august 2016

Barseltiden som satt klokken på stopp.

God tirsdag fra ammemamma med alt for mye melk - hihi... Lila er så glad i puppen og blir hun som storesøster sitter hun på den til hun er 14 månder. Tiden står litt stille her, dagene går kun ut på å skape ro og trygghet for Lila og barna i den nye hverdagen. Det er jo en overgang for dem også, fra å kun ha meg for seg selv til å måtte dele meg så mye. Det at de er så store er veldig godt for jeg var så redd de skulle føle seg mindre sett når Lila meldte sin ankomst, det er heller stikk motsatt. Vi ligger gjerne alle sammen i sengen bare og forguder Lila, for hun er den lille hjerteknuseren vi må klype oss hundre ganger i armen for hver eneste morgen. 

Det å bli mamma forandret meg nå, da jeg har blitt over 10 år eldre enn første gang og merker at jeg er mer bevisst og også mer engstelig - dette har nok skjedd med årene. Å være mamma forandrer deg, jeg er engstlig for barna mine hver eneste dag. Vet jeg for eksempel om noe virkelig plager dem, om de er slitne eller føler noe vanskelig? Når Lila er trøtt eller bare sulten, har vondt i magen eller trenger å få opp en rap? Men rart er det, for vi mødre vet, for hver eneste celle i kroppen vår bidrar til å få oss til å forstå hva som er rett for nettopp våre barn og familie. 



I går var Olíver og jeg avsted i byen for å finne bokbind i stoff. Dette fant jeg ut at eksisterte -ETTER at jeg hadde brukt over 1 time på å trekke alle bøkene til Olíver med vanlig papirtrekk.., Siden han kom med to nye nå benyttet jeg meg av den perfekte stofftrenden på disse bøkene jeg også... Så i går var Lila med på sin første lille tur i bokhandelen med meg og Olíver. Helt sprøtt og jeg tror ALDRI jeg har vært mer engstelig for en biltur - hihi... 



Vel, nå har Lillemor fått litt mer mat og sover godt og mykt i vugga si... I går måtte jeg skru på varmen her hjemme, så nå føler jeg høsten har kommet og innekosen har startet. Et bedre selskap enn det kunne jeg ikke hatt<3 





Nå skal jeg prøve å få tatt ut av oppvaskmaskinen mellom slaga. Når lillemor er våken så klarer jeg ikke legge henne fra meg, så her prøver jeg å få gjort litt småpussel når hun ligger trygt og godt foran meg og sover. Sidesynet mitt forlater henne ikke et sekund og jeg føler en så enorm lykke at jeg klarer ikke forstå, tårene mine bare triller og hjertet mitt er så fylt opp med kjærlighet at jeg nesten ikke kan forstå hvordan jeg nå er satt sammen. hihi.... 

Jeg håper dere nyter dagen så langt - vi skrives mellom slaga... Jeg skal i løpet av uken komme med innlegget fra kjøkkenet på hvor alt dere lurte på er fra, men tiden min står som sagt litt stille og går ut på kun kos med lillemor og småtrolla mine så akkurat når tør jeg ikke si.. 

Vi sees alle vakre! 

Fødselen etterfulgt av barseltiden.

God kveld! 

Nå er den berømte barseltiden her, jeg har vært helt utenfor meg selv i mange dager nå. Lila har kommet til verden og hun er mer enn jeg hadde turt å drømme om, hun er så mye mer. 

Onsdag 24.8 var dagen der, jeg skalv og var redd, selv om jeg viste at nå, nå var tiden hvor svangerskapet mitt var over kommet. Kl 09 kom mamma og jeg hadde akkurat rukket å sende småtrolla på skolen. Olíver og Mathilde var så støttende, de hadde så mange gode lykkeønsker før jeg dro at halvparten kunne vært nok. 

Når jeg gikk inn gangen på sykehuset skalv jeg, jeg var rett og slett livredd! Ballong - usj...Hva i all verden er det for noe, en vannballong liksom- usj. Skrekkhistoriene stod i kø, den ene mer negativ enn den andre. Selv om jeg hadde fått mange positive historier var det likevel de negative jeg hadde friskt i minnet. På sykehuset ble jeg tatt imot av samme lege som hadde bestemt at jeg skulle bli satt igang, en nydelig lege rett og slett med en utrolig god egenskap på å roe ned en redd og sliten gravid (snart) trebarnsmor. Ballogen ble satt og dette syntes jeg ikke var vondt i det hele tatt, lite viste jeg om smertehelvete som ventet meg noen timer seinere.  Vel hjemme for å hjelpe barne videre til Håkon før turen tilbake på sykehsuet stod for tur begynte smerten å bli umennskelig. Jeg har født før og vet godt hvor vondt nettopp en fødsel er, men denne smerten var mer enn bare en rie , det var som om en pinne pøvde å borre seg igjennom meg og dele meg i to. Smerten gikk på og jeg husker ikke mer enn at vi måtte be naboen komme (han jobber som ambulansesjåfør) for videre hjelp.  Etter bare noen minutter gikk smerten enda mer på, jeg ble nesten lammet og forsvant så å si fra denne verden og megselv. Det ble ille, veldig ille og før jeg vistte ordet av det var det to ambulanser og jordmor på plass for å få meg tilbake til sykehuset.  Ballongen måtte fjernes og jeg husker svært lite fra turen tilbake til sykehust, jeg var rett og slett helt pumpa og svett over all smerten. 

På fødestuen ble jeg lagt rett til registrering og jeg hadde ikke sterke nok rier til at det førte meg videre, så jeg fikk en ny ballong før kvelden. Denne virket som den skulle og natten ble nesten uholdbar. På morgen hadde ballongen falt ut og gele ble ført inn og her gikk det på og før klokken var 17 den 25.8 kom riene for fult og jeg ble kjørt rett inn på føderommet!  1730 var fødselen i gang for fult og smerten ble mer og mer grotesk! 

Lila lå slik at hun presset på tarmer og blære og før jeg hadde 8 cm åpning startet pressriene for fult og 4 press senere hørte jeg ei lita jente gråte utrøstelig. Klokken 2104 kom ei lita jente til verden med sine 2864 gram og 46 cm - rett og slett HELT perfekt! 



Tiden med Lila har vært helt magisk, hun er rett og slett noe av det fineste jeg har sett! Hun er veldig våken , men sover masse! Hun elsker å ligge til brystet og spiser godt! Hun har nå begynt å gå opp igjen og før jeg vet ordet av det er hun en uke allerede!  Jeg nyter hvert minutt med henne og fikk heldigvis småtrolla hjem første uken med Lila! Det å kun være oss fire har vært helt magisk. Olíver og Mathilde er kjempe flinke og elsker den nye hverdagen like mye som meg, dette varmer jo mammahjertet helt inn til roten.  

Mitt elskede og mest verdifulle trekløver. 



 Jeg er nok mer følsom nå enn jeg før har vært , barseltiden er helt utrolig og virkelig fylt opp med følelser herifra til månen. Dagene går kun ut på å kose med Lila og ta meg godt av de to herlighetene jeg alt har her <3 



Jeg har nok blitt et nytt menneske og det er som noen sa til meg : Jeg kom hjem og noen hadde ristet hele huet mitt så alt bare lå strødd utover hele . Det jeg da måtte gjøre var å starte på nytt og derfra flytte ting opp og lage et nytt mønster og system. Jeg er så lykkelig, endelig føler jeg at dette, dette er den lykkerusen som har gitt meg et helt nytt fokus og det er livet som 100 % mamma døgnet rundt for tre flotte barn! 

Jeg har kommet til himmelriket.



Torsdag 25.8.16 kl 2104 ble en ny verdensborger født - hun heter Lila <3 

Følelsene mine spinner over, jeg er så lykkelig og stolt. Allerede er hun ei skkkelig puppejente som med sine store blå øyner og lille trutmunn har hun sjarmert alle rund seg. Jeg hadde aldri sett for meg en slik følelse jeg sitter med nå, hjertet mitt eksploderer i stolthet og lykkerus. 

Olíver og Mathilde er verdens flinkeste storesøsken, jeg er så stolt av dem. De har virkelig forelsket seg i lillesøster og sitter gjerne med henne igjennom hele kvelden for å susse og klemme på henne. Lila er helt rolig og virker så trygg med dem, noe som varmer mammahjertet mitt fra ende til annen! 

