Familie

Vi flytter til sørlandet.

Tante Rikke og Lila. 



Det er ingen hemmlighet at Kim og jeg er spontane, og vi gjør gjerne ting litt på sparket. hehe... Akkurat der er vi helt like, for ingen er mer spontane og rare enn oss. 

Idag har vi vært i dyreparken, på ikea og Sørlandssenteret... For en dag og herremin så sliten vi er i beina. Jeg er rett og slett helt pumpet etter dagens farting,men moro har det vært! Dagen har vært helt perfekt, vi har virkelig storkoset oss fra vi stod opp til nå. Jeg går bare å smiler, smiler fordi vi har en så flott familie på begge sider og vi koser oss like mye hos alle. <3  Jeg var helt ærlig litt redd i starten, det er ingen hemmlighet, men nå...Åh, herreminhatt så glad jeg er. <3 

Lila er idag 7.mndér, tenk dere det, 7 mndér med denne lille deilige jenta. *klypermegiarmen*  Vi er så heldig og snakket om det istad også, vi har fantastiske unger, en vi koser med absolutt hele tiden, familie vi på begge sider har knyttet sterke bånd med og sammen har vi det helt utrolig bra! Jeg føler meg så heldig altså, jeg får ikke sagt det nok. <3 















Dagen har gått så fort idag, men det er jo et godt tegn, er det ikke? 

Til sommeren flytter vi ned til sørlandet og tar ALLE ungene med oss for en uke eller to. Gjett om vi skal kose oss da, planene har vi allerede lagt oss. Da blir det å oppleve sørlandet på sitt beste, med masse deilig grillmat. *namnam*. 


Vel, her får jeg avslutte, vi skal titte på en sydentur nå. Vi tenkte å ta oss en kjærestetur til Hellas i Mai, men hvor skal vi velge? Vi skal ha med oss kun Lila, så vi er ikke avhengig av et typisk familiehotell.. Tips? 

Vi skrives vakre - nyt lørdagen! 
 

Alene mamma igjen.



God søndags morgen... 

Her har jeg begynt å ordne system (igjen), ALT har bare vært et evig kaos her og noe mer kjedelig vet jeg faktsk ikke om. Igår hadde jeg besøk av et par venninner, Camilla på dagen og Sabrina på kvelden. Åh, det er nesten rart, men å være litt alene denne helgen har vært nødvendig. !. Jeg ble nok nesten litt for godt vant med å være alene før jeg traff Kim. Alt jeg hadde ordnet var jo ordnet av meg selv også... Vel, mannen er på "haraball" tur til Tallin og koser seg, en "skummel" by å sende mannfolka til... haha.... Vel, man får bare gi de åpent pass, så slipper man å bli den "suremegga" i huset, damer har vel litt lett for å bli det hvis de blander seg for mye.? Før fryktet jeg å være alene, nå gjør jeg ikke lenger det og det er vel en positiv vending her i livet. En helg som alenemamma igjen har gått strålende.

Idag kommer det enda litt mer besøk *wiiiii*og ikveld skal jeg på Pomp delux party. Gjett om det skal bli stas, Pomp delux har virkelig mye fint til barn, jeg må styre meg fra å gå bananas. 

Ellers har jeg nettopp fått Lila til å sove, så nå starter jeg på gjøremålene her i huset. 



Søndag og snart ny uke allerede..Vi sees etterpå, jeg har gjort om her i huset , og det skal bli moro å vise dere! 

Tuddeluh! 

 

Husmor babe- thats me!

Plutselig kveld igjen, og for en dag... Jeg er helt pumpet, jeg er helt slått ut og jeg føler meg helt banket opp på innsiden. Det er som kroppen min er 70 år pluss, for jeg er helt stiv i alle muskler og ledd. 
Vel, sånn går det når man har barn og ett av de har blitt syke! Lila har blitt skikkelig syk, hun blir jo smittet av de andre barna stakkars- alt hun tar i går jo i munn. 

Amming....- Idag skulle jeg ønske at jeg IKKE ammet.. Jeg vet ikke om noe vondere enn når Lila skal bite og klore i puppen, rett og slett helt forferdelig.. Idag har hun vært litt sånn at hun har vridd seg bort, så vært sur for og ikke få, deretter spist et par minutter og vridd seg bort igjen... Ammetilværelsen er virkelig vakker og babymamma er så glamorøst! Altså....NEI. Missforstå meg rett, jeg elsker barna mine mer enn alt, men jeg er faktisk kry når jeg rekker å sminke meg eller stå i dusjen i mer enn 2 minutter... Jeg pleier å tulle mye med Kim når det kommer til nettopp det. Jeg pleier å spy ut av med med sånne " høypåmegselv" kommentarer, men sånn får det bare være... Kan man ikke være L.A fresh 24/7 så må man fortelle sin partner in crime at man kan hvis man vil... Jeg sverger til joggebukser og store t-shorter og dotten på toppen av hodet! Et vakkert syn for min kjære hver enste dag, han har virkelig skutt gullfugelen altså. Jeg smiler mye ihvertfall! Og mamma lærte meg en ting og det var at smilet er det fineste man kan bære... Jeg liker å påminne meg selv det hver eneste dag. Ingen ting får meg til å le mer enn ungene ihvertfall. 

Slik som hun her. 



I min kjente stil- joggebukse og slitt genser. 

Tidligere idag fikk jeg heldigvis ordnet neglene mine og herreminhatt hvor deilig det var! Endelig er neglene slik de burde være. Dollymolly vender vel snart tilbake, i hope! . haha... Husmor babe, thats me.. Neida, men jeg liker å late som for å holde tett på alle de freshe mødrene der ute. 


Ellers har dagen vært tipp-topp, hvis jeg trekker bort de blå posene under øynene mine. Når Lila er en apekatt slik som natt til idag og idag henger jeg såvidt sammen når det først blir rolig for kvelden. Imorgen skal jeg dekke lang bord her, gleder meg til å blogge litt om det! 

Nyt kvelden og nattens timer- vi sees! 
 

En spesiell uke!

Hei, deilige mandag! 


God morgen og god mandag!  Idag er en fin dag for idag har pappaen min bursdag! Tror han blir 50 år eller noe... Haha. Neida, det er nok et tiår siden, men hipp hurra for dine 60 år + et par til.. 

Jeg skal snart ta med meg lillesnupp til verdens flinkeste Linn og ordne neglene min, nå er de ALT for lange, de vokser jo SÅ fort!  Jeg sitte her å nyter morgenkaffen, mens jeg legger opp ukens gjøremål. Denne uken er en stor uke for meg, for til onsdagen er det 10 år siden jeg ble mamma for første gang. Tenk at lille Olíver fyller 10 år, plutselig er han ikke så liten lenger, han er faktisk den største av barna her i huset. 

Vi skal ha familie selskapet hjemme på onsdag og jeg MÅ jo gjøre litt ekstra stas på den fantastiske gutten vår. 10 år er jo et rundt tall og det skal feires med god mat og MASSE kaker! 




Langbordet skal dekkes og jeg tenkte å dele dette med dere. 10 år skal gjøres STOR stas på!! 

Jeg får fortsette å nyte kaffekoppen her jeg sitter...Har dere noen gode dekrasjonstips ?Send meg gjerne noen linker på dette i kommentarfeltet på facebook siden min.  



Jeg håper dere alle har en fantastisk dag - vi sees! 

 

En sånn søndag...

Åh, har dere sett hvor pent vær det har vært idag? Jeg har hatt skikkelig vårfølelse i hele dag, og det har ikke vært negativt. 

Vi har denne helgen hatt alle ungene igjen, ettersom V er tilbake fra sykehuset og alt har gått bra! Barna har vært så flinke og snille alle sammen, og Olíver og Mathilde er virkelig flinke med de små. Jeg blir rett og slett stolt når jeg ser hvor omtenksomme og godhjertet de er. 

Før klokken var 12:00 var vi hele gjengen på søndagstur, Lila simpelthen elsker å sitte i vognen å titte rundt seg så gåturer er lfa o´mega. 





Trekløveret mitt, rart jeg er stolt? 




 

Nå har V nettopp blitt hentet så vi har kun planer om å ligge rett ut på sofaen, se en ny sessong av serien vår og nyte litt ro! For imorgen, vet dere hvem som fyller år da? Joda, meg! 

Nyt kvelden, vi sees! 

Ingen perfekt mamma.

Hvordan mamma er jeg? 

Spørsmålet har jeg ofte fått, for hvordan mamma er jeg egentlig? 

Når jeg gikk gravid var jeg den mamma som fulgte slavisk -uke for uke på spiren i magen, jeg var den som hele tiden tenkte og dagdrømte. Som gravid var jeg på en ultralyd for mye enn en for lite, jeg passet daglig på at magen var beskyttet og trygg. Jeg kunne sikkert virke gal, for jeg snakket med magen hele tiden og ble panisk hvis et spark ikke kom som forventet. Gravid, full av hormoner og store tanker og ønsker for den lille jeg bar på. 

Så kom barna og jeg ble mamma. 



- Jeg er nok en mamma som er veldig beskyttnde og engstelig, når det kommer til barna skrur jeg på en bryter. Alderen min var ofte min verste fiende, pga den følte jeg ofte at jeg ble dømt. Det å være tobarnsmor i en alder av 19 år var en reise, og den ville jeg absolutt aldri byttet ut. Det å bli mor nesten ti år senere var som å starte helt på nytt.... 

For hvordan mor er jeg ? Jo, jeg er 3 forskjellige. 

Olíver synes nok jeg er veldig "streng", men han vet å spille på mammahjertet mitt ofte.  Ved å se på Olíver, ser jeg meg selv. Han er den som ser ramptete ut, men bak det tøffe smilet og de strenge øynene er det en dyp sjel. En sjel som tvers igjennom er god hjertet. Som mor til en ti åring opplever jeg og måtte sette grenser som jeg har skimtet i det fjerne og alltid har tenkt - en dag så. For tenk dere det,om tre år har jeg en tenåring i huset. Jeg har så langt en sønn som tenker med hjertet og handler med følelser, en sønn jeg vet vil bli en fantastisk mann den dagen han blir voksen. Den store gutten denne gutten har blitt er helt uvirkelig, men som mammaen til denne gutten lurer jeg på hvor tiden har blitt av.  Som mamma til Olíver er jeg nok veldig beskyttende og sår, vi diskuterer hver eneste dag... Det går ikke en dag uten at jeg får høre hvor teit jeg er, streng jeg er .... Det går heller aldri en dag hvor han ikke sier han elsker meg, ler så han griner eller forteller vitser som kun han og jeg forstår..

Som storebror er han en nr EN, han beskytter begge søstrene sine og gir alltid av seg selv for at de skal ha det bra. 

Olíver min. 

Mathilde er veldig balansert og god, hun har blitt mammajente det siste året. Hun er veldig opptatt av rutiner og veldig opptatt av de "små" tingene i hverdagen med meg. For Mathilde er jeg nok en mamma som hun skal passe på og være med hele tiden, det er slik hun er <3 . Hun har blitt en veldig trygg og sikker jente, så noe bra må jeg ha gjort for personligheten hennes er helt kanon. Jeg ser hun tar etter meg i alt og har endt opp veldig omsorgsfull, redd for å såre og veldig detaljert. Det å være mamma til Mathilde har fått meg til å forstå hvor viktig det er å bare være til stede. Mathilde har vokst mye på storesøster rollen, og det å tillate henne å stole på se selv ved å la henne vise omsorg for Lila har gjort henne kjempe trygg. Hun er ei jente som er fylt opp med godhet i hver cm i hele kroppen. 

Mathilde min. 



Lila er den av de jeg har følt smerten og redselen over fra dag en. Redd fordi jeg følte henne sviktet uten at -hun fortjente det, smerten ved å vite at pga min fortid må hun vokse opp å ta "staffen" for det.  Som mor for Lila har jeg satt opp 100 høye murer, lukket henne trygt inn innenfor dem og kun de som er henne fortjent har fått komme på innsiden av denne "muren". Dette har jeg måttet prøve gi meg med, men noe er lettere sagt enn gjort. 

Jeg ser iveren i blikket hennes hver eneste dag, og allerede nå kan jeg si at dette vil bli ei som vil komme til å å presse seg opp og frem tidlig. 
Jeg er nok mye tryggere på meg selv nå enn for 10.år siden, men likevel føler jeg at jeg har startet helt på nytt.

Lille Lila min
 

Som mamma er jeg kjærlig, opptatt av å hele tiden være der for dem og alltid passe på at de er trygge. Jeg er DÅRLIG på å være en perfekt mamma. På å være en perfekt mamma sviktet jeg den dagen jeg sendte sønnen min på fotballtrening med brus i flasken, og ga de sjokolade før frokost .. Jeg har falt ut en million ganger på leggetider, og blikket Olíver ga meg når han oppdaget at han hadde fått ei rosa turse fra Mathilde i skuffen sin glemmer jeg aldri. For ikke å snakke om alle gangene Mathilde har løpt opp trappen i sinne over mine meninger og smelt i døra for å vise frustrasjon... Som mor har jeg gjort mye feil om jeg skulle hørt på mammapolitiet, men jeg har gjort noe bra... Det MÅ jeg, for makan til flotte barn jeg har fått. 

Det er en rolle jeg er mer enn noe annet, den rollen fikk jeg den dagen barna mine ble født og den følger meg til den dagen jeg dør. Nemlig mamma.

Jeg håper jeg har klart å guide de inn på rett vei for fremtiden og at de aldri må oppleve mye av det jeg har måttet. Jeg vil aldri tillate at de snur ryggen til noen, ser på at noen har det vondt og fremmer seg ved å senke andre ned. Det viktigste er at de er snille, trygge og glade og at de føler seg elsket.De vil gaantert møte oppturer og ned turer, men det er en del av livet. Uansett om jeg i en alder av 17. år ikke planla å bli mor, ble jeg det.... Og selv om jeg i en alder av 19.år hadde to, ville jeg aldri byttet det ut. Det å bli mor i en alder av 27.år var ikke planlagt, men uansett hvordan jeg vrir og vender på alt ville jeg ALDRI vært mine barn foruten.  

Mamma er jeg - mest av alt.... 

Og jeg er en RÅ bra mammma. 
 



 


Imorgen er det tilbake i jobb etter en deilig helg, og det skal bli fantastisk! 

En spesiell dag.


Med stålende sol inn på rommet våknet vi til ei jente som lå å pratet med seg selv. Ei solståle herifra til andre siden av kloden, for makan til blidfis skal man lete etter. Søndager er og forblir den beste dagen i uken, hadde alle dager vært sånn hadde jeg aldri klaget, dagen eier sin egen ro.  Idag er det jo ikke hvilken som helst dag heller, det er nemlig morsdag og det er en dag jeg synes er like fin hvert år. Beste gaven er jo barna våre og tenk å få den gleden av å beriket livet vårt med noe så verdifult, vel det ubeskrivelig stort synes jeg. Gammeldags som jeg er setter jeg alltid pris på denne dagen <3 

Her har himmlen vært helt blå, solen har skint og følelsen av vår begynner sakte, men sikkert og komme. Vi satt Lila i vognen og gikk en lang og god tur, dagdrømte og pratet om alt det fine vi skal kose oss med i tiden fremover. 


Lille Lila Victoria , sjekk det smilet hennes. 

Kosetur i finværet. 




 


Jeg ønsker alle mammaer gratulerer SÅ mye med morsdagen og jeg håper dere har blitt gjort litt ekstra stas på idag! Kanskje med frokost på sengen? Hjemmelaget kort? En ekstra time i sengen og masse kos og litt oppvartning <3  Jeg har sett masse søtt på facebook og instagram idag, og håper dere fortsetter å kose dere. 

Nyt dagen alle sammen, jeg skal nå få unna litt husarbeid og deretter starte på middagen ( hmmm, her må jeg tenke ut noe,hihi) . Vi sees ! 
 

På overnatting hos mor og far.

Er det en ting vi elsker er det å være sammen med familien og idag pakket vi spontant bagen og dro avsted til mamma og pappa. Her har vi eget rom så jeg liker å komme å gå som jeg vil.  



Lila har fått opp verdens kuleste reiseseng også, så det blir spennende å se om hun sover slik hun pleier inatt. Idag har vi hatt date dag, helt utrolig deilig! Vi dro på Peppes og satt i 2,5 time, vi snakket om alt og ingenting og det var SÅ koselig. Det er utrolig hvor høyt man verdsetter litt alenetid når man ellers står med huset fult av unger. 

Ei som alltid er med ellers er jo hun her da. Lila er så kosejente og hun har blitt så pappajente at jeg nesten bikker over til missunnelig.Haha. Neida, sånn blir det jo når hun er med oss to til alle døgnes tider -24/7 . Igår dro småtrolla til Håkon og huset ble brått SÅ stille, nesten litt for stille.

Pappa og Lila <3 

-Rart jeg smiler?  Mine to go´inger. 

Idag smilte hun med hele ansiktet når hun våknet mellom Kim og meg og når han reiste seg og gikk ble hun helt hysterisk. Tydelig at hun forstår mer og mer, det er helt sikker. 


Nå skal vi kose oss med litt kvelds, jeg håper dere koser dere og har hatt en tipp-topp dag! 

Hennes første skritt med pappa.

God tirsdag alle sammen, for en deilig solfylt dag vi har vært beriket med idag. Endelig kom solen litt frem igjen, det fikk smilet fram en ekstra gang hos meg ihvertfall. Jeg har fått unna masse jobbmailer og satt sammen et kjempe stort interiør innlegg til dere som kommer litt senere her inne. Først må jeg vise dere noe moro, nemlig en "gående" Lila. 

Gjett hvem som var i hundre idag, joda- det var Lila mor det. Hun har nå begynt å dra seg oppover ting og skal helst ha beina under seg til en hver tid, selv om balansen ikke er helt på plass. Jeg stod å holdt på med klesvasken når en veldig begeistret far ropte på meg i etasjen under. "Hun setter beina forran seg hele tiden nå". Jeg ljuger ikke når jeg skriver at hun skratt lo og lagde alle mulig morsomme lyder der hun stabbet skritt for skritt bortover, mens pappa holdt henne oppe. Alt oppleves for første gang og heldig er vi som får SÅ mange opplevelser sammen. 

Ei veldig stolt lita frøken. 



Nå strekker hun armer, klemmer de deiligste baby-sikkel-klemmer og hun har så mye personlighet.  Jeg forstår ikke hvordan en så liten baby kan være så kvikk og sterk. 

Har dere sett!

-Se så fornøyd hun her, OSER stolthet herifra til andre siden av kloden. 




Olíver ålet 3.5 mnd , satt på rumpe 4,5 mnd, krabbet når han var 5 mndér, gikk rundt bord 6/ 6,5 mnd. og gikk rundt i eccosko og utedress i en alder av 9 mndér. Jeg tipper hun her er lik, Lila virker nesten hakke mer nysgjerrig på alt. Oliver var første tilfellet helsesøster hadde hatt på så og så mange år når han var baby ,og Lila var det tredje tilfellet helsesøster hadde hatt siden Olíver var liten.. Noe sier meg at jeg får barn som skal oppdage verden og har dårlig tid. hihi... 

Vel, balanse har hun ikke så godt med ennå så vi holder godt og passer på at hun ikke overanstrenger den lille kroppen sin. ( hun dras ikke etter armene og vi holder henne ikke oppe mot hennes vilje om noen skulle spekulere i dette. ) 



 


Nå skal vi ta ukes handelen, vi sees alle vakre! Nyt dagen så lenge! 

Svigers på besøk

God kveld i stuen. 

Nå ligger jeg og slapper av etter en kjempe koselig helg med svigers på besøk. De reiste avsted i 14.tiden for å rekke å hilse på lille V på vei hjem idag . Det å få besøk var virkelig koselig, for nå fikk vi vist frem hjemmet vårt til Kim sin familie også. Alt er veldig spesielt for alt har endret seg så fort i livet, så rett opp og ned på en måte. Tenk at Lila har fått et sett med besteforeldre som tar henne imot meg åpene armer for den lille jenta hun er. Ei blid, smiledne jente med så mye kjærlighet å gi. Dere aner virkelig ikke hvor takknemlig jeg er. 

Jeg vil ikke bli for personlig rundt dette, men det er ingen hemmlighet at jeg er veldig glad for at Lila får vokse opp med familie som ønsker henne. 

Vi fikk ikke tatt så mange bilder igår og idag, fordi vi har hatt det litt for "slapt" og koset oss litt for mye med besøket. Likevel fikk vi knipset noen få, og det er jo bedre enn ingenting. 

Århundres svigermor, om et diplom kunne blitt delt ut hadde hun fortjent første plassen. 



Det som er så deilig er at familien til Kim er så jordnære og familiekjære, på en inkulderende måte. Jeg tror ikke jeg har følt forhold så avslappende før, og når det blir så rolig og behagelig merker man at man har havnet hos rett familie. Jeg har virkelig blitt ønsket velkommen ,og for meg betyr det alt. 

Lila og tante Rikke, verdens flinkeste tante på 8 år. 





Når vi var på hyttetur i november klikket disse to jentene på sekundet og i helgen hadde de et par fine dager sammen. 




Vi SKAL bli enda flinkere til å reise til Arendal og fremover håper jeg vi får mange fine turer nedover til familien. 



Jeg klarer virkelig ikke å sette ord på hvor glad jeg er for at jeg valgte å gå mot strømmen og følge hjertet. Jeg har hver eneste dag vært lei meg og vært redd for at Lila skal ta skade av noe, men idag.... Idag har vi fått en familie som er mer enn jeg hadde turt å drømme om for bare et halvt å tilbake i tid.

-En familie skaper man, man får venner , treffer den rette og skaper en familie sammen. I vårt tilfelle har vi skapt en familie ut av hva vi hadde når vi traff hverandre, men Lila var kun 4 uker og har gått fra å være min til vår.  <3 

Morgen stund....



God lørdag alle sammen! 

Idag startet hun her morgenen før klokken var 07:00 og etter en time i full aktivitet sov hun i en time.  Lila er altså så aktiv om dagen, jeg merker at hun er mer og mer nysgjerrig, vakre lille tulla mi. 

Vi har bare ligget å sett på film hele morgenen idag, Netflix er jo så deilig å ha dirkete på tvén. Smart tv er tingen altså! Jeg føler meg neste gammeldags som ikke forstod det før nå. hihi..

Vel, slik som dette ligger vi halve dagen, lek,kos,kos og lek. Akkurat slik en kosemorgen skal være <3



Vi ønsker dere alle en fantastisk deg, vi skal hoppe i dusjen og dra i bursdag - hejdååå. 
 

Nå er det moro!

Tenk dere at hun passerer FEM måneder til onsdag! Jeg hadde spådd en babytid som var alt annet enn hva den har endt opp som, og det på en GOD måte. 

Nå begynner det å bli veldig moro, Lila er altså ei så morsom lita frøken. 


Hun er ei skikkelig mamma og pappa jente. Hver eneste morgen ser vi bare et lite hode som titter rundt og ser om vi er der. Jeg ler alltid like mye, for det vesle lille fjeset er utrolig. 

Mye har skjedd den siste tiden og nytt skjer hver eneste dag. Nå har hun begynt å kjenne igjen ansikt og hun reagerer ulikt på de hun hilser på.  Nå har hun lært å komme seg opp i krabbe stilling og hun ligger IKKE rolig. Det er som jeg har startet helt på nytt, for jeg kan fakitsk ikke huske alt fra Olíver og Mathilde var små. Det er så mye jeg må lære meg på nytt, så mange ting jeg er en kløpper på å gjøre "feil" og ja, hundre andre ting.  


En av mange "feil" er denne kosen, jeg mener absolutt IKKE at et barn kan få nok kos, men Lila vet at så fort hun "sipper" hopper mor opp og susser på henne. Fordelen er to eldre søsken også, de vet å skjemme henne bort og hun vet godt hvordan hun skal grynte til for at de skal stå der. 


Hun er 7 kg med ren kjærlighet og jeg fatter ikke hvordan jeg klarte meg uten henne før. Det er så rart hvor fort alt forandrer seg når man får barn. Jeg trodde jeg forandret meg når jeg fikk de to eldste, men der tok jeg fryktelig feil!  Det var når Lila kom jeg virkelig våknet opp som mor og det til det positive. Erfaringene kommer med hvert barn, det er ihvertfall helt sikkert. 


Her i huset har vi nettopp fått Lila til å sove, og skal straks finne sengen selv. Kim reiser inn på riksen kl 0530 så han trenger noen timer på øyet, imorgen blir en spesiell og følelsesrik dag. Jeg krysser alt som kan krysses <3  

Nyt kvelden og natten, husk å ta godt vare på hverandre. 

Ut på tur, aldri sur.

Idag tok vi på oss jakker og sko for en deilig gåtur ut. Solen skinte og da passet det perfekt!  Jeg føler meg super sporty om dagen, for så fort det går flyr jeg ut dørene! Tenk at det blir lysere og lysere for hver eneste dag, og snart er det VÅR!  

Lila føler seg som ei dronning hver gang vi setter henne i vognen, jeg tror det er det beste hun vet? Bare se så blid hun er!  Også har hun fått ny Marius genser av mormor, jeg vet ikke om noe vakrere enn strikkatøy. 

Mathilde elsker trilleturer, og når hun er med får jeg omtrent ikke lov til å bry meg. Mathilde er den stolteste og flinkeste storesøsteren jeg vet om! 

Kjærestepar i gamle´dar! 


Nå sitter jeg med beina på bordet og skal snart bake noen skolebrød! *namnam* Vi har alle barna denne helgen og da pleier jeg å bake med dem, det beste de vet!  Her er det barnelatter, leker over alt, lørdagsgodis på bordet og full rulle! Akkurat slik det SKAL være! 

Nyt lørdagen og kos dere, vi sees! 
 

En helt ny betydning.

Etter at Lila kom har hver morgen fått en ny betydning, jeg må opp og kan ikke bare ligge til jeg våkner selv. Lila våkner og når hun våkner så er det også morgen! Hun er flink, hun sover til klokken er mellom 0730-0930, men med unntak selvfølgelig. Idag våknet hun før solen og hun smilte med hele ansiktet, kan man få en bedre start?.Olíver og Mathilde ble vekket til babylatter og jeg tror aldri de har vært mer fornøyde for og bli vekket slik som idag. hihi... 

Nå er småtrolla levert på skolen, jeg var heldig for idag fikk jeg i de frokost. Olíver og Mathilde er ikke noe flinke til å få i seg mat tidlig på morgenen, de er nok litt for like meg der. Uff, det er så kjedelig(!), men jeg har endelig funnet ut hva de klarer å få i seg, så her var det grøt på morgenen. Alt for at de skal få noe mat i magen før skolen. 

Frøken freken ligger nå å sover, etter å ha vært veldig aktiv på lekegulvet. Utviklingen er helt utrolig nå, det skjer noe nytt hver eneste dag! 

Leker som har sterke farger er ekstra moro og gjerne skal de lage mange rare lyder også. 


Før jeg vet ordet av det løper hun nok rundt, men jeg håper tidne kan "pause" litt også. Det er noe eget med babytiden, og den går så altfor fort! 

Jeg håper dere alle får en deilig dag idag, nå skal jeg få unna litt jobb så skrives vi mer senere! Nyt dagen! 
 

Fire små og to store..

Og vipps var vi alle på tur! Ut på tur, aldri sur. Solen skinte og kuldegradene var endelig borte så vi tenkte at det å få luftet hodene litt var perfekt for store og små. Når det er kuldegrader ute er det jo litt vanskelig å ta barna med ut synes jeg, (nå snakker jeg over det som eventuelt er anbefalt) og da blir man gjerne litt "låst" inne. Heldigvis er vi hjemmekjære og vet å leke innenfor husets fire vegger også, det har gått i gjemsel, kortspill, maling og modeleire de siste dagene..Jeg blir jo nesten et barn igjen når slik blir tatt frem, og moro er det! 

Idag tok vi turen til Bjørnestien igjen. Olíver og Mathilde hadde fått med seg at vi var der en tur uten de sist og det mente de var kjempe feil.. Tursekken ble pakket med kviklunsj, boller og saft, en nydelig start på lørdagen. 

Til jul fikk alle barna lekre sitteunderlag fra tante Ann og onkel Roy og disse var alfa o´mega idag... 

De eldste fikk i blå og lilla og de to minste i en vakker dus rosa. 


Det blir ikke noe mer moro enn man skaper selv og barn er virkelig de som vet å vise det best! 


Alltid nysgjerrig og ut på tur i vognen er noe av det beste denne nuppa mi vet om. 






Ikveld skal vi se film og spise deilig fondue og bare ta kvelden helt med ro. Det er alltid godt å ta hverdagen tilbake etter juletiden, den kan være nokså hektisk... Nyt lørdagen, vi sees! 

ute i minus..

Minusgrader eller ikke, vi tok med oss barna og stakk på fotballbanen! Lila lå å tittet på Kim og Olíver når de fløy rundt på kunstgresset og Mathilde hoppet rundt som en villmann. Så var det ut å løpe med vognen når den lille shnuppa oppi ble utålmodig og ville ha litt fart i "batmobilen" sin igjen. 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg var en smule missunnelig når jeg tittet på Lila, hun lå innpakket i deilig ulldress, med et deilig ullteppe pakket rundt seg oppi en myk dunpose, tenk å klage da a(?) haha... De små vet ikke hvor godt de har det altså. 





Det blir ikke mer moro enn du lager selv...




Det var utrolig godt å få seg litt frisk luft for store og små... Jeg har vært helt ødelagt idag så jeg skal ikke lyve å si at frisk luft og litt bevegelse ikke hjelper.. For det gjorde det.. 

Jeg håper dere har hatt en flott dag, her er det - hvordan bli dumpet på 10 dager.. Nyt kvelden sweeties! 

MIN egen familie.

Vipps var julen ute og nyåret imorgen kan ønskes velkommen! Herremin så stas det er å skulle starte på et nytt år med alle de jeg er glad i , dette har vært et år jeg absolutt ALDRI vil glemme. 

Jeg tok fatt på året med ei lita tulle i magen.. Reisen ble alt annet en planlagt, men den ble fin og den ble en store bekreftelse i livet mitt. Reisen igjennom 2016 har gjort meg sterk, åpen og skeptisk , men jeg har lært å være lykkelig og det i eget selskap. Jeg har gått igjennom et svangerskap helt alene, og det er jeg uendelig stolt over, faktisk har jeg lært så mye at jeg aldri ville vært den tiden i livet mitt foruten. 

Jeg har kjøpt meg hus, jeg har ordnet meg på egenhånd, selv med et hav av folk som har motarbeidet meg... Jeg har sett hvor kynisk folk har solet seg i glansen av min smerte, men også vist dem hvor sterk det har gjort meg.  

