på meg flere oppgaver enn hva jeg nødvendigvis rekker over.

Når det er sagt har vi hatt en ekstremt koselig helg, det er noe eget med dager som dette hvor man går inne å pusler med sitt i mens snøen daler ned *smiler* ..

Vi har nettopp spist deilig middag, vært ute å lekt litt og nå sitter de minste å ser på “apekatten” , Mathilde står på skøyter og Olíver spiller med noen kompiser….  Roen har meldt seg….

Jeg håper og tror den kommende uken vil gi meg en smule mer tid, for jeg har denne uken hatt så mye å gjøre at det nesten har vært umulig å få dagene til å gå opp…. Litt flink har jeg vært, om jeg får si det selv? 3 barn fullt opp hele uken og en helg med 4 aktive sjeler – likevel har jeg rukket å blogge i tillegg til at jeg har holdt fortet her hjemme…*smiler* -Det gjelder å gi seg selv litt skryt også, eller hva?

Jeg håper deres søndag har vært skikkelig fin – fortsett å nyte kvelden! 

 

 

Kreftene mine sier poff…

God kveld og lørdag.

Her har det gått i ett idag, huset er fylt opp med barnelatter igjen og volumet har vært høyt siden vi åpnet øynene til morgenen idag. Lila og Vanessa har lekt doktor, mamma og baby, de har kranglet og de har ertet – akkurat slik som småsøsken skal og holder på.

Nå er jeg godt plassert inn i uke 29 og selv om jeg prøver å få dagene til å gå så skånsomt som mulig for seg merker jeg kroppen sliter mer og mer.  Jeg føler meg ekstremt tung om dagen, magen nå er mye større enn med noen av de andre barna mine og det synes jeg både er stas, rart og tungt.

Nå begynner nettene å bli tyngre, lillebror sparker og han sparker hardt. Jeg har nesten følt at ribbeina mine har fått seg en trøkk til tider, og at han ikke sparker seg igjennom er nesten litt rart.

Det å gå gravid med lillebror er alt annet enn hva jeg trodde det ville være når jeg startet på denne reisen. Med Lila hadde jeg “større” barn og kunne sove å legge meg nedpå når jeg måtte ønske, og jeg kunne hvile til alle døgnes tider og hentet meg inn lettere. Denne gangen må jeg stå opp og jeg kan ikke legge meg når jeg selv ønsker. Jeg har barn som jeg må kjøre rundt på trening, skole, samt at Lila må jo bæres rundt på og følges opp hun også. Idag har jeg nesten ikke sittet noe på rumpen, kun litt etter å ha støvsuget hele huset, ryddet på og av frokosten og fått igang en vaskemaskin… Etter den ene timen tror jeg at jeg har hoppet rundt. Jeg har kjørt Mathilde i bursdag til andre enden av byen, handlet inn middag og mat for noen dager, laget middag, tatt oppvasken, badet Lila og satt igang en ny maskin…. I skrivende stund sitter jeg i sengen og prøver å få Lila til å sove. Jeg vender henne av å sove så lenge på dagen, men idag har det gitt motsatt effekt føler jeg.. Plutselig lå Lila bak lekekassen å sov, og selv om det kun var noen minutter var det nok til å forskyve det som kunne… Typsik, men slik er det. Jeg holder meg ihvertfall aktiv og i farten- det skal jeg ha. Hihi….

Jeg teller dager, uker og gleder meg til å få kroppen min tilbake. Tenk at nå er det faktisk ikke lang tid igjen, kun 10 uker til han skal komme. Imellomtiden prøver jeg å holde motet mitt oppe, selv om jeg skal innrømme at jeg ikke trives som gravid i det hele tatt, og det alene kan nesten irritere livet av meg. Jeg lengter etter sønnen min, jeg gleder meg til å få han i armene mine og til å se han. Jeg VET han er verdens fineste og beste lillebror. Det er bare rart, rart og føle seg så fryktelig utilstrekkelig og “utenfor” .  Det er tyngre å gå gravid med nr 4 enn med nr 3 og helt annerledes enn med nr 2 og 1 .Kreftene mine denne gangen har bare sagt POFF…

Alt til sin tid, og dette er garantert mitt siste svangerskap! Det kan jeg med hånden på hjertet si, selv om lillebror er verdt alt sammen gjør jeg dette ALDRI igjen uansett hva mann eller andre skulle ønske eller tro… Haha… All ære til de kvinnene som går slik 5-6 og 7 ganger uten å klage eller bli sliten!! 4 svangerskap har virkelig fått åpnet mine øyne og jeg tar tilbake alt jeg noen gang kan ha sagt om at det å gå gravid er “null-stress” ….