Jeg måtte bare innom å si HEI, jeg er så lykkelig, sår og glad og utenfor meg selv, vi sees imorgen- her skal lillemor puppe litt igjen <3 
Denne tilværelsen - dere jeg har kommet til himmelriket ! 

Da er datoen kommet.

God tirsdag, min siste tirsdag som 2-barnsmor, min siste kveld med begge barna hjemme bare oss tre, min siste tid med Lila i magen har kommet! 

Imorgen tidlig reiser vi til sykehuset, ja for gjett hva som skal skje!? Jeg settes igang, nå er alle dager med tøying, draing - you name it straks ved en ende! Imorgen skal legene sette meg igang, jeg er helt skjelven! Datoen jeg har ventet slik på nå, 24.8 - ENDELIG er den straks her!  Jeg har født før og vet kroppen ikke nødvendigvis "spytter" ut et barn, men nå setter de meg igang og tar vannet mitt om det da stopper opp!  

Jeg er så glad for jeg ser ENDELIG en ende på dette! Jeg skal få den lille jenta mi. 

Høygravid og lykkelig! ABSOLUTT ingenting er som en mors kjærlighet til hennes barn ! <3 

Da kaster vi inn håndkle Lila ! Mamma er på utsiden og skal ta deg imot, ikke vær redd - du er så etterlengtet at ord blir fattige! 

Ønsk ei lita jente velkommen til verden - vi sees igjen og da vinker en liten puselank hei til dere! 
Vi sees når jeg har henne - alle gode ting er tre <3 

Mitt nye liv...




Dagene går i ett, inn og ut på sykehuset og dere "henger" med meg, noe som faktisk også er veldig trygt og godt. Jeg har nå et nytt liv, ja fakitsk et helt nytt ett som aldri blir det samme igjen! Trebarnsmamma- herremin hvor sykt er ikke det? Ei lita tulle skal berike hverdagen til meg og barna fra resten av livet vårt nå, helt sprøtt, surrialistisk og en vanvittig rar "ny"  forelskelsefølelse spinner igjennom følelsesregisteret mitt. 

Fra første ultralydbildet hvor Lila målte kun 1 cm og hjertet akkurat hadde startet å slå, til en fullvokst perfekt lita baby! Og det er ikke hvem som helst sin baby, det er min baby. Min datter og mitt eget lille perfekte mesterverk! 

Det er rart med det, når man får barn..... Man vet på en måte ikke hva kjærlighet er før man holder det i armene, kjenner lukten og ser den lille kroppen. Jeg husker følelsen med Olíver og Mathilde, bare det at jeg får oppleve dette med Lila, jeg er så utenfor meg selv av lykke at jeg vet ikke hvor følelsene mine skal plasseres. Jeg vil hver gang jeg viser henne frem sikkert sprekke av stolthet og bare det å få lov til å berike hjertet med et nytt lite vesen setter følelser jeg ikke ante jeg hadde mer i sving enn før. 



Den lille babyen min <3  Mars 07 beriket meg med en liten perfekt sønn som idag gir meg mer glede og lykke enn hva jeg hadde turt å drømme om. Desember 08 kom ei lita tulle til verden som har det største hjertet jeg kjenner. August 16, ei kjemper melder sin ankomst og vil berike verden med nok ei tulle! 

Jeg kan nå medele at jeg har henne iøpet av et døgn eller to, men inntil det jobber jeg meg igjennom rier som nå har gått på og en lykkerus som jeg ikke kan beskrive! 

Ekstase mellom slaga!

Sjekk boden ! Den har fått et strøk med grå maling. Naboene var samstemte og alle skal nå male sin del, gjett om jeg er glad!  Imorgen kommer de å fortsetter med skifting av kledning, bygging av tak over inngangsparti, maling samt brostein skal legges!  Dette er jobb som alt er lagt inn i boligen her, men pga ferien har det stoppet opp. Veldig mange lurer på hvordan jeg alene klarer å få dette gjort. 

Mange lurer på hvordan jeg finansierer mitt hjem, men det er en ting mellom meg og mitt. Jeg har kjøpt et hjem jeg har hatt mulighet til å gjøre ting med og om det er ved bruk av lånte penger, arvede eller sparte er ikke noe jeg føler jeg må dele med lesere av denne bloggen. Jeg invisterer i boligen min og har planer om å bli her i uendlig med tid så jeg håper dette er svar nok. Jeg har ikke fått huset av mamma og pappa, men kjøpt det alene for å gi meg og barna en stabil og fin plass å bo på med skole og venner i nærhet. Jeg ønsker bare å bygge trygghet rundt oss og for meg er det og stabilitet noe jeg fokuserer veldig på. 

Boden er malt et strøk, og se hvor fin den er!  

Karmer og detaljer skal bli hvite så hele rekken skal være "rolig" i fargen. Noe som passer meg PERFEKT! Jeg flyttet hit etter at det var bestemt at det skulle males her, jeg var bare VELDIG heldig og fikk være med å bestemme fargen! 



Selv skal jeg IKKE male huset, men jeg skal være flink til å nyte resultatet og det som skjer underveis. hihi... 

Inne går jeg bare å titter og forguder alt som står å venter på Lila, jeg gleder meg sånn til å møte henne nå! Dere aner ikke! 




Det er rart hvordan man bygger rede og lager seg opp hundre tanker om alt som skal skje når man går å bærer på en liten skatt. Jeg ha gått med så mange tanker i hele denne perioden og virkelig bygd meg opp tanker om en fremtid som skal være trygg. Nå står jeg der, se hva jeg har fått til, se hvor heldig jeg er.  Og jeg har nok en liten hemmlighet ekstra på min side , men den deler jeg ikke før om en GOD god stund. Og når den hemmligheten deles, da vil nok mange smile litt ekstra over min lykke!  For er det en ting jeg har sett igjennom denne bloggen og andre steder er det at det er så mange som er glad for ting rundt meg. Jeg er bare litt der at jeg skal være mer sikker i alt jeg deler og holde noen ting litt tettere til brystet mitt. Det er ikke snakk om bilder av Olíver og Mathilde smile storhjertet inn i kamera, eller en poserende Camilla, men det hverdagslige som er litt mer "privat"... Før delte jeg alt veldig fort, nå vil jeg se ting litt mer ann og det har jeg lært av dere <3  Så tusen takk for nettopp det, dere har lært meg så mye om hvordan jeg skal klare å holde litt tilbake , selv når jeg lykkligst i verden vil skrike ut alt som gjør meg glad! For dere, en ting kan jeg nå si tryggere enn før, jeg er utrolig lykkelig og takknemlig. 
Tusen takk vakringer! 
 

Glam i gangen.

En stor betong vase skal pryde denne glamskjenken i gangen snart. Jeg tenkte å ta med meg Lila å ordne med blomster om en ukes tid, før det er ingen vits, alt vil bare dø av blomster hos meg frem til det.  

Jeg er helt hodestups forelsket i denne skjenken, den er ikke så brei, men skuffene er perfekte å ha luer og handsker, nøkler og annet i. Passet perfekt inn i heimen hos oss. 




Gaver flommer det over med om dagen, fra nære og fjerne, lesere og følgere. Jeg er jo som en liten unge på julaften selv når det er så mye vakkert som kommer inn dørene.. 

Min venninne Camilla overrasket med disse vakre vinterskoa til Lila. Har dere sett noe så søte da?  

Små vakre tottelotter skal fylle disse. Ntååå.. 





Jeg viste ikke at det fantes så mye nydelig til små babiser jeg, blir jo bare mer og mer overrasket og forelsket hele tiden. 




Hvordan har deres helg vært? Jeg håper den har vært god mot dere <3 

Kjøkkenet før og etter.

God lørdag godtfolk! 

Idag kommer det noen før og etter bilder på kjøkkenet mitt. 

Før så kjøkkenet slik ut, helt ok og nye fornøyde eiere hentet det hjem. For meg som stod å ønsket åpen løsning og det og starte med blanke ark ble nytt kjøkken alternativet. 

Absolutt alt er byttet ut, det elektriske av kurser og punkter er byttet ut og høynet, vegge revet ned - ja, generelt alt! 