Høsten beriket meg med ei velskapt prinsesse, en herlighet av en mann og en felles fremtid! VÅR fremtid. Vi har vært kjærester i kun 3.mndér,men tro meg dette har vært de 3. mest lærerike mndéne i mitt liv på kjærlgihetsfronten.  Han jeg sist trodde jeg ville ende opp med satt en ring på fingeren min og neste år gifter vi oss. 



Og på veien har vi en gledes reise vi skal ta dere med på... Bare vent, dere vil nok ikke bli sjokkert,  samtidig som dere vil det... 

Jeg er evig takknemlig for reisen dere har hatt med meg iår og gleder meg til å ta dere med på vår reise i 2017... Hvem vet? Kanskje vi bygger hus, får hytte på fjellet og en baby til på vei? En ting er sikkert, vi er så takknemlig for alt og tenk - jeg endte opp med min egen familie! Og det er ingen som skal fortelle oss hvordan vi skal gjøre ting...Jeg har prøvd rett og galt og har lært at man skal følge hjertet. <3 

Vi sees imorgen.... Sisten dagen i året! WOW-- såååå rart...

Lila blir storesøster!

Kjolen hennes henger klar, den søte lille røde strømpebuksen som skal på de små beina er også på plass..


Nå er vi to dager unna, eller..... EN blir mer riktig. Jeg gleder meg ekstra iår, for iår skal jeg ikke sitte å vente eller være lei meg-  jeg skal sitte med barna mine, spise godis til jeg sprekker og iår skal vi -Olíver,Mathilde og jeg ikke bare være oss tre, men tre til. Det er jo helt surrialistisk å tenke på, for ifjor hadde jeg aldri drømt om å sitte der med en ny kjæreste og hans barn PLUSS vår egen lille baby. 



Tenk hvor fort ting forandrer seg, fra å være på en plass i livet hvor jeg ser for meg alt "alene" , til å ha blitt babymamma,stemor og forlovet HALLO? Hvor SYKT er ikke det? Jeg måtte snuble og falle et par ganger før jeg traff Kim og herremin hvor verdt det han har gjort alt sammen. Jeg er helt tullete og utenfor meg selv, Kim er rett og slett den eneste mannen som har klart å "roe" meg helt og jeg sitter faktisk pent når han sier sitt... haha..  Vi må liksom le litt ekstra over hvordan ting faktisk har hengt sammen, men takk gud! Jeg ville ikke vært mine barn foruten og han ville ikke vært sitt, så eneste logiske forklaring på at vi ikke traff hverandre før er de vakre barna våre! 



Tenk hvor heldig Lila og jeg er... Kim har valgt å ta henne til seg som sin egen datter og nå er det faktisk helt fjernt å tenke på at en annen person skulle hatt henne i det heletatt. Fra å være redd for at  hun skulle vokse opp uten en farsfigur, til å nå se henne overrøses av kjærlighet av en pappa hver eneste dag, dere aner faktisk ikke hvor lettet og glad jeg er. Dette med julegaver er oppspinn- jeg har fått en helt ny familie! En mann jeg er helt bortevekk i og sammen har vi 4 vakre små skatter som allerede krangler, skriker og herjer.. De er trygge, de er lykkelige og de ser på hverandre som KUN barn kan. 



Jeg har jo selv vokst opp i en familie med mine, dine ,våre og søskenforholdet (mine søsken som blodig ikke er søsken har) er unikt. Jeg har faktisk aldri tenkt at de ikke er like mye søsken som jeg er med dem... Vi har vokst opp- elsket og hatet hverandre, og idag er vi et knippe på seks som har gitt mamma og pappa mange søskenkrangler å løse, våken netter, store familie middager, dyre ferier, dyre valg og ikke minst ekstremt mange barnebarn og julepakker under juletreet! Jeg elsker det å ha mange søsken, og jeg vet barna våre vil føle det slik de også. En dag er de voksene og en dag er det jeg som står der mamma og pappa står idag... Og innen det må vi få et par til , haha.. Neida, men at Lila en dag skal bli STOREsøster er ingen tvil, det er vi enige om allerede nå.. Kanskje blir de tette?  Vel, før vi eventuelt blir priviligert med en baby til skal vi nyte hverandre, og den plassen vi står på akkurat nå. 



Jul, familie og kos - 2016 startet ikke så bra, men jaggu snudde det til det positive! 

Født med ski på beina.

Når vi sjekket ut av Hotellet etter god morgen Norge valgte vi å kjøre opp til Holmenkollen, der tittet vi og tok heisen til topp! Herremin så moro å stå på toppen å spane utover, selv med tåke skinte sola igjennom. Det var en fantastisk dag her og jeg anbefaler andre også å ta en titt... 





Dette er mann som er født med ski på beina.... Tror han var i himmelriket, han elsker jo alt som har med dette og gjøre. 


Hjemme ventet lillemor og herremin så godt det var å få henne i armene igjen.. Vi savnet henne litt vel mye, og vakker som hun er ble hun i ekstase av å se oss. Hun har begynt å pushe seg fremover når hun ser Kim, så det er helt klart hva hun ønsker <3 Lille vakre prinsessa vår, og mamma og pappas lille jente. 




Nå skal vi se en romantisk komedie før jeg skal betale litt regninger -- kvelden er ennå ung! Vi skrives!! 
 

God morgen Norge.

Hvis du er morgenfugel å ser på God morgen Norge fikk du kanskje med deg at jeg var å se... Jeg ble jo som dere vet intervjuet for et par/tre uker siden av aftenposten i forbindelse med at jeg "leverer" ut barna mine på nettet. Og dette var grunnen for mitt møte hos tv2 idag. 

Bloggen eksisterer jo fordi jeg for snart 8 år siden var med i serien Unge mødre, hvor folk fikk en liten titt på mitt liv som ung mor. Siden jeg fikk så mange spørsmål om å starte å blogge valgte jeg jo å kaste meg ut i det. Etter det har jeg vært her og utviklet min lidenskap for interiør med lesere på slep. Dere har vært med meg på oppbygging av firma, bursdagsselskaper, skilsmisse, hussalg,huskjøp , oppussing, oppveksten av barna mine, nytt forhold, reiser, konkurs, nytt brudd - ja og min utvikling på vegen, svangerskap og nå et nytt forhold og vegen mot fremtiden vår. 

Bloggen har alltid vært her, ikke like aktivt det siste 1,5 året som før, men nå ser dere sikkert at jeg er på GOD vei tilbake igjen. Ute av depresjoner, fortvilelser og generelt vanskelige stunder. Nye oppturer og nedturer vil jeg garantert møte, en står jeg oppi akkurat nå.. MEN, jeg mener så lenge det stoffet som deles kan motivere, inspirere eller advare og for ikke snakke om GLEDE andre vil jeg fortsette med å dele og være stolt!  

Barna er oppvokst med denne bloggen, og jeg føler jeg nå per dags dato deler kun bilder de kan være stolte over og de vet selv også hva bloggen er. Frem til de  en dag eventuelt sier ; Mamma STOPP" vil jeg velge å dele .... 

Med han her skal dere få se mye spennende fremover ... 



Bloggen er så vidt igang, og jeg koser meg virkelig med hvor hyggelig jeg synes den har blitt.. For ikke snakke om hvor mange flotte lesere jeg har bak meg i det jeg gjør. Jeg startet ironisk nok som en rendyrket famileblogg, så ble det fokus på interiør og det matralistiske, men idag ser dere hvordan den bygger seg opp. Bloggen forandrer seg med meg og jeg er jo som dere vet ALLTID i "bevegelse" .... 

Personvern er såklart veldig viktig, men alt med måte... 

På fanget til Nissen.

Øynene gikk nesten i kryss, ansiktet var veldig skeptisk og trutemunn på plass. Lila har idag hilset på Nissen, og hun fikk til og med en liten ting hun skulle gi søskene sine..  Så idag har Lila gjort unna storhandelen for jula og pakkene skal pakkes inn på lille julaften. 



Vi møtte mamma og pappa for litt juleribbe, og herreminhatt hvor godt det var, jeg tror alle sammen forspiste seg... 



Mathilde skal ha Disco bursdag her i morgen så jeg var inne på TGR å handlet inn stæsj etter maten. Mathilde hadde klare og tydlgie ønsker så da var det viktig å få oppfylt de! Jeg handlet inn så masse kult og gleder meg til å ordne her nå, for jeg VET det er ei stk prinsesse som vil bli utrolig stolt og glad når hun ser dette. Bilder skal jeg dele med dere etterpå, jeg har litt som må på plass først, men moro er det! 

Vi sees om ikke lenge, håper jeg! 

Hvor vi møttes for første gang..



 

Vel, det var her i Fredrikstad, på brygga i byen og etter det var det oss to også. Den 29.8.16 er ikke dagen vi ble et par, men den dagen vi traff hverandre og sakte, men sikkert ble et par en mnd. seinere. 



Igår var en av de største dagene i mitt liv, forutenom dagen jeg fikk barna mine har jeg vel aldri opplevd noe større! Forelskelsen er rar, men den jeg har nå har jeg oppriktig ikke hatt før. Jeg vet det høres dumt ut, men vi er virkelig en match jeg ikke hadde turt drømme om engang. Det å kunne være så ulike og like på en og samme gang er så deilig! 

Lila elsker slike gåturer ute som den vi hadde igår, hun er kjempe nysgjerrig og elsker vogna si. Snakk om lita tøysejente. Hun flirer og titter så man skulle trodd hun forgudet det å sitte i vogn, jeg tror hun må være den mest tålmodige lille jenta jeg vet om. 

Café og trilleturer er alfa O´mega. 



Julegatene er ekstra fine nå, ikke bare er det lys over alt, men ulike budskap som elever og barnehager rundt om i byen har pyntet trærene med. 

"Jeg er glad for at jeg har venner." 




" Jeg er takknemlig for at jeg kan gå på skole". 


"Jeg er glad for at jeg har en familie." 

 

Julen er virkelig en tid som man forstår hvor viktig det er å ha familie, et trygt hjem, venner og mennsker man er glad i, i livet sitt. Det er tiden hvor jeg synes alle skal legge bort alt hat og finne frem kjærligheten. 




 

Idag er det full julerengjøring her i huset, og som dere vet, jeg er en mester på å rote og rydde på en og samme gang... Jeg håper dere har en flott dag, vi skrives etterpå! 

Han gikk ned på kne!

Og jeg sa JA! 



Det at ting skjer når du minst venter det, -vel idag var et nytt eksempel på det for meg. Kim og jeg tok oss en gåtur i byen idag , Lila sov godt og vi snakket om vanlig om fremtiden og alle ønskene vi har for livet og ting vi sammen skal oppleve. Hver dag er en ny dag med nye opplevelser med Kim, vi klarer liksom å få hver dag så innholdsrik og gjennomgående koselig. 

Idag var jeg skikkelig sliten på morgenen, jeg var vel hakket til det jeg vil kalle en "dårlig" kjæreste. Så når vi satt oss ned og tok en kaffe måtte jeg gi han en god klem og si unnskyld. Vi kranglet og diksuterte ikke, jeg var bare det jeg vil kalle gretten for ingenting. Enda godt jeg gjorde det, for ellers hadde jeg hatt verdens dårligste samvittighet. 

Når vi satt oss i bilen på vei hjem fra trilleturen ønsket Kim veldig sterkt at vi skulle sette snuten ut mot vannet og se solnedgangen samme. Jeg er jo svak for slik så for meg var jo såklart dette musikk i mine ører. 

Når vi kom ut og hadde parkert bilen ønsket han at vi bare skulle gå noen meter bort å titte for å ta noen fine bilder. Jeg tenkte - jaja.. Hvorfor ikke (?) Himmelen var så vakker og vannet blikk-stille!  

Rett før han satt seg ned på kne tuklet jeg ille med tlf i håp om å få et fint bilde av oss. Resultatet ble dette ... 



Så satt han seg ned og sa de magiske ordene ; Camilla vil du gifte deg med meg? 

Altså, jeg holdt på å besvime , han skalv og jeg skalv  og jeg sa JA!!...

Så er jeg jo av dem som lett blir rørt og rørt ble jeg for tårene kom!! Dette er noe av det mest romantiske jeg noen gang har opplevd og hjertet mitt er mer sikkert enn jeg kan sette ord på. Ved solnedgangen den 14.12.16 fridde han. Verdens beste kommende Mann <3 En bedre jul og julepressang kunne jeg aldri drømt om! 

Ved enden av stien fridde han , den beste dagen i vårt liv! 

Om kjærligheten varer evig har man aldri noen garanti på, men jeg vet den vi har er unik og ekte! Og i vårt tilfelle, helt fantastisk. 
 

Jeg er mest glad i Lila.

Etter at jeg fikk Lila har bloggen og instagram dreid seg langt mer om henne enn kanskje de to andre. Skyldes dette at jeg er mer glad i henne enn Olíver og Mathilde(?) .... 

Vel, absolutt ikke!  Jeg vet ikke hva som får en person til å spekulere i nettopp dette? Har det blitt slik at jeg må telle bilder for å ikke forskjell behandle barna? Er nettet blitt avgjørende for å rangere barna mine? 



Jeg har de siste mndéne begynt å dele langt mer enn jeg før har gjort, jeg har kanskje blitt en interiør/ familie-blogger den siste tiden. Dette har en veldig logisk forklaring, Villapaprika har jo rettere sagt blitt en plattform hvor jeg prøve å dele litt av familielivet ved siden av interiør og hjem. 

Jeg har alltid blogget om mer enn bare interiør, men etter svangerskapet mitt med Lila endret det meste seg og idag synes jeg det er så koselig å ta dere med litt inn i hverdagen vår også.  Jeg skulle gjerne delt mer enn jeg ofte gjør, nettopp fordi jeg ofte kunne trenget noen meinger og erfaringer på ting jeg skal og er igjennom. 

Men over til overskriften min, "jeg er mest glad i Lila".. Dette er noe jeg ofte får spørsmål på og noen ganger lurer jeg på om de som spør bare spør for å hisse meg opp(?).. Det å gå løs på mammarollen er noe jeg ser på som FY-FY, og det er heller aldri noe koselig. Jeg er selvfølgelig IKKE mer glad i Lila enn Oliver og Mathilde, uff- det gjør vondt bare å måtte skrive det. 



Lila er med meg hele tiden 24/7 , mens Olíver og Mathilde er her annenhver uke og på besøk noen timer nå og da den uken de er hos Håkon. Jeg tror nesten Lila bringte meg enda nærmere barna , nettopp fordi hun fikk frem en enda mer moden mamma i meg enn jeg kanskje var før. Siden jeg blogger mer om familie og barn enn jeg gjorde før, og oftere deler bilder av Lila på instagram enn Olíver og Mathilde betyr ikke det at hun betyr mest. Hun er her mest, er lita og Olíver og Mathilde har nå kommet dit at de har dager og perioder de IKKE vil jeg skal ta bilde av dem. I de periodene må jeg ta hensyn til nettopp det og da blir det heller ikke så mange bilder på dem. Sant skal sies at Olíver ikke synes det er kult å bli tatt bilder av hele tiden lenger og Mathilde vil helst ta bilde når hun ber om det selv, enkelt forklart - de begynner å bli store! 




Jeg er ikke mer eller mindre glad i den ene eller den andre av mine barn.  Olíver er min første kjærlighet, han er mammas go´gutt. Han er en jeg ser på å beundrer  fra innerst til ytterst fra solen står opp til den går ned. Han gir så mye av seg selv hver eneste dag og jeg er så evig takknemlig for han. Snart runder han 10 år og det er ingen hemmlighet at det er mine 10 mest lærerike år!  Han har lært meg så mye og jeg ser på den personen han har blitt og er stolt! Han er selvsikker, trygg og veldig skarp. Han er tøff, bestemt og veldig flink til å gi kjælighet. Vi har et veldig nært og sært forhold Olíve og jeg, men det er ekte, det er rolig og det er konstant. Den gutten eier hjertet mitt og jeg elsker han mer enn jeg kan sette ord på. 



Mathilde er ei som kom inn å lagde liv i familien. Hun er den som får meg til å ønske å sprekke i stolthet. Hun bruker så mye tid på å gi andre rundt hjertet sitt at hun noen ganger glemmer å ta vare på sitt eget. Hun har blitt den som løfter alle andre for å glede dem, det å gi andre ros og kjærlgihet bygger henne som person. Jeg er så evig forelsket i den jenta at ord kan ikke beskrive hvor høyt hun er elsket. Hun er ei lita voksen og har blitt den fødte kakebaker, lunsj -kokk og familie- komiker. Mathilde er den jeg ser på med stjerner i øynene og aldri får klemt nok på. Hun er den fineste 8-åringen jeg vet om og bare tanken på at hun nå har blitt så stor får meg til å ønske å stoppe tiden.  Storesøster rollen tar og tok hun på strak arm, noen ganger må jeg klype meg i armen på at hun faktisk er min. 

Lila er min lille solstråle. Hun er liksom bare her hun. Hun smiler så ansiktet vrir seg, med de mest undrende blikkene jeg noen gang trodde ei lita baby jente kunne ha. Hun er kanskje bare en baby ennå, men hun gir meg så mye kjærlighet at jeg ofte ikke kan forstå at en så liten kropp kan gi så mye. Hun skal vokse opp å bli like selvsikker, godhjertet og snill som de to eldste og med de som hennes storesøske er jeg sikker på at det vil gå kjempe fint! 



Med tre så fantastiske barn förstår dere selv, det å kunne klare å velge mellom barna sine er i mine øyne fysisk og psyksik umulig. 



Hjertet mitt har ingen sperre på hvem og hvor mange jeg kan elske, men at barna mine eier det til mitt siste slag er helt sikkert. 

Par bytte!

Når vi idag fikk besøk ble det nesten et lite par bytte her. Mannfolk rottet seg sammen i sofakroken og vi kvinnfolka har stått for å rydde plass til småbarna som skulle legges. Vårt vennepar Lena og Henning har tvillinger på 16.mndér så all pynten min forsvant vekk fra bordet, tenk når Lila kommer dit.. Ho ho, tenk dere hvor mye jeg må fjerne da..


 

Vi startet dagen idag i turnhallen med Mathilde, hun hadde turn oppvisning og jeg skal si hun var flink.<3  Deretter gikk turen til Håkon hvor vi var på kaffe og deretter dro vi til byen og så på fotballkamp.. Seirende dro vi hjem etter 2,5 time og nå skal vi hente pizza og bruke kvelden effktivt. 





Imorgen skal vi kose oss med en trilletur til byen... Skikkelig julestemning og det er sååå kos. 

Nyt kvelden så skrives vi!

Endelig lykkelig!

Julen iår blir fin, den tror jeg blir spesiell.. Eller jeg tror ikke, jeg VET!  

Jeg husker jeg ifjor var lei meg, jeg var sliten og satt annenhver dag alene og ventet på, ja gudene vet hva. Denne jula gleder jeg meg ekstra mye til, den skal feires med en som vil være sammen med meg og bare det er julegave bedre enn noe annet. Idag startet vi julekosen med "Alene hjemme" på tvén, kakao med krem og masse kos, absolutt en perfekt start på jula! 

Imorgen starter jeg å pynte huset for fult, jula i år skal rett og slett OSE hjemme kos! 

Julenissen må ha likt meg godt iår, for jeg har nemlig fått julegaven(e) mine på forskudd! 



Det er ingen jul uten hjemme alene, det er HELT sikkert! 






Fortsett å nyte kveden, vi skrives! 

Vår nye familie.

Igår gikk turen vår til Arendal og vi kjørte med verdens flotteste solnedgang.  Ungene var eksemplariske og jeg får ikke gitt Olíver og Mathilde nok skryt til tider, for de er virkelig flinke til å ta seg av småtrolla!  Vi kom hjem fra Oslo-Kiel på tordag , så det var en rask tur hjemom før vi satt snuten mot det vakre sørland!  Dette har vært en helg jeg har gledet meg enormt til, for vi skulle nemlig møte vår nye familie og jeg for første gang hilse på svigermor. Gleden var stor og makan til hjertelig familie! Det at vi følte oss raskt hjemme er ingen hemmelighet! Kim har virkelig en storhjertet familie som har tatt barna og meg til seg, spesielt godt er det å se at Lila får en familie her hun også. 


Familie er ikke alltid bare blod, men den du gjerne setter sammen selv og det tror jeg Kim og jeg er et levende bevis på. Jeg har jo selv vokst opp i en familie hvor det var mine, dine våre, men idag glemmer jeg faktisk at 4 av mine søsken har enten en annen mor eller far enn meg, nettopp fordi mamma og pappa alltid har behandlet oss likt og på lik linje.  Slik er det for Kim hos oss også, han sin datter har fått et ekstra sett med familie og stor som den er vil det aldri bli kjedelig ihvertfall.

(Jeg deler ikke bilder av Kim sin datter på Villapaprika.blogg.no, grunnet at hennes mor ønsker å skjerme henne fra sosiale medier.. Det skyldes ikke at jeg ikke synes det er hyggelig eller koselig med henne.Jeg har fått en del spørsmål på dette og det er helt enkelt grunnen og håper på forståelse på dette uten at annet skal spekuleres i)









Imorgen går turen hjem igjen, jeg jobber den kommende uka så tiden strekker ikke alltid til! Jeg har 3 interiørveiledninger som venter på meg på tirsdag så dere kan tro jeg gleder meg ! Det er ikke bare, bare å jobbe med en baby på armen, men dette deler jeg mer om senere .... Idag skal jeg bare nyte det å ha en lørdagskveld med den flotte familien min her nede. Hytta er pyntet til Jul og vi bare koser oss med god mat, godis og ro! 





Jeg håper dere har en fin lørdag og koser dere <3 
 

 

På miniferie

God onsdag! Igår ble det stille fra denne kanten, Kim overrasket med Oslo-Kiel og på båten var det dårlig med dekning .. Jeg følte vi nesten gikk tilbake i tid, null telefon, noe som egentlig var like greit. Kim og jeg har jo startet livet sammen med barn rundt oss 24/ 7 så når han nå overrasket med barnepike og 2 døgn -bare oss to holdt jeg på å besvime! Noe så søtt.. 

Det eneste jeg viste var at vi skulle på tur, så når han sa reisemålet ble jeg SÅ glad! 

Vi har spist MASSE deilig mat, vært på bar, show og disco... hoho...Skikkelig kjærester som bare koser seg! 

Vi har utforsket Kiel litt idag under tiden som båten lå i havn, men jeg fant ikke noe jeg ville ha så det ble en kaffe på meg og øl på Kim. Snakk om storshopping liksom. Vi er på tur for å bruke all tid på hverandre og sammen, så noe full fart og shopping er heller ikke så spennende. Blomster derimot.. Vel, de skulle jeg hamstret med meg, det var jo latterlig billig her nede. 



Julepyntet er det her, og det har virkelig en egen sjarm, blir jo bare glad av det... 



Jeg håper dere storkoser dere hjemme,nå forsvinner snart det som heter dekning og nett igjen så jeg får gå tilbake i tid å nyte tiden uten telefon med verdens beste kjæreste! 

Lila har faktisk fått en pappa.

Den kjæreste vi har, den snilleste vi vet om , den godeste mannen, den beste! Han som går med henne på armen flere timer av gangen bare for å vugge henne i søvn. Han som står opp for å skifte bleie, bruker timer på å kose og alltid legger annet til side...Han som aldri klager på babyskrik og ikke bryr seg om han blir gulpet ned. Lila har fått en "pappa", ikke han som står for dna , men han som står for henne.  



Han som legger henne om natten og tar henne på armen hver morgen. Han hun roer henne når hun gråter, ja han som hun kjenner lukten av og stemmen til. Han som ikke driver sport av å ignorere henne eller gir henne skylden for noe galt. Nettopp han som elsker henne fordi hun er hun og ingen andre. 

Jeg er så evig takknemlig, noen synes det er sært, andre koslig. Men så har det seg slik at hennes biologiske far, han som står -kun på papiret aldri har vært i hennes liv, så plassen stod åpen til å fylles og ble aldri fjernet fra noen. Plasse blir fylt av en som ønsket å ta rollen på alvor, en som vil ta rollen og en som fyller hjertet hennes med kjærlighet. 


Han leter ikke etter mine feil for å finne feil, han velger å skape et langsiktig forhold med henne , basert på de to.



Jeg pusher Lila ikke inn i armene på han og han pushet(er) seg aldri på henne. Han er stolt når vi triller turer og er på små familieturer. Han smiler fra øre til øre når hun smiler til han, og han ler så han griner når hun lager de søteste grimaser. Han fikk det første beviste smilet og gode latteren. Lila vil ikke kjenne til noen andre, for det var ingen andre som var der. Hun er tre mndér og hun som alle andre barn fortjener nettopp en "pappa"...  Denne rollen skal ikke hysjes ned for å vise hensyn til den som aldri var der,rollen skal stolt vises frem!

Hadde alle menn vært som han her, vel ---- da hadde alle barn hatt en fantastisk far. 

 

 

Jeg trodde jeg skulle gi opp!

Det å gå videre er ikke alltid så lett, spesielt ikke hvis den bagasjen som er henger etter med åpene sår.

Ukene går fort, det er ingen hemmelighet og ettersom tiden går leger det også mange sår.  Det at jeg ble gravid i et dårlig forhold som var på vei til å rakne gjorden alt mye mer kompilsert. Jeg hadde to barn fra før og ansvaret som følger med er jeg godt kjent med. Når jeg da i februar ble alene raste riktignok verden sammen og tiden etter det ble fulgt med på , på godt og ondt. 

Det å bli alene virket sikkert veldig skummelt og bare negativt, men det var det altså ikke. Jeg lært en veldig viktig ting og det var hvordan person jeg ikke ville bli igjen, og hvordan kjæreste jeg ikke ville ha eller være selv. Stillheten fikk sin egen lukt og lyd og jeg lært at det å ta kontroll over ting helt alene ikke alltid er så vanskelig eller skummelt. 

Det verste som kunne skje hadde alt skjedd så hvor jeg skulle starte for å bygge videre var opp til meg.. 



Reisen min i livet har vært lærerikt og det å dele livet sitt på bloggen har etter alt faktisk vært positivt.  Jeg har opplevd det å være gift med ungdomsforelskelsen min og gikk ut av et 8 år langt forhold med min eks mann med to flotte barn og et vennskap.  Valget om å ikke leve med han var rett , ikke bare for meg, men også for han. Vi var venner og ikke kjærester og idag står vi heldigvis med et godt og solid samarbeid.  Vi skilte oss fra å være kjærester og livspartnere, men ikke fra å være foreldre eller venner....  Jeg har etter 11 år ikke et vondt ord å si om min eks mann når alt kommer til alt.. Barna forguder pappaen sin og jeg respekterer han som ungenes far og han meg som ungenes mor.   

Folk har heiet på at vi skal bli sammen igjen, samt håpet at vi skulle ta opp det som ikke fungerte for å gjøre det bra igjen. Sannheten er... Vi er ikke dårlige hver for oss, ikke sammen som mamma og pappa heller. Vi kan fint være i samme selskap, spise middag eller hjelpe hverandre og pusse opp hus og hjem , men som et par gjorde vi hverandre ikke noe godt.. Vi forventet forskjellige ting fra hverandre og kunne ikke være sammen pga en kunstig trygghet. Vi skilte oss i rett tid, vi var aldri uvenner og har i de tre årene senere ikke vært det heller. Det var best sånn, idag vet vi hvor rett dette var. 



Jeg har såklart tenkt at alt hadde vært lettere om jeg aldri dro eller seperasjonen ble tatt ut. Det å forelske seg når man er på vei ut av et dårlig forhold er aldri lett. Det skaper usikkerhet og ubehag mer enn noe annet. Det forholdet jeg var i etter min eks mann er riktignok det som lærte meg mest.  Vi var på vei fra hverandre etter 2,5 år og jeg endte opp gravid.... Igjen gikk jeg ut av et forhold med et barn, forskjellen var at dette ble omtalt som mitt og dette ansvaret ble jeg pålagt å ta alene uten at ønske om å stå i det i utgangspuktet var der.  Jeg tror den kamelen var hardest å svelge, spesielt når jeg var så tydelig på at dette var noe jeg ikke ønsket å gjennomgå alene.. Det er ingen menneskerett å få barn og det er ingen selvfølge at alle barn har en mamma og pappa. I min teori skulle det være sånn, jeg mener oppritkig at et barn skal man samarbeide om uavhengig av hverandre. Slik er ikke alle satt sammen, og slik er det.

I tiden min som gravid ble jeg nok mye mer oppmerksom på hvordan folk er og var, og de som snakket mest om meg var de som også la mest tid i meg. Jeg stod plutselig som en person som bare var grufull og slem, men jeg har lært at vil folk tro det er det også greit. Jeg har gjort mye feil, men en bro bygges aldri uten t sider. 

-De liker ikke meg, men det er ikke sikkert jeg like dem heller...

På slutten av dagen er det de som har vokst på innsiden av meg og som er en del av meg som rører ved hjertet mitt.  Jeg har lært man aldri har et for lite hjerte for å kunne elske noen, og de siste mndéne har vært et tydlig bevis på akkurat dette ovenfor meg selv. 

Min plass på blogglisten betyr overraskende nok ikke noe for meg, tro det eller ei. Bloggen kan skape en trygg fremtid og den har fått masse nye lesere og blitt mye større den siste tiden.. Det skyldes mitt liv i -berg-og-dalbane .... Ikke at jeg har gjort så mye "stort" ved den akkurat nå. Jeg valgte å la den bli en del av meg og jeg ikke en del av den, og det er der forskjellen ligger... 

Jeg hadde nok psykisk nesten gitt opp det å skulle finne en å forelske meg i igjen... Det er nemlig slik at hører man nok negativt har man lett for å begynne å tro på det, så enkelt er det fakitsk. 

Mai kom og en ny person sendte meg en melding , jeg tror aldri jeg har avfeid noen så bokstavelig som jeg gjorde her... Dette var ikke en "hei, skal vi date"  melding, mer eller mindre det motsatte... Vel, sannheten kommer alltid frem for en dag og det gjorde den også her. Når ting viste seg å være annerledes var det plutselig to "ukjente" personer som ville bli kjent. Situasjonen var så surrialistisk og rar at vi fleipet med "tenk om" praten hele tiden. Jeg tenkte , det skjer ALDRI at vi passer sammen, selv om vi snakket mer og mer sammen på telefonen. Vel, det var inntil han var i Fredrikstad og skulle på kamp og jeg tilfeldigvis var på pokemon jakt med Olíver i byen... Det var ikke mer som skulle til, for etter det møtet fristet det til gjentakelse .. Tenk dette var den 29. august... Det skulle riktignok gå en mnd til med prat og meldinger før han kom igjen. 