Nå skal lillebror nærme seg 1.4 kg, tenk at han snart er stor nok til å komme ut!  Uansett hvor sliten og lei jeg er venter verdens beste belønning og han gjør alt verdt hver eneste dag og uke uansett hvor slitne jeg er!

En skjenk igjennom genrasjoner!

Hei hopp du fine-fine fredag!

Her har jeg prøvd å få litt orden med en vimsende Lila hengende i beina mine og endelig har ting begynt å bli litt mer på stell her. Vi har fått flyttet arve serviset inn i skjenken fra Oldefar og det er alltid så deilig å få frigjort litt plass på kjøkkenet. Ellers står gangen og hyllene der igjen, men det skal jeg bare kose meg med nå, jeg elsker jo å lage system så jeg skal ikke “klage” – finnes det en bedre følelse enn å føle at man har fått orden i kaos?  Drømmen er å få inn den store skjenken fra Oldefar i samme serie også, men med den må jeg vente slik at jeg ikke overlesser huset på nytt. hehe…

Vi synes den lille skjenken passet perfekt inn ihvertfall. Det er nemlig alltid stas å pynte opp med ting som er arvet når det skinner fra sitt beste- eller hva?

Se såååå fin da! Åh, endelig er det tilbake hos meg og et Øvestad hjem igjen!

Jeg har fjernet ekstremt mye “ræl”som dere ser og det er helt magisk å ikke ha hundre duppeditter liggende over alt. Jeg skal ha inn noen fine blomster, men så langt har jeg ikke kommet idag.. Jeg har heldigvis helgen på meg- hihi…. Også mangler vi spisestuestoler, men vi har heldigvis back-up så da går det heldigvis bra!

Mannen kommer snart hjem med V og Lilus venter spent på å få bestevennen sin hjem igjen!  Helt unikt hvordan bånd de har fått de små jentene der- kjærlighet er et av ordene som definerer det.

Så tomt er det her…..

Du deilige -deilige torsdag! Idag skal litt jobb- regnskap gås igjennom og huset få en real oppfrisking. Æsj altså…Her hjemme er det ikke pent nå! Eller, det er koselig, og i orden… Jeg har virkelig stått på med system og fiksing av nettopp det, MEN!! Vi har ingen spisestue nå, salongbordet venter vi på og skjenken min skal flytte inn idag! Tror dere jeg gleder meg eller? JAAAA! Vi har måttet tenke praktisk, og som dere vet- det ene drar med seg det andre!

Altså, huset ser faktisk ikke UT ! Det er ikke noe annet enn toppetasjen og kjøkkenet som “henger” på stell om jeg kan si det slik? Alt annet føler jeg bare er helt kaos! Jeg har valgt å gå for veldig-veldig store elementer og har nå fjernet så MYE pynt at jeg nesten kunne åpnet butikk… Jeg merket det bare KNØT seg en ball i magen min av alt som lå å fløt rundt, og med leker ellers overalt må jeg ha ting i orden. Huset har vært så overbelastet at det har vært umulig å se det- haha…. Mørke møbler er ennå det som skal inn, men jeg må innrømme at det som skal pynte møblene igjen er noe mer “enkelt” … Litt forandring i heimen, men så må vi tenke plass og familie, ikke bare stæsj på stæsj….

Så her sitter jeg da….I en nesten tom stue… Jadaså…. Resultatet blir bra, det VET jeg, men ventetiden virker alltid lang….

Jeg håper dere har en fin dag- nå er det jo snart helg igjen ! *smiler*