Idag fremstår kjøkkenet som åpent og lyst og akkurat slik jeg forguder det! Det er enkelt, men satt opp slik at jeg kan få ulike utrykk etter hvordan jeg ønsker å innrede det. Det som mangler nå er å sparkle og male tak og lister, samt få på noen skapdører på den veggen som kun er skap fra gulv til tak. Venter ennå på 4 dører og det skal bli en fryd å få de på!  













 

Jeg er over gjennomsnittet fornøyd med huset mitt, en stolthet større enn herifra til månen. Alt er slik jeg ønsket det og blitt lunt og koselig <3 Alle som er på besøk sier de får en rolig og avslappet følelse i huset og det er heller ingen hemmelighet at det er første gang jeg bor et sted hvor jeg fakitisk ikke jager etter verken noe å gjøre, få unna eller gjort. Jeg har nok forandret meg masse for jeg er nå typen som står timevis på kjøkkenet bare for å lage en deilig middag, ligger gjerne mange timer på salongen å nyter en film, har venner og familie titt og ofte på besøk og bruker generelt masse kvalitetstid i huset. Før rushet jeg noe enormt, mulig alderen min har stor betydning nå. haha. Jeg liker å dulle og dalle med ting, men det kunne ikke falt meg inn å snudd opp ned på huset eller fargevalget. Jeg har i dette huset funnet min stil og skapet -vårt hjem, barna sitt og mitt. 

Til uken kommer de å legger brostein utenfor hos meg, maling skal snart startes med og kledning byttes. Dere kan jo tro det skal bli godt å få dette på plass før sen høsten. Småting står ennå igjen inne og boden ute skal om noen få år bygges om til en større gang og et rom til Olíver, men akkurat det får jeg vente med til jeg har bodd i huset en stund. Jeg har mange planer, men alt kan ikke gjennomføres med en gang. Heldigvis. <3  I tiden frem til det kan jeg nyte og planlegge, dagdrømme og kose meg. 

Jeg tenkte å svare dere i eget innlegg på hvor det forskjellge jeg har er ifra, men det er nesten lettere om dere spørr om det dere faktisk lurer på så lager jeg et eget svar innlegg på dette. <3 

 

Nyt lørdagen, vi skrives! 

Dette er med meg på sykehuset.

Ja, den berømte sykehusbagen til hun mor er nå ferdig pakket og jeg er klar!  Jeg har valgt å ha med de toalettsakene jeg bruker daglig, så får jeg heller bare se hva jeg eventuelt vil komme til å få brukt for. Jeg hater å mangle ting når jeg er borte så heller for mye enn for lite, jeg regner jo med å få reise hjem en eller to dager etter fødsel uansett. 

Jeg har valgt to bhér som er fine til å starte med når jeg skal amme og som passer perfekt til ammeinnleggene, samt et par "normale" truser. Strign orker jeg nok ikke med de store binda de første dagene tenker jeg. En god og myk joggedress, tøffler og et litt penere antrekk til hjemreisen er også pakket med. 



Jeg har valgt å legge jeansen min igjen hjemme, hvordan kroppen min er med en gang etter fødsel er jeg nemlig ikke sikker på, men siden jeg bare har magen vil jeg tro at noen romslige deilige skjorter er deilig å ha med. ( jeg må jaggu stryke skjorta igjen ser jeg) 


Om jeg vil få brukt for parfyme tviler jeg på, men jeg har den med, med Mathilde kunne jeg nemlig ikke benytte meg av det. Jeg har nå den store gode morgenkåpen min i maskinen så den skal også få blimed <3 

Tenk, nå er dette svangerskapet snart over, det er helt utrolig hvor fort det har gått. Legetimen min idag gikk kjempe fint, nå er det ikke flere turer på familievernkontoret, legen eller annet før Lilus er ute. Om en uke er hun her, det er faktisk helt sprøtt!! 

Nå skal jeg slappe av litt før jeg skal prøve å få meg litt søvn, jeg er ennå helt slått ut, men utrolig lykkelig og glad for å snart ha prinsessa mi! 

Jeg håper dere nyter fredagskvelden - vi sees! 
 

Ammekroken..



God helg alle sammen! 

Vips nok en uke unnagjort og jeg er mer klar enn noen gang på den uken som kommer, noe sier meg at den bli bli helt perfekt! 

Igår lovet jeg dere bilder av koseplassen, eller rettere sagt ammeplassen min. Jeg klarte å sove bort så å si hele dagen min igår, helt skutt og tom for energi. Uff, det siste året har jeg jo blogget så "dårlig", men sånn går det når man har mye som skjer rundt seg og ikke orker stort mer enn å henge sammen og bruke energi på barna sine.  Vel, nok om det .... Ammerkroken er så kos, dere kan tro jeg gleder meg til å moje meg oppi her med prinsessa mi på armen. Stolen er jo en himmel å sitte i, sovnet når jeg lå de igår og husker så vidt jeg kom meg opp i sengen inatt. haha... 



Jeg føler meg så trygg og avslappet her hjemme, jeg tror aldri jeg har slappet mer av i et hjem enn hva jeg gjør her før. Jeg vil jo ikke gå ut døra nesten, for jeg savner jo hjemmet mitt så fort jeg tilbringer litt tid vekk fra det. Det må vel være positivt? Ungene er helt like, de vil helst være her hele tiden og sier de koser seg så mye her, det varmer hjertet til hu mor. 

Sola flombelyser hele stuen og jeg står på farten til å komme meg til legen.. Siste legesjekk før lillemor kommer... Blir spennenden. <3 




Pass på å nyt helgen og kos dere maks sammen, jeg sender dere alle et smil og ønske om en flott helg! Vi skrives! 

Står bare å venter.

Har dere sett noe så søtt? 

Ja, nå står alt bare å venter og jeg driver i dette øyeblikk å gjøre klart til ammestolen og plassen hvor vi skal nyte ro og kos. Dagen igår og idag har gått utrolig fort, og jeg teller bare dager til lillemor er her. Herremin, dere kan tro jeg går med konstante sommerfugler i magen, nesten sånn nyforelskelses følelse . hihi Hentesettet til Lila er nå klart , jeg bare forguder den søte bleietrusa og jakken. Tenk at noe så smått kanskje er litt stort (?) .. hihi.. 



Jeg håper været holder seg litt fint fremover de neste to ukene, jeg har jo SÅ lyst til kunne begynne å bruke denne fine vogna på lillemor så fort vi møter hverdagen. Jeg har fått en litt "rar" følelse i kroppen bare siden igår, en god og rar følelse på en og samme gang, jeg er plutselig full av energi og helt i hundre og føler brått jeg har dårlig tid.. Hvorfor føler jeg det nå? Hihi... 

Se på den fine vognen som venter henne, jeg har fått verdens fineste Emmaljunga vogn i hvitt skinn og beige stoff. Mormor har strikket helseteppe og mange flotte vogntepper ligger å venter. 



Spørsmålene på hvordan denne er å få inn og ut av bilen har jeg fått mange av siden jeg kjøpte meg en Mazda CX3 i slutten av februar. Jeg tok av den øverste platen i bagasjerommet , samt hattehyllen og fikk da understeller + bagen i bagasjerommet. Utover det har jeg akkurat plass til et par bæreposer baki og bagen hennes, men ellers er det fult. hihi.... 

Jeg hadde Emmaljunga på Olíver og Simo og Quenny på Mathilde og når kunne velge drømmevogna denne gangen var ikke valget mitt så vanskelig- da ble det en Emmaljunga nå også! 

Tenk snart ligger det ei lita tulle oppi her og jeg blir jo helt dårlig av lykke når jeg tenker på hvor kort frem i tid det fakitsk er. 


Vel, vi sees fra ammekroken etterpå, ååååh, gleder meg til å vise dere den <3 

Da er vår dato satt.

God kveld i stuen. <3 

Her har dagen gått til søvn og avslapning, jeg havnet natt til onsdag på føden -igjen. Denne gangen følte jeg meg helt utenfor meg selv (igjen) og nå har jeg datoen jeg få den lille jenta mi i armene mine her- tenk at i neste uke har jeg henne, den lille dukka mi. Jeg er så sliten og tung i kroppen nå, men nå som jeg har en dag, en dato som bare er Lila og min sin er det helt greit! 