Alt i livet skjer som sagt for en grunn og jeg har lært å akseptere mye mer enn jeg før hadde sett for meg. Jeg hadde faktisk aldri sett for meg å bli sammen med eksen til min eks sin kjæreste. Folk har spekulert i om dette har vært en bitter hevn, men jeg kan avfeie det på stedet. Ikke bare er Kim kjekkere enn noen andre jeg kjenner, han er oppritkig snill mot meg, han er ydmyk og han er sinnsykt morsom og like rar som meg. Han har sin fortid og jeg min og han har tatt Lila til seg med åpene armer. Vi ble forelsket, selv om vi begge viste at det kanskje var en dum idé i forhold til xér og yér... Men det kunne ikke styre det at vi likte hverandre og at kjemien var som den var og er som den er. Jeg har faktisk aldri vært så forelsket før, men samtidig så rolig. 



Vi har nok truffet hverandre på rett tid i livet og har begge samme ønskene for fremtiden og den gleder jeg meg til å dele med dere også. Det er så koselig å kunne logge seg inn her og være lykkelig , ikke redd ,slitne og lei... På under et år fant jeg meg selv, fikk to barn med en ny glede i øynene, ei velskap jente og en mann, bonusen var at han også hadde et barn og Lila var klar for en pappa i livet sitt. 

Jeg trodde jeg skulle gi opp, men gjode det ikke og se hvor -vi står, sammen. 

 

Lykken smiler.

Vi blir ikke slitene heller, selv med full fart hele dagen. Jentene nektet jo å legge seg, så vi fløy opp og ned, frem og tilbake i 1,5 time førdet ble stille... Kaos sa du? Neida, gi oss et lass med unger , jeg LOVER det går bra! 

Alle spørr hvor lenge vi har kjent hverande, og folk tror helt tydlig vi traff hverandre samme dagen vi ble et par. Sånn var det ikke, men kjemien var der med en gang og det skremte oss nok litt og gjorde oss veldig nysgjerrig på hverandre relativt fort!  

Jeg tror aldri noen har fått meg til å le så mye som Kim, jeg mener oppriktig at vi har verdens beste humor! Istad sa han noe ved middagsbordet som gjorde at maten nesten tok livet av meg og satt seg i vrangstrupen.. Jeg tror jeg kunne tisset på meg noen ganger, Kim er rå på å "kødde" med ting på de mest humoristiske måter. Jeg vet folk nesten ikke tror oss på at dette er ekte, men helt seriøst -uansett hvor lei folk blir av å høre det .... Dette er drømmemannen min! Jeg er altså så glad jeg ble dumpa og traff han her , hadde ikke ting som skjedde -skjedd, hadde jeg aldri hatt den mannen her i livet mitt! Jeg tror oppriktig at ting skjer når man minst venter det. 

Her sitter vi, en helt vanlig torsdagskveld med to sovende prinsesser i hver sin seng i hjemmet som gikk fra mitt-til vårt!  Lykken er god og jeg kan med hånden på hjerte si at lykken smiler til oss! 

Det er så deilig å være forelsket , så dere lesere må holde litt ut med meg.... Jeg er bare veldig lykkelig og er så glad jeg faktisk kan dele dette med dere også! 

Vi går opp til presten sammen.

Hvem hadde trodd det, vel ikke jeg(!)... Når alt føles naturlig og vi ikke finner noen argumenter for og ikke gjøre det har vi besluttet at vi ønsker å gå opp til presten sammen, som en familie! Jeg føler riktignok Lila som Kim sin nå, det er han som er der, det er han som bryr seg og det er lukten og stemmen hans hun kjenner. Hjertet hennes er stort nok til alle og der det er kjærlighet er det også hjerterom. Det er rart hvor godt ting kan ende opp å bli bare man åpner øynene litt.. 

Til søndagen døpes Lila som sagt og alt er starks klart til den store dagen. Jeg starter med lokalet på lørdag, da kommer blomstene og jeg får nøklene - gjett om jeg gleder meg. Mamma og jeg har planlagt koldtbord, kaker er i boks og annet er under kontroll. *wiiihiii* 

Her ser dere noen av tingene som skal danderes på plass og mer bilder kommer. To av papirene må jeg skrive ut igjen pga feil klokkeslett og lengde, men ellers er alt helt perfekt til hvordan jeg har sett ting for meg! 






Kim og jeg har alt handlet inn finstasen, bunadene henger klart til jentene og dressen til Olíver. 

Jeg håper dere har hatt en deilig dag, her ryddes det klart til storbesøk i helgen, samt at datteren til Kim kommer imorgen så her gjelder det å få ting ferdig. Nyt kvelden! 


 

Jeg følte jeg forlot henne.



Igår var det stille på bloggen, vi hadde barnefri og bloggen ble valgt bort for å nyte helt fri og nyforelskelsen. Likevel var det rart,rart fordi jeg måtte levere fra meg Lilamor. Malin er Lilas Fadder og faste barnepike, uten henne vet jeg ikke hva vi hadde gjort. Hun passe jo Lila noen timer, og det gjerne flere dager i uken. Dette bidrar til at Kim og jeg får kjærestetid, selv om vi har hverdager med barn og annenhver uke med 4 små vakre <3 Vi tuler jo med at vi må forte oss å få en til, men som jeg skriver -det tuller vi med... Lila har jo hatt kim i livet sitt de siste 6.uker så hun roer seg og føler seg trygg når hun er hos han, det varmer hjertet mitt. Det båndet de to har skapt er unikt, og jeg beundrer det fra innerst i hjerterota mi. 


 

Vi våknet begge relativt tidlig idag og når klokken var 12 hentet vi Lilamor... Jeg gråt nesten av glede når jeg fikk henne i amene og før jeg viste odet av det hadde Kim nappet henne til seg. Det er rart med det, men hun har fakitsk ført oss tettere sammen, og det hadde jeg ærlig aldri trodd ville skje om noen hadde fortalt meg det..Vel, deilig er det! 

Nå skal vi straks avsted i familieselskap og der venter koldtbord- namnam! 

 

Vi får en baby til....

Det at vi ikke sitter på den late siden er ihvertfall ingen tvil, her i heimen har vi jo allerede blitt et lite fotballag - og det er det laget jeg heier mest på også! Kim og jeg ha begge vist at folk vil reagere på valg vi tar, og har tatt. Vi har på INGEN måte dårlig tid, men vi har heller ingen grunn til sitte å la tiden gå bare for å gjøre ting utad mer rolig og korrekt. 


Kim har flyttet inn- ja tenk dere det! Hvorfor skal han bo i Arendal og savne oss og vi savne han når vi likevel skal være sammen og bare vil være sammen. Vi er sammen hver dag og jo mer vi er sammen jo mer vil vi være sammen også. Jeg har aldri følt noe så intenst før, så avslappende og så behaglig - absolutt alt er slik Kim og jeg vil .. Det å ikke måtte ringe rundt å få tillatelse til alt fra alle andre er utrolig godt, vi vet selv at VI vil og det er hva som betyr noe. Alle rundt oss har det bra, de sier de faktisk har det bedre - og vi er lykkelige!  Jeg er så glad, for å bare treffe en som tar hele pakka, aksepterer alt og vil starte på nytt er godt og akkurat hva jeg vil. Jeg bryr meg ikke lenger om fortiden, den er der... Den er avsluttet og jeg er lykkelig for å ha funnet kjærligheten på dette stadiet i livet. 



Vi har kjøpt oss STOR familiebil idag, faktisk en syvseter... Og vi har planer om å være sammen resten av livet - vi satser alt!  V satser på kjærligheten og det er egentlig veldig fint ! 
 

Absolutt KAOS.

Halloween, for en dag! Herreminhatt, her har det gått i 110 siden vi stod opp. Halloween har jo blitt den nye "merkedag" for småtrolla og jeg skal si de ble skumle når de var ferdig også. Olíver var en zombie tyv og Mathilde en Zombie heks. Været var ikke på vår side, plaskregn og kadlt. Det hadde vært mye bedre med opphold, vel..Kanskje bedre lykke til nesteår! 

Jeg startet idag og trene, ---- på treninsenter!  Og det gikk kjempa bra. Veldig lenge siden sist, men også så deilg! Nå gjelder det å være flink, det å ikke skli ut eren prøvelse i seg selv...  




Her er det walink dead ,så snakkes vi da <3 

Et helt fotballlag!

Ja, med mine-din og vårt er det ingen hemmlighet at vi er et lite fotballag der vi kommer gående. Bil, er vårt neste problem , for om vi finner ut at dette blir permanent er vi på GOD jakt etter en 7-seter..  hoho. 

Vel, idag startet dagen VELDIG tildig, for inattt stilte vi klokken en hel time tilbake. Før klokken var 11 var vi -små og store ute å gikk en deilig søndagstur i sola! 

Høsten er virkelig helt fantastisk og jeg synes tiden fremover nå er utrolig kos! Tenk at vi straks er i November og er vi heldig - kanskje får vi snø til jul. 



Søndager som dette er absolutt de beste, barnelatter ved frokostbordet, lange gode gåturer og kakebaking!  Hva mer kan man ønske seg(?)... 



Her har vi nettopp fått baksten ut av ovnen og snart kommer det et lite besøk av mommo og moffa også! 


 

Søndager er late dager, så sørg for å nyt den og kos dere! 

Vi sees etterpå! 

Komplett.

Det er så rart, fra å være "alene" til å ende opp sammen med noen, det er helt utrolig. 

Mange har lurt på hvordan ting kunne gå så fort mellom meg og Kim, og for å være ærlig - det lurer vi på også.. Haha, neida. 

Ironisk nok traff Kim og jeg hverandre via en melding han sendte meg tilbake i mai mnd og fra den meldingen til nå har det som dere sikkert forstår utviklet seg. Snapchat ble brått veldig mye mer spennende.  På grunn av situasjonen vi stod i følte vi nok begge det veldig rart å skulle utvikle noe som helst, jeg blånektet ihvertfall på at noe ville skje og at han var mannen jeg skulle mndér seinere ende opp med var ikke aktuelt. Jeg husker Malin sa ; Men Camilla! Tenk om han er "the one" da, det kan jo hende." På det tidspunktet bare lo jeg det bort.... 

Ja, det er ingen hemmlighet, Kim er pappaen til min eks sin kjæreste´s datter. Tro meg, vi har ristet på hodet hundre ganger selv over situasjonen, men vi er jo evig takknemlig for den også!  Jeg trodde kjærlighetstoget mitt hadde gått, jeg hadde rett og slett gitt opp tanken på å treffe en mann. Jeg var innstilt på å aldri ønske å bli forelsket igjen, livredd for å ende opp såret en gang til... MEN, så kom Kim da, spontant og over hodet ikke planlagt på besøk, etter en melding fra meg som var følgende ; " Hallo, pakk bagen din å kom på besøk til oss" Gjett hva, bagen ble pakket og mannen kom på besøk også ble han bare her. Det sa pang med en gang når han kom, og jeg tror aldri jeg har følt noe så konstant før, jeg er rett og slett hodestups forelsket.! 



Alt i livet skjer for en grunn og selv om mye har vært grusomt for meg å oppleve det siste året må jeg ærlig innrømme at dersom jeg hadde vist dette, hadde jeg aldri felt en tåre! Tenk å møte et menneske på et sånt sted i livet og på en sånn måte, hva er oddsen? 

Kim og jeg er utrolig like og utadd er vi like "ille" så kanskje er det grunnen til at vi passer så godt sammen(?) ... Han er så morsom og så ekte og fy så moro vi har det sammen til tross for hektisk hverdag med mine -din og vårt!  Datteren til Kim har jeg alt fått lov til å bli litt kjent med og til helgen kommer hun igjen og alt har gått veldig bra så langt. Selv om mye er veldig rart er det umulig og ikke ønske å få det til.... Jeg så ikke dette for meg og vi er relativt overrasket over alt selv, men heldigvis kan man ikke spå alt.... 


 

En ting er sikkert, vi gir folk nok å snakke om.... 

Vi føler vel egentlig vi skylder Xér og Yér en stor takk, for heldigere kunne vi ikke vært! <3 

Fra å ha snakket sammen i 5.mndér om løst, fast og ingenting,  til å ende opp som et par er veldig rart og utrolig deilig! Familien synes Kim er topp, ungene forguder han og jeg digger han! Jeg har alt vært flere ganger med til Arendal, hilst på bestemoren( resten har vært bortreist)  og sett hjemplassen hans, vi har vært på hytteturer med og uten venner og har det bare bedre og bedre sammen! Jeg er så takknemlig, tenk å treffe en når du minst venter det-- det er nemlig slik det skjer. 

Alt er komplett. 



 

 

 

Hun bare hyler!


Det er som å sette på en bryter når klokken passerer 19, da bestemmer Lila seg for å vræle og hyle for hele nabolaget. Hun har litt magekramper så vi går med henne på armen å prøver å få roet henne hele tiden. Jeg føler meg så maktesløs og blir så lei meg når Lila setter igang, hun hyler jo som om man skulle trodd noen skadet henne. Jeg skal ærlig innrømme at det er veldig frustrerende når hun ikke lar seg roe ned, da blir jeg alltid like fortvilet. Hun nærmer seg nok 5 kg nå også,og det merker jeg godt når jeg går frem og tilbake med henne på armen mer enn 30 min. Tenk at hun er 8 uker imorgen, tiden har gått så utrolig fort, samtidig som jeg føler jeg alltid har hatt henne her. Rart med det. 



Jeg er heldig for Kim er virkelig helt unik når det kommer til Lila, han hjelper meg som om han aldri hadde gjort annet. Hvordan jeg har klart meg uten han er mer enn hva jeg kan forstå nå. Det varmer hjertet mitt såklart litt ekstra når jeg ser hvor rolig Lila blir hos han og reagerer på stemmen når han prater. Olíver og Mathilde har også fått skikkelig sansen for han, så man skulle jo trodd han hadde vært i livet vårt lenger enn han har.  Det er ingen hemmlighet at jeg har vært redd for å knytte meg til noen etter alt dramaet jeg har stått oppi, men når man først blir forelsket er det godt å la hjertet føle den gleden igjen også. Jeg kan ikke unnskylde meg for at jeg har funnet kjærligheten, for den lykken er noe jeg absolutt unner alle. 


Endelig har jeg en ved min side som er avslappet til familielivet og som vil leve det i ro med meg. Det å kunne krype oppi armkroken til en om kvelden, våkne opp ved siden av en du føler får deg til å slappe av er helt utrolig. Babyhyl eller skrik- jeg ville ikke byttet ut dette med noe. 
 

MIN NR 1

Ja, 'villapappis' - Camillus.

 

Nå som jeg har fått tilgang til bloggen din så fortjener du å få ett eget innlegg om deg selv. For det kan bli litt vanskelig for deg å skryte deg selv opp i skyene uten at du blir hetset som alt annet.

 

Hvor skal jeg begynne, fra Februar til nå. Det føles ut som ett vennskap som har vart en hel evighet. Og det er kun fordi vi deler så mye sammen, våre daglige telefonsamtaler eller snapchatter med bare masse tull som kun du og jeg forstår. De 'ukentlige' middagene våre, kjøreturene, prosjektene våre og ikke minst hemmelighetene våre ;-)


Det startet i Februar, jeg tok kontakt med deg fordi jeg skulle ha ett stuebord. Du svarte meg høflig tilbake og sa du skulle sjekke ut dette bordet for meg. Du var faktisk mer hyggelig og snill enn jeg hadde trodd? For dere som ikke vet det har jeg og Camilla en felles fortid, ja altså en felles eks. *Normalt sett* så hadde det vært uaktuelt for enhver å bli venn med en eks av en eks, for dagens samfunn er slik at vi HATER jo alle som er ekser, vi takler jo ikke ordet engang, uavhengig av hvem denne personen er. Som viste seg å være helt fantastisk?


Jeg husker utrolig godt, at du var den eneste jeg ikke hadde noe å si på, når de andre kom med stygge meldinger som 'kos deg med hun nye?' 'fyf* har du blitt sammen med hun?' osv - typiske meldinger vi sender til eksen ;-) de var selvfølgelig ekser av eksen igjen. 

Du satt vel mer eller mindre hele situasjonen på sin plass, og ba han sette seg ned på brio pulten sin å jekke seg ned, og ikke drive med dobbelspill. Se hva du har, etc... Jeg husker det så godt at jeg tenkte ''Hæ? Skulle hun ikke skrive noe stygt om meg som de andre gjorde da?'' - Nei, det skjedde ikke! Og stille ble det fra Camilla. Deilig for meg, som måtte høre på de daglige 'typiske' drittmeldingene. Vi snakker mange år tilbake i tid, det roet seg. Og dette er en god gammel fortidshistorie som ikke eksisterer i vår hverdag idag. 

Poenget mitt her er at; Camilla vil ingen noe vondt, hun heiser og reiser andre mennesker opp, til å sette ting i perspektiv og virkelig holde seg til saken.



Februar... Du inviterte meg på middag på selveste bursdagen din, jeg skjønte ikke at du skulle sitte alene hjemme med barna? Men hallo? Du skal vel ha noen der? Du svarte ''Neinei, det vet jeg ikke skjer uansett, så bare kom du :) <3'' - Jeg kom selvfølgelig, vi var gravide begge to og hadde MASSE til felles og snakke om. Dine to fantastiske barn som jeg FORGUDER var der med oss og spiste, og denne kvelden var SÅ hyggelig. Etter dette har det vært daglig kontakt. Jeg hadde aldri trodd at vi to skulle være de som ble så gode venner, eller faddere til barna våre.

Idag er vi: Bestevenninner. 



Camilla, er det en jeg hadde sluppet alt i hendene for. Så er det deg! Jeg skulle ønske vi hadde vært venner i mange mange år for da er jeg helt sikker på at de vonde tingene på veien hadde vært lettere med deg ved min side. Din kjærlighet til de flotte barna dine har jeg aldri sett makan til! Jeg bare studerer og prøver å lære av deg. Du har alt på stell og vet nøyaktig hva du gjør når du oppdrar de. Skulle tro du hadde oppdratt ett helt fotballlag i ditt forige liv! (?)





 

Til dere som alltid skal skrive om Camilla, i negativ forstand, jeg kan ikke forstå det. Dere sitter og dømmer ett menneske som kun er ærlig og med-menneskelig! En som ikke vil NOEN noe vondt og kun ønsker alle det beste. Hun hjelper deg gjerne med å få det bra og om du sliter! Dere tror kanskje det er min ''plikt'' å si det her, men nei, det er det ikke. Jeg VET dette er sant, etter min erfaring hvor jeg ikke kunne forstå hvorfor ikke hun også skulle slenge med leppa. Hun lot være, hun holdt seg til sin sak og var rettferdig! Ta dere sammen, ta dere en bolle, gå i dere selv, blir du bedre av å rakke ned en annen? Nei. Du følger tydeligvis med på dette livet, deal with it. Eller les en annen blogg!

 

Jeg kunne skrevet 10 sider men gjorde dette til ett sammendrag av alt jeg tenker som er viktig å få frem, til en som fortjener ros!

Jeg er vanvittig stolt av deg og din hverdag som du takler med glans, Camilla. Jeg gleder meg til mange mange fine år med deg og barna, og ikke minst fantastiske Kim som du har møtt! Dere er perfekte for hverandre. Og jeg ønsker dere alt godt.

 

Utrolig glad i deg, min bestevenn :)



 

Babyhyl og ingen klokke..

Sjohei. Uff, idag har det gått i 110, Lila har vært skikkelig utilpass siden vi kom inn døren. Hun fant ikke søvnen stakkars, uff... Mammahjertet gjør alltid vondt når de små har det dårlig. Denne helgen har vært stille og rolig med masse filmer og litt kose-farting. 

Igår var vi hos mamma og pappa en tur og idag avsluttet vi dagen med deilig middag i Son sammen med Sabrina og Chloe. Uken skal brukes med småtrolla.... Nå har jeg ikke sett de på noen dager så det skal bli godt å få de hjem igjen. Jeg synes ikke hverdagen er den samme uten de løpende inn døra, men siden rommene var ferdig hos pappaen var det nok ekstra stas å tilbringe tid der nå etter ferien tenker jeg.. 

Vel, over til overskriften .... Babyhyl! Lila ble helt desperat idag stakkars, hun fant nemlig ikke søvnen etter at vi kom inn døra og det skulle hun understreke med å hyle i 3 timer -non-stop. Uff.. Jeg ble helt tussete av det, så når hun nå endelig sovnet var det veldig godt for henne, og meg. 

Jentene er til å spise opp så det skal det ikke stå på... 



Jeg håper Lila er litt mer fornøyd imorgen, så sees vi da! God natt! 

Mine - din og vårt!

Er det en ting jeg har forstått er det at alt skjer for en grunn... Ting kan se ut til å skje med en gang , noen ting gjør også det og noen ting har skjedd gradvis, slik som nå. Når det da sa pang, sa det også pang!  Jeg har ikke noen fasit, jeg har ingen garanti- fremtiden har en illusjon og en drøm- hvordan vi lever den blir opp til oss. 

Jeg er så innmari lykkelig, jeg har truffen en som er like "gal" som meg og som vil ha hele pakken. Jeg er ydmyk , jeg er skjelven og jeg er døds forelska! 

Det blir mine, dine og vårt,  noe annet er umulig og ikke slik vi vil ha det. Jeg har landet , og det med en som tok meg imot.. Alt er ikke alltid slik det ser ut og dette er helt sprøtt.. Nettopp derfor ble det slik, det henger ikke sammen, men det er det som gjør dette helt perfekt. 

Sivilstatus : i forhold. 
 

Du reddet meg lille venn.

Fra en positiv test til et barn - du reddet meg! 



Når man skal bli mamma skjer det noe med deg, plutselig skal noe stort skje, plutselig skal jeg bli til oss. Vi var alt en liten gjeng før du kom, Olíver, Mathilde og jeg. Alt som skulle gjøres eller skje rundt deg skjedde med oss alle på slep.. Blikket til storebror var utrolig stort når han og storesøster fikk se den lille -sort/hvite skapningen på skjermen. Du var på innsiden av magen og du var aktiv, VELDIG aktiv. På utsiden er kjenner jeg igjen bevegelsene dine, på utsiden blir vi på nytt kjent med deg. 

Det er rart hvor fort tiden på innsiden av magen går, fra å føle at jeg ikke fikk dagene til å gå til å nå ønske å stoppe tiden er helt merkelig. 



Nå har du vært her i 6 UKER! De beste 6 ukene i mitt, Olíver og Mathilde sitt liv. 



Alt rundt deg skjer så fort... Fra å være den som bare lå å sov til å være kjempe nysgjerrig på ansikter, lyder og bevegelser - du har gått fra nyfødt til babis på 1-2-3.  Nå er du 4 kg, men du er kort så du er en liten tjukkis - på en GOD måte. Jeg elsker å susse ihjel bolleskinna dine , men jeg synes du begynner å bli tung å gå å bære på.. På 6 uker har du lagt på deg over 1.1 kg , du er nå 50 cm lang og du har de vakreste store blå baby øynene jeg vet om! Du er den fineste Lilusen som finnes! 

Jeg er så stolt, så UENDELIG stolt av deg og den lille familien du har knyttet oss sammen til å bli. 


Nå lager du lyder , de søteste små "jeg snakker med deg" lyder. Og når du gråter - triller tårene dine. Du fester blikket, og det med to øyer som man umulig ikke kan forelske seg i. Smilet ditt kommer oftere og oftere og hver morgen starter du med et smil - nå er det bevist. Du ligger gjerne på lammeskinnet i bare bleia og fekter med armer og bein, du elsker det og dette er det beste du vet. 

Tenk at vår første flytur er unnagjort og i desember reiser vi enda lenger av sted... Du var en engel på flyet, det gikk som en drøm og du lagde ikke en eneste lyd. Du tittet rundt deg og så lenge du fikk se var det greit. Om natten sover du - du er en drøm av en baby når kvelden kommer -BANKIBORDET!  Det eneste du forventer når du gråter er at jeg tar deg i hånden og ikke slipper, da blir du helt stille. 

Igår gikk vi tur på Atlanterhavsvegen- du og jeg. 


Det er rart hvordan ting forandrer seg og ender opp med å bli... For et år siden ønsket jeg meg ikke flere barn , idag ville jeg aldri vært dette foruten. Du reddet meg lille venn, du kom inn og reddet oss! Og vi er så takknemlig for å ha lille deg. 





Tenk at noe SÅ lite, kan komme til verden, snu den opp ned og bety og endre SÅ mye! 



Du er storebrors edelsten, du er storesøsters prinsesse og mammas klump.. <3 Alt i alt lilamor - du er hjertet vårt! 

Du reddet meg fordi du er den du er , du fylte tomrommet i hjertet mitt. Kjærlighetssorgen ble byttet ut med nyforelskelse og den er konstant.. Du og storesøskene dine - sammen er vi dynamitt!  #ektekjærlgihet #kjærlighet

 

Helgen får en ny betydning.

God lørdagskveld. Her sitter mor og barn mette og avslappet , alt for seint plassert godt tilbake i sofakroken. Idag ble det seint her i huset, men det gjør absolutt ingenting når det er helg og vi bare skal kose oss likevel. 


Etter at jeg ble gravid med Lila og fikk henne fikk helgen en ny beydning, jeg kan ikke annenhver helg dra på jenteturer eller vinkvelder med jentene. Når jentegjengen idag skulle ut og tro det eller ei jeg hadde biletter og skulle ut selv, men med en mnd.gammel lita jente i armene mine fristet det ikke likevel. Helgen har fått en ny betydning, jeg vil rett og slett ikke ut, jeg vil bare være sammen med ungene så mye som mulig. Ungene er så gode å være med til tross for at huset ALLTID er fult. Denne uken har jeg hatt halve nabolaget på besøk og jeg merker jeg er litt "sliten" idag... 

Snill som min sønn er har han gitt meg en halvtime med massasje .. Eller, han hadde en baktanke - en pakke pokemónkort. haha... 



Imorgen er Lila 1 mnd gammel, jeg merker jeg er litt utenfor meg selv når det kommer til følelsene mine, hun blir jo så altfor fort stor hun også! Jeg nyter og nyter, men tiden den flyr og flyr ... 3-kløveret mitt er ihvertfall de beste å tilbringe lørdagskvelden med , det er helt sikkert. 


Nyt lørdagen videre, jeg har vært litt "gal" her hjemme, men det viser jeg litt av seinere. 

Vi sees imorgen --- set LOVER jeg. 

Små hjerter til evigheten.

Tenk at to skjebner kan være så ubestemt og bestemt her i livet. 

Som dere vet traff jeg Sabrina på et punkt i livet jeg aldri trodde jeg skulle stifte et nytt vennskap, men skjebnene våre ønsket oss samme vei. Sabrina var gravid, med termin 8 uker før meg og reisen startet i min uke 10 og hennes uke 18. 


Bursdagen min 20. februar satt hun seg i bilen og kom til meg, med verdens største rosebukett og gave. Selv om jeg satt alene og var sint for det valgte hun å komme og idag er jeg så glad for det nettopp det, for det ble starten på et veldig sterkt vennskap. Hver uke, flere dager i uken kjørte Sabrina Moss-Fredrikstad for å få meg opp igjen. Jeg var på et punkt helt kjørt og jeg så bare verden min rase sammen, hadde det ikke vært for all støtten og oppløftingen jeg fikk vet jeg ikke om jeg ville vært der jeg er idag.  Jeg tror Sabrina og familie tok "pant" i tlf min og det som hørte med og fjernet og blokkerte det som ikke gjorde meg godt ute. Når jeg idag ser tilbake på mitt siste halvår og vel så det kan jeg ikke annet ennå å riste på hodet. Når man får ting på avstand og de "rette" mennskene inn i livet blir alt annet fjernt og ikke sårt lenger. Ting som såret før, det kunne være alt fra en "likes" på instagram til en kommentar finnes ikke vondt lenger. Hvem som ender opp med hvem eller gifter seg med presidenten er ikke lenger noe jeg tenker så mye over, det som er leit er om noen tror noe annet og prøver å jage frem en reaksjon fra meg ang. Lila.  Forhold er ikke bare det man har til en partner, det finnes mange og for meg er det forholdet jeg har til barna, familie og Sabrina  det jeg ser på som viktig. Samt venner ellers også. Før var jeg dårlig på å ta vare på vennene mine, alt annet var fokus. Idag er venner det viktigste jeg faktisk har. 

Sabrina og jeg gikk begge gravide sammen med mer enn barnet i magen til felles. Vi begge ventet en morsrolle som - alenemamma til hver vår lille jente. Vi begge hadde hver vår turbulente fortid bak oss med skuffelser og lærdom. Dette tror jeg gjorde at vi knyttet litt ekstra sterke bånd, åpnet oss helt for hverandre og lot sannheten være med fra dag en. 

Idag deler vi samme hverdag - fremdeles. Alenemammaer for våre små jenter og det med STORE bokstaver. 

Chloe er 8 uker eldre enn Lila, så dere kan tro dette er jenter som vil få stor glede av hverandre i årene fremover. Sabrina og jeg deler mye den samme historien og det vil våre små jenter også gjøre. 



En ting er helt sikkert, mitt liv ble bedre etter reisen jeg har hatt <3 Og det takket være en god venninne som valgte å komme inn i livet mitt når anent forsvant <3 

 

Små og store hjerter til evigheten <3 

Tiden forsvinner som et pust i sivet...

Ny tematikk, for alt er nytt...

Ja, nå er min andre helg som trebarnsmor her og dere kan tro at jeg nyter livet med hjerteknusere mine og den nye, lille herligheten med navn Lila. Uken har gått så fort og jeg valgte å stenge bloggen litt ute og bare nyte, for Lila og ungene har vært alt jeg har ønsket å fokusere på. Hus, hjem, blogg og annet har vært helt fjernt... Jeg har ligget med lillemor på brystet hele tiden og Olíver og Mathilde har hatt kvalitetstid med oss. 

Uken har likevel vært hektisk for Lila har hatt høy bilirubin, på 315 av 350 som var toppen for lyskasse, så vi har vært inn og ut av sykehuset hver dag for å sjekke at prøvene gikk ned og ikke steg. For en hormonell mamma så hatet jeg at hun hver dag nå måtte ta blodprøve så den lille foten ble en nålpute, men i går kom beskjeden om at den hadde sunket og jeg følte meg 100 tonn lettere. Mammahjertet mitt er nok ekstra følsom om dagen, det er ingen hemmelighet..