Sabrina og Chloe kom på besøk idag og hun hadde med deilig mat som vi har sittet og koset oss med. Det er så rart, Chloe vil bare være i underkanten av et par mndér eldre enn Lila og nå vil den lille prinsessa virke stor når Lila kommer. hihi... Og hun som er SÅ liten også da <3 

Hun har begynt å smile og er ei skikkelig blidfis, se så vakker! 



Det å få et så godt vennskap som Sabrina og jeg har under svangerskapene våre og videre nå betyr så mye for meg, vi har jo blitt et lite "ektepar" .. haha.. Gjett om vi gleder oss til den gleden jentene våre vil ha av hverandre i livet. 





Det er fullmåne og noen mener da vannet kan gå på fødeklare damer, hadde jeg hatt flaks hadde det skjedd, men jeg tviler på at det har noen innvirkning på Lila og meg.. 

Hvordan har deres dag vært? 

 

16.08.2016

God kveld i stugo! 

Ja, her er blomsterkransen på og jeg sitter klar å venter på Lillemor! 

Hihi, neida. Har dere hatt en fin dag.? Idag ordnet de endelig på plass benken på badet mitt. Herremin så deilig det var, det ble jo 100 ganger bedre der inne med en gang.Utrolig hvor mye så lite kan gjøre i et rom altså. Jeg tenkte å ta masse bilder å vise dere imorgen, jeg har bare vært så opptatt idag, for ikke snakke om sliten og trøtt. Jeg har ligget rett ut i flere timer, jeg er virkelig helt utmattet slik formen og kroppen er. 

Vel, som dere ser har jeg fått langt hår. Det er SÅ deilig å bli litt "ny" og føle seg litt mer fresh på hodet før man skal få en liten sjef til inn i livet sitt. Jeg kan ikke akkurat si jeg synes at jeg ser så utrolig flott ut med den store magen min, for det er det stikk motsatte i disse dager. Jeg er stolt, men føler meg IKKE akkurat som en supermodell. haha... 

Her er det nattinatt nå og jeg skal prøve få noen timer om det går på øyet , lade batteriene rett og slett. Nyt nattens timer så skrives vi fra badet/ vaskerommet imorgen! 


 

soon a new day!



Det er helt ok at tiden går nå, for jeg kan helt ærlig som nevnt ikke få den til å gå fort nok nå heller. Imorgen kommer Pappa til meg og rammer inn vaskemaskinene og det å få en skikkelig benk over maskinene skal bli godt, det er jo der jeg skal stelle lillemor. 

Jeg har de siste timene bare ligget å slappet av, jeg er så sliten og orker ikke så mye nå så salongen er den jeg bruker tid på nå, hihi ... Enda godt jeg elsker hjemmet mitt, for jeg koser meg veldig her selv om jeg er litt utenfor meg selv. 


Idag kom ny stol og vippestol på plass til Lilamor og jeg elsket det! Jeg er nesten en smule missunnelig på den lille nuppa mi jeg altså. 




Ting har stoppet litt opp her, men det er vel litt sånn det er når man må ta ting med ro... 



Jeg håper dere har hatt en deilig dag? Nå skal jeg snart komme meg i senga, blir spennende å se om jeg får noe søvn inatt. Jeg krysser fingrene for det! Sweet dreams og nattinatt alle vakre ! 
 

37+1.

Husker dere jeg delte mine 29 uker med dere?  Jeg hadde egentlig planer om å ikke vise meg igjen før Lila var i armene mine, men siden jeg er stoltere enn herifra til månen av magen min velger jeg å dele og la det negative fjernes. Snakket om blir jeg uansett. 

Vel, i uke 29 gikk jeg å ventet, ventet på å passere uke 30, nå venter jeg på å få de neste dagene til å passere. Jeg er nå ifølge appen min ( jeg ble jo kastet tilbake 6 dager) 37 uker og 1 dag på vei. Altså, 92,2 % av mitt svangerskap er over og det er kun 22. dager til min termin. 

Tanker : 

Jeg har tenkt masse, dette svangerskapet har vært en evigvarende berg og dalbane. Jeg har opplevd det å gå alene i et svangerskap, planlegge alt for den lille helt selv og dette er før man står i det en skrekk for de fleste. Fra den første rutineultralyden, til 3D, innkjøp av vogn, seng, innreding av babyredet og den lille garderoben. Jeg merket uten noen til stedet det første sparket, jeg merker hver kveld hennes nattaspark, jeg drar gjerne frem og tilbake til sykehuset alene og har besluttet å få henne alene opp i armene mine også. Det har vært en røff og tøff lærdom å bevege seg i en slik reise alene og det å ikke ha en ved sin side i en slik lykke har også vært litt rart. Jeg har lært meg å stole på meg selv, for jeg ser at alt blir veldig bra. Alt i alt kan jeg med stolthet si at jeg gjorde dette helt selv også. 

Spark : 

Åh, lilevenn... Hun sparker som en gal, aktiv og gir tydelige tegn hele veien. Hun ligger slik at man kan se tydelig hva som beveger på seg til tider -fot eller arm. Jeg hadde aldri trodd at det ville være så synelig, men det er det og spesielt er det. 

Magen : 

Liten? Stor? ..... Alle sier jeg er så "liten" , men ifølge legene er ikke magemålene mine små, Lila og jeg følger kurven vår helt perfekt hele veien og hun vokser slik hun skal. Jeg fikk idag vite etter mål på sykehuset at hun var i overkant av 3 kg, en helt "normal" lita jente. 

Vekt: 

Vekten min har vært en reise i seg selv. Jeg fikk jo ekstrem svangerskapskvalme ( oppkast i LANG tid) og dette førte til et vekttap på rundt 10 kg. Jeg har slitt med å legge på meg igjen ellers på kroppen fordi jeg var så "mager" på mitt verste. Jeg har nå kommet meg opp 9 kg igjen og er snart der jeg var før jeg startet graviditeten. Jeg spiser godt og har ingen feil på prøver, så lenge jeg går opp og ikke ned nå som jeg er gravid er jeg glad. 

Humør: 

Jeg er overraskende glad! Jeg er sliten, men utrolig glad,  nei vent litt.... Jeg er faktisk LYKKELIG! 



Tanker om fødsel og formen: 

Jeg er nå på tampen, jeg er snart ferdig! Etter time hos overlege idag ser jeg endelig et lys i enden av tunnelen og klarer med den å slappe av mer enn før. Nå blir jeg hørt og fulgt opp på en helt annen måte - ENDELIG! 

Utstyr: 

ALT ER PÅ PLASS!  Rommet står klart, vognen står å venter , vuggen er redd opp, bilsetet står montert , garderoben er vasket og brettet - ja, Lila kommer til en ferdig utstyrt verden hvor hun skal bo inn alt som er<3 

Om svangerskapet: 

Herremin for en reise inn i det "unormale" dette har vært.  Jeg hadde aldri sett for meg et svangerskap slik som dette og tanken på at jeg snart har blitt beriket med 3 friske barn er helt uvirkelig. Jeg har klart mer enn jeg hadde turt å drømme om og jeg er helt overveldet over hvor mye man kan få til om man ikke gir opp. Fra å føle meg helt ensom og forlatt til å føle meg sterk og beriket er en tidsreise jeg ikke kan beskrive! Jeg har stått med to barn og et liv å bygge opp igjen med en liten baby på innsiden av magen mens mange har prøvd å skade og ødelegge mest mulig for meg. Drypp på drypp har jeg blitt fyrt opp, slått mens jeg har ligget nede og tråkket på så brutalt at jeg nesten har følt meg som et dyr i sirkusbur, men en ting er sikkert - man kan bare bli sterkere. 

Nå er min belønning der snart og all frustrasjon og redsel har vært verdt det! Jeg har så mye kjærlgihet i hjertet mitt nå at jeg kunne eksplodert <3  

En 9´mndér lang reise er straks over og den reisen var ikke lett til å starte med, men nå- ja, nå hadde jeg gjort det om igjen og angrer ikke et sekund! 

-Lila min, lille jenta mi - Mamma venter på deg, nå får du lov å komme <3 Du og jeg hjertet mitt, oss to- vi to <3 

 

Babynesting.

God søndag alle sammen! Jeg har tilbringet natten hos mor og far med Olíver, Mathilde har vært på overnatting hos Marie kusina si så vi tok turen dit før vi skulle legge oss igår. Jeg er litt redd" for å være hjemme alene når smerten er der så da er der litt ekstra trygt å sove med folk rundt seg.  