På onsdag valgte jeg å stenge ned kommentarfeltet mitt, og dette skyldes at jeg ikke orker å lese alt folk kaster ut av seg. Dette kan foregå på forum hvor jeg slipper å følge med, for jeg ønsker oppriktig at bloggen bare skal være kos og positiv for de som liker min sitt og ønsker å følge oss av gode hensikter. Jeg vil ikke la folk som ønsker å finne frem feilene mine gjøre så blogg-gleden min sperres ute fordi at de ikke liker meg, mine valg eller delinger.  

I går kl 21.04 var denne jenta allerede en uke gammel...



Vel, nå har jeg landet og jeg gleder meg til å ta dere med inn i min hverdag <3 Vi skrives <3 

Barseltiden som satt klokken på stopp.

God tirsdag fra ammemamma med alt for mye melk - hihi... Lila er så glad i puppen og blir hun som storesøster sitter hun på den til hun er 14 månder. Tiden står litt stille her, dagene går kun ut på å skape ro og trygghet for Lila og barna i den nye hverdagen. Det er jo en overgang for dem også, fra å kun ha meg for seg selv til å måtte dele meg så mye. Det at de er så store er veldig godt for jeg var så redd de skulle føle seg mindre sett når Lila meldte sin ankomst, det er heller stikk motsatt. Vi ligger gjerne alle sammen i sengen bare og forguder Lila, for hun er den lille hjerteknuseren vi må klype oss hundre ganger i armen for hver eneste morgen. 

Det å bli mamma forandret meg nå, da jeg har blitt over 10 år eldre enn første gang og merker at jeg er mer bevisst og også mer engstelig - dette har nok skjedd med årene. Å være mamma forandrer deg, jeg er engstlig for barna mine hver eneste dag. Vet jeg for eksempel om noe virkelig plager dem, om de er slitne eller føler noe vanskelig? Når Lila er trøtt eller bare sulten, har vondt i magen eller trenger å få opp en rap? Men rart er det, for vi mødre vet, for hver eneste celle i kroppen vår bidrar til å få oss til å forstå hva som er rett for nettopp våre barn og familie. 



I går var Olíver og jeg avsted i byen for å finne bokbind i stoff. Dette fant jeg ut at eksisterte -ETTER at jeg hadde brukt over 1 time på å trekke alle bøkene til Olíver med vanlig papirtrekk.., Siden han kom med to nye nå benyttet jeg meg av den perfekte stofftrenden på disse bøkene jeg også... Så i går var Lila med på sin første lille tur i bokhandelen med meg og Olíver. Helt sprøtt og jeg tror ALDRI jeg har vært mer engstelig for en biltur - hihi... 



Vel, nå har Lillemor fått litt mer mat og sover godt og mykt i vugga si... I går måtte jeg skru på varmen her hjemme, så nå føler jeg høsten har kommet og innekosen har startet. Et bedre selskap enn det kunne jeg ikke hatt<3 





Nå skal jeg prøve å få tatt ut av oppvaskmaskinen mellom slaga. Når lillemor er våken så klarer jeg ikke legge henne fra meg, så her prøver jeg å få gjort litt småpussel når hun ligger trygt og godt foran meg og sover. Sidesynet mitt forlater henne ikke et sekund og jeg føler en så enorm lykke at jeg klarer ikke forstå, tårene mine bare triller og hjertet mitt er så fylt opp med kjærlighet at jeg nesten ikke kan forstå hvordan jeg nå er satt sammen. hihi.... 

Jeg håper dere nyter dagen så langt - vi skrives mellom slaga... Jeg skal i løpet av uken komme med innlegget fra kjøkkenet på hvor alt dere lurte på er fra, men tiden min står som sagt litt stille og går ut på kun kos med lillemor og småtrolla mine så akkurat når tør jeg ikke si.. 

Vi sees alle vakre! 

Fødselen etterfulgt av barseltiden.

God kveld! 

Nå er den berømte barseltiden her, jeg har vært helt utenfor meg selv i mange dager nå. Lila har kommet til verden og hun er mer enn jeg hadde turt å drømme om, hun er så mye mer. 

Onsdag 24.8 var dagen der, jeg skalv og var redd, selv om jeg viste at nå, nå var tiden hvor svangerskapet mitt var over kommet. Kl 09 kom mamma og jeg hadde akkurat rukket å sende småtrolla på skolen. Olíver og Mathilde var så støttende, de hadde så mange gode lykkeønsker før jeg dro at halvparten kunne vært nok. 

Når jeg gikk inn gangen på sykehuset skalv jeg, jeg var rett og slett livredd! Ballong - usj...Hva i all verden er det for noe, en vannballong liksom- usj. Skrekkhistoriene stod i kø, den ene mer negativ enn den andre. Selv om jeg hadde fått mange positive historier var det likevel de negative jeg hadde friskt i minnet. På sykehuset ble jeg tatt imot av samme lege som hadde bestemt at jeg skulle bli satt igang, en nydelig lege rett og slett med en utrolig god egenskap på å roe ned en redd og sliten gravid (snart) trebarnsmor. Ballogen ble satt og dette syntes jeg ikke var vondt i det hele tatt, lite viste jeg om smertehelvete som ventet meg noen timer seinere.  Vel hjemme for å hjelpe barne videre til Håkon før turen tilbake på sykehsuet stod for tur begynte smerten å bli umennskelig. Jeg har født før og vet godt hvor vondt nettopp en fødsel er, men denne smerten var mer enn bare en rie , det var som om en pinne pøvde å borre seg igjennom meg og dele meg i to. Smerten gikk på og jeg husker ikke mer enn at vi måtte be naboen komme (han jobber som ambulansesjåfør) for videre hjelp.  Etter bare noen minutter gikk smerten enda mer på, jeg ble nesten lammet og forsvant så å si fra denne verden og megselv. Det ble ille, veldig ille og før jeg vistte ordet av det var det to ambulanser og jordmor på plass for å få meg tilbake til sykehuset.  Ballongen måtte fjernes og jeg husker svært lite fra turen tilbake til sykehust, jeg var rett og slett helt pumpa og svett over all smerten. 

På fødestuen ble jeg lagt rett til registrering og jeg hadde ikke sterke nok rier til at det førte meg videre, så jeg fikk en ny ballong før kvelden. Denne virket som den skulle og natten ble nesten uholdbar. På morgen hadde ballongen falt ut og gele ble ført inn og her gikk det på og før klokken var 17 den 25.8 kom riene for fult og jeg ble kjørt rett inn på føderommet!  1730 var fødselen i gang for fult og smerten ble mer og mer grotesk! 

Lila lå slik at hun presset på tarmer og blære og før jeg hadde 8 cm åpning startet pressriene for fult og 4 press senere hørte jeg ei lita jente gråte utrøstelig. Klokken 2104 kom ei lita jente til verden med sine 2864 gram og 46 cm - rett og slett HELT perfekt! 



Tiden med Lila har vært helt magisk, hun er rett og slett noe av det fineste jeg har sett! Hun er veldig våken , men sover masse! Hun elsker å ligge til brystet og spiser godt! Hun har nå begynt å gå opp igjen og før jeg vet ordet av det er hun en uke allerede!  Jeg nyter hvert minutt med henne og fikk heldigvis småtrolla hjem første uken med Lila! Det å kun være oss fire har vært helt magisk. Olíver og Mathilde er kjempe flinke og elsker den nye hverdagen like mye som meg, dette varmer jo mammahjertet helt inn til roten.  

Mitt elskede og mest verdifulle trekløver. 



 Jeg er nok mer følsom nå enn jeg før har vært , barseltiden er helt utrolig og virkelig fylt opp med følelser herifra til månen. Dagene går kun ut på å kose med Lila og ta meg godt av de to herlighetene jeg alt har her <3 



Jeg har nok blitt et nytt menneske og det er som noen sa til meg : Jeg kom hjem og noen hadde ristet hele huet mitt så alt bare lå strødd utover hele . Det jeg da måtte gjøre var å starte på nytt og derfra flytte ting opp og lage et nytt mønster og system. Jeg er så lykkelig, endelig føler jeg at dette, dette er den lykkerusen som har gitt meg et helt nytt fokus og det er livet som 100 % mamma døgnet rundt for tre flotte barn! 

Jeg har kommet til himmelriket.



Torsdag 25.8.16 kl 2104 ble en ny verdensborger født - hun heter Lila <3 

Følelsene mine spinner over, jeg er så lykkelig og stolt. Allerede er hun ei skkkelig puppejente som med sine store blå øyner og lille trutmunn har hun sjarmert alle rund seg. Jeg hadde aldri sett for meg en slik følelse jeg sitter med nå, hjertet mitt eksploderer i stolthet og lykkerus. 

Olíver og Mathilde er verdens flinkeste storesøsken, jeg er så stolt av dem. De har virkelig forelsket seg i lillesøster og sitter gjerne med henne igjennom hele kvelden for å susse og klemme på henne. Lila er helt rolig og virker så trygg med dem, noe som varmer mammahjertet mitt fra ende til annen! 

Jeg måtte bare innom å si HEI, jeg er så lykkelig, sår og glad og utenfor meg selv, vi sees imorgen- her skal lillemor puppe litt igjen <3 
Denne tilværelsen - dere jeg har kommet til himmelriket ! 

Da er datoen kommet.

God tirsdag, min siste tirsdag som 2-barnsmor, min siste kveld med begge barna hjemme bare oss tre, min siste tid med Lila i magen har kommet! 

Imorgen tidlig reiser vi til sykehuset, ja for gjett hva som skal skje!? Jeg settes igang, nå er alle dager med tøying, draing - you name it straks ved en ende! Imorgen skal legene sette meg igang, jeg er helt skjelven! Datoen jeg har ventet slik på nå, 24.8 - ENDELIG er den straks her!  Jeg har født før og vet kroppen ikke nødvendigvis "spytter" ut et barn, men nå setter de meg igang og tar vannet mitt om det da stopper opp!  

Jeg er så glad for jeg ser ENDELIG en ende på dette! Jeg skal få den lille jenta mi. 

Høygravid og lykkelig! ABSOLUTT ingenting er som en mors kjærlighet til hennes barn ! <3 

Da kaster vi inn håndkle Lila ! Mamma er på utsiden og skal ta deg imot, ikke vær redd - du er så etterlengtet at ord blir fattige! 

Ønsk ei lita jente velkommen til verden - vi sees igjen og da vinker en liten puselank hei til dere! 
Vi sees når jeg har henne - alle gode ting er tre <3 

Da er vår dato satt.

God kveld i stuen. <3 

Her har dagen gått til søvn og avslapning, jeg havnet natt til onsdag på føden -igjen. Denne gangen følte jeg meg helt utenfor meg selv (igjen) og nå har jeg datoen jeg få den lille jenta mi i armene mine her- tenk at i neste uke har jeg henne, den lille dukka mi. Jeg er så sliten og tung i kroppen nå, men nå som jeg har en dag, en dato som bare er Lila og min sin er det helt greit! 



Sabrina og Chloe kom på besøk idag og hun hadde med deilig mat som vi har sittet og koset oss med. Det er så rart, Chloe vil bare være i underkanten av et par mndér eldre enn Lila og nå vil den lille prinsessa virke stor når Lila kommer. hihi... Og hun som er SÅ liten også da <3 

Hun har begynt å smile og er ei skikkelig blidfis, se så vakker! 



Det å få et så godt vennskap som Sabrina og jeg har under svangerskapene våre og videre nå betyr så mye for meg, vi har jo blitt et lite "ektepar" .. haha.. Gjett om vi gleder oss til den gleden jentene våre vil ha av hverandre i livet. 





Det er fullmåne og noen mener da vannet kan gå på fødeklare damer, hadde jeg hatt flaks hadde det skjedd, men jeg tviler på at det har noen innvirkning på Lila og meg.. 

Hvordan har deres dag vært? 

 

17 vs 27.

Tenke seg til hvor fort årene faktisk går! Jeg må nesten ta meg litt i det for den forsvinner jo på et sekund. Jeg har ofte i dette svangerskapet tenkt på hvor mye alt har endret seg for meg, bare hvor mye mer redd jeg er og hvor mye tyngre det er å gå gravid nå. Som 17-åring tror jeg ikke at jeg visste helt hva jeg hadde foran meg, eller rettere sagt - det gjorde jeg ikke!

 Jeg husker ennå alle tankene jeg hadde når jeg gikk rundt med Olíver i magen. Jeg tenkte ofte at jeg måtte bevise så mye for alle de som var eldre. Det å være ung og tenåring hadde absolutt sine utfordringer og livet mitt ble alt annet enn jeg hadde trodd. Jeg gikk helse og sosialfag da jeg ble gravid med Olíver, og jeg hadde store planer om å bli hudpleier eller sykepleier. Skolen fullførte jeg aldri og i dag 10 år senere skulle jeg ønske at jeg hadde tatt opp skolen igjen før jeg stod med barn nr to. (Jeg vet jeg ennå er ung altså, hihi) 


I svangerskapet med Olíver var jeg på tre ultralyder, og jeg tok svangerskapet som en selvfølge fordi jeg ikke hadde hørt så mye om de som alt gikk så dårlig med. Nettet var på den tiden ikke like kjent for meg og det tror jeg også var like greit. Det å se hvor lett det er å bli skremt i dag ved å være for tilgjenglig er nesten ikke til å tro. Søker jeg idag på sammentrekninger eller hard mage kommer hundre forum opp og det verste står gjerne øverst med linker til alt fra vugge til grav. I 2007 søkte jeg ikke på nettet, da ringte jeg til legen og slo meg gjerne helt til ro med svaret jeg fikk over tlf. 

Vel, uansett... 

Bobla sprakk vi i august 2006 og valget over å skulle ta godt vare på han lå natrulig der fra dag en. Jeg var like opptatt av uke-til-uke-boken som jeg fikk på helsestasjonen som jeg er avhengig av appen på tlf min i dag. Mamma og jeg var i alle mulig babybutikker og handlet inn til den lille gutten som skulle komme å snu livet mitt på hodet ved fylte 18-år. Magen vokste seg stor og rund og jeg telte ikke uker på samme måte som denne gangen, jeg telte måneder og regnet meg frem til 26. februar 2007. 

1.mars 2007 ble dagen. Etter 4 dager ut og inn på sykehuset kom den lille gutten min. 3150 gr og 48 cm lang. 



 

18 år og mamma. Verden min ble aldri den samme igjen og hverdagen - aldri lik!  Amming, våkennetter, babygulp og kortere dager ble min hverdag og min start på voksenlivet. 





I en alder av 19 år stod jeg gravid med nummer to. Olíver skulle bli storebror og jeg tobarnsmamma. I uke 35 kom lillemor, nærmere bestemt 22.12.2008 og vi kom hjem dagen etter... Med sine 2630 gr tittet hun frem og puppejente var hun i over 14 måneder.




I dag er alt annerledes og at jeg er livredd så å si hele tiden er ingen hemmelighet. Med Olíver gråt jeg lite, med Mathilde svært sjeldent og med Lila absolutt hele tiden. Jeg gråter bare jeg ser noe sensitivt og jeg sitter som en gal og leter etter sprak hvis jeg ikke har merket de tydelig nok. Jeg tror jeg har skammet meg veldig i dette svangerskapet fordi jeg de første 20 ukene ikke turte å knytte meg til lillemor i magen. I svangerskapet med Olíver og Mathilde også, men med Lila føler jeg meg så mye mer sårbar og skremt. Jeg har slitt enormt mye i dette svangerskapet og det har nok gjort at alt av følelser kommer ekstra til overflaten. Det er liksom Lila og meg som vugger rundt, hihi... Jeg har taklet smerte mer enn noen gang i dette svangerskapet, føler jeg selv. Fra den verste gravidkvalmen til dårlig bekken, inn og ut med blødninger og kynnere. Nerveregisteret mitt har nok toppet øverst, men så lenge hun har det bra er det utrolig hva som er "greit" av smerte også. 



Nå går det på dager/ timer før jeg har den lille babyen min i armene mine, men veien hit har vært lang, i hvert fall har det føltes slik. Jeg har brukt så mye tid på å analysere alt i dette svangerskapet. Jeg føler meg 100 ganger mer trygg som mor og en ting jeg vet med sikkerhet er at denne lille gulljenta mi vil elskes fra morgen til kveld- natt og dag!  <3 

Hver dag merker jeg henne hikke, jeg har merket nesten hver eneste bevegelse og hun reagerer på så mye rart av lyder og berøringer. Det sekundet hun kommer på brystet mitt er noe jeg gleder meg til hver eneste dag. <3 Alt dreier seg om hun og barna nå (såklart har Olíver og Mathilde ALLTID vært viktigst i livet mitt), absolutt alt annet mister betydning og jo eldre man blir, jo mer pris setter man kanskje på de små tingene. <3 

Nye skolesekker...

Vips så var uken i gang og her startet vi med en aldri så liten tur til senteret for å kjøpe inn skolesekker og penal, mapper og bokbind. Nå er det to barn som her i huset gleder seg stort til å starte i 3. og 4. klasse! Tenk at sommeren straks er over og høsten står for tur! Åh, dere kan tro at jeg gleder meg til denne høsten, nytt familiemedlem, ny hverdag og nye kose tider foran oss. <3  Babytiden skal nytes til sitt fulle! og småtrollene er i ekstase om dagen! 

Det er ei i stolt jente som gleder seg til å vifte med ny sekk på første skoledag! 

Denne lille kællen nyter ennå noen dager til med ferie! 





Her står kyllingvingene i ovnen og vi skal nyte stillheten og roen! Her har verden endret seg litt de siste dagene, men jeg nyter det <3 



Jeg håper ikke dere blåser bort i dag og vet å ta fatt på den nye uka med et SMIL! 

Oppdatering.

God kveld i stuen. 

Dette blir en fellesmelding på mine instagramkontoer/blogg og det siste gravidbildet av meg. Jeg velger nå å trekke alt med Lila tilbake til KUN meg og min nærmeste familie og mine nærmeste venner. Dette vil si at det som deles i sosiale medier fremover ikke vil si noe om når hun kommer eller har kommet før jeg er tilbake til normalen med meg selv og har fått bruke god tid til å bli kjent med den lille jenta mi. Vi - altså jeg og mine - legger nå hånd over alt rundt oss og ønsker ikke dele eller la folk lese seg til hennes ankomst her, på Facebook eller instagram - generelt på nettet. Jeg vil fortsette å dele søte outfits, interiør, tips og ideer, generelle hverdagsting som skjer, mat og oppskrifter. Magen min, meg og barna vil nå trekkes bort. Jeg håper såklart på forståelse for dette. Jeg vil ha tid til å komme meg på "overflaten" før jeg eventuelt må kastes igjennom noe nytt. Dessverre ødelegger noen for alle, og dette er et valg jeg har kommet frem til med min nærmeste familie og venner.

Jeg går også snart inn i permisjon og skal da bo vekk for en liten periode, men bilder av hus og hjem vil deles titt og ofte, så dette er ikke noe dere vil se eller merke noe til. Jeg har på forhånd nå tatt over 500 bilder som skal fordeles de neste 4/5 ukene + litt annet jeg finner natulig å vise dere, samt 10 ulike temaer og to sett innlegg per dag vil deles med dere. Masse hyggelig skal deles, men nå har jeg ingen ønske om å dele Lila med flere enn mine eller hennes fødsel før hun har vært hos meg en liten stund. I dag er jeg i følge legene (ble som nevnt tidligere kastet en uke tilbake) og Lilas mål 35+6, og jeg gleder meg til jeg ikke føler meg sliten lenger og er klar for å dele henne med andre enn mine nærmeste! 

Som nevnt tidligere er dette mitt siste gravidbilde her på bloggen min og dere skal vite at jeg er evig takknemlig for alle heiarop og lykkeønsker dere har gitt meg! Nå er det en LANG privat ferie på meg og en dag, når man minst venter det sitter vi alle fire og smiler til kamera og skal ta dere med på reisen videre! Inntil det; Nyt nattens timer og alt annet koselig som kommer innpå her! <3 



Jeg er så uendelig glad for at 90% av dere koser dere med bloggen, og nettopp dere skal jeg ta godt vare på ved å fortsette å dele alt det vakre jeg elsker innen mine hobbyer! 

Så var det frem med penselen!

Hei og hopp alle sammen! 

Ja, nei hva kan jeg si, ikveld dro jeg frem den berømte malepenselen og fikk malt den lille krakken til badet hvit. Jeg fikk idag inn et stort speil på badet, endelig kom det til sin rett, men det etter MANGE tanker frem og tilbake. hihi.

Jeg vil ha alt lyst og storkoser meg med sånne små prosjekter som nå, det er jo de som er morsomme for de orker jeg å gjennmføre om dagen 





Mathilde kom hjem fra en liten miniferie på hytta til kusina si idag så hun har sittet låst på rommet siden.  Hun elsker virkelig rommet sitt og det varmer hjertet mitt utrolig! Jeg er så glad for at alle barna mine har fått hver sin plass, med en på 9,5 år , 7,5 år og straks en liten til er det godt de har hver sin plass så jeg slipper så mye krangling om Barnbie rot oppi legoen til Olíver. hoho.... Jepp- dere leser rett , i leiligheten la nemlig Olíver inn en "klage" på Barbie stæsj i guttetinga sine -STORE problemer medførte nettopp dette! Virkelig verdens problemer, eller hva? Tenk å finne en Barbie sko i guttetinga sine? 



Ellers har Pokemon basillen kommet i hus her også, Olíver skal se og vite alt om det og flyr rundt ute i gaten med kompiser for å fange pokemon dagen lang. Personlig forstår jeg ikke greia med det, men alle snakker om det så jeg vet det er "det nye" ... haha.. 

Vel, imorgen når lyset skinner inn de deilige viduene mine skal jeg dele litt bilde med dere, jeg har ordnet litt på badet og det ble altså så fint! Inntil det , nyt nattens timer og kos dere! Vi sees imorgen! 
 

KOS I HEIMEN



Her ble det sent, ungene er omsider i seng og jeg har gjort klart ting for en liten jobbtur til Oslo i forbindelse med bloggen min i side2 imorgen! Nå merker jeg at ting går på siste verset her hos meg, jeg er sliten og veldig klar for at tiden frem til lillemor kommer skal gå fort! Vi koser oss veldig, men idag har vi hatt tidenes krangel her i huset! Olíver og Mathilde har den siste tiden vært litt "klagete" og idag fikk jeg min dose.. Vel, det er vel bare "lidenskap" er det ikke? Vi satt å grinte litt alle sammen så var vi venner igjen- tror det gikk unna på en time! Sånn er det når vi er litt mye sammen, vi går litt i tottene på hverandre!  Jeg er nok ikke verdens enkleste om dagen jeg heller, proppet full av hormoner  og (beklager å skrive det) drit sliten.. hihi.. 



Nå som barna sover søtt i sengen skal jeg ærlig innrømme at jeg har susset en ekstra gang på de... Mammahjertet er ikke til å tulle med, eller hva ? 

Jeg håper dere har hatt en fin søndag og får en deilig og god natt! 
 

Velkommen til denne gale verden lille venn<3

Det sparker, hun hikker hun lager masse bevegelse! 

Lille Lila- Victoria som snart kommer å snur dagen min på hodet , hvordan ser du ut? Hvordan lukter du? Hvordan vil hverdagen bli med deg her?  Jeg har handlet inn alt, som mammaen din har jeg nok gått litt banans selv om de fleste mener jeg har vært litt "treg" til tider.  Nå er dagen du skal komme snart her, tenk at vi to deler en liten hemmlighet , bare du og jeg. 

Du kom med storken, det er den historien du skal få. For det er nettopp det du gjorde , når ingen trodde du skulle.  Testen viste positiv 13 januar, da valge du å vise meg at du var der , liten og uskyldig har du kjempet for din pass fra starten. Som din mamma har jeg vært livredd for å miste deg, du har vært det lile hjertet jeg ikke turte å elske før du viste tegn. Såklart var du ønsket, mer enn noe annet.. MEN, det å skulle få deg har vært skummelt, som din mamma har jeg bare lyst til å beskytte deg og ved å bringe deg inn i denne grusomme , men også vakre verden har jeg vært livredd!  

Tenk at nå er du en ferdig liten babyjente som snart skal komme ut! 



I magehulen ligger du trygt, hver dag.

Storebror og storesøster venter veldig på deg, tenk alle de gode stundene dere har hatt med deg på innsiden av magen allerede!  Du er en av de få hulebeboere som har hatt storebror og storesøster med på mange ultralyder bare for å se deg en eksta gang. Stolte som to haner er de med hvert sitt ultralyd bilde rammet inn på rommet sitt av deg. 

Igår ble siste innkjøp gjort til deg, nå står sengen din ferdig oppredd, klærene dine er vasket og sykehusbagen vår er pakket. Som din mamma skal jeg selv bære bagen inn på sykehuset og med meg ut igjen skal jeg ha deg. Verden skal få se deg, men jeg tror du og jeg skal bli litt kjent først. Mormor og morfar har ordnet rommet vårt klart, for de venter veldig på deg og jeg måtte love dem og være hos dem litt først med deg. 

Du har alt 12-15 kosebamser som storesøster har satt frem til deg, gavemild som hun er ha hun gitt deg sine kjæreste slik at de skal passe på deg. <3  På torsdag ble huset "ferdig" og alt er nå på plass, til og med bilsetet ditt er montert i bilen nå. <3 

Tenk jenta mi, nå er jeg offesielt Høygravid og termin din er om 40 dager <3 



Du har ikke bare endret kursen min her i livet, men du har endret meg og alle rundt meg sier at denne graviditeten har gjort meg godt til tross for at jeg har møtt grunn hundre ganger! Storebror og storesøster sier de har fått en bedre mamma og når de sier det må det være sant! Selv om du og jeg har vært igjennom opp og ned turer før du har kommet er jeg tryggere enn noen gang og det på at vi alle sammen- vi vil klare alt . <3  

Nå kan du snart bare komme lille venn, vi venter på deg <3 

Vuggesangen jeg synger hver dag og spiller hele tiden spreller du like mye til nå som når jeg første gang begynte å spille den og synge den for deg.. <3  Yndlingsangen vår og mamma sin siden første gang hun hørte den <3 

 

Snart - lille venn.. Veldig snart - velkommen til verden! <3 

 

Ekte kjærlighet - når jeg minst ventet det.

Tillit, vel idag fikk jeg en av de største , jeg har nemlig fått den ærefulle gleden av å være fadder! For snart 4 uker siden kom ei lita prinsesse til verden. Hun har blå store øyner og masse vakkert hår, hun er i underkant av 4 kilo og en av de roligste babyene jeg har vært borti. At jeg har et ekstra spesielt forhold til Choe er ingen hemmelighet. Sabrina og jeg deler et helt spesielt vennskap og dette smitter nok veldig over på min kjærlighet til Chloe <3 


 

Når du minst venter det åpner du deg gjerne mer og det er slik vårt vennskap startet! Sabrina og jeg deler og har hele veien delt samme situasjon på utallige ting. Vi har begge gått alene i svangerskapet uten noen partner og vi står helt tydelig i samme situasjon i enormt mye i fremtiden også! <3 Slik vår situasjon har vært har knyttet oss sammen som et "ektepar" nesten, hihi.. Ferier er lagt opp sammen, fremtidsplaner planlegges i fellesskap og vi snakker gjerne flere timer på tlf hver eneste dag. Jeg blir helt rørt når bilder av Chloe kommer inn og jeg stod å gråt som en unge når jeg fikk beskjed om at hun hadde kommet til verden! Det gikk bare minutter fra hun kom til beskjeden om at hun var der kom til meg og det gikk ikke mer enn en natt før jeg stod på sykehuset og verket etter å hilse på de begge! Det er når du minst venter det du knytter folk som forandrer hele livet ditt nært til deg og jeg ser på et slik vennskap jeg har fått til Sabrina som en velsignelse!  



Ekte kjærlighet er like viktig i et vennskap som i et forhold - begge må jobbes med og bli tatt godt vare på. <3

Det blir aldri oss igjen.

Noen ganger våkner man og man er velsignet med et klart syn som endrer alt rundt oss. Vi vet ikke alltid når det vil skje, men for meg kom styrken og forståelsen over situasjonen når jeg minst ventet det og mest trengte det. Alle har lurt på hva som har skjedd(?) Sinnet har svart og lite konstrutivt har kommet frem. Jeg har vært sint, jeg har vært lei, men sannheten er at savnet og fortvilesen har vært så stort at ingenting har blitt fortalt på en skikkelig måte.Lila er rett rundt hjørnet og spørsmålene er så mange og diskusjoner så stygge at jeg føler jeg nå må si ting fra hvordan jeg følte dette. 

Det er ingen hemmlighet at når Lilas far dro fra meg raste verden og hverdagen min i grus, ungene mine var og er jo ikke så store og vi stod ved et veiskille som vi ble enige om å gå sammen selv etter mye vingling og dårlige uker og mndér bak oss. Det er ingen unnskylding, men vi var nok midt opp i vår vanskligste periode i livet når Lila ble unnfanget og konkursen og hussalget hadde gjort meg en smule paranoid og sint over alt. Jeg var kanskje ikke meg selv, men jeg var nok blitt en usikker utgave av den jeg hadde vært før fordi virkligheten tok meg igjen. 

Til tross for dårlig felles balanse i forholdet tok jeg satset om å fortsette bokstavelig og fulgte opp alt av husarbeid og jeg tok selv over alt med barna mine og det som fulgte med der. Uavhengig av hvor hardt jeg på dette tidspunktet kjempet og jobbet valgte han å dra. For meg var dette helt uforståelig, for selv om jeg fikk servert at jeg hadde vært den "verste" som også var roten til alt vondt mener jeg at mannen hadde det også godt. Hva med alt jeg gjorde bra(?). Jeg hadde i over 2 år stått for at et ferdig dekket middagsbord var på plass etter jobb, alt av husabeid, vask av klær, alltid rene klær i kleskapet og ren seng... Jeg var blitt borte, alt jeg hadde gjort var visket ut. Jeg husker jeg alltid tenkte at det måtte være deilig å kunne dra "hjem" å sove middag mens jeg stod og holdt fortet eller sove til langt på dag hver eneste søndag. Jeg var aldri noe glad for alle de seine kveldne med trening, men jeg gikk i meg selv å valgte å prøve å backe opp fremfor å trekke ned. Det var for sent, for uansett hvor mye jeg endret var valget tatt, det som var det tøffeste var at det kom sist til meg.  Det at han ikke ville mer var uforståelig og jeg ble helt dratt ut av meg selv og totalt knust. Det nederlaget det var å miste noe jeg mente var det viktigste i livet mitt var helt uoverkommelig. Jeg var helt ukontrollert og slet med en panikk og store tvangstanker. Jeg ventet og ventet på en unnskylding som jeg innerst inne viste at jeg ikke ville få. Jeg fikk høre i ulike klartekster hva folk virkelig mente om meg, om han og selv om jeg "hatet" han av sinne, stod jeg å tittet og ventet på å se bilen komme " hjem" på parkeringsplassen igjen. Jeg viste og alle viste, han hadde gått, han hadde truffet en ny og ei annen hadde tatt min plass. Jeg stod igjen som den slemme, den onde og begynte å forsvare meg bak bloggen..Et dumt valg,men slik ble det. Han hadde truffet en ny dagen jeg fylte år, de hadde nok "dårlige" forhold til felles og hun var selv blitt alene en liten tid tilbake. Jeg følte et svik, for i en periode ble ord hvor det ble fortalt at vi skulle få det til sagt side om side med utvikeligen av det nye forholdet han hadde gått inn i. Jeg var bitter, for mens jeg hadde gått hjemme å trodd på at vi skulle få det bra igjen, at alt skulle bli bedre og en ny start ,var han alt på god vei inn i en annen jentes armer. I en slik situasjon tenker man ikke realitstisk og klart, man tenker kort, fjernt og er drevet av et savn om at "alt skal bli bra igjen. Alt jeg ville var å få "familien" min tilbake igjen og desperat prøvde jeg også på dette. 

 

I dager og uker gråt jeg meg selv i søvn hver kveld etter at barna hadde lagt seg.På repeate gikk de siste to årene igjennom hodet på meg millioner av ganger og jeg prøvde å lete etter hvor jeg alene hadde gjort så mange feil. At de siste mndéne har vært min største prøvelse og utfordring er ingen hemmelighet! Jeg har måttet igjennomføre et svangerskap alene og gått til x-antall timer på familievernkontoret. For tro det eller ei, uavhegig av hva jeg har gitt utrykk for her inne har jeg aldri ønsket at Lila skal vokse opp i en dra kamp mellom mor og far og for henne ønsker jeg at pappaen skal stifte et bånd med henne. Årsaken over bruddet lå nok 50 % også utenfor meg, det var hans ønske om å gå og den andre jenta som også var mye av grunnen til at bruddet kom når det kom. Selv om han ristet på hodet og sa nei hver gang jeg spurte om hun var grunnen ble nye unnskydlinger bringt til overflaten og livet vårt de siste 6-7 mndéne ble visket ut med en forenklet historie av hva som var sant. Når jeg prøvde å skrike den ut ble jeg møtt med en lydmur som stoppet meg, for selv om det som ble sagt i klartekst rundt ikke var og er sant var det historien folk likevel ønsket å høre og den var enkelst å sluke rått. Fra her hadde han ingenting godt å si om meg og dette opplevde jeg som helt uoverkommelig, sårende og ubegripelig.  Jeg gikk i uke etter uke å drømte om at han skulle komme tilbake og jeg savnet alt som en gang hadde irritert meg med han. På dagtid måtte jeg ta meg sammen så barna merket minst mulig, de lurte jo, spørsmålene de stilte var ikke få og jeg følte meg skyldig til at de på nytt i sitt unge liv måtte oppleve et brudd og det å bli røsket fra noen de uavhengig av meg elsket og så opp til. For dem var han en helt, han var en beste venn og de var på sine 2,5 år blitt utrolig knyttet til han. Uavhengig av hvor sint jeg var skal jeg aldri ta fra han at barna var oppriktig glad i han og selv idag kan de spørre. 

Bloggen har gitt meg en makt til mye, men jeg synes likevel ikke at det gode i mennesker skal forsvinne fordi sinne og frustrasjon kan ta over når det stormer som verst. 

Jeg er ikke lenger sint, jeg ei heller lenger bitter eller skuffet. Jeg har igjennom disse mndéne vist meg fra mitt verste, men også måttet stå å se på det samme tilbake. En sak har alltid to sider og det skal dette også få ha. Jeg er ikke guds englebarn og jeg står nå med et ansvar større enn jeg noen gang har følt på, til tross for at jeg har to barn. Alle mennesker kan gjøre feil og følge han var jeg han sin. Idag klarer jeg å se dette fordi jeg er ferdig med han som mann, måten jeg har måttet stå i alt dette alene føler jeg ikke kan settes plaster på eller leges, men heller må bli sett og fordøyes med tiden. Jeg har måttet selv få følelsen av å ikke ønske han tilbake og se at jeg ikke ønsker å bli noen sin reserveløsning. Jeg har gått videre med en hverdag jeg ufrivillig ønsket å bli sendt ut i. 

Jeg har lært meg å akseptere at vendinger i livet ikke alltid er som man tror, jeg har sett mine egene feil, lært av dem og lærer ennå. Jeg var aldri en enkel person å leve med, det har jeg aldri påstått så mye av feilen lå hos meg. Vi kan si 50/50 , hadde jeg vært "nok" hadde jeg ikke blitt byttet ut og jeg vil fakitsk ikke være en reserveløsning eller en uønsket parner fordi noe annet ikke fungerer. 4 /5 mndé er en lang tid og i fremtiden skal jeg kun gi meg og barne det vi fortjener og den selvrespekten må jeg nå etter alle opp-og-ned turer gi meg selv. 

Jeg vil ha familien min hel igjen og nå kan jeg endelig se på livet rundt meg og faktisk føle stolthet over å endelig ha kommet dit. Uavhengig av hva som har blitt sagt og gjort håper jeg faren til Lila er lykkelig og at lykken vil vare for han der han nå er og at alt på denne bloggen kan som jeg for noen dager siden skrev - holde seg positivt. <3 Jeg forstår at det ikke er moro å bli diskutert i et kommentarfelt og jeg ser selv at når jeg lar meg provosere blir jeg like ille som de som ønsker å oppnå nettopp det- min dårlige reaksjonsevne når sinnet koker over. Selv om det ikke er noen unnskylding bak bloggen, har også jeg blitt fóret på mye ufortjent tull og det har resultert i at jeg har skriket mitt frem her inne. Bloggen har vokst og jeg må fakitsk også stå til ansvar for det som deles her inne på lik linje som de som sprer ondsinnet rykter om meg. Jeg er ikke slem, det mener jeg ikke om Lilas far heller, men situasjonen har gjort meg presset og da svarer og tenker man ikke konstrutivt. Beklagelig nok. 


 

Livet går videre og alt skjer for en grunn.. Og hadde "vi" ikke tatt de "feil" valgene vi tok hadde heller jeg aldri stått her jeg står nå- ventende på ei vakker lita jente og en sterkt ønsket lillesøster! <3  Det blir aldri oss igjen for nå er vi begge to ferdige med hverandre og livet smiler til oss begge! 

Det handler om å åpne øynene å se fremover, lukke en dør og åpne en ny! 

 

2006 vs 2016

Ja, tenk at det er 10 år siden jeg gikk gravid for første gang, det rare er at det denne gangen er mye skumlere.

Når jeg gikk gravid med Olíver var jeg ikke så veldig redd, jeg var nok litt tøffere av meg og jeg hadde også Håkon å gjemme meg bak når ting var skummelt. Jeg hadde mine utfordringer den gangen også, men jeg var likevel veldig trygg på det som var. 

Olíver bare drøye timen gammel. <3 


 

Med Mathilde var jeg nok mer beskymret,men også her følte jeg meg trygg hele tiden. Jeg hadde en klippe der med meg hele veien og jeg var aldri alene. 

Mathilde bare en time gammel. 



Dette svangerskapet har rett og slett gjort meg livredd, livredd fordi det har vært så mye, samt at jeg helt ærlig skal si at det å gå alene i et svangerskap er alt annet enn så veldig hyggelig. Missfostå meg rett, jeg har storkoset meg med mange gode stunder, men jeg blir likevel hver eneste dag påminnet en person som ikke viser seg å være der og det er litt sårt uansett hvorfor det har blitt slik. Jeg vet at jeg står med et enormt ansvar som uavhengig av alt snart faller på meg og absolutt alt igjennom dette svangeskapet ha vært mitt " alene". Dette har jeg følt litt skummelt siden jeg ikke har hatt en trygg andre part der å lene meg på når ting har vært vanskelig eller stoltheten min har vilelt sprekke ved en ultralyd osv. Jeg er takknemlig for utrolig mye og gleder meg stort til å møte den lille personen jeg går med på innsiden av magen, men skummelt er det såklart. 

Det er ingenting jeg gleder meg mer til enn til den dagen jeg er "ferdig" , for det er ingen hemmlighet at jeg er sliten av å gå gravid. Ting blir tyngre og tyngre og selv om jeg ikke er stor er jeg sliten av -den for meg store magen som er der. Jeg elsker å merke spark, føle at hun beveger seg og spenningen man går med i kroppen når man venter så veldig på det som lurer seg på innsiden. Jeg ser for meg hvordan hun vil se ut og hvordan hun vil være. Når jeg skulle ha Mathilde så jeg for meg en liten mini Olíver, men nå er det en annen pappa og da er også genene annerledes.. Jeg prøvde å danne meg et lite bilde på 3dén og jeg syens selv hun lignet litt på Mathilde der. 

Jeg kan sitte å se på filmen fra 3dén gang på gang og jeg går aldri lei. 

Tenk at jeg snart skal igjennom alt fra "starten" av igjen.... Alt blir nytt og rart og jeg føler meg veldig trygg på meg selv, selv om jeg er veldig redd. hihi 

Nå skal Lila ifølge målene være rundt 2 kg og 40 cm.... Hun merker når det er lyst og når det er mørkt og hun reagerer mer og mer på stemmer... Når Mathilde eller Olíver snakker med henne sparker hun hele tiden. Jeg merker veldig godt hva som er et bein eller en arm og nå merker jeg hikkingen hennes mer enn noe annet også! Jeg kan nok med sikkerhet si at dette svangerskapet er det jeg har hatt som babyen har vært mest aktiv. hihi... Så hun er vel en liten danser allerede før hun er født.  hihi... 

Tenk at jeg imorgen går inn i uke 34... Nå er det faktisk lenger siden jeg var på 3d enn det er til den lille jenta mi faktisk kommer og for meg var det som igår jeg delte bildet jeg viser over av den lille prinsessa mi <3 


 

 

 

 

 

Snart er det min tur.

Åh, vet dere hva? Min bestevenninne Sabrina fikk igår kveld den lille vakre etterlengtede tulla si( vår) ... Tårer har rent, hjertet har slått fort og jeg kom meg ikke fort nok på sykehuset for å besøke dem. Lille Chloe er altså så vakker og Lila lå å sparket som en galing i magen når jeg satt med Chloe på fanget- helt spesielt og kanskje et lite "hei hei" dunk <3 



Tenk at om 8 uker er min termin uke der, jeg forstår ikke at det bare er noen uker igjen! Hvor har svangerskapet blitt av ? 

Jeg merket et stort savn til min lille jente i magen når jeg satt med Chloe, går det ann å savne noe som ligger trygt på innsiden av magen ? Hun er jo med meg hele tiden, men likevel føles hun SÅ langt -langt unna! Jeg er heldig for jeg har blitt "tante" til verdens fineste lille tulle. Sabrina og jeg har utviklet et helt utrolig nært og solid vennskap de siste 5 mndéne. Vi har stått i samme situasjon, gravide uten barnefar og har nok derfor blitt litt ekstra nære. Den første perioden hvor alt stormet som verst hos meg tok jeg sakene mine og bodde hos henne til jeg klarte å stå på beina igjen. Hun var med for å hilse på når jeg skulle få se Lila på 3D og har vært ved min side hele veien.  Hva jeg skulle gjort uten henne vet jeg ærlig ikke, hun har klart å få meg bort fra å være lei, bitter og sint til å bli glad, lykkelig og stolt! Jeg var nesten nervevrak når jeg viste at fødselen hennes hadde startet og fikk ikke timene idag til å gå fort nok ! Tenk at Chloe endelig er her, jeg er helt utenfor megselv i følelser. Det er bare noen dager siden jeg merket sparket hennes og Sabrina og jeg satt og lurte på hva som var hva av de ulike bevegelsene- nå er tiden hennes i magen over og jeg skal få lov til å bli kjent med henne <3 



Om ikke lenge er det min tur...... Jeg gleder meg sånn!! 

Vips så er hun her.

Alenemor - NEI, hvordan skal det gå? 

En ting som er hundreogti prosent sikkert er at det å skulle få en baby på fulltid er annerledes når man er en og ikke to. Det er ikke mange ukene siden jeg satt i leiligheten å tenkte(!) Herremin, hvordan skal dette gå ? Jeg har våknet mange netter å tenkt på alt fra hvordan jeg skal kunne være alle plasser for alle tre til en hver tid, men så tar jeg meg i det og tenker at ingenting blir som planlagt uansett. 

Når jeg gikk gravid med Mathilde klarte jeg fint å ta meg av Olíver ( Håkon måtte såklart komme når ting var akutt) ,selv om han bare var 1,5 år når jeg gikk der å skulle ha nr.2. Når Mathilde kom hadde jeg ikke Olíver i full barnehageplass, men jeg klarte likevel å ha de med meg overalt og Mathilde var en "krevende" baby. Hun hylte så fort hun ikke så meg, hun bodde på puppen og Olíver var også bleiegutt og avhengig av mammen sin. Jeg hadde kveldene til å roe meg fordi da kom Håkon hjem, men natta var min likevel i 14 mndér. Jeg husker ennå at når hun startet med brølingen sin dro hun med seg Olíver og et barn våknet etter det andre. Dette klarte jeg (vi)og aldri tenkte jeg at min hverdag var noe bedre eller verre enn noen andre sin, det er slik det er å ha barn. 

Nå er jeg mer voksen, jeg er hundre ganger tryggere på meg selv som mor og jeg er tøffere på å ta tak i ting. Mathilde er den fødte storesøster, hun tenker på ALT og hun er itillegg utrolig flink. Hun har sagt hun vil lære seg å skifte bleier, gi mat og det å få lov å trille litt på Lila. Olíver er jo 9,5 år og veldig rolig og hensynsfyll. De dusjer seg selv, går på do selv, kler seg selv, spiser selv og klarer å gi beskjeder og snakke med meg. Det at jeg har dem når jeg alene skal ha Lila er en enorm lettelse og en liten trygghet. Jeg har selv vokst opp med storesøstre som er 9 og 12 år eldre enn meg og ble selv tante i en alder av 9 år og vet jeg var til stor hjelp når jeg kom på besøk og fikk lov å passe på tantebarna. Mamma har selv sagt at det at jeg hadde storesøstre gjorde ting enklere for henne, da hadde hun noen som kunne se etter når hun gikk i dusjen, på do, tok en tlf , var litt sliten osv... Det blir mye jobb, men jeg er veldig overbevist om at det blir hva jeg velger å gjøre det til. Istarten er det nok en overgang, men jeg tror nok overgangen mellom 1 til 2 var større enn hva det vil bli å få Lila nå. 

Om bare noen uker er hun her, da har hun tatt sjefsplassen sin og jeg gleder meg så masse at jeg nesten holder på å eksplodere. Jeg var en periode livredd, men nå er jeg ikke det. Det er jo tusenvis av andre som har gjort dette før meg. Olíver og Mathilde har jo en fantastisk far som hjelper meg masse med å kjøre de hit og dit om jeg trenger det og vi bor nå snart slik at alt av trening, skole og butikk er en 5-10 min gåtur unna, og venner bor overalt i nabolaget. De to småtrolla jeg har idag gleder seg veldig med meg og har vært med meg på det ene og andre i dette svangerskapet. De har fått lov til å bli med på ultralyd, legen, de har vært med hit og de har vært med dit. Olíver og Mathilde snakker nesten ikke om annet og det første de gjør når de står opp er å klemme magen, dette er også det siste de gjør når de skal legge seg. Mathilde synger masse for magen og Olíver snakker mye med den, de er nemlig overbeviste om at Lila skal vite hvem som er hvem av dem når hun kommer.  De er utrolig stolte og Olíver klarte så fint å si ; " mamma, Lila har ikke noen pappa, men hun har jo en storebror da og det er det fakitsk ikke alle barn som har. Jeg hadde ikke det, så jeg vet at jeg må passe på henne."  Altså, de tenker mye og har tanker rundt alt som skjer de også. 


 

Mange lurer, men så er det slik at  barna har fått se meg lei seg, de har fått være det og vi har snakket om ting sammen. Ingenting som deles her inne har vært hysjet ned hos oss, barna vet jeg blogger, de vet jeg deler, men de får selv velge hva de vil bli med på av bilder osv. De er stolte av oss og de er stolte av meg. De ser jobben jeg gjør for dem og tar ingenting som en selvfølge, men de sier en ting og det er at ingen mann skal få lov til å flytte inn til oss med det første og det er jeg helt enig i. De er barn jeg hører fra skolen og andre med sunne verdier , de røver , de krangler og de holder på, men de er nok mer bevist på mye og slik jeg ser det har de blitt veldig åpene og direkte av alt. Olíver er utrolig flink til å snakke om følelser og tanker, det samme er Mathilde , de snakker med Håkon og meg om alt og holder ikke noe skjult som kan skade dem. Nå skal jeg og de oppdra Lila... Barna har jo også oppdratt meg så jeg tror faktisk at når alt kommer til alt vil det å få en baby i hus bli et nytt, men absolutt et perfekt kapittel i livet vårt... 

Jeg er så stolt av oss og gleder meg SÅ masse til hver dag. !! Tenk så heldige vi er , barna og jeg! 

Mine 29 uker som gravid. En nedtur byr ALLTID på en opptur.

Fra første positive test til i dag har ting gått i en berg-og-dalbane! Alt har vært kaotisk her inne og andre plasser, men alt blir bra til slutt. 14.Januar var datoen som forandret livet mitt - igjen! Testen slo ut positiv og jeg stod å skulle bli 3-barnsmor. Lite visste jeg om hva tiden fremover skulle ta meg med på. Nyheten ble delt i februar, lykkelig trodde jeg at 4 skulle bli 5, men sannheten var at 3 skulle bli til 4. Vi skulle ikke bli en familie likevel, men jeg skulle bli mamma til en til. "Dette klarer vi, alle har jo lyst på barn, hvem vil ikke ha det  " ... Disse ordene har jeg ennå på melding. Rart hvor fort ting endrer seg. 



Jeg husker at jeg stolt tok bildene over og tagget det med tagger som lyste glede på instagram og facebook. På dette tidspunktet trodde jeg alt var blitt bra igjen... Hvorfor skulle jeg ikke det? Det var nettopp det som var sagt, lovet og som jeg trodde på. 

Kvalmen kom i uke 7, men herfra ble den bare verre. Jeg fikk den verste, jeg gikk ned 10 kg for å være korrekt, men det stoppet ikke her. Jeg ble dårligere og dårligere for hver eneste dag! Kvalmen var konstant, jeg ble en skygge av meg selv, gråt masse, var mye frustrert og følte meg helt alene. På dette tidspunktet ønsket jeg abort, men pga. del to som ikke ønsket en abort ble valget å beholde. "Kjære gud la meg slippe - jeg klarer ikke ta abort" ... Jeg kontaktet lege, men fullførte det aldri mer enn med en tlf.. Å fjerne noe som kjempet for å ha livet, det var så mye som gikk igjennom tankene mine, dette skulle vi klare... 

Vel, jeg hadde et par gode dager og trodde oppriktig at drømmesvangerskapet meldte sin ankomst. Lykken ble kortvarig og bare 5 dager etter ultralyden falt livet i grus. Alt forandret seg. 


Jeg fikk en reaksjon pga. en vond opplevelse natt til 23. februar... Jeg ble lagt inn på helsehuset med brekkningskramper som fikk blod til å komme ut av både ører og nese, veldig lavt brodtrykk og grusomme smerter. Pappa satt ved sengekanten min hver kveld, ellers var jeg helt alene. Sant skal sies at helsehuset i Fredrikstad har verdens flinkeste leger og sykepleiere som var verdens snilleste mot meg. 

Legen var veldig bekymret for mitt vekttap, så jeg fikk time på Kalnes for å sjekke at alt var bra med spiren i magen. Jeg var totalt likegyldig... Livet mitt var alt ødelagt og jeg satt igjen alene med et svangerskap jeg ikke hadde signert under på alene og to barn som ikke hadde den mammen de fortjente rundt seg lenger. Barna bodde på dette tidspunktet for det meste hos Håkon og kom på besøk til meg. Jeg klarte ikke følge de opp og ønsket ikke at de skulle se meg på et så dårlig nivå i livet. Fra 23 til 27 februar. skjedde så mye og jeg har prøvd å blokke det som var ute av minnet. Jeg følte meg som verdens dummeste og stod brått som en svarteper med ei jente i magen som ingen ønsket. Uavhengig om jeg hadde skitt under neglene mine var dette ikke måten å gjøre ting på. Søndagen før jeg skulle på sykehuset håpet jeg oppriktig at de ikke skulle finne liv på ultralyden, jeg tenkte da at det var det beste. Tanken på å måtte forholde meg til mennesker i livet jeg oppriktig ikke ønsket var alt annet enn positiv. Jeg var sliten og jeg var redd og ville ikke igjennom et svangerskap alene. 



Mandag kl. 08.30 kom jordmoren ut og hentet meg, jeg var helt kvalm... Fasaden sa at jeg måtte leke lykkelig, alle trodde jo at alt var så fint og flott og jeg bestemte meg for å spille videre på det skuespillet.  

Da jeg kom inn på benken og jordmor begynte å titte spurte jeg om det var hjerteslag der. Hun tittet på meg med et sårt blikk, jeg hadde jo sittet og grått hele veien til sykehuset så hun så nok at noe var galt. - "Vil du at det ikke skal være det," sa hun? Jeg knakk sammen i grått og nikket litt. "Nei, her er det hjerteslag og jeg kan til og med se hva som lurer seg der inne... Vil du vite?" Jeg så på skjemen for første gang etter alt og fikk så vidt frem et ja. "Du skal få ei lita jente og hun har det bare bra, men du må ta godt vare på henne for hun trenger deg "  Dette må være Norges beste jordmor, for hun roet meg fra å ha ønsket å ha null hjerteslag der til å smile så bredt at jeg falt om i glede. Hun lot meg sitte lenge å se på skjermen, hun fortalte meg alt og jeg gikk fra å være på bånn til å føle meg på topp på få minutter... Jeg så armer, bein, et lite hodet og en kropp- alt var som det skulle og spiren min hadde det veldig bra <3  Samme dag kjøpte jeg meg en doppler eller hva det heter, og samme kveld satt barna og jeg og hørte på hjerteslagene hennes sammen.  Jeg var kanskje gravid alene, men jeg hadde barna og jeg hadde henne. Herfra har reisen gått alene, noen dager mer frustrerende enn andre, men det er som folk sier - tiden leger alle sår.... 


Jeg har vært på x-antall legetimer, ultralyder, familievernkontoret osv - jeg har fulgt opp alt for å vite mest mulig, se alle sider av saken og oppriktig vite hvor jeg står og at alt er bra med henne. Jeg har fulgt opp alt som er rundt henne som kommer og blir en "egen" person, men jeg kan ikke trylle. 

Sannheten er at jeg er alene i svangerskapet og om ting i fremtiden vil roe seg med stormen tviler jeg på. Ingen tlf har kommet med spørsmål om hvordan det går eller annet hvis ikke jeg har sendt melding eller har prøvd. Jeg har fått beskjed om å holde meg unna og ser at det er til det beste. Nå deler jeg samme mening selv. I dag er jeg 29 uker. Lila nærmer seg mer og mer og hun er ønsket mer enn noen gang! I dag er jeg livredd for at det skal skje henne noe og jeg gleder meg til å susse henne, holde den lille gode kroppen inntil meg. Jeg merker spark og bevegelser hver dag og er livredd for henne før jeg i hele tatt har fått henne, nettopp fordi det er hun og meg. Jeg er alene om alt og jeg tror nok at alt skjer i livet for en grunn. Kanskje ting blir annerledes, men sannheten er slik den er og det kan ikke all verdens løgn forandre. Jeg vil bare at hun skal vokse opp og få en fantastisk barndom og hun skal aldri tro at hun er skylden til noe vondt - for det er det vi voksne som har vært. 



Hun kommer som en egen liten person og skal vokse opp her på Gressvik. Hun skal få kjærlighet som er ubetinget, ha søsken som forguder henne, tanter og onkler som kommer i alle selskap og mormor og morfar som alltid kan lese eventyr. Hun skal ikke nektes å bli kjent med noen, men hun skal ikke ta del i ting som er negativt og bli en kasteball. Dette svangerskapet har forandret meg totalt og jeg mener oppriktig at alle barn har rett til det aller aller beste for nettopp dem! Nå er det under 3 måneder til termin og dagen hun kommer er en dag jeg gleder meg veldig til! <3 

Det er alltid en opptur etter en nedtur og Lila er vår - barna mine sin og min <3 

Babyen min har begynt å drømme.

Tiden går fort, nesten litt for bra-fort ! Jeg er så evig takknemlig for at jeg føler tiden flyr og ikke står stille. Jeg venter, men jeg står ikke og ser på klokken og før jeg vet ordet av det nå er den lille jenta mi her. I morgen går jeg inn i uke 28 ( 27+0-27+6) Nå er babisen over kiloen og dersom lillemor ble født nå vil hun mest sannsynlig klare seg. Dere kan tro jeg venter og tenker masse på hvordan ting skal bli fremover. Nå er liksom alt på plass, hun er gått fra foster til en baby, hun beveger seg hele tiden, nå er det slik at magen blir stående i ulike retninger når hun beveger seg og når jeg synger har jeg fått for meg at hun hører det og beveger seg deretter. hihi


Det er liksom bare meg og Lila, det er rart med det. Olíver og Mathilde har jo aldri vært mine helt alene, Håkon har vært der hele tiden og jeg har alltid hatt en person nummer to som har vært med i avgjørelsene. Nå står jeg og tar alle avgjørelser alene og planlegger en hverdag som blir hennes og min på fulltid. Noen ganger er dette veldig skummelt, så jeg må si det står stor respekt av alle dere som har gått igjennom dette før meg. Jeg merker misunnelsen er stor (på en god måte ovenfor dem altså) når jeg står med andre venninner som skal ha babis på lik tid som meg sammen med partneren sin. Jeg mener ikke at det er noe synd i meg som skal ha en frisk, lita jente - langt ifra, men jeg skulle ønske jeg hadde hatt en å dele opplevelsen min med. En som ivrig kjente etter spark, synes magen var fin, stolt var med på ultralyd, var med å skru sammen babysengen, handlet inn babyutstyr, ja generelt en å dele denne opplevelsen med. Ting er og blir hva man gjør det til selv, men det er vel ingen hemmlighet at det å gå igjennom et svangerskap alene ikke er en drøm i seg selv. 


Ellers er det mye som skjer med lillemor.. Det står nå at babyen har begynt å drømme og jeg merker at hun hopper rundt i takt titt og ofte, så noen ganger lurer jeg på om hun hikker eller hva hun gjør. Denne perioden merker jeg det har skjedd mye, det er tydelig en kraftig vokseperiode nå og magen blir strammere og strammere. Jeg synes det å trekke pusten sittende er tungt og jeg sliter virkelig med dårlig bekken. Utover det føler jeg meg i utrolig god form, jeg trener og bruker masse tid på å holde meg i form. Jeg håper å være oppe og hoppe relativt fort etter at hun kommer til verden så jeg gjør det jeg kan for å prøve å holde meg i bevegelse! Om to uker nå begynner jeg i min uke 30... Og bare det i seg selv er helt utrolig, hvor blir tiden av? Nå er 66,7 % av svangerskapet mitt over og 94 dager står igjen til termin. Jeg har nå vært gravid i 27 uker. Helt utrolig - tenk at over seks måneder er gått og det er nå 23 uker siden testen slo ut positivt...  

Tittei verden



Tittei verden! 

I dag gikk turen til Moss for 3D-film, bilder og mål av den vesle, lille jenta mi. Hun var ikke så fornøyd med å bli tatt masse bilder av, men lot seg likevel avbilde på noen. Jeg er helt oversjarmert, jeg er forelsket. 

Lila følger kurven sin perfekt, hun er helt frisk og vokser som hun skal. Tenke seg til at denne lille tulla skal komme å bli en del av hverdagen min om ikke mange månedene. Med meg hadde jeg både mamma og Sabrina og stoltheten min var enorm! Hun er jo ennå bare på en skjerm så hvordan hun vil se ut på utsiden blir jo annerledes, men jeg synes at jeg så mye Mathilde i henne så genene mine må jo være litt sterke. hihi... 

Lillemor blir mer og mer virkelig for meg. Misforstå meg rett, hun er på ingen måte uvirkelig, men det å vite at det nå lever en levedyktig baby på innsiden av magen min er helt sprøtt. Jeg synes ikke det er så lenge siden jeg sa at hun snart var like stor som en smørpakke. hihi. Alt rundt Lila og meg vil bli noe annet enn hva jeg så for meg, men jeg vet at den lille jenta mi ikke vil ha mangel på noe kjærlighet eller glede i livet sitt. Dette svangeskapet har forandret meg veldig som mor. Jeg er nok enda mer bestemt, klar og rolig på meg selv og det er IKKE det samme å gå gravid nå som før jeg fylte 20. Det er nå 10 år siden jeg ble gravid for første gang og 8 år siden jeg gikk gravid med Mathilde, alt er forandret og ikke husker jeg noe spesielt når det kommer til detaljer rundt svangerskapet. 

Svangerskapet med Lila har vel ikke vært å anse som drømmesvangerskap til å begynne med, ei heller et sterkt ønsket svangerskap når det stormet som verst, så ærlig kan jeg være. I dag er følelsene helt annerledes og jeg går og er over meg av glede pga. lillemor. Jeg har hatt masse frustrasjon over hvordan vi mennesker er, følt meg veldig alene som forelder og rett og slett vært redd. Det er rart med det, men i dag kunne jeg ikke ønsket noe av det som var tilbake. Jeg har truffet nye mennesker, knyttet nye bekjentskaper og ser at livet mitt stoppet i dag fordi at ting rundt endret kurs. I dag er jeg glad for at jeg var 13 uker på vei når ting snudde og ikke 8 eller 9 uker. Hadde jeg vært under 12 uker hadde jeg tatt en abort og selv om jeg skammer meg for å si det høyt i dag, så er jeg glad gudene rundt meg ga Lila livet hennes. Jeg husker jeg spurte jordmor om fosteret var dødt da jeg lå på ultralyden og når hun sa at det levde og hjertet slo knakk jeg sammen i fillebiter. Jeg skammet meg over å ha tenkt tanken på å få slippe dette og i dag kan jeg nesten bli sint på meg selv for å ha kunne være så kald og egoistisk i denne perioden. Likevel, jeg er bare et menneske og vi står alle oss selv nærmest og tanker, følelser og situasjoner er gjerne et resultat av alt når du blander det sammen. I dag følte jeg ting enda bedre enn i går og fortsetter det slik kan ikke dette bli annet enn veldig veldig bra!  