Idag dro vi hjem igjen etter frokost og jeg har ordnet litt på rommet til Lila. Forrige helg hadde jentene satt sammen babyshowe for meg, men siden jeg lå rett ut med rier og akkurat kommet hjem fra sykehuset måtte det avlyses. Gaver har kommet som perler på en snor hele uken så idag har jeg fått masse på plass. 

Rommet har bitt ryddet og jeg får små sommerfugler i magen bare ved å tenke på at nå er det ikke lenge til det er ei lita jente som bor innpå her. 

Jeg ser for meg den lille søte nesen hennes, om hun har hår, eller ikke hår, de store blå øynene og de vesle puselankene. Jeg gleder meg slik til å møte henne at jeg er helt dårlig. Jeg tror jeg aldri har vært mer klar for mammarollen enn hva jeg nå er. <3 

Mormor har strikket mange søte plagg som henger å venter på henne. 


Jeg lurer på hvordan hun vil lukte, hvordan hun vil gråte og hvordan hun vil være. Alt er så nærme nå, jeg kan nesten ikke tro at Lila sin reise i magen straks er over. Nå skal hun snart starte livet på utsiden av magen. 




Se på denne søte bleietrusa med sløyfe på <3 




Den dagdrømmingen jeg å går å gjør er så deilig. En forelskelses følelse med millioner av sommerfuger i magen og en spenning som jeg ikke kan beskrive med ord. 

Tiden som brått stod stille.

God lørdag alle sammen! 

Det er nå helg og jeg ligger rett ut etter familieselskap til mitt vakre tantebarn Maja, det å få tiden til å gå litt er veldig godt og idag tenkte jeg å fortelle litt om tankene mine, dere lurer jo veldig - og hyggelig er det. 

De siste ukene har tanker og følelser kommet veldig til overflaten og jeg har nesten følt at alt rundt har stoppet litt opp. Ukene i svangerskapet har gått forhåndsvis fort, men med alt som har skjedd har det til tider vært hardt og fordøye alt og la ting passere... Forrige lørdag våknet jeg med smerter midt på natten, dette var min andre gang på en uke. Smerten gjorde meg både kvalm og uvel, jeg svettet og gråt om hverandre og siden jeg ikke liker sykehuset og veien det er dit skal det MYE til før jeg faktisk kontakter føden. Jeg har hele veien fått høre at jeg har vært flink til å følge opp alt og lytte til kroppen, men med x-antall turer frem og tilbake til lege og sykehus blir man til slutt også kjent med smerten og takler kanskje også mer ettersom kroppen "vender" seg til det. Forrige helg ville ikke smerten forsvinne og siden min x-svigersøster ( hun som er gift med broen til Håkon) var på besøk ble hun også med meg på sykehuset. Hun var en enorm støtte og jeg kunne ikke vært mer heldig med besøket. Vi telte varigheten og avstanden på riene og ettersom de kom ugjevnt, men ofte ringte vi til føden. Ditt måtte vi komme med en gang og jeg røsket med meg bagen og papirene mine. Jeg var helt på gråten, smerten var så vond og jeg følte det borret seg ned mellom beina på meg med støt. Inne på registrering ble det påvist rier og 1,5 cm åpning, Lila lå med hodet ned og jeg fikk beskjed om at jeg nå var kommet i latensfasen, en fase som kan ta lang tid. Siden jeg ikke var i uke 37. var det lite å gjøre og at legene ikke vil ta ut en baby før fullgått svangerskap er helt naturlig og sier seg selv. Jeg skal likevel innrømme at det å telle timer, dager og kanskje også 1-2 uker der og da nesten ga meg en psykisk knekk. Jeg har stått i så mye og slitt med så mye alene i dette svangerskapet at jeg har kommet til et punkt hvor jeg føler jeg har nådd min grense og har begynt å bli sliten. 

Etter 14 timer på sykehuset fikk jeg lov å dra hjem igjen på eget ansvar, da hadde jeg blitt sjekket x-antall ganger av jordmødre og leger og de kunne med sikkerhet si at Lila hadde det bra. Hodet mitt var tungt, kroppen helt utmattet og maseriene like slitsomme. Det som er så slitsomt med slike rier er at de er vonde, harde og tøffe, men de fører deg ingen plass. Du står på en måte bare å stangnerer og det med en kropp som snart ikke henger sammen. Ann Karin ble med meg hjem, å være alene måtte jeg ikke for smerten kunne gå på og bli verre. Natt til søndag fikk jeg to timer sammenhengende på øyet. Jeg våknet ellers hvert kvarter av smerter herifra til månen og jeg priset gudene for hver gang de slapp opp. Pga smerten kastet jeg opp, uansett hvordan jeg la meg var ingenting behagelig. Slik har dagene gått etterpå, jeg er sliten og jeg er enormt lei. Det eneste som gjør dette smertehelvette (beklager ordet) verdt det er den belønningen som kommer til slutt, nemlig den lille jenta mi. Jeg har gode timer innimellom på dagen, det skal jeg ikke lyve å si jeg ikke har, når de er der smiler jeg bredt og sover mest mulig, samt prøver å være en mamma til de to jeg alt har her. Det at jeg har dem er så godt, de får meg til å "glemme" og plasere tankene mine over på annet hyggelig. De er rett og slett mine hjertesteiner og uten de nå som alt føles så tungt og slitsom vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. 

Nå er jeg straks fullgått i uke 37. og på mandag er det inn til ny sjekk. Jeg merker jeg sliter veldig nå, igår var en dag hvor jeg bare følte meg helt hjelpesløs og oversliten når kvelden kom. En periode trodde jeg at jeg skulle dø av smerte - bokstavelig talt, men så avtok også disse og jeg sov i 4 timer før jeg våknet igjen. Natten ble lang, jeg har hengt over spisestuestoler, sovnet litt, våknet på nytt, grått og vært fortvilet. Jeg føler hun borrer seg mer og mer ned og alle som er rundt meg nå ser at jeg er tydelig preget selv om jeg kan gå rundt å late som ingenting til en viss grad. Jeg har heldigvis to fødsler bak meg så jeg vet hva det vil si når en skiekklig fødselsrie kommer. Det som er nå er mer eller mindre mas, slit og en enorm påkjenning pga smerten er såpass stor. Jeg har en smerteterskel som er veldig høy og kjenner kroppen min utrolig godt, men jeg vet også at dersom dette fortsetter nå vil det også snart si pang! Smerten har gått på, den er mer konstant nå enn for bare noen dager siden, men likevel ikke der at jeg føler meg klar for å trappe opp på sykehuset med bagen min igjen. Jeg er ikke noe glad i sykehus og holder heller en hyppig dialog med leger og jordmødre per tlf og klargjør meg med folk rundt nøye før jeg skal kjøres dit. Jeg har søstre som siter i 3 minutter avstand til meg og en bestevenninne som sitter klar på tlf når som helst. Hadde det ikke vært for at smerten avtok såpass "lenge" avgangen hadde jeg såklart vært på sykehuset, men noe sier meg at hun ikke kommer akkurat nå. Lila sparker og jeg følges såklart opp( jeg er ikke dum) , men jeg velger å være hjemme i mitt eget hjem siden det ikke har "skjedd" noe mer ennå. Det kan gå timer og det kan ta flere dager, dette vet man jo ikke og jeg vil ha mest mulig ro rundt meg frem til hun kommer. Jeg prøver å hvile og sove så mye som mulig slik at jeg har energi når fødsele trer inn for fult. 

Det eneste jeg vet er at hun snart er her, jeg er nærmere målstreken nå enn noen gang. Det er utrolig hvordan denne kvinnekroppen er bygd opp og hvordan den jobber, jeg smører meg med tålmodighet og tar en og en dag av gangen. Puster meg igjennom det som kommer og slapper av når det avtar, drikker og spiser masse og itillegg nyter det å merke spark på innsiden. Snart er dette historie og jeg sitter med verdens beste belønning. Jeg vil nok bli utrolig eiersyk på henne for jeg føler jeg har gått igjennom ild og vann for henne. Jeg hadde gjort alt på nytt og om igjen også. men så er hun min lille kjærlighet. 