 

Hvor blir tiden av?

Ja, så er uken kommet og jeg sitter ennå våken. Klokken er ikke på min side og døgnet er nesten snudd... Til tirsdag skal Sabrina, mamma og jeg avsted og se på veslemor i magen. Den lille huleboeren min har begynt å bli nokså tydelig i bevegelsene sine nå og jeg merker at magen kan stramme og gjøre fryktelig vondt. På tirsdag går jeg inn i uke 27 og tenk dere det - nå har jeg klart meg siden uke 13 helt alene og 64,2 % av mitt svangerskap er nå over og 101 dager står igjen på kalenderen til termin.  



Lila er i slutten av denne uken - altså i dag 930 gram og ca. 31 cm lang. Nå overlever hun mest sannsynlig på utsiden av magen - sjansen er ihvertfall større for at hun vil gjøre det med den hjelpen som i dag er å få. 


 

Jeg blir nesten litt satt ut over hvor fort tiden faktisk går. Jeg er i kalendermåned 6 og i graviditetsmåned 7, i dag har jeg vært gravid i 25 uker og 6 dager - helt sykt og helt sprøtt! Jeg har fått 2 ulike termindatoer - den 1.9.2016 og den 5.9.2016. Jeg har sagt at jeg er et sted midt mellom, men følger datoen fra ordinær ultralyd når jeg følger de ulike appene osv. I juli skal jeg inn til sjekk igjen og da får jeg vite enda mer angående hvordan ting vil bli. 

Babymagen er på plass, men jeg har ingen stor mage eller gravidkropp. Jeg er ennå veldig lita. haha... Det hadde jeg ikke trodd var mulig når magen stod ut de første 3/4 månedene. Jeg trener veldig mye, men kun for min egen del. Jeg føler trening og mye bevegelse er veldig viktig for at jeg skal klare å holde meg oppe. Bekkenet mitt er helt umulig og jeg er til tider helt fortvilet over det. Tipsene jeg har fått har derfor vært gull for meg, mange ulike tips har hjulpet meg mer enn hva jeg hadde trodd var mulig. 


Storesøster venter spent på å kunne trille og få en babis i hus. Jeg vet med sikkerhet at det vil bli masse hjelp i Olíver og Mathilde og storesøster er nok mer spent enn noen andre. 



På tirsdag skal jeg vise dere bildene jeg får av Lila og dere kan tro jeg gleder meg! 


Ha en deilig natt, vi skrives!   

 

Små føtter, vil sette dype spor.



God morgen! 

Åh, nå er det ikke mange ukene igjen før lillenuppa mi kommer og igår kom Sabrina med tidenes bærepose med søte kleshengere til Lila mi<3  Om 3 uker nå overtar vi det nye huset og gjett om jeg klør i fingrene mine etter å starte! jeg skal straks avsted for å handle litt. Den kommende uka er det full pott med møter og planlegging for det som skal skje!  

Vel, over til bæreposen .. hihi.... Sabrina kom med en pose med de vakre kleshengere til stativet til Lila igår og jeg har allerede behov for enda flere. hihi. Se så søte da, vakre ikke sant ? 





For ikke snakke om alle de søte hårdbåndene og søte luene - jeg gleder som en unge til å pynte lille nuppa mi opp med alt det søste som ligger å venter på henne. 



 

Jeg har fått noen spørsmål den siste tiden på om jeg vil dele dagen hun kommer til verden med alle med en gang. Jeg har denne gangen tenkt til å holde henne litt hemmlig. Ihvertfall til jeg har kommet meg hjem fra sykehuset! Bare nærmest familie og venner vil få beskjed, men men .. Dette er en liten stund til ennå så tiden får vise! hihi.. 

Nyt dagen vi skrives mer etterpå kjære lesere! 

Verdens beste familie!


Som snart 3 barns mor og med storesøsken i hus blir verden snudd litt på hodet!  Livet kan man ikke styre, verden går ikke under for at jeg har en tøff periode, men den går videre slik som alt annet. 

Jeg er en person med masse følelser og jeg knytter meg fort til folk og det med hele mitt hjerte. Jeg har alltid delt ting på bloggen, folk har fått følge meg selv om jeg har hatt det helt forferdelig eller tipp-topp! Det skal sant sies at når man har det veldig bra er det å dele mye enklere enn når man har en hverdag fylt av tunge perioder. Jeg har prøvd å vinkle inn en mer overfladisk hverdag her på bloggen, men det er ikke meg. Av en eller annen grunn har bloggen alltid vært en plass for meg å dele og når jeg da liksom ikke kan dele blir ting veldig kunstig for meg. Det begrenser seg såklart hvor mye man skal dele og hvor mye man burde dele, men jeg tenker at jeg burde jo faktisk bare dele det jeg vil.. Hverdagen min er som den er så hvorfor skal den pyntes på eller pakkes inn?  

Olíver og Mathilde har selv hatt det tøft, de har vært veldig lei seg og de har brukt mye tid på å forstå. De er barn og slik er det, når en verden de ikke husker noe uten forsvinner litt etter litt hjelper det ikke å skjule virkeligheten for dem, de er 7 og 9 år og de forstår mer enn hva man tenker at de gjør.  Olíver har vært den som har holdt det meste inne i seg, Mathilde den som har våknet om natten og grått. Jeg tror de har hatt seperasjonsangst og det er nok en helt normal del av prosessen. På 3 år har de opplevd to brudd og jeg har vært med på å la dette skje. Som mor skammer jeg meg over å ha utsatt mine barn for denne smerten, men pga Lila kan jeg aldri ønske valgene i livet mitt bort heller. Idag kan jeg si at hadde det ikke vært for Lila ville jeg kjempe for det jeg hadde, ikke trodd på noe nytt. Jeg har faktisk aldri hatt større kjærlgihetssorg enn denne gangen, men sånn er det når man tror man finner den store kjærligheten og den viser seg å være dit verste mareritt når det kommer til dit eget følelsesregister. 

Barna og jeg har opplevd vårt nå, men jeg tror det er som de som har opplevd så mye mer har sagt - det som ikke dreper deg gjør deg SÅ mye sterkere! 

Lila er som alle sier rundt meg -vår lille redning. 


Vårt følelsesregister endres ikke fordi løgner blir spredd og stygge meldinger tikker inn hos meg og spekulasjoner hele tidne skal bli gjort. Man kan si en ting, men sannheten vil alltid være den samme og komme for en dag. Ungene og jeg har måttet akseptere den og det var først når jeg så hvordan folk rundt var jeg klarte å se den for hva den er og glede meg over de tingene som gjør meg glad. Det vil alltid være ting som vil skremme meg og jeg kan aldri skjeme barna for verden, men jeg kan gjøre den rundt oss til et bedre sted her og nå. 



3.mai går jeg inn i min uke 24 og jeg føler mye har vært så leit rundt oss. Nå vil jeg glede meg og råde andre alene mammaer og papper for den saksskyld å glede seg over at ALLE og da mener jeg ALLE har et fantastisk valg her i livet og det er å gjøre ting til det bedre. 

Vårt er å kose oss med masse god mat, trygghet i hverandre, et stort register av venner, familie som alltid er der og økonomisk trygghet. Jeg tror at det å være mer realistisk og ikke forvente for mye er mye bedre!

Jeg ser at jeg klarer meg helt selv og det er en stor stolthet. Jeg har drømmer, store drømmer, men jeg står på egene bein og forsørger meg selv og barna uten å forvente så mye som noe av andre rundt meg. Jeg skrur babymøbler, fintitter nettet for alt jeg kan spare inn på og lærer av de rundt meg. Jeg trenger ikke en dyr vogn for å bevise at jeg er rik eller fattig, jeg kjøpte meg rett og slett en utrolig pent brukt vogn som jeg like stolt som en hver annen trillende mor vil trille rundt på. Denne vognen kjøpte jeg selv. Babysengen fra stokke kjøpte jeg brukt og den har ikke så mye som et merke på seg, denne kjøpte jeg også selv. Jeg blir ikke mer lykkelig over å pakke ting opp fra en eske enn å se det stå klart i en annen sin stue. Jeg er ikke fattig fordi jeg ikke kjøper meg en vogn til 10-12 tusen, jeg føler jeg er fornuftig og har ingen planer om å slite økonomisk heller bare for å bevise noe som helst.Jeg er en og ikke to og derfor må jeg spare itt der jeg kan også. Det å få barn er dyrt og jeg har store planer om å ha det godt i tiden som kommer også. Jeg føler jeg har gjort kupp og herremin så deilig det er! Vognen er vasket og den ser ikke brukt ut og lukter deilig og jeg gleder meg enormt til å pynte den opp med lekre hjemmestrikka tepper og søte vognposer og vogndyner.. Når jeg er inne på det- jeg ønsker meg innmari en vognpose fra risarosa i hvitt eller beige så om noen selger en slik - hyl ut! 

Se fin sengen er - jeg mangler det å få opp den hvite himmelen fra Mathilde, men den kommer. Jeg vet noen synes jeg er tidlig ute, men jeg føler jeg koser meg sånn med dette og derfor koser jeg meg med å stelle i stand også. Jeg ser ikke grunnen til at dette skal stå i boden bare fordi hun er noen måneder unna. 



Jeg er glad i hjertet mitt fordi jeg ser ting blir bare bedre og bedre og jeg håper alle uansett hvilken situasjon de står i klarer å rive seg vekk fra det vonde slik som meg. jeg vil alltid få tøffe stunder og det vil alltid være et - dersom,hvis som, dersomatter... MEN, det er alltid en fremtid og jeg gleder meg til det å oppleve småbarnstiden, tiden frem til hun kommer videre, tiden med barna mine og det å skulle få oppleve kjærligheten igjen. Jeg utelukker ingen verdens ting og er så glad for at smerten ligger i fortiden og viljen i nuet. 

Se så fine barn jeg har <3 Og se så fint vi har fått det!  Verdens beste familie <3 

Du lille venn i magen min.


Jeg blir ofte spurt hvordan det går med meg og det går etter omstendighetene bare bedre og bedre! Jeg bærer på ei lita tulle og det er ikke hvem som helst sin, men min. Dette svangerskapet har jeg lært meg selv å kjenne, jeg har opplevd så mye jeg aldri hadde trodd jeg skulle stå igjennom i et svangerskap. 

Jeg har to barn jeg har båret frem og et tredje på vei. Lila skal hun hete og jeg vet med sikkerhet at hun blir skikkelig fin! Hver dag avslutter hun med spark og starter hun med spark. Hun har sine første 15 uker latt kroppen min tømmes for energi, kastet opp og sovet masse. Hun var på et lite punkt ikke ønsket fordi alt stod på hodet, men er nå elsket mer enn jeg elsker livet mitt selv. 



Da jeg ble mamma som 18- og 19-åring tenkte jeg helt annerledes, bekymringene mine var noen helt andre og selvtilliten min kanskje litt mindre. Jeg var i forhold og hadde ellers alt på stell. Den gangen ble jeg dømt fordi jeg var ung, i dag blir jeg sett på med nok et blikk fordi jeg er alene. Det er som om jeg føler jeg skylder alle en forklaring bare fordi ting ikke ble som jeg hadde sett for meg. Hadde jeg selv kunnet valgt ville jeg hatt en kommende pappa ved min side fra dag en som andrepart i mitt svangerskap, jeg ville ønsket å gå denne spesielle tiden med han. Slik ble det ikke og slik blir det ikke. Mamma skal jeg bli uansett og jeg er nok like sårbar og gleder meg nok like mye som andre kommende mødre uavhengig av at jeg står "alene" som forelder i selve svangerskapet.

Lila har en mamma som gleder seg over henne hver eneste dag. Dette er 99% sikkert mitt siste svangerskap og jeg er jo voksen denne gangen, derfor tar jeg meg ekstra mye tid til å føle på svangerskapet. Jeg nyter å se magen vokse og jeg forguder å merke spark. Det er et tegn som alltid gjør meg rolig. 



Lila har en storesøster og storebror jeg er enormt stolt over. Disse to røverungene som har oppdratt meg like mye som jeg har oppdratt dem ville jeg aldri klart meg uten i dette svangerskapet. Olíver og Mathilde er to søsken jeg vet vil bli upåklaglige. De sier hver eneste dag at de gleder seg til hun kommer, de teller dager, uker og måneder. De er mer stolte enn jeg har sett de være over noe hver gang de merker et spark eller forteller at babyen i magen er deres på lik linje som min. 



Det at jeg blir møtt med kommentarer om at jeg burde belage meg på å være alene eller det at ingen ønsker meg pga. jeg snart har tre barn skader meg ikke. Jeg lurer helt ærlig på hvem som tror jeg ville valgt bort mine barn for en mann. En mann er velkommen, men ikke ennå. Jeg vil faktisk være alene. Jeg har vært i to lange forhold i mitt liv og jeg har mange herlige mennesker rundt meg .En partner nå, vel det er ikke i mine tanker eller ønsket i denne delen av mitt liv akkurat nå. Jeg står 23 uker på vei med ei lita tulle og det er meg og barna mine nå. Jeg føler at jeg står og ser på nok sjalusi og sært opplegg rundt om, og jeg orker ikke ha det slik selv. Når du får alt på litt avstand er sinnet og tankene helt annerledes enn hva de kanskje var i kampens hete. Jeg tenker klart og puster behagelig med magen. Jeg er rolig og jeg er til omstendighetene jeg står i fornøyd. 


Så... Lille venn, i magen min. Det er stor forskjell på det å ikke være planlagt og det å ikke være ønsket. Du er ønsket, du er elsket og jeg bærer deg med meg overalt hvor enn jeg går. Du er jo 50 % meg og det er mitt blod som går igjennom kroppen din. 


Vi gleder oss hver dag til du skal komme for å bli en del av hverdagen vår. På mammaen din sin side står 10 søskenbarn og venter på deg, og mange tanter og onkler. En stolt storesøster og en tøff storebror! Du vil bli født inn i en stor familie og alle her gleder seg til å se deg! Gaver har du alt fått masse av, vogn, seng, bilsete og stelleplassen din står og venter på deg.. Så lille venn i magen min - voks deg stor, sterk og fin... Mamma gleder seg til å møte deg! 


Og storesøster og storebror passer allerede godt på deg. 


Du er ønsket og er ikke et barn som er noen sin "feil" . Du er en del av meg og jeg elsker deg. 

Da er vognen i hus!


 

Da er vognen i hus! Mathilde stod spent og ventet da jeg kom hjem i dag, en stolt kommende storesøster! Hun er helt dårlig og snakker med magen hver eneste dag. Snakk om heldig lillesøster som får en så flott storebror og storesøster! Slik ting er akkurat nå gleder jeg meg STORT til Lila kommer. Nå har jeg roet meg etter omstendighetene, ser jeg klarer meg godt på egenhånd og er sikker på at jeg som person vil mestre tittelen som alenemamma på strak arm! Lila blir verdens heldigste lille jente som jeg elsker av hele hjertet mitt allerede. Tenk at jeg nå går inn i min gravid uke 23 i morgen - helt sykt!  

Jeg skal ta bedre bilder av vognen i dagslys, men jeg klarte ikke vente nå som jeg først har den. 

 


Vel, den skal pakkes inn i plast og settes i boden i noen måneder til, men frem til det skal jeg gå og forgude synet av de nog glede meg over å vite at jeg snart skal trille rundt med ei lita tulle oppi. 

 

Vi blir å se mer i morgen - jeg håper dere får en god natt og passer på å lade batteriene! 

Familietid, ubetinget kjærlighet!

En typisk kosekveld på oss idag, nå sover de to små galingene mine etter å ha fortelt vitser, holdt skuespill og vært gale. haha.  Jeg vet ikke med dere, men jeg har blitt helt avhengig av å ha kvalitetstider med de små. De blir så fort store og har plutselig forandret seg sånn. Mathilde lager frokost, Olíver sover helst til langt på dag. Typsik husmor og husfar , haha.. 


Jeg håper dere alle har hatt en fin dag? Jeg fikk idag sterkt og stort behov for litt ekstra kos med mine små, kanskje typiske homoner som trenger litt ekstra kjærlighet i graviditeten..Hmmm, ikke vet jeg altså. Ellers har begge barna merket masse spark og Mathilde synger nattasang for magen før hun selv legger seg, super søtt. hihi.. 


Jeg ønsker dere alle en fantastisk kveld! Ta godt vare på de dere er glad i og snakk pent til hverandre <3 

 

Vi har hverandre.



Tiden bare løper fra meg hver dag nå og disse to hjelper meg til å få dagene til å gå FORT. Jeg har de siste ukene kommet enda nærmere småtrolla. De har vist så mye kjærlighet den siste tiden at jeg tror hvis dette kunne måles på noen plass ville det eksplodert. De steller slik med meg og gleder seg så mye til de skal få ei lita søster. Mathilde er vel den som er mest giret, hun har planene klare for den lille søstra si og at jeg er heldig med de småtrolla mine er ingen tvil!  

Da eg var og handlet nye antrekk for våren til barna ble jeg påminnet om hvor store de har blitt. Olíver bruker 152 i tøy nå og 37 i sko, Mathilde er nå 33 i sko og 134 i klær. Det er en stor forskjell på å titte på småtøy i str 50 og det å gå opp til 152... 



Vi har liksom hverandre, det er ungene mine og meg. De lurer jo på mye, for all del - de er barn! MEN, de er så livlige og har alltid en evne til å snu noe negativt til noe positivt, så jeg prøver å følge den veien og lære av dem. Olíver er typen som savner folk fort og kan bli frustrert og sint. Mathilde er den som lurer veldig og tenker masse inne i seg. Hun sitter og tegner gaver og skriver brev som hun tror jeg poster. De er barn, så de skal skjermes, men de er her også og de fortjener å vite. Nå som de vet, er de mer avslappet. De merker nok at jeg er mer rolig også og her skulle jeg tatt meg i nakken mye tidligere. Vi har nå som jeg nevnte tidligere små ting vi skal gjøre hver uke de her. I dag ble siste time brukt til å ligge på sofaen og snakke sammen. Bare om alt og ingenting. De små tingene er mer og mer verdifulle, og jeg tror oppriktig at det er viktig å ikke flykte fra det som er, men ta del i det og ting man står i. Vi har hverandre og det er veldig verdifult. 



I morgen er det skolen, ny hverdag og aktiviter! Jeg skal snart hoppe i senga og nyte litt ro. En god nattesøvn skal bli fantastisk! 


Nyt kvelden, vi skrives! 

Den ordinære UL viste en helt perfekt liten skatt.




I dag var den store dagen. Jeg stod spent opp med en stor sommerfugl i magen min. Lillemor vekket meg med spark og full bevegelse, hun er aktiv og hun er virkelig. 


Jeg har nå blogget i over 5 år og dette har gitt meg oftere mersmak enn det har gitt meg det motsatte. Likevel er det noen kommentarer som gjør vondt, spesielt når noen folk til stadighet skal rippe opp i såre tidspunkt i livet og bruke det mot meg for enhver pris. Jeg får ikke ugjort noe, men jeg kan prøve å ikke gjøre samme feilen igjen.  

Den siste tiden har jeg derfor merket et hat over bloggen, ikke til alle lesere( mange er fantastiske), men til de som sitter her inne og snoker på meg og holder seg oppdatert uten å vite hvordan ting er. Hat til de som til stadighet har de rette svarene og vet absolutt alt. De som diskuterer meg for å provosere frem en reaksjon i ulike medier. I dag kommer heldigvis gleden mer og mer tilbake når jeg ser alle de som deler så mye positivt med meg! Jeg har nok vokst mye på kort tid i dette svangerskapet, og av den grunn blir jeg så sint når alt skal vris og vrenges på uansett hva jeg gjør eller ikke. Jeg liker ikke at folk skal henge ut den lille uskyldige jenta i magen min, dette er et lite barn. Et lite menneske og jeg vrir meg i sinne over å se stygge kommentarer på henne tikke inn støtt og stadig... Hun er ønsket og hun er elsket på lik linje som de barna jeg i dag har. At folk skal sitte å lage debatter om barna mine fordi jeg har gjort dumme ting i livet gjør meg utrolig trist og lei, spesielt når jeg selv er i en lærefase gjennom hele livet og aldri vil komme til å bli perfekt. Jeg lærer hver dag, men jeg blir nok aldri perfekt. Jeg gjør hva som helst for barna mine og de er det aller viktigste jeg har. 


I dag var det en STOLT og fornøyd Camilla og kommende mor, samt bestemor som tuslet inn på venterommet på sykehuset. Mamma og jeg snakket om alt mellom himmel og jord der vi satt, men tullet litt med tanken på at tenk om det plutselig dukket opp en guttetiss på ultralyden. Haha... Jeg hadde tatt han som henne like godt imot, men mamma som sitter og strikker ble litt svett... haha. Vel, det var tydelig ei jente! (nok en gang) 

Fem minutter før timen min begynte kom verdens herligste jordmor ut og hentet meg. Hun har hatt tidligere ultralyd på meg også, og det var hun som først sa det var ei jente. I dag bekreftet dette seg helt tydelig med at alt av hennes bakdel kom frem. Hun sjekket hjerne, hjertet, lunger, magesekk, ribbein, armer og bein. Alt var som jeg trodde - nettopp slik det skulle. Lillemor hadde vokst godt og hun snudde seg slik at jeg fikk sett ansiktet hennes. Hun lignet på et lite romvesen, men nesen, øynene, munnen og kinn kom helt tydelig frem. Mamma var like fascinert som meg og jordmor tok seg god tid til å se på alt flere ganger og til å fortelle meg og mamma hva alt var og at ting så veldig bra ut. 

Jeg fikk med skjema, et som skal fylles ut og være med videre. Morkaken min ligger litt lavt så jeg fikk ny kontroll i uke 32. Dette var helt ufarlig fikk jeg klar beskjed om. Likevel sitter skrekken litt i meg etter svangerskapet med Mathilde, så jeg føler jeg hele tiden må være litt ekstra forsiktig. Dette er vel egentlig helt naturlig når man er og skal bli mamma - barna er jo det man er mest redd for uansett hva. 

Ei lita jente med små, smale kinn, liten munn og nese og små nufflige ører! En egen liten person som er helt ferdig - nå skal hun fakitsk bare vokse seg tykkere og lenger før hun melder sin ankomst til høsten! 



Hun suttet på tommelen sin og sprellet med beina, hun er så aktiv at jeg noen ganger føler hun skal grave seg ut gjennom magen. Hun følger kurven hun skal og er en perfekt lita jenta. Min lille jente som jeg gleder meg så utrolig mye til å få lov til å bli kjent med! 


Jeg håper dere har hatt en deilig dag, min er hva jeg kan kalle perfekt! Nå skal jeg lage klar deilig middag og snart får jeg trollemor og trollefar inn døra! I kveld skal vi ha kosekveld og det skal bli SÅ deilig! 

Vi skrives! 

 

Senkveld.

Fredagskvelder er magiske, er de ikke?  Se på hu suramura mi da. Skikkelig geip på henne, men tror ikke den var mye seriøs. 

Her er det alltid Senkveld med Thomas og Harald på skjermen, nesten blitt en fredagstradisjon, hehe. Før vi rigget oss til med Senkveld var det full sang med Idol, så nå er vi litt hese i stemmen, for Idol er jo et program vi sitter og synger med full hals til her hos oss. Stakkars våre naboer, de kan jo ikke være særlig glad i oss. Mulig jeg burde holde meg til synging i dusjen, men jeg later som jeg er veldig god, haha. 


Jeg er nesten litt kvalm nå, Chocoloco i Fredrikstad er jeg sikker på selger landes beste Makroner, og de har gått ned en etter en. Havsalt med karamell og sjokolade og bringebær! Namnam... Jeg spiste sikkert tre-på-rappen, så nå kunne jeg kastet opp om jeg bare satt fingeren i halsen. Søtsaker er alltid godt, men jeg er tydeligvis en som ikke begrenser meg... haha. 




Dere får passe på å nyte kvelden videre med et glass vin eller bare vann og brus slik som oss. 

Gleden over å bære et lite mirakel.

Vasket og klart! 



Nå begynner stellekommoden til Lila å fylle seg opp, jeg prøver å holde litt orden på det forskjellige, men det er ikke til å legge skjul på at det er kjempe stas å kjøpe små søte babyoutfit til lillemor.  Om bare 18-22 uker er nok lillemor her, jeg har fått beskjed om at jeg mest sannsynelig ikke vil gå til termin så jeg prøver å syke meg litt opp til det hele. Den siste mnd har jo bare flydd og om resten av mndéne flyr like fort vil tiden forsvinne i rekord fart. Det er jo en mnd siden jeg kom hjem fra sykehuset og jeg føler faktisk at det var igår. haha.. 





Det er ingen hemmlighet at jeg gleder meg til å kle opp den fine lille jenta mi, jeg synes det er helt sinnsykt at det faktisk skal en liten kropp inn å fylle dette tøyet. Idag har jeg sittet å sortert litt etter str, min søster fikk jo en liten jente på samme tid som jeg skal for 1,5 år siden så hun har MASSE fint jeg skal få til Lila. Det ser jo nesten ikke brukt ut engang. Barnesete fikk jeg jo forrige helg , så nå er det på plass også!  Det er så moro å se at så mye faller på plass! Jeg tror jeg har det meste til henne snart. 

Magen vokser jo i rekord fart nå, jeg sliter veldig med bekkenet og andre ryggsmerter, men ellers har jeg det faktisk kjempe fint!

Jeg må jo legge med et lite skrytebilde av den lille prinsessa mi, nå er det jo tydelig å se hva som er hva på bildet og det synes jeg er utrolig stas! 



Jeg har forstått at vi er mange som går gravid på likt nå og jeg har faktisk 5 venninner som alle venter små babyer denne sommeren og høsten!  Stor stas og kjempe moro! 

Jeg håper dere har hatt en deilig påske, min har vært en av mine beste faktisk <3 Den ble 100 ganger bedre enn jeg hadde turt å se for meg og det er så deilig når slik skjer! 

Nyt søndagen videre så skrives vi på´n igjen! 

God påske!


Riktig god PÅSKE alle sammen!  

Idag våknet jeg lys våken før klokken rakk å slå halv 8. Igår ble jeg litt lenger enn hva planen var hos storesøster- fult hus og utrolig koselig!  Jeg har hatt så vondt i hodet de siste dagene så jeg har sloknet på sofa´n før klokken har slått elve/ halv tolv.. Inatt husker jeg ikke at jeg kom meg inn i sengen engang. haha... I full joggedress og med all sminke fant hodet puten en gang mellom natta og morgenen. Typsik meg.

Vel, idag har jeg ordnet med lammestek - åh, det lukter så godt her inne! Elsker den gode matlukten som kommer inn i hjemmet når man lager mat som må stå mange timer i ovnen. Jeg kommer til å sulte før maten er klar for jeg blir bare mer og mer sulten av lukten. 




Jeg har nå fått dekket bordet med knall gule servietter og noen små søte påskekyllinger, så nyffelig og enkelt. Likevel har jeg fått litt sånn "påskefølelse" med en indre ro som er fantastisk! Det er jo så mange kose tv´programm på skjermen og siden det i tillegg er litt grått og trist ute har jeg tent litt lys og funnet godplassen i sofakroken med pleddet godt over meg! Jeg har nemlig laget hjemmelaget kakao med pisket krem og den er såååå god! Jeg tenkte å komme med oppskrift på den en dag nå ! Dere vil ELSKE den! 

Nå skal jeg bare nyte litt fred og ro med Pusur 2 på skjermen!  




Jeg ønsker dere alle en kjempe deilig påskaften ! Kos dere og nyt tid med familien! 


 

Tid for å skinne!

God Mandag!! 

Så er en ny uke igang, mange av dere har kanskje allerede startet påskeferien(?) Jeg skal bare være hjemme å nyte stillheten og det pene været, bare det holder! 

Jeg har den siste tiden nå endelig begynt å føle meg fantastisk, jeg tror graviditet er en egen rus. Magen har vokst noe veldig i det siste og stoltheten over den lille jenta jeg bærer med meg uansett hvor jeg er vokser hver eneste dag!  

Jeg er så ufattelig stolt og kry! 

Når du blir gravid setter det livet litt i perspektiv, ihvertfall har det gjort det for meg. Dette er faktisk den siste tiden hvor jeg annenhver uke kun er meg, fra høsten har jeg en liten jente der som skal være hos meg hele tiden. Det gjelder derfor å prøve å nyte litt også. Lila-Elise virker ennå langt unna, at hun skal komme er noen dager litt fjernt. Selv om hun er noen mndér unna er hun likevel rett på innsiden av magen min og hun er den enste ene som vet hvordan hjertet mitt slår  og høres ut fra innsiden. 

Jeg føler meg enormt takknemlig som får oppleve dette i en "voksen" alder også. Jeg hadde jo gått ut to svangerskap før jeg fylte 20. At jeg i en alder av 27 får oppleve dette igjen er enormt sterkt for meg!  Jeg hadde slått meg til ro med å aldri kanskje få flere barn og jeg hadde aldri trodd at jeg i 2016, altså 10 år etter jeg første gang ble gravid skulle oppleve dette igjen. 

Jeg tenker og lurer hver dag på dette lille mirakelet mitt.... 

"Hvem er du lille venn? Hvordan ser du ut ? Hvordan lukter du og hvordan vil vi to få det? "



Det eneste jeg vet er at jeg må passe på deg og aldri forlate deg. Mammahjertet er sterkt fra dag en... 

 

Ferdig for idag- klar for imorgen!

Hei og hopp og deilig søndag! Har dere sett på det deilige været der ute? For en start på våren da, håper det varer jeg nå altså! Hadde vært fantastisk! 

I dag hadde vi privatsalg på ting som jeg ikke lenger bruker, og jeg synes det er så deilig å bli kvitt ting jeg ikke lenger bruker eller kan bruke! Ungene var med og jeg synes de oppførte seg eksemplarisk til tross for litt uenigheter. hehe... 



Snart går turen til min vakre søster hvor det i dag er familieselskap. Her går det jo i ett og jeg synes det skal bli deilig å komme meg i selskap snart. Alltid like hyggelig og sosialt! 





Imorgen er det på´n igjen med fullt kjør. Vi skal jo selge ut masse varer på Style By Norway og blir fra første uke etter påske kun rendyrket nettbutikk! Så om dere vil gjøre noen gode kjøp - kom- kom -kom!!! 



Jeg håper dere nyter dagen og koser dere maks! Sola skinner og det er ingen grunn til noe annet! 

Skulle hatt påskeferie!

Men, neida!!! 

Jeg har denne gangen ikke lyst på påsken jeg, kjempe lei av alt som heter inneklemte fridager og annet mas. Føler det er noe fridager hele tiden og det flytter jo alt på kalenderen min. Hadde jeg hatt ungene i påsken kan det hende pipa mi hadde hatt en annen lyd, men jeg er alene denne påsken så jeg ser på det som LANGE dager med alt stengt. Kanskje jeg bare skal ta meg en tur på fjellet å se på alle i skibakken ? hehe... Neida, så drastisk er det ikke, men jeg skal ihvertfall finne på ett eller annet stas! . Mulig jeg må komme meg til litt varmere strøk og få litt sol på kroppen, makan til bleik jeg er nå er det lenge siden jeg har følt meg... 










Mamma og pappa har overtatt nytt hus idag, så jeg tenkte å snart dra å se på det. Je ghar vært hos jordmor og Timen hos jordmor gikk kjempe fint idag. Jeg har jo slitt med utrolige vonde bekkenplager og litt små blødninger som viser seg å ikke være farlig så jeg har blitt og blir tett fulgt opp! Lillemor i magen har det helt supert og alt er lukket og slik det skal. Jeg er nok bare uheldig, vært svangerskap jeg har hatt har jeg hatt blødninger og selv om de ikke er store og legene ikke finner noen grunn for det er det likevel vemmelig. Noen gravide får litt blødninger uten at det er noe galt, og jeg er nok en av de.. ! Idag har jeg sluppet unna så kanskje jeg slipper mer av det også(?) . Vel, nyt dagen og kos dere!!! Nå er det helg! 

1+1 er ikke 3, men her blir vi 4.. Mamma og barn!

Alene er du ikke, men følsom er du hvert minutt. 

Du kommer til ett veiskille i livet hvor du må ta et valg,men der er ikke alle valg som er like enkle å ta. 

Jeg stod lenge å lurte på hvor alt gikk så galt. Hele livet jeg trodde jeg hadde raste jo på et halvt år og det er ingen hemmlighet at det har vært det tøffeste og vanskligste halvåret i livet mitt. 

Gravid og alene, vel forumene er mange og du kan lese de tristeste og rareste historier. Vi har alle en illusjon og vi har alle en tro om at ting skal skje eller bli på den ene eller andre måten. Det er bare en ting som er likt for alle og det er virkeligheten, for den kan du ikke gjøre noe med. 


 

Dagen sitter ennå som klister, testen var positiv og jeg tror følelsene skremte livet av meg. Jeg tenkte før alt annet -TA EN ABORT. Likevel sitter jeg her nå med mage og ett lite vidunder på vei. 

Min historie har jeg prøvd å dempe, men jeg er en offentlig person i blogglandia og jeg tror det er mange andre som meg der ute. Nå tar jeg for første gang å legger sannheten for hva den er på bordet og håper andre i min situasjon kan føle seg mindre alene. 

Om du blir gravid og det er planlagt eller ikke er det uansett hvordan du vrir og vender på det et lite mirakel -du skal bli mamma.  For meg snudde alt seg, fra å være i et av og på  forhold til å tro på en felles fremtid gjør noe med deg. Kvalmen kom nesten samtidig med den positive testen. Jeg ble sår, redd, følsom og veldig veldig sliten. To barn med en pappa og et barn på vei med en annen. Hvor ble den normale A4 hverdagen jeg så for meg av? Vil noen ha meg nå? 

Du går jo å drømmer om prinsen og halve kongeriket og ender opp med positiv test og et knust hjerte. Bitterheten er vel det første som slår deg og du tenker ikke klart. Gravid og alene - har du vært det før? 

I mine tidligere svangerskap har jeg hatt pappaen der. Vi har felles merket spark, vært på ultralyder, innredet barnerom , handlet barneutstyr - vi skulle bli en familie. Mamma, pappa og barn. 

Nå står jeg alene og ser magen vokse, jeg merket alene uten noen rundt meg det første sparket og jeg handler og gjør klart til en liten baby alene. Det blir meg og henne her hjemme, men nå er det greit. 

Et forhold som bygges på luft er det aldri noe håp for.  Du kan velge å være naiv og tro på de gammeldagse eventyrene eller svelge virkeligheten for hva den faktisk er. Det sistnevnte er kanskje det verste, men det er det som gir deg sannheten selv om det tar lang tid før du klarer å takle den. 

Magen min vokser ikke noe saktere og ting blir ikke annerledes bare fordi jeg hadde sett for meg mitt 3.svangerskap under andre omstendigheter. 

Det første som slo meg var panikk og angst! Hva gjør jeg?   Jeg var for langt på vei til å angre nå og sannheten var å akseptere at det var alt annet enn virkeligheten jeg hadde levd på.  Det er mange måter å takle vanskelige situasjoner på , men jeg måtte faktisk sette meg ned og minne meg selv på hvem som nå var hovedpersonen og slik det er nå er det meg og babyen og ikke den personen som ikke er der, mor , far , besteforeldre, søsken, venninner elle sjefen min. Det er meg og henne , det blir også slik. 

En ting er de pratkiske forberredelsene til å skulle bli mamma igjen, jeg er sikker på at jeg kunne overlevd på en øde øy, men en annen ting var og er det følelsesmessige jeg skal og er igjennom. Som gravid har du hormoner du ikke klarer å kontrollere og du kan gråte store dammer med tårer, men dette er en fase alle kan komme i uansett hvor lykkelige de er tror jeg. 

Det å gå gravid og igjennom et svangerskap uten pappen der  gjør at det er vanskelig å unngå det faktum at jeg føler meg veldig alene om hele opplevelsen, avgjørelsene og det store ansvaret som ligger forran meg.  Jeg synes jeg ser lykkelige par hvor enn jeg går og blir påminnet at jeg igjen står å må igjennom de ni lange mndér alene.  Jeg skal ærlig innrømme at jeg har et veldig anspent forhold til barnefar, men jeg har likevel bestemt at dette ikke skal ødelegge svangerskapet noe mer for meg. Tiden er der nå til å være glad og forventingsfull , svangerskapet mitt er jo like verdufult selv om ikke pappaen er med på selve reisen med meg og jeg har lært meg å hente masse støtte i venner og familie og knyttet bånd til andre alenemammaer som står slik som meg.  

Jeg har den siste tiden måttet gå i meg selv og tenke at jeg blir satt på en prøve nå hvor min modenhet blir testet til det ytterste.Jeg har nå begynt å føle suksess i hverdagen min og er faktisk nå idag en lykkelig kommende alenemamma. Jeg skal bære bagen min inn på fødestuen helt selv og jeg skal selv komme meg igjennom de neste mndéne alene. 

For vrir du det negative og skumle over til noe positivt vil du som person kunne se virkeligheten mye vakrere enn alle de som hele tiden jager etter å fremstille seg som lykkelig og kanskje ikke nødvendigvis er det. Jeg er ikke på flukt etter noe annet, jeg bruker ikke tid på beskymre meg over hvorfor ting ble som de ble. Jeg har snart 3 barn med 2 ulike fedre og vet dere.... Disse barna er jeg enormt stolt over!  

Jeg er heldig som får gleden av å se magen vokse, merke spark, føle bevegels og vite at jeg til høsten sitter med ei lita tulle i armene mine.  Jeg er ikke alene, for jeg har to barn og et stort nettverk. Jeg går ikke glipp av noe!  Jeg er med på reisen sammen med min lille datter hele veien, hun blir min lille nye følgsvenn. Hun og de to barna jeg har elsker meg ubetinget og vil alltid se på meg med store stjerner i øynene. Jeg vil mye heller være lykkelig alene enn ulykkelig med noen. . Det gjelder å være til stede og vite at om det er noe er man der. 

I tiden fremover nå er jeg sikker på at ting vil bli veldig bra. Jeg tror du blir veldig realistisk når du står som svarteper i alle ender og lærer deg at det ikke gjør noe. Jeg har ikke noe å bevise , men jeg har ting jeg skal igjennom. Tenk at jeg er i min 17 uke. ( 16+0-16+6) og at jeg faktisk er halvveis om noen uker! 40,1 % av mitt svangerskap er gjennmført! Og det har jeg klart helt alene! 


 

Jeg har klart å kjøre barn på skolen, følge de opp med lekser, venner og idrett når jeg selv har ligget foran doskålen hver morgen og mange timer hver dag. Jeg havnet på sykehuset med LAVT blodtrykk , dehydret og med hypermessiss... Jeg klarte å komme med igjennom dager på sykehuset helt alene også. Selv om jeg var koblet til en maskin og måtte ligge på samme plass flere dager etter hverandre med verdens største kjærlighetsorg. Jeg har klart å komme meg igjennnom brudd uten noen vei tilbake når jeg har stått gravid i mnd 3. Jeg har klart å akseptere at jeg går gravid alene etter å ha trodd på noe annet. . Jeg er helt innerforstått med at slik er det og det er helt greit! For meg å bære sinne her, hva hjelper det meg? Jeg tenker mitt nå idag og har gått videre. 

Jeg forteller nå meg selv at jeg er bra! Jeg er flott! Jeg er dødsflink! Jeg klarer meg helt selv!! Og jeg skal fremover fortsette å være den moren for barna mine jeg var til livet mitt raste og jeg gikk i kjelleren. Jeg står nå å heier på fotballkamper, jeg gråter av glede når barna mine klarer å gå hjem selv, jeg følger barna på treninger og blir rørt når jeg ser de svømmer som noen fisker i vannet på svømmetreningene. Jeg skaper en trygg hverdag , jeg lager sunne middager til oss selv om vi bare er oss tre-snart fire! Jeg lager ferieplaner for meg og barna mine, jeg skaper et hjem for første gang helt alene. Og det med to barn og en baby på vei!  Hvem har sagt at vi mødre ikke kan ? Og hvem sier at dette ikke er like mye en A4 familie bare fordi boken ikke startet slik? 

Jeg unner alle et godt forhold, jeg håper vi alle en dag treffer den personen som er verdt å leve hele livet vårt med. Noen av oss er heldige å finner denne personen tidligere i livet enn andre og skaper en familie på samme plass linjen over. Andre slike som for. eks meg må bomme på noen forsøk, men gevinsten har jeg på lik linje som de typske kjernefamiliene - nemlig mine barn! 

Så til dere andre alenemødre der ute og til dere som står med mye sinne, bitterhet og frustrasjon - legg det bort! 

Trekk pusten, se ut - se på himmelen , se på bilene og se på alle de andre menneskene der ute. Ingenting stopper bare fordi vi tror det gjør det. Ting skal dø, vi skal dø og verden er i bevegelse hele tiden. Kjøper du blomster må du kaste dem, handler du mat blir den gammel. Og slik er det med alt! Ingenting varer evig. 

Jeg valgte å gi slipp, gå videre og se hva jeg nesten overså fordi jeg trodde at alt jeg hadde dreide seg om en eneste person. Det gjør ikke det. Nå tenker jeg heller litt munter i mitt stille sinn.. Like barn leker best og virkeligheten tar oss alle igjen en dag. 

Jeg koser meg nå alene i sofakroken og kjeder jeg meg setter jeg meg i bilen og kjører til en venninne, søster, bror eller tusler opp til mamma og pappa. Gråter jeg, slår jeg løs på sofaputen og skriker til jeg ikke orker mer og før jeg vet ordet av det har det gått over. Jeg synker ikke sammen på badet eller i fosterstilling i salongen lenger. Jeg lager meg noe godt å spise, ser på en fin film, går meg en tur, ringer en venninne, tar meg en tur til byen, spiser en god lunsj, drar ned på jobb og lager meg noe som heter MIN hverdag. Og det rare er at det jeg syntes gjorde vondt, folk jeg ikke ønsket å se på butikken og kanskje fryktet fordi jeg følte jeg hadde gjort noe galt - de spiser ikke tiden min lenger.  For en ting er hva du som kommende mor, som alenemamma eller som blir omtalt som "syk" og "gal" eks føler, men it´s take 2-to tango! Og du er deg selv og dine nærmest. En reaksjon kommer ikke uten noen avtenner og gå litt i deg selv å tenk : ja hun / han var dum, men hva gjorde du da som var så mye bedre?  Vel, tenk litt på det... 

Se din hverdag for hva den er og vær stolt av den! Ikke bruk mer tid på å kommenter det ene eller andre negtive om personer i mitt kommentarfelt, for jeg har det veldig veldig bra nå! 

Jeg skal jo bli mamma igjen!  Og les hvor mye som har skjedd med vidunderet mitt: 



Hvor heldig er ikke jeg !! 

Imorgen skal jeg på ny ultralyd og gjett om jeg gleder meg! 

 

søndagskos med småtolla.



Så var nok en helg straks over og det er helt greit, imorgen starter en ny dag og nye muligheter. Jeg har hatt en helt ok helg, den har vært overraskende grei. Jeg trodde den skulle bli "verre", men nå merker jeg at jeg faktisk begynner å kose meg mer og mer i eget selskap. Idag ordnet jeg til deilig frokost til meg og småtrolla, egg og deilige tilbehør , vi har leid film og ligger rett ut på sofa´n. Snart skal småtrolla avgårde og jeg skal bruke dagen til å slappe av-alene. Jeg er litt sliten om dagen, merker alt som har skjedd og følelser har tatt mye av energien min så jeg sover mye.. hihi... Leiligheten trenger en vask og klesvasken skal ryddes, deretter er det hjemmelaget kebab på menyen tenkte jeg med neste sommer og helt perfekt . Det er rett og slett KANON serier! Vurderer å lage pitabrødene selv også, fant en oppskrift på det igår og den fristet. 

Matlysten min er endelig tilbake , det er så deilig! Kan nesten ikke tro det selv altså.  At det gikk an å savne mat så mye, hihi. 

Vel, som dere leser, dagen har vært veldig fin sålangt og det håper jeg deres også har vært! 



Nyt resten av søndagen og kos dere <3 


 

Hun er helt perfekt.

God mandag! 

Ja, nå er jeg lykkelig kan dere tro! Idag startet jeg dagen med ultralyd på babyen min, og tårene mine trillet når jeg fikk vite at alt var bra med henne. Jeg har nok ei lita tulle i magen min, hun er "flat" mellom beina og de kunne ikke finne noen tissemann på henne. Magefølelsen min har sagt jente fra dag en og jeg er faktisk ikke usikker! Enda mer sikker nå enn med Mathilde og med henne handlet jeg jentetøy lenge før jeg i det heletatt var på noen ultralyd og Olíver var gutt for meg fra testen slo positiv.  Skulle det vært galt så får jeg evt ta det da.. haha. Men nei, det er nok ei tulle, men aller viktigst, hun e frisk. Jeg har aldri vært på så bra ultralyd før, helt merkelig å se så klart, teknologien har virkelig blitt bra.  



Hun sprellet som en gal, hjertet slo fort og hun er bare mer perfekt enn noen gang. Hun skal hete Leila Øvestad og er finere enn noe annet! Jeg er så stolt over å skulle bli mamma til en velskapt liten bebis til. Nesten for godt til å være sant. <3  

Hennes første kjole er kjøpt inn og den er rosa og det er litt annet også. 


Bildet av småtrolla er også med <3 Tenk at vi nå blir en familie på 4 <3  

Olíver , Mathilde og Leila <3 

 

Idag føler jeg bare en enorm lettelse over at alt var bra med lillemor, jeg har vært så nervøs pga jeg har vært så lei meg, hatt kjærlighetsorg og i en utrolig dårlig form. Nå skal jeg bruke tiden til å kose meg og nyte svangerskapet for matlysten er tilbake og jeg har klart å fordøye situasjonen jeg står i. 

Om noen mndér ligger lillemor i armene mine og da skal jeg bare susse hun ihjel! hihi... 

Nå skal jeg få ordnet med litt interiør kos til de som gleder seg til å se litt mer av det og vips er et nytt blogginnlegg ute! Ha en deilig mandag alle sammen! 

 

Jeg har ikke gitt meg...

God kveld! 

Åh, beklager litt sen blogging fra meg. Etter jeg kom hjem fra sykehuset har jeg vært opptatt med det ene og det andre og endelig begynt å føle meg i fin form! Det er så deilig!  Formen min er så mye bedre etter de nye tablettene jeg har startet på gjør undrverker! 

Idag har jeg fått være litt med Håkon og ungene, det å være med barna har vært så deilig. Det er jo ikke min helg, men vi hadde dagens dag med barne og dere kan tro det var to barn som koset seg.. Full oppmerksomhet og prøvetur i ny bil! Vel, bilen ble godkjent og godt var det! 

Videre dro Mathilde og jeg å handlet en bursdagsgave til pappa i byen og deretter gikk turen til jentekveld hos storesøster. Her har vi spist og koset oss med Thai mat, MGP og fått massasje - snakk om bortskjemte! Og gjett hva da dere, jeg har handlet så mye fint til babisen min og på mandag skal jeg se lille vidunderet mitt på ultralyd. Ettersom kroppen ha vært dårlig har jeg fått litt ekstra oppfølging og jeg skal si at jeg er evig takknemlig for det! Om 191 dager ca har jeg babisen min i armene mine! 

Imellomtiden nå skal jeg spise meg opp og få tilbake min gode matlyst.. 8kg er mye å rase ned, med jeg trøster meg med at det blir normalt igjen også! 



 

Jeg har alt begynt å grue meg litt til fødsel, men takk gud for at jeg har en storesøster som skal være med meg på fødsel og som gidder å høre på min prat om det allerede nå! 

Nå skal jeg nyte et kaldt glass brus, mens storesøster koser seg med et glass vin, vel min tid hvor det kan nytes er noen mndér unna. men jeg skal nok få tatt et igjen også. hihi.. 

Nyt kvelden da, dere! Vi skrives mer imorgen! 

 

Hjemmestrikket er best.

Hei og hopp alle vakringer! 

Har dere hatt en fin dag i dag og en fin start på uken? Jeg har storkoset meg! Formen har vært på topp og det er nesten som en ny verden! Plutselig er verden så lys og fin! Den kvalmen har dratt meg helt ned i kjelleren altså... haha..  Idag jeg spist alt mulig, dyttet innpå med brød, kylling og bær - nam nam! 

Vel, som de av dere som følger meg på instagram vet, så har mamma og pappa fått verdens fineste valp, Milla. Hun er 9 uker og helt fantastisk. Jeg er helt blendet av henne og er oppe hos dem og susser på henne hele tiden. Det nye familiemedlemmet er jo rett og slett en perfekt liten pelsdott. hihi. Og gjett hva!  Hentestettet til lille knøtt er også ferdig. Nå mangler vi bare bånd i det og til høsten en liten babis. Jeg er så veldig opptatt av skikkelig babistøy. Da Olíver og Mathilde var små, syntes jeg det var så morsomt å kle de opp i veslevoksne klær, men denne gangen skal jeg nyte det å dresse opp en skikkelig babis. Denne skal ha sparkebukser, blondebodyer og masse annet nydelig babistøy. hihi.. Babytiden skal nytes så LENGE som mulig. <3 

Se på dette! Mer kommer også av søte små bleiebukser osv. Når vi vet hva det blir er det jo også mye annet vi kan starte med, til enten en liten duttelutt eller sesse.. <3 



Vognteppet er i en delikat creme farge med beige pusekant. Åh, blir jo bare dårlig av alt det søte <3 

Jeg håper dere passer på å nyte kvelden, jeg skal se på the walking dead og ligge rett ut på sofa´n. Perfekt kveldshygge! 
 

Det kan noen dager være litt trist, men så blir det positivt.

Vips, kvelden kom fort som fy i dag. Helt utrolig at jeg ikke klarer å henge med på tiden. 

Mange spørsmål blir stilt hele tiden, og uansett hvordan jeg svarer blir det ofte tolket negativt når det er ment rolig og konstruktivt uten angrep.  

Det var desember, høytiden stod for tur og jeg gikk rundt i en rar boble. En boble var hva jeg gikk rundt i, en boble i total likegyldighet der jeg kun var til uten å ha det spesielt bra med meg selv. Som jeg har sagt flere ganger har jeg vært langt nede, så juletiden i fjor var helt forferdelig. Jeg brukte hver anledning på å lappe sammen noe som ikke fungerte og hadde hver gang en ny tro om at det skulle bli "bra" igjen. Når man er så langt nede som det jeg var blir du til slutt likegyldig og redd. 

Korthuset hadde allerede rast og jeg tenkte ikke noe mer på å bygge det opp igjen. 

Januar kom, Hans og jeg stod og ønsket hverandre gått nyttår sammen, en ny start og vi skulle få det bra igjen. Lite visste jeg at jeg stod der gravid med vårt felles barn, et barn vi sammen hadde ønsket lenge, men som vi aldri fikk. Hans var aldri den som maste om barn, men han sa hele tiden at han ønsket seg et eget barn, men slik ble det ikke trodde jeg. Hver måned kom "tanterød" og uansett hva jeg tok av vitaminer og fulgte av råd ble det aldri noe barn på oss. Jeg visste at sjansen min var liten, men jeg levde i troen om at vi skulle få et barn sammen også. Ting dalte som dere vet mellom oss, men Hans var likevel med på flyttelasset, hadde egen nøkkel og jeg klarte aldri å gi slipp på håpet om at vi skulle starte på nytt og få det bra igjen. Jeg var villig til å snu helt om og ta all skyld bare vi fikk det bra, men en sak har alltid to sider og det jeg har sagt er min side. 

Vi er kanskje ikke alltid bra for hverandre, men vi elsket hverandre og var begge enige om at vi ønsket å prøve litt hele tiden. Forskjellen vår var hvilken verden vi lever og levde i. Jeg forventet kanskje litt mye og har slitt med mitt etter alt med VP, det skal jeg ærlig innrømme. Jeg kan være en skikkelig idiot jeg også -tro meg. Når vi begge er såpass gamle er det også på tide å ha noe som heter "vår" familie, og samlet familie, ikke min - ikke din, men vårt. Her stoppet det, prat har ført til splid. Bloggen har ført til sinne for de som bare hører og leser, og ikke vil se begge sider - dessverre. Det gjelder alt fra venner, familie, felles bekjente osv.  Jeg blir skrevet om på sosiale medier og jeg vet jeg ikke bør dra med meg andre hit, men det er ikke slik at folk ikke ringer rundt, snakker om meg, ber folk holde seg vekk, ikke ønsker meg velkommen heller. Jeg har hele mitt voksne liv vært offentlig til en viss grad og det stopper ikke fordi ikke noen misliker det, men navn nevnes ikke og jeg er ikke ute etter å henge ut folk - kun fortelle MIN side av saken som allerede er godt omdiskutert i ulike forum nettet rundt. Det betyr ikke at andre er slemme, ikke har vært snille, er omsorgsfulle osv. 

Vel, januar kom og spliden mellom Hans og meg var brått blitt brutal. Ingen av oss klarte å snakke godt til hverandre noe mer. Jeg ble mer og mer trøtt og tisset hele tiden. Ikke én gang tenkte jeg at " jeg er gravid" ... Nå skal sant sies at jeg og Hans ikke gjorde det vi skulle for å ikke lage barn, men dette var vi begge fullstendig klar over, men vi trodde ikke vi kom til å få barn sammen da det hele tiden hadde vært så vanskelig, så jeg tror ingen av oss tenkte på dette engang. 

Mensen kom ikke og jeg glemte å tenke over det. Innkjøp stod for tur og jeg hadde akkurat tegnet opp en ny avtale som var så sinnsykt bra med Nettavisen. Endelig så jeg litt bevegelse i livet mitt og jeg var i hundre over å skulle få en ny start. Vi var på innkjøp i Amsterdam og jeg var over gjennomsnittet trøtt, men ting var morsomt så det gikk unna likevel! Da jeg kom hjem var jeg helt rar, jeg husker at jeg la meg og var skikkelig rar i hele kroppen, tung i hodet og murringer i magen. Jeg tenkte at jeg sikkert gikk og ventet på omgangssyken siden absolutt alle hadde det. Dagen etter våknet jeg og tok en telefon til min venninne, vi snakket om løst og fast til vi kom inn på meg. Jeg sa jeg var utrolig sliten og følte jeg skulle kaste opp når som helst. Da sa hun " du er sikker på at du ikke er gravid da?" Jeg bare, nei herremin, mensen var så grusom denne gangen så det er ikke mulig. Men så stoppet hjertet mitt. Det var jo i Desember at jeg fikk mensen... Dagen husker jeg godt fordi det var da jeg kom hjem fra London. Jeg var kjempedårlig og trodde jeg skulle blø ihjel, men etter en time hos legen fikk jeg høre at alt var normalt selv om jeg selv trodde jeg hadde fått kreft eller blitt ødelagt. Prøvene mine viste at jeg var helt frisk og den 11. Desember var jeg endelig ferdig med mensen. Etter dette gikk ting i ett så her må jeg ha blitt gravid. Hans og jeg var jo sammen mye denne tiden så jeg måtte begynne å tenke om vi hadde vært "uforsiktig" ... Joda, det var vi... 

Jeg hastet ned på Apoteket og kjøpte flere ulike tester, jeg var livredd og håpet der og da at jeg IKKE var gravid. Det passet så dårlig og var absolutt ikke noe jeg så på som positivt, jeg var jo illsint på denne mannen... 

Da jeg kom hjem satt jeg meg rett ned og testen ble positiv med en gang... To streker... Vel, den kan jo være feil, så jeg tok en til og deretter en digital. 2-3 stod det på den... Jeg tror hjertet mitt slo så fort og jeg ble helt svimmel og begynte å hylgrine! 

Jeg tok med meg testen og løp i rekordfart opp til mamma. Mamma fikk testen kastet i ansiktet og svarte med å egentlig le. Hun mente ikke å le sa hun, men jeg var hysterisk. Ja, du er gravid? Hva tenker du om det? Jeg tenkte at dette gjennomfører jeg IKKE, men så var det noe som sa at dette måtte jeg gjennomføre også. Stakkars lille frø, der stod jeg kald og sint, og den lå og kjempet i magen min for å skulle være et liv verdig. 

Jeg sendte melding til Hans og han svarte med at -" dette går bra, vi klarer dette vi"... En del av han var nervøs, en annen virket glad. Jeg tenkte hva i huleste er det jeg plasserer oss i nå. Jeg har to barn fra før og vet veldig godt hva det vil si å få barn... Jeg har hatt barn med kolikk, gått igjennom helvetes svangerskap, hatt veldig krevende småbarn og to veldig tette. Når man ikke lever sammen er jo ikke barn det man ser for seg å lappe forholdet med, alle vet at det ikke gjør ting lettere selv om barn er en berikelse og kjærlighet uten like! 

Helgen etter tok jeg en ny test og da stod det 3+. At jeg ble gravid midt i desember var derfor helt sikkert. For å vite nøyaktig hvor langt jeg var på vei bestilte jeg meg en ultralyd. Jeg hadde jo tatt meg en fest helt i starten av graviditen og var redd hjertet kanskje ikke slo. Etter en grunding undersøkelse på Volvat viste det seg at den 25.januar lå en 1 cm lang liten reke i magen min med termin i september. Hjertet slo, men fordi jeg ikke var mer enn 7+1 på vei kunne jeg ikke høre hjertet ennå. 

Fra 16. januar kom kvalmen og den har vart og varer ennå. Etter mange samtaler og mye grining ble vi enige om å beholde. Jeg tilbød meg å ikke belaste Hans  en eneste gang, men her har han sagt at han vil være en del fra dag en, selv om vi lever to ulike liv og jeg kan være aldri så sint for å måtte gjennomføre alt "alene" ...

I går fikk vi se babyen vår sammen og jeg tror aldri jeg har sett Hans mer stolt. Han staket meg på kinnet og gjennom håret. Han fikk vite alt han lurte på av legen og vi fikk se armer og bein bevege seg. Vi ble rørte begge to. Alt ser kjempebra ut, dere har en fin, liten baby på vei ser det ut som fikk vi høre. Jeg fikk bekreftet at jeg ikke burde føle at babyen ikke hadde det bra fordi jeg er kvalm. Den tar ALT den skal og den som "lider" er meg. Nå er jeg der at jeg finner meg i all smerte bare den har det bra. Jeg har felt noen tårer av glede siden i går og føler nesten at jeg ikke fortjener dette. Tenk at vi skal ha et lite barn, en liten minibaby ligger på dette tidspunktet og kjemper hver dag for å bli stor og frisk. Uansett hva jeg har gjort galt eller Hans, har vi gjort noe veldig bra sammen også, og det får vi en belønning på i september. 

Her ser dere overkroppen, to små lår og legger på babyen vår. Hver gang jeg tok litt ekstra på magen der den ligger, fikk vi se at babyen hoppet rundt og hjertet slo i rekordfart! 



Så i dag har jeg hatt en ny, dårlig dag med kvalme, men likevel var alt annerledes psykisk i dag fordi jeg vet vet at den har det bra! 

Så den 10.09.2016 skal det i følge min mens komme en liten baby. Er det gutt tror jeg den skal hete William eller Filip, er det ei jente holder vi en knapp nå på Maria eller Emma. Så det gjenstår det å se da, i mars får vi vite hva det er - gutt eller jente... Men viktigst av alt - om alt fremdeles er helt fint <3 

 

 

 

Kvalitetstid med de små

God kveld, for en dag! 

Idag tenkte jeg å bruke det at jeg var i god form til noe positivt. Det er jo SÅ lenge siden jeg har hatt gode dager så nå var det jaggu på tide! Jeg hentet småtrolla i 15 tiden og vi dro rett til byen. Her spiste vi kinamat, dessert og dro på Gråtas. Jeg må si det var litt av en herlig film og begge ungene lo godt av den dansende geita.  haha... 





Siden vi ikke fikk "feiret" morsdag og Valentines dat sammen før veldig sent igår tok vi dagen likegjerne litt på etterskudd. Vi satt og storkoset oss i over 1 time, kvalitetstid sammen er så viktig! 


Imorgen blir resten av møblene mine hentet, og på onsdag er det dobbelt lykkedag! Alle møbler kommer på plass og jeg skal på ultralyd å se lille frø.. Tenk som h*n har forandret seg, sist jeg var på ultralyd var lillefrø bare 1 cm... Gjett om jeg gleder meg til å se, i ukene fra 6/7 - 11/ 12 skjer det jo så utorlig mye! Men jeg går også for å roe meg litt.. Jeg trenger å se selv at denne kvalmen ikke har tatt knekken på noe.. Jeg går jo å konstant beskymret og det skyldes at formen har vært så utrolig dårlig, men heldigvis INGEN blødninger eller vonde magesmerter så jeg prøver og roe meg med det! Den konstante metalsmaken er jeg bare veldig lei! 

Vel, jeg håper dere har hatt en fin, fin dag! Jeg skal straks finne sengen, imorgen er det tidlig opp med trollemor og trollefar! 