Det er rart med det, jeg går faktisk å venter på enda verre smerter og gleder meg til evt. vannet mitt går. Jeg har aldri før følt meg så klar og sterk som jeg gjør nå. Tenk nå er jeg straks trebarnsmamma <3 

 

Kosekveld med smerte.

God kveld! Uff, beklager seint innelgg fra meg, jeg har ligget å sovet og duppet i mange timer idag. Nå merker jeg at alt går på reserve på meg og støtene verre og verre.  Mathilde sitt rom lar vente på seg, jeg orket rett og slett ikke rydde der når hun hadde lekt så jeg "sparer" det.. Sånn går det når jeg er i den formen jeg er og jeg blir hengende etter. 

Litt nytte har jeg fått gjort, jeg prøver jo å få tiden til å gå mest mulig så jeg har fått opp to malerier. Disse er malt i samme fargepaleet som resten av huset og jeg føler de passet rett inn.

 

Huset har blitt mitt drømmehjem, og jo mer jeg lander jo høyere elsker jeg det. 



Hvordan har deres dag vært? 

Her har jeg lagt meg til rette og bare venter på at smerten enten skal roe seg eller gå på. Jeg håper dere vet å kose dere og nyte kvelden videre! Vi skrives på´n igjen imorgen! 

Hvor smått kan det bli?

God helg, alle sammen! Åh, her ligger jeg på 2.time med smerter herfra til månen... Går dette på nå må jeg komme meg tilbake til sykehuset tror jeg, uff.. Hvorfor skal det å få barnet ut være så vondt ? 

I disse dager går jeg og må klype meg litt i armen. Tanken på at jeg nå på mandag er et fullgått svangerskap (fullgåtte 37-42) er en STOR seier! Alt viser en perfekt lita jenta på innsiden av magen min, og jeg er så stolt av meg selv og den jobben kroppen min har gjort ved å skape henne. Nå som hun driller seg nedover er det utrolig hvor godt det skal bli å bli ferdig. Jeg kan ikke si at det å gå med masse maserier er noe godt, spesielt når åpningen ikke har blitt noe større ennå. Det at legene har lovet meg å hjelpe meg videre er veldig godt, jeg hadde ikke taklet å gå slik som dette i 2/3 uker til. Nå skal jeg snart bare nyte tid med den vesle lille prinsessa mi. 

Huset har jeg gjort klart og i går kom siste rest på plass. Jeg har landet på en stil i huset som det står Camilla på herifra til månen. Alle som har vært innom ler litt, de sier; "dette er så Camilla dette hjemmet, og det lukter Camilla også"... Da må jeg le litt.. Jeg har alltid visst hva jeg liker, prøvd og feilet, men jeg er ikke maskulin, rosenrød eller romantisk. Prøver jeg meg på dette så glir jeg ut dager etterpå. Jeg er en god god blanding av det litt maskuline, krydret med det feminine og blandet med det som er litt glam og bohem. Soverommet og huset oser av den stilen jeg forguder, en god blanding av alt det fineste fra det jeg liker best. 



I huset har jeg kun 3/4 farger og det holder mer enn nok for sammen skaper de litt liv. Blått som dere vet, det og beige - vel, jeg elsker det! 





I dag pakket jeg ned dette antrekket til Lila, med en nydelig strikkejakke og angora-sokker fra mormor skal hun reise hjem i dette. Ønsket er en angora-jakke også, hmmmm... Kanskje mormor strikker det om Lila stirrer pent nok på henne. hihi... 

Har dere sett så smått og så søtt.? Mykt og deilig for den lille kroppen som skal inn. <3 



Jeg håper dere vet å nyte dagen, det er helg og denne skal vi nyte med god mat, film og ro! 

Vi sees etterpå, bilder av rommet til Mathilde kommer som lovet, bare en dag seinere! Bedre seint enn aldri, er det ikke det de sier? 
 

Bohem og enkelt.

Mathilde har de siste timene sittet låst inne på rommet og nå ligger hun og sover i sin dypeste lille verden. Planen var å ta bilder istad, men pga. fullt hus og lukket dør gikk det ikke, hihi... 

Jeg MÅ derfor vise dere verdens lekreste skjenk! Denne ble med meg hjem i dag, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd! Det har vært vanskelig å finne noe som passet perfekt i gangen uten å stikke på utsiden av døråpningen inn til stuen, men i dag falt det på plass! Jeg fant denne lekkerbisken og at den er bohem og enkel gjør den perfekt! 




Jeg skal vise dere mer bilder i dagslys, men her har dagen gått fra meg så MASSE deilig interiør blir å suge til seg inspirasjon på her inne imorgen! 

Jeg håper deres dag har vært fantastisk og at dere nå er klar for helg! 

Fra 80 til 2000 tallet.

Kalenderdagene går og jeg har til mandagen hatt dette huset i 8 uker, tenk dere det! I april ble det kjent at jeg måtte begynne å se meg etter en ny bolig og med prisene på boligmarkedet i dag var det ikke bare-bare å finne noe. Jeg hadde et budsjett og ingen andre enn meg selv å lene meg på, så når dette huset dukket opp på delinger på min facebook ble jeg overlykkelig. Mye jobb viste det seg å være med det, men plassen, størrelsen og prisen var avgjørende og bare 5 dager senere var jeg på visning og dagen etter la jeg inn et bud. Ettter nerver og blanda følelser ble huset mitt og barna skulle endelig få lande, samt få kort vei til skole, venner og lekeplasser! At det var billigere å eie enn å leie var heller ikke negativt så jeg følte jeg gjorde et av mine livs beste valg! 

Først ut var rommene til barna. Jeg tror jeg gikk hundre runder med dem og meg selv under planleggingen og at de skulle få ha sin egen mening var jeg klar på hele tiden. 

Først ut idag er rommet til Olíver. 

Dette var synet som møtte oss og hvordan rommet så ut før vi startet. Sant skal sies at damen som solgte huset hadde tatt godt vare på det så slitt virket det ikke. Det var heller det at stilen var fra 80-tallet og overhode ikke slik vi ønsket. Alt ble røsket ut og etter veggrens, gulvrens, takmaling, nye lister, maling, tapeter og nytt teppe og det elektriske så var rommet akkurat slik Olíver ønsket. En plass kun for han. 

Før så det slik ut: 



Idag ser det slik ut: 

På veggen falt valget på en grå/blå maling fra Butinox i fargen tåkelur. Den er kald, samtidig som den er lun og god. Tapetene var et must og det at Olíver elsket de så masse selv og faktisk valgte de ut ved eget ønske gjorde det ekstra stas å få de opp! Kartet er fra Riviera sin kolleksjon hos Borge og det samme gjelder den brune endeveggen på langsiden av senga. 

På gulvet valgte vi teppefliser (dette er en smaksak) og disse var en drøm å legge. Jeg kjøpte litt ekstra så om han skulle griset ned en flis kan jeg lett bytte den ut uten å måtte røske av hele teppet. Disse teppeflisene kan kjøpes på TK gulv og interiør i Fredrikstad og jeg vet de også sender rundt i hele landet. Servicen er upåklagelig - virkelig!  Veiledende hjelp får du med nøye og god forklaring om du skulle ønske liknende! Det finnes flere farger om beige ikke skulle være av ønske. 

Jeg har valgt samme listverk i hele huset og i dette valgte jeg å legge litt ekstra! Etter mye surfing på nettet og linker hit og dit havnet jeg hos Byggdekor og kom i prat med en som heter Mats. Jeg har aldri angret, for jeg fikk alt skreddersydd til mitt hjem siden de kom på befaring og tok alle mål og kom med mange tips og ideer til meg. Resultatet var verdt hver krone og prisklassene de har er fra billig til veldig dyrt. 



Alt av møbler kjøpte jeg hos millemoi, samt gardiner og tekstil, det er jo absolutt INGEN hemmlighet at Une bak Millemoi inspirerer meg til det ytterste og at hun har kommet med hundre gode tips og ideer er ingen hemmlighet heller! Saccosekkene er fra Skeidar og lekekassene fra kremmerhuset. 

Tv-bordet er fra ikea, og dekorboksene i ulike farger er fra en barnebutikk på Nordby shoppingsenter. Disse er perfekte til småtteri som lett ligger og flyter, og mine barn elsker dem! (Ledningen til tv har jeg ennå ikke fått rotet meg til å samle i et rør, haha) 



Huset har vært jobbet med av håndtverkere, venner og familie dag og natt for å hjelpe meg. Så dette kan jeg dessverre ikke ta æren for selv. Jeg har stått for dirigering ,nøye planlegging og fordeling av hva som skal hvor osv, men jobben som ligger bak i arbeid et ikke gjort av meg. At jeg er stolt er såklart INGEN hemmlighet. Jeg er veldig heldig som har så mange fine folk rundt meg rett og slett. <3  Så til alle dere - tusen takk!! 

Alt i alt har Oliver fått et rom han tilbringer en masse timer på og alltid har med seg venner hjem til! At han er stolt er vel ikke så rart? Det beste med alt var at det ble så lunt og koselig der inne og at han føler seg trygg! 



Lurer dere på hvor noe jeg evt. ikke har nevnt er i fra så bare spør - jeg skal svare dere så godt jeg kan! 

PS! Etterpå kommer bilder av rommet til Mathilde også!! Vi sees! 

17 vs 27.

Tenke seg til hvor fort årene faktisk går! Jeg må nesten ta meg litt i det for den forsvinner jo på et sekund. Jeg har ofte i dette svangerskapet tenkt på hvor mye alt har endret seg for meg, bare hvor mye mer redd jeg er og hvor mye tyngre det er å gå gravid nå. Som 17-åring tror jeg ikke at jeg visste helt hva jeg hadde foran meg, eller rettere sagt - det gjorde jeg ikke!

 Jeg husker ennå alle tankene jeg hadde når jeg gikk rundt med Olíver i magen. Jeg tenkte ofte at jeg måtte bevise så mye for alle de som var eldre. Det å være ung og tenåring hadde absolutt sine utfordringer og livet mitt ble alt annet enn jeg hadde trodd. Jeg gikk helse og sosialfag da jeg ble gravid med Olíver, og jeg hadde store planer om å bli hudpleier eller sykepleier. Skolen fullførte jeg aldri og i dag 10 år senere skulle jeg ønske at jeg hadde tatt opp skolen igjen før jeg stod med barn nr to. (Jeg vet jeg ennå er ung altså, hihi) 


I svangerskapet med Olíver var jeg på tre ultralyder, og jeg tok svangerskapet som en selvfølge fordi jeg ikke hadde hørt så mye om de som alt gikk så dårlig med. Nettet var på den tiden ikke like kjent for meg og det tror jeg også var like greit. Det å se hvor lett det er å bli skremt i dag ved å være for tilgjenglig er nesten ikke til å tro. Søker jeg idag på sammentrekninger eller hard mage kommer hundre forum opp og det verste står gjerne øverst med linker til alt fra vugge til grav. I 2007 søkte jeg ikke på nettet, da ringte jeg til legen og slo meg gjerne helt til ro med svaret jeg fikk over tlf. 

Vel, uansett... 

Bobla sprakk vi i august 2006 og valget over å skulle ta godt vare på han lå natrulig der fra dag en. Jeg var like opptatt av uke-til-uke-boken som jeg fikk på helsestasjonen som jeg er avhengig av appen på tlf min i dag. Mamma og jeg var i alle mulig babybutikker og handlet inn til den lille gutten som skulle komme å snu livet mitt på hodet ved fylte 18-år. Magen vokste seg stor og rund og jeg telte ikke uker på samme måte som denne gangen, jeg telte måneder og regnet meg frem til 26. februar 2007. 

1.mars 2007 ble dagen. Etter 4 dager ut og inn på sykehuset kom den lille gutten min. 3150 gr og 48 cm lang. 



 

18 år og mamma. Verden min ble aldri den samme igjen og hverdagen - aldri lik!  Amming, våkennetter, babygulp og kortere dager ble min hverdag og min start på voksenlivet. 





I en alder av 19 år stod jeg gravid med nummer to. Olíver skulle bli storebror og jeg tobarnsmamma. I uke 35 kom lillemor, nærmere bestemt 22.12.2008 og vi kom hjem dagen etter... Med sine 2630 gr tittet hun frem og puppejente var hun i over 14 måneder.




I dag er alt annerledes og at jeg er livredd så å si hele tiden er ingen hemmelighet. Med Olíver gråt jeg lite, med Mathilde svært sjeldent og med Lila absolutt hele tiden. Jeg gråter bare jeg ser noe sensitivt og jeg sitter som en gal og leter etter sprak hvis jeg ikke har merket de tydelig nok. Jeg tror jeg har skammet meg veldig i dette svangerskapet fordi jeg de første 20 ukene ikke turte å knytte meg til lillemor i magen. I svangerskapet med Olíver og Mathilde også, men med Lila føler jeg meg så mye mer sårbar og skremt. Jeg har slitt enormt mye i dette svangerskapet og det har nok gjort at alt av følelser kommer ekstra til overflaten. Det er liksom Lila og meg som vugger rundt, hihi... Jeg har taklet smerte mer enn noen gang i dette svangerskapet, føler jeg selv. Fra den verste gravidkvalmen til dårlig bekken, inn og ut med blødninger og kynnere. Nerveregisteret mitt har nok toppet øverst, men så lenge hun har det bra er det utrolig hva som er "greit" av smerte også. 



Nå går det på dager/ timer før jeg har den lille babyen min i armene mine, men veien hit har vært lang, i hvert fall har det føltes slik. Jeg har brukt så mye tid på å analysere alt i dette svangerskapet. Jeg føler meg 100 ganger mer trygg som mor og en ting jeg vet med sikkerhet er at denne lille gulljenta mi vil elskes fra morgen til kveld- natt og dag!  <3 

Hver dag merker jeg henne hikke, jeg har merket nesten hver eneste bevegelse og hun reagerer på så mye rart av lyder og berøringer. Det sekundet hun kommer på brystet mitt er noe jeg gleder meg til hver eneste dag. <3 Alt dreier seg om hun og barna nå (såklart har Olíver og Mathilde ALLTID vært viktigst i livet mitt), absolutt alt annet mister betydning og jo eldre man blir, jo mer pris setter man kanskje på de små tingene. <3 

Mor og barn på tur...

God lillelørdag! 

Allværsjakkene: Olíver - Schotch. Mathilde - Wheat
Her bestemte vi oss for å dra ut og spise en lunsj, for å få tiden til å gå rett og slett. Det plaskregner ute og jeg blir jo nesten GAL av å sitte inne å "vente" hele tiden. Vi bestemte oss for å leie en film til i kveld og har tatt ut middagen fra fryseren, så bare lagt opp dagen til kos og hygge! Skolen står straks for tur og vi har kun timer/dager igjen som kun oss tre og da må vi prøve å få mest mulig ut av. At en baby snur hverdagen på hodet er ingen hemmelighet, eller hva? 

Dagens outfits på mine to: 


Jakke name it. Skjorte Ralph lauren. 

I går ryddet vi i alt av tøyet til ungene. Masse lekkert kommer for salg nå snart, for at mine barn har vokst er ingen hemmelighet! De har skutt i været sant som det er. Olíver har jo blitt en liten minikæll, og har tatt meg igjen i skostørrelsen allerede. 



Skjorte- scotch , Genser Ralph Lauren, olabukse- name it. 



Vi ønsker dere en deilig dag og sees igjen etterpå! Nyt dagen ! 

Lille sengen er klar!



Nå er siste rest unnagjort, bedre sent enn aldri! Jeg fikk et lite, spontant innfall om en "sidebed" ettersom det var så mange som anbefalte meg det, og jeg er veldig glad jeg slo til.  Nå er den skrudd opp, redd opp og klar for Lilamor. 

Sengen er ikke stor og passet derfor perfekt på rommet mitt. Merket er Babydan og du kan selv velge hvilken side du vil ha åpen mot deg. I tillegg er den enkel å flytte på, så denne skal være med hjem til mor og far nå slik at jeg har det jeg trenger der den første tiden nå som Lila kommer. 



Denne søte lille, vakre Ralph Lauren-kjolen kan jeg nesten ikke vente med å ta på nuppelura mi! Det er jo så mye vakkert babytøy å få tak i og jeg har virkelig en nydelig garderobe til Lila. Noen som vil se den forresten? 

Ralph Lauren selges på Filliokus i Østfoldhallen og jeg kunne jo handlet meg helt bort i den nydelige butikken.  



Jeg tenkte å dele litt søte outfits fremover, er det noe spesielt dere vil se?  Har jo en sprek guttebass, jentebærte og babytulle å dele garderoben fra, så fyr løs! 

Nyt kvelden, sees vi i morgen? 
 

Nye skolesekker...

Vips så var uken i gang og her startet vi med en aldri så liten tur til senteret for å kjøpe inn skolesekker og penal, mapper og bokbind. Nå er det to barn som her i huset gleder seg stort til å starte i 3. og 4. klasse! Tenk at sommeren straks er over og høsten står for tur! Åh, dere kan tro at jeg gleder meg til denne høsten, nytt familiemedlem, ny hverdag og nye kose tider foran oss. <3  Babytiden skal nytes til sitt fulle! og småtrollene er i ekstase om dagen! 

Det er ei i stolt jente som gleder seg til å vifte med ny sekk på første skoledag! 

Denne lille kællen nyter ennå noen dager til med ferie! 





Her står kyllingvingene i ovnen og vi skal nyte stillheten og roen! Her har verden endret seg litt de siste dagene, men jeg nyter det <3 



Jeg håper ikke dere blåser bort i dag og vet å ta fatt på den nye uka med et SMIL! 

En ny favoritt<3



God fredag alle sammen! For en nydelig dag, ikke sant ? 

Her har blomster blitt snittet og kjøleskapet fylt opp til helgen - vips nok en helg står for tur! Ukedagene går fortere og fortere hele tiden, en litt "godrar" følelse. Jeg fant endelig pudderrosa roser på Rema 1000 igjen. Jeg må bare innrømme at de er og forblir mine favoritter! Alltid pent og nydelig til den midnightblue-fargen jeg ellers har i detaljer her i huset. 



Hvordan har deres dag vært? Bra, håper jeg ? 

Dere, jeg må bare anbefale dere et nytt duftlys, nemlig det på bildet under her fra Rituals... Jeg har blitt helt betatt av denne serien og duftlyset brenner helt fantastisk samt at det lukter helt nydelig. Rett og slett en ny favoritt her i huset! Jeg blir møtt med en helt fantastisk lukt når jeg går inn døren her hjemme og for meg som lett kan reagere på skarpe lukter og som har sverget til Durance de siste 4/5 årene, har nå fått en ny favoritt. Vel, dette er bare en liten anbefaling og ikke noe sponset. 





Dere får nyte fredagen videre, så sees vi her inne litt senere! God fredag! 

Oppdatering.

God kveld i stuen. 

Dette blir en fellesmelding på mine instagramkontoer/blogg og det siste gravidbildet av meg. Jeg velger nå å trekke alt med Lila tilbake til KUN meg og min nærmeste familie og mine nærmeste venner. Dette vil si at det som deles i sosiale medier fremover ikke vil si noe om når hun kommer eller har kommet før jeg er tilbake til normalen med meg selv og har fått bruke god tid til å bli kjent med den lille jenta mi. Vi - altså jeg og mine - legger nå hånd over alt rundt oss og ønsker ikke dele eller la folk lese seg til hennes ankomst her, på Facebook eller instagram - generelt på nettet. Jeg vil fortsette å dele søte outfits, interiør, tips og ideer, generelle hverdagsting som skjer, mat og oppskrifter. Magen min, meg og barna vil nå trekkes bort. Jeg håper såklart på forståelse for dette. Jeg vil ha tid til å komme meg på "overflaten" før jeg eventuelt må kastes igjennom noe nytt. Dessverre ødelegger noen for alle, og dette er et valg jeg har kommet frem til med min nærmeste familie og venner.

Jeg går også snart inn i permisjon og skal da bo vekk for en liten periode, men bilder av hus og hjem vil deles titt og ofte, så dette er ikke noe dere vil se eller merke noe til. Jeg har på forhånd nå tatt over 500 bilder som skal fordeles de neste 4/5 ukene + litt annet jeg finner natulig å vise dere, samt 10 ulike temaer og to sett innlegg per dag vil deles med dere. Masse hyggelig skal deles, men nå har jeg ingen ønske om å dele Lila med flere enn mine eller hennes fødsel før hun har vært hos meg en liten stund. I dag er jeg i følge legene (ble som nevnt tidligere kastet en uke tilbake) og Lilas mål 35+6, og jeg gleder meg til jeg ikke føler meg sliten lenger og er klar for å dele henne med andre enn mine nærmeste! 

Som nevnt tidligere er dette mitt siste gravidbilde her på bloggen min og dere skal vite at jeg er evig takknemlig for alle heiarop og lykkeønsker dere har gitt meg! Nå er det en LANG privat ferie på meg og en dag, når man minst venter det sitter vi alle fire og smiler til kamera og skal ta dere med på reisen videre! Inntil det; Nyt nattens timer og alt annet koselig som kommer innpå her! <3 



Jeg er så uendelig glad for at 90% av dere koser dere med bloggen, og nettopp dere skal jeg ta godt vare på ved å fortsette å dele alt det vakre jeg elsker innen mine hobbyer! 

Trappegangen før og etter!

God kveld i stuen! Her har tiden bare gått i fra meg, men et løfte er et løfte, så her kommer litt interiørbilder av trappegangen i annen etasje. Jeg er altså SÅ fornøyd og stortrives! 

Gangen før så slik ut: 





Etter nytt gulv, nye lister, malt tak, pusset og malt trapp, nye vegger - ja generelt alt. Etter mye jobb ser gangen nå slik ut: 









Jeg skal ha en skjenk stående i gangen der kurven står, men jeg må bare finne en som er i riktig dybde og lengde før jeg setter noe der. Trappegangen har blitt delikat og trengte sårt litt pleie. Nå er det bare småpirk igjen, men sånt er bare moro! 

Nå er det nattan her, og i morgen skal jeg vise dere noen fine saker, inntil det- nyt natten og sov godt alle vakre lesere! 

Stellevesken er klar!

Vips! Ja, nå er bagen klar, med alt det søte og små babytøyet som skal være med! Jeg går bare og tripper i ekstase nå! Ellers har jeg fått handlet inn ny garderobe til småtrolla mine. Det er snart skolestart og dette er noe de ser virkelig frem til! Tenk at Olíver starter i 4.klasse og Mathilde i 3.klasse. Det er så rart, de ungene har jo blitt SÅ store nå! 

Vel, mange har lurt på hva som skjuler seg i min sykehusbag til Lila og det er helt enkelt dette: Strikkesett fra Mormor med hjemmelaget helseteppe. 

Noen små bodyer i størrelse 50, 2 søte bukser, smukker (disse skal legges i egen boks) 3 gulpekluter, bamsen hennes, bleier og annet søtt. Hvor lenge vi blir vet jeg jo ikke, men mest sannsynlig får vi reise hjem etter et par dager. 




Tenk at noe så smått skal fylle en hel kropp(!) Jeg kan nesten ikke huske at Olíver og Mathilde var like små.... 10 år siden første gang - tiden går fort! Etterpå blir det litt interiørbilder her inne, så inntil det må dere nyte resten av dagen! Vi skrives!

En lite vugge ...

Endelig! Nå er vuggen i stuen endelig på plass og den har fått fargen matt hvit. Tenk at alt er på plass nå, det er så rart og så utrolig deilig! Nå er det første august, og dagen til Lila nærmer seg med stormskritt! Jeg er så redd, spent og glad for å snart ha henne i armene mine. Tenk at den LANGE ventetiden snart er over, snart har Norge en ny statsborger og jeg gleder meg mer enn noen gang, jeg er helt dårlig! 

Vuggen var ikke malt så den ble pusset og malt i fargen hvit. Før så vuggen slik ut :

Etter litt finpuss og 3 strøk med maling så ble vuggen like søt som jeg ønsket! Perfekt for ei lita tulle <3

 (Nb! lukk øynene for ledningen i bakgrunn, den skal skjules, haha) 

Etter et grunningstrøk og maling så vuggen slik ut: 



Malingen som er brukt er denne. Denne liker jeg godt da den er veldig slitesterk og jeg har brukt den masse tidligere på møbler: 




 

Etter litt jobb så ble vuggen perfekt og nå står den klar i stuen for ei lita prinsesse <3 









Jeg håper dagen deres har vært perfekt og at dere nyter hvert minutt <3 1.august og dette er virkelig en spesiell måned. <3 

hits