Nyt kvelden , vi skrives! 

Romantisk overraskelse!

Åh, god kveld alle sammen! Har dere hatt en fin morsdag og kjærestedag?  Jeg har tilbringet dagen alene på sofa´n, med film rullende på tv´skjermen og for ikke mer enn en times tid siden kom begge hjertene mine hjem med hjemmelagde brownies, nydelig blomst og kort de tydelig har jobbet hardt med. Jeg har nå fått massasje og blitt kilt på ryggen, altså barna mine er helt fantastiske! 

Lille frø i magen har gitt meg en dag med mindre kvalme så jeg skal ikke klage altså! haha... Det er så rart, for vet dere hva jeg brått ikke liker noe mer(?) Pepsimax og cola zero.. Jeg klarer det ikke, igår prøvde jeg meg på en boks og den klarte jeg rett og slett ikke få ned. Denne graviditeten har gitt meg så rare lyster og slanket meg noen kg , men magen min har bare eset ut! haha.. 



Som dere ser i bakgrunn så er jeg to salongbord fattigere,og imorgen og tirsdag skal nye eiere hente resten av møblene også! Jeg gleder meg til å vise dere hvordan jeg har tenkt her hjemme. Jeg skal ha rundt bord, linmøbler og lyse tekstiler ... Jeg gleder meg til å innrede litt mer maritimt, jeg tror leiligheten vil kle det veldig godt da det er verdens fineste utsikt her! Planene er så ulike de jeg har hatt før så jeg tror dere vil like det og føle dere "kjenner" meg litt igjen, jeg håper det ihvertfall.... 

Dere vil ikke tro hva jeg har funnet på nå.. haha.. Jeg får liksom ikke tiden til å gå så de "gamle" møblene kan flytte ut og de nye komme på plass! Møbelglede er ikke å spøke med.. 

Nå skal jeg få småtrolla i dusjen og skiftet på senga mi før neste sommer og helt perfekt står på menyen! 

Vi skrives alle sammen! 

Det gjør vondt, gjør det ikke?

Tiden leger alle sår, det er det de sier ikke sant? Min tid har stått stille og hvorfor, jo fordi jeg har sperret alt inne. 

Jeg har i hver mnd nå tenkt;" neida, det ordner seg, det blir bra igjen?" Men hvorfor  er det slik at man vil ha tilbake alt det vonde bare for å ha det bra?

I alle mine år har jeg vært en håpløs romantikker, den som tror på eventyr og en lykkelig slutt. Jeg tror jeg har blitt en ekspert på å "pine" megselv , jeg aksepterer så mye ubehag og plaserer megselv utenfor komfortsonen gang på gang bare fordi jeg tror at -denne gangen blir det bra, det er jo løftet jeg får. Følelsene er så vonde, men de er der så de er sanne. Det er som du skriker og INGEN kan høre deg, og du føler deg nesten dum for at noen kan være så viktig for deg. For uten han så føler jeg meg som ingenting og smerten er at ingen vil noen gang klare å forstå hvor vondt det faktisk gjør. Jeg føler meg håpløs, dum og som en tulling som om ingen eller ingenting kan hjelpe meg. Jeg har nå kommet til et punkt hvor jeg forstår at alt er over, alt som er og var der er borte og i et indre ønske er det som om jeg bare ønsker jeg kan ta tilbake alt det vonde, bare så jeg kan ha "gode".... 

Hver dag våkner jeg, og hver dag våknet jeg til nye håp og legger meg med brutte løfter, tomme ord. For det er som om man ikke lenger betyr noe, når du ender opp såret gang på gang og du velger likevel at det er bra nok. Når ble jeg verdt så lite, når var det jeg tillot en mann og lyve til meg og fremdeles klarer å se på han og si ;" jeg elsker deg"

Når du hver dag vet du får høre så mye stygt om degselv, men likevel tillater det. For uansett hvor du plasserer hjertet dit er det feil, uansett hvor mange ganger du gråter gir det han enda mer makt, en makt som gir han tro til å kunne gjøre det samme -igjen og -igjen.. Det er stor forskjell på å det å gjøre slemme ting og det å være slem, men når de slemme tingene blir som en hverdagslek og en ukesrytme for noen blir det lettere og lettere å tro at ting faktisk skal være slik.

 

 

Det å vente har jeg blitt god på, jeg har lært at det tar mye tid, men at tiden min heller ikke har betydd noe. For hvorfor skal den liksom det? 5 minutter blir til timer og dager, et ubesvart anrop blir til 3 og det at mitt navn står på den ubesvarte listen - hva spiller det for noen rolle? 

Jeg har nok blitt ledd godt av, for tenk hvilken fryd de rundt som har ønsket dette har følt når jeg var lei meg, tenk hvilken glede det har gitt de som bare ønsker hverandre av matralistiske ting , endelig kan de se at jeg ikke ønsker en del av "kaka", for den vil jeg ikke ha . Jeg som var forelsket i en mann fant meg i så mye smerte og ubehag at jeg tillot min egen livsgnist å falle igjennom bare fordi jeg ønsker å drømme, turte å si jeg ønsket kjærlighet og faktisk var villig til å akseptere alt bare så jeg kunne ha det lille håpet om at kjærligheten var gjennsidig. Jeg har klandret meg selv for alt, gitt megselv skylden for å være roten til alt vondt og sannheten er at de som er født med blå og ikke røde hjerter velger å fortelle seg selv at jeg var feilen bare for å gi seg selv lov og grunn til å la meg tro det. 

Jeg har sittet hjemme uke-på-uke og levd på et håp, men idag vet jeg ikke hva jeg håpet på(?) 

Håpet var vel at han skulle komme hjem, gi meg en god klem se meg i øynene og si "nå er jeg hjemme" , lukket døren bak og åpnet døren forran sammen med meg. Sannheten er en helt annen. Og det er helt greit. Noen mennekser passer bare ikke sammen, forskjellen i mitt tillfelle er bare den at jeg måtte velge å finne ut av det selv. Jeg trengte ingen søsken, mor, far,venner eller naboer til å fortelle meg det eller ønske å dra meg ut av noe jeg selv ikke viste om jeg ville ut av. Jeg valgte å prøve å se, følge hjertet og se om det var gjennsidig og når det ikke var det kan jeg ihvertfall si til barnet mitt at jeg prøvde og virkelig gjorde det jeg kunne. 

Jeg er sikkert ikke ferdig med å gråte og jeg vil nok ikke tørre å tro på kjærligheten igjen på en god stund. MEN, det er helt greit. Jeg har ihvertfall lært en som elsker deg ønsker ikke la deg sitte alene, da elsker han deg ikke. Og jeg har forstått at selv om det er lettere å tro på alt det negtive enn det positive betyr det ikke at det nødvedigvis er riktig. 

Barnet i magen fortjener en lykkelig mamma, en mamma som ikke ligger i fosterstilling og gråter og aldri smiler. Selv om jeg er gravid har jeg forstått at ingen "eier" meg , jeg eier meg selv. Et barn er ingen grunn til å være sammen, kjærlighet, ønske om felles lykke og glede i hverandres selskap er hva man skal være sammen for. Ikke penger, ikke barn eller makt. Ingen har blitt lykkelige på å leve på andre sine ønsker og vil heller leve med 3 barn med 2 ulike fedre og finne en mann som faktisk elsker MEG, enn å leve med en som ikke vil ha meg for den jeg er. 

Jeg er 27.år og får aldri dagen idag tilbake, så nå har jeg tatt tilbake nøkkelen min, bestilt meg nye fine møbler, ser magen min vokser og har to veldig fine barn som har ubetinget kjærlighet til meg. For uansett hvor mye jeg har vært igjennom er det en ting du aldri ønsker vekk og det er barna dine. 

Jeg skal fremover forvente gjennsidig kjærlighet, for nå fremover er det kun det som betyr noe. Og når man får det, det er da man blir lykkelig og aksepterer hverandre. Det er nok av de som ikke ønsker kjærlighet fra hverandre og jeg har bestemt meg for en ting, det livet vil ikke jeg ha.. 

Nå har jeg lukket en dør, og jeg skal åpne en annen. En dør til fremtiden og den bestemmer jeg selv hvem som skal være en del av. 

Så til alle som spør, jeg er alene og det er for første gang i hele mitt liv helt greit. Jeg klarer meg selv.  Jeg føler en lettelse over å ønske alle å ha det godt, finne sin vei å gå og jeg tror det kan være nøkkelen jeg trengte å få tilbake. En sikkerhet i å ikke lenger jage etter noe som ikke er der, for jeg vet en ting og det er at vi alle bare er et pust i sivet. Oh uansett hvilken feil vi har gjort eller gjør er det opp til hver og en av oss og stå til ansvar for våre egene valg. Til slutt- du kan ikke be noen bære deg ut av noe, du må faktisk velge å ta beina fatt og gå selv. Turen kan bli fin den, men det handler om å klare å gå begge veier. De tunge motbakkene og de flotte dalene. 



Selv om du ikke får høre ordrett - du er dårlig , er det handling og ikke ord som spiller noen rolle. 

 

tid for ro i sjelen.

God søndag alle sammen! 

Her sitter jeg å ser på mormor med de åtte ungene sammen med snuppelura. Formen er overraskende ok idag også, til tross for litt dårlig matlyst. Mathilde har sovet hos mamma og pappa inatt, hun og kusina Marie. Så idag ble jeg invitert opp på vaffler og kaffe. Vel, kaffe ble det ikke, men vafler ble det! namnam!  




Timene går i full galopp og jeg skal prøve å få til litt kose gjøremål iløpet av dagen. Ny dag, nye muligheter er det ikke det de sier? Jeg tenkte meg en liten tur til sverige for å handle litt, hvos formen tillater det.. Vel, først skal jeg ihvertfall slappe litt av og jeg håper dere gjør det samme! 

Nyt dagen og kos dere <3 

Det snur så fort!

God torsdag, vel snart helg igjen!  

Dagene går så fort, selv om jeg til tider synes de varer evig. Kvalmen er så intens til tider at tid ikke eksisterer, jeg tror ikke jeg har følt meg så liten før som det jeg nå føler meg. Trøtt er jeg hele tiden så jeg tenkte jeg snart skulle sove en times tid, ikke fordi jeg er lat, men fordi jeg er sliten. 

Idag startet jeg dagen med iskaldt vann med sitronsaft og bittelitt havsalt, overraskende nok har det hjulpet meg litt. Jeg er uggen, men jeg har klart å få i meg en grovskive med honning og den har ennå ikke kommet opp!! wiiiihiii!  Brus klarer jeg ikke, ikke noe annet egentlig heller kun litt melk, men jeg klarer å få i meg det jeg skal når det smaker sitron.. Sitron er SÅ godt! 

Vel, her hjemme skjer det ikke mye, men jeg har ordnet litt mellom slagene.. Jeg orker ikke rot og møkk så jeg klarer nå i den verste tiden å ta 15-20 min iløpet av dagen til generelt husarbeid. Leiligheten er jo bare 80 kvm så tro meg det holder- ihvertfall til jeg får mer overskudd. 


Jeg har fått ny klokke , handlet inn litt nye blomster og system i skuffer og skap.. Veldig deilig , for da slipper jeg å ha dårlig samvittighet for hva som burde vært ordnet.  

Forrige uke fikk jeg mitt første sett med babysett, herremin .. Det er jo så smått. 


Mamma har alt begynt å strikke litt til spira(typisk mamma), men ennå er det bare hvitt og beige. Jeg gleder meg så utrolig til å vite hva som faktisk gjemmer seg inne i magen min, både Hans og jeg tror det er jente...Men igår sa han at han hadde en liten knapp på gutt også, så det gjenstår å se det når vi kommer på kontroll i mars.

Det er rart hvor fort ting snur.

Igår kveld fortalte Hans meg at han nå begynte å forstå at han skulle bli pappa, mye må han føle seg frem til sa han, men han sa at nå når magen var blitt så tydelig forstod han det mer og mer. Dette blir jo Hans sin første så han er veldig nysgjerrig og redd. Jeg er jo konstant nervøs for at det ikke skal gå bra, men så prøver jeg å fortelle meg selv at jeg er frisk, jeg får i meg det jeg skal hele veien og naturen styrer jeg ikke over, men jeg skal gjøre mitt og mer kan jeg ikke gjøre. Jeg tror nok vi jenter er litt sånn, jeg er jo av den nervøse typen så det gjør det jo ikke noe bedre for meg. haha... 



Hvordan var dere? nervøse? Om dere har noen gode tips på å slutte å være så utorlig nervøs heletiden så blir jeg evig takknemlig om dere har noen gode "råd" eller "tips". 

Jeg håper dere har hatt en fin-fin dag og fortsetter å nyte den! Også er det SÅ hyggelig å se at vi er så mange som går med et lite liv i magen og jeg håper vi kan tipse og dele ting med hverandre- det er så godt å være flere! 

Hvordan blir det lille venn?

Først vil jeg starte dagen med å takke for så utrolige mange kommentarer på den voksende magen, det gikk jo så mye bedre å si det enn jeg hadde trodd. *smiler* 


bildet: cutcaster.com

Vel, mange spør om alt, mailer på mailer renner inn, privat innboks, ja alt har kokt!  

Babyen i magen blir elsket, den blir elsket av meg hver eneste dag, det er en rar følelse at noe vokser på innsiden av magen. For selv om det føles veldig fjernt ennå at det skal komme en liten baby inn i livet mitt er det likevel så reelt! Jeg har ikke helt turt å glede meg ennå, jeg beskymrer meg nok veldig mye og er redd hver dag etter å ha både opplevd å ha mistet og gjennomføre tunge svangerskap i tidligere tid. Graviditet er ikke noe å tulle med og det er ikke noe som er mer sårt enn barna og livet i magen min akkurat nå.  

Jeg har aldri fått barn i "voksen" alder og jeg skal si at selv om jeg er både trygg og rolig på min rolle som mamma er det å skulle begynne helt på nytt også veldig skummelt. Livet som 3barns mamma er vel ikke helt slik jeg så det for meg. Jeg hadde planer om å være godt gift, eller ihvertfall ha et sunt og godt forhold, ha stabilitet i bosituasjon - ja dere forstår sikkert hvor jeg vil. 

Planen min er å bli boende i leiligheten frem til barnet er noen mndér. Slik form jeg er i klarer jeg ikke tanken på å skulle tenke på å flytte akkurat nå. Jeg skal aldri si aldri, men jeg stortrives virkelig i leiligheten og den følelsen av å ikke måtte ha så mye ansvar er veldig deilig. Til å starte med trenger babyen bare en seng og stelleplass så jeg tror at det for alle er sunt å ikke bruke for mye tid på å stresse med alt mulig annet. Jeg har nok det siste året vokst veldig, før jaget jeg mer etter alt mulig, men nå tar jeg ting litt mer som det kommer og jeg vet at ting vil forandre seg underveis uansett. Det å planlegge så langt frem er bare unødvendig bruk av tid. Jeg blir nok her frem til høsten 2017 dersom ikke noe veldig speiselt skulle skje på min vei eller huseier får lyt på leiligheten selv. haha   

Jeg skriver "jeg" fordi når det kommer til Hans og meg får vi se ting litt an og det som skjer det skjer. Nå har jeg et mål og det er å komme meg over den verste svangerskapskvalmen... Jeg er helt skutt hver eneste dag med oppkast og null matlyst og jeg lever på kjeks og frukt. Har konstant metalsmak i munnen og drikker ikke annet enn vann. haha...



bildet: yay micro 

 

Ellers tror jeg med 99 % at det er ei lita jente som skjuler seg på innsiden. Jeg trodde gutt med Olíver og Jente med Mathilde så om jeg har rett denne gangen også kommer den en liten frøken Aurora til verden når høsten melder sin ankomst.  Jeg har en av hver så noe ønske om noe har jeg ikke annet enn at barnet er frisk. Jeg aner ikke hvorfor jeg får så sterk følelse på om det er gutt eller jente, men med Mathilde begynte jeg å handle jenteklær noen uker før jeg viste hva det var med sikkerhet. Denne gangen er jeg nesten enda mer sikker så jeg er veldig spent på om jeg blir motbevist når jeg skal få vite hva det er i mars =) Legene sier jeg ikke har annlegg for å få store barn,så jeg tipper jeg får en liten dukke denne gangen også. Er jeg heldig får jeg bare en liten kul på magen og null andre plager , det er vel lov å drømme?  Spesielt etter denne kvalmen og dårlige formen.... 

 

Har dere noen tips mot svangerskapskvalme så blir jeg evig takknemlig for noen ! 

 

Nr 3 på vei.

Ja, da var tiden kommet til å slippe "bomba". 

Jeg skal ha baby,  jeg vet det blir en veldig fin en. Den skal få kjærlighet, trygghet og to søsken som er i ekstase! Pga veldig dårlig form, og skrekken for at ting skal gå galt har jeg ønsket å vente til nå med å si det ( ingenting er noengang sikkert så jeg er ennå veldig redd). Jeg synes det har vært et lite mareritt å holde skjult at jeg har vært gravid, men noen ganger må jeg ta ting i den tiden jeg selv synes er rett. Jeg vet mange mobbere vil få bensin på bålet nå og jeg har trengt litt tid på å klare å faktisk gi litt blanke i en periode i livet som er veldig følsom. 

Dette året vil bli helt annerledes enn jeg hadde trodd. I magen min nå slår et lite hjerte og en kropp jobber beinhardt for å vokse seg stor,sterk og frisk.  Jeg er dårligere enn jeg noen gang har vært, men jeg kommer meg igjennom dag for dag, spiser og spyr om hverandre, men noen dager er bedre enn andre. Jeg håper og tror jeg vil gå lettere tid i vente, jeg spiser mariekjeks, havrekjeks, tar tran og er ellers sunn så jeg gjør mitt. Ennå er jeg livredd for å oppleve svangerskap med masse blødninger, men jeg fokuserer på at dette vil bli bra så jeg er positiv. 

Så hils på lille knøttet mitt! 

Jeg var å så på lille knøttet for en liten stund siden og jeg kan si at når hjertet slo og skjermen ble vist frem ble jeg både varm og glad! 



Hadde det ikke vært for alle forum og snakk ville jeg nok valgt å holde ting skjult frem til uke 17-18, men med så mye prat, spørsmål og generel dårlig blogging fra meg følte jeg at jeg måtte si ting nå før jeg ble halshugget og forumene brant opp med beskyldninger om at jeg prøvde å trekke unødvending oppmerksomhet. Jeg har jo begynt å få mage, så alle som ser meg forstår jo at det er noe på gang. Pappaen (Hans) er så klart inkludert og vi får ta ting slik det kommer. Hele min familie gleder seg med meg og venninner er mer støttende enn noen gang! Jeg er så takknemlig.! 

Så da kan de som vil følge meg videre på ferden, og de som ikke vil skal pent få slippe! 

 

Nyt kvelden, vi skrives alle sammen! 

Kvalitetstid

God kveld i stuen fra oss tre!  

Ikveld har det vært fult hus her, vi har fått ryddet den altfor fulle boden ( ihvertfall satt ting på sin rette plass) og ungene fant plutselig igjen noen ting de mente var borte.. Vips var ting litt mer fullstendig, rart det der- hihi Vel, det var nesten som julaften når ting fant sin plass igjen , så nå har vi blitt enige om å ta enda bedre vare på ting, samt alltid legge ting på sin rette plass! 

Etter litt rydding, plassering og bæring sitter Mathilde og jeg og tegner og Olíver spiller litt etterlengtet ps4. 

En tegnefin liten blid frøken! 




Tøffe gutten min. 



Håkon er nok her snart. Han har nemlig hentet noen skap og hyller til rommet til ungene hjemme hos han og jeg jeg var så heldig og fikk besøk av småtrolla mine i mellomtiden.  

Også er jeg barnepike til denne lille firbeinte også... Snåll liten voffse.. 



Nå skal vi se litt på Tid for hjem, åh, jeg elsker det programmet.. Flere enn meg som synes det er stas?det er jo så flinke folk, jeg blir så inspirert jeg altså! Nyt kvelden alle sammen, vi skrives vet dere! 

Har du barn med kolikk?

Idag hadde jeg som vanlig på "God morgen Norge" og fikk en liten flashback til mine barns babytid. Det var nemlig snakk om barn med kolikk, noe som ennå sitter friskt i minnet hos meg. 

Når jeg fikk Oliver husker jeg veldig godt den konstante grinngen han hadde, han hylte hele tiden ( følte jeg) ,og jeg slet med fødselsdepresjoner. Jeg husker spesielt en natt hvor han hylte og ikke roet seg ned. Jeg tok han med meg, la han i vognen og satt vognen på rommet han hadde å lukket døren. Håkon husker jeg ikke syntes noe om dette så han hentet han ut av rommet og tilbake mellom oss. Vi endte opp med å gi han flasken, for han fikk ikke nok melk fra meg, jeg var for stresset og produserte ikke godt med det. Etter 6 uker fikk han flaske i tillegg til puppen og han forandret seg helt. En blid fornøyd baby som jeg begynte å forgude ! Jeg husker ennå dagen jeg knakk sammen med kjempedårlig samvittighet. Når jeg fikk Olíver var jeg bare 18 år, jeg var livredd og turte ikke knytte meg for mye til han fordi jeg var redd han skulle forsvinne. Jeg husker jeg gråt når jeg brettet tøyet hans, jeg tenkte ofte han var for fin for at jeg kunne ha fortjent han. Likevel var det den dagen på badromsgulvet som skulle gjøre at alt endret seg for meg. 



Jeg husker han lå på lammeskinnet sitt i bare bleien, for selv om jeg ikke var så veldig flink til å susse og klemme på han de første ukene var jeg alltid opptatt av at han hadde ren bleie, mykt tøy, mett mage etc.  Han ble ikke dårlig behandlet, han fikk bare ikke sånn veldig nær kontakt med meg som en baby gjerne skal med mammaen sin. Jeg var usikker på meg selv rett og slett, det var grunnen. Vel, tilbake til når han lå på badromsgulvet.



Jeg stod i dusjen, og mens jeg stod å dusjet så lot jeg meg fascinere av den lille kroppen og magen til Olíver, han var så liten så perfekt. Jeg husker jeg bare ville klemme han , kysse på han og vips satt jeg der klissvåt halvveis ute av dusjen med Olíver klemt til brystet, jeg gråt og gråt. Jeg tror jeg fikk en akutt mammafølese som hadde vært der hele tiden , men ikke kommet til overflaten før der og da. 

Etter dette gikk alt så mye bedre, Olíver var verdes snilleste baby. Han elsket mat, var tidlig ute med alt. Han ålet i en alder av 3 ,5 mndér , krabbet som en rakett 5.mnder gammel, han gikk rundt bordene i en alder av 6.mndér og når han var 9.mndér løp han rundt. Han ville aldri være baby, det hadde han ikke tid til. Jeg husker jeg gikk over til sportdelen på emmaljungavognen når han var under 4 mnder gammel, da ville han ikke ligge lenger, men sitte å følge med, og han satt seg opp selv. På helsestasjonen var han et tidlig tilfelle og når de andre barna hadde lært og snu seg fra rygg til mage , var min gutt på vei mot en bokhylle eller annet. Jeg tok det nesten som en selvfølge at han var tidlig ute, jeg viste jo ikke om noe annet. 

14 mnder gikk og vi hadde blitt huseiere og graviditetstest nr 2 slo ut på positiv. Jeg er sikker på at jeg bare kunne se på en babyvogn så ble jeg gravid.  Vi ønsket to tette, men det jeg ikke så komme var den utrolige kvalmen. Jeg ble veldig syk, begynte å blø titt og ofte , var ut og inn på sykehuset og ble også pasient da jeg ikke tok til meg væske eller næring - alt kom opp igjen!  Jeg husker jeg i perioder bare ønsket det hele avsluttet og ting skulle ikke bli lettere. Svangerskapet med Mathilde var et mareritt, jeg fikk alt man kunne av ubehag og redsel. Og selv om hun kom ut frisk som en fisk kom hun 5 uker før termin. Jeg husker hun var SÅ liten , og når vi dro fra sykehuset hadde hun gått fra 2630 og ned til 2490 gram. I magen tok hun ikke til seg næring slik hun skulle på slutten og av den grunn ønsket hun å komme ut en god stund før termi.  

Mathilde var puppejente og jeg ammet i over 14 mndér. Men hun var så konstant og krevende. De første ukene husker jeg at jeg sa at jeg ikke hadde vært borti en snillere baby så sa det PANG!  Mathilde gulpet som en gal, hadde i de første årene store problemer med lukkemuskelen og var ut og inn på sykehuset pga alt mulig. Hun hadde ikke noe som het å sippe, men vræle! Hun hylte så fort hun ble satt i vognen, lagt på gulvet eller i sengen. Jeg måtte ofte stå å lage mat med bæresæle på ryggen med Mathilde oppi, hun skulle være i høyden der alt kunne følges med på. Hun var konstant og familie ville faktisk ikke passe henne alene, nettopp pga det konstante hylet hun startet med så fort hun bestemte seg for noe eller så at Håkon og jeg ikke var i nærheten. Jeg husker jeg sa at hadde jeg fått Mathilde først så tror jeg at hun ville blitt enebarn. Selv var jeg helt knekt i denne perioden, jeg var livredd for å være alene over tid med barna, nettopp fordi Mathilde var så krevende , hun var god og snill også misforstå meg rett, men hun var en veldig krevende jente. 



Idag har jeg store barn, tenk det er snart 10 år siden jeg ble gravid med oliver og over 7,5 år siden jeg gikk gravid sist. Trøsten i de mest krevende periodene er at det blir bedre og gode dager kommer det alltid innimellom alt strevet. Olíver er idag en mye roligere gutt enn Mathilde, men også en litt mer redd person for alt mulig. Mathilde er mer full-fart og det skal gjerne skje noe hele tiden, hun er en veldig tøff jente som vet å sette hjertet til store bror og oss andre i halsen til tider. En ting er sikkert, ingen barn er like og vi foreldre er nokså ulike vi også. Jeg er en veldig sårbar mor, som elsker barn og er livredd for at Olíver og Mathilde skal føle ubehag over noe som helst, men jeg er kjent for å være veldig streng og "hard" . I gjengjeld har jeg to veldig høflige barn med utrolig mye føleser som sitter sammen med meg og griner til filmer, knytter seg veldig fort til mennesker og alltid ønsker å gi mest mulig av seg selv. De snakker ofte om følelser, vil alltid inkludere alle og har en tålmodighet svært få jeg kjenner har. 

Så til alle mammaer med små barn med kolikk eller dårlig søvnrytnme, seprasjonsangst o.l  kanskje du som mor har fødselsdepresjoner, tro meg det blir bedre! I starten er det krevende så jevner det seg ut. 

Det jeg lurer på er ? Har dere en historie som er interessant har jeg veldig lyst til å høre den.. Det er tydelig mange flere enn vi tenker på som siter med dette , og når man sitter midt oppi dette selv er det alltid godt å dele erfaringer , tips og historier. 

 

 

Svar på spørsmål del 1.

Hei og hopp! Ja, da er det klart for å komme med noen svar til denne spørsmålsrunden,(jeg må dele det oppe i 2 eller 3) men noen spørsmål er ikke godkjent og vil ei heller bli svart, men jeg skal svare på spørsmål som jeg ser jeg får ofte og som jeg kan komme med et svar til: 

1. Hvordans stiller du deg til alle formumene om deg? 

Forumer har det vært om meg så lenge jeg kan huske, det flytter seg bare fra "kanal-til kanal" og jeg kan ikke si at de som sitter på forum og diskuterer mitt liv eller skal anbefale hvordan det skal leves virker veldig smarte. Det var en periode jeg synes stygg snakk om meg var veldig sårende og jeg ble ofte veldig lei meg. Idag tar jeg meg ikke bryet med å gå inn å sjekke på de linkene som blir sendt eller søke etter forum som kan gjøre vondt Jeg forstår ikke hvorfor jeg skal bry meg om det eller bruke tid på det? Om mobberene i slike forum føler de får en glede av å diskutere meg i plenium under anonyme navn ønsker det er de hjertelig velkommen til dette. Jeg tenker heller at de som vil si meg noe kan ta det meg direkte, ønsker de ikke det skal de få gleden av å sitte uten mitt tilsyn og fortsette det de driver med.  Jeg har hørt så mye stygt om meg selv de siste årene og har lært meg at de som skriver selv ikke eier feil eller mangler og rett og slett har en bedre hverdag ved å prøve å presse meg ned. Lenge leve fremtidens forbilde og dagens samfunn. 

2.Hvorfor tror du mange interiørbutikker og enkelte leverandører snakker stygt om dere? 

Det sier seg selv, jeg trodde jeg var uovervinnelig innen mitt felt, trodde aldri jeg ville falle. Når jeg falt hadde folk mye de ville sagt om alt, dette blander jeg meg ikke lenger oppi. Jeg falt, men har reist meg og jeg har valgt å riste av meg det som har skjedd og lært at det var feil. Det farlige med å dømme er at det kan skje alle, selv de beste så man skal være veldig forsiktig med å si for mye. Jeg har sittet på begge sider og når jeg falt var det rett og slett ris til egen ræv. Eneste nå er at folk må gå videre, å dømme meg hele veien uansett hva endrer aldri det som skjedde i 2015. Ingen kan gå tilbake å gjøre ting annerledes, selv ikke jeg. Det jeg har lært er at du må ta avgjørelser og forvente at noen er feil, men så lenge man tar flere av de riktige avgjørelsene, går det jo fremover.

3.Hvis du skulle hatt en annen jobb, hva skulle det vært?

Åh, dersom jeg skulle begynt helt på nytt og interiør ikke var et alternativ ville jeg blitt jordmor eller sykepleier. Jeg kunne faktisk også tenke meg å jobbe på et eldresenter, jeg elsker å jobbe med mennesker og tror jeg ville koset meg veldig med det. 

4.Hvordan ser du for deg din fremtid? 

Lykkelig - enkelt forklart , lykkelig. Dette året blir veldig spesielt for meg og min hverdag vil etterhvert bli snudd opp ned. Jeg har det så utrolig mye bedre med meg selv. Jeg valgte å legge det såre bak meg, tilgi, innrømme feil og gå videre! Det er det beste jeg kunne gjort. Jeg har fått det mye bedre med meg selv som person og det gjør meg også til en bedre person. Fremtiden min skal være sammen med de jeg bryr meg om, jeg skal bygge meg opp igjen , tilbringe masse tid med barna min og fortsette å utvikle meg. Fremtiden min ser for første gang på lenge veldig, veldig bra ut og det jeg elsker livet! 

5.Vil du ha flere barn i fremtiden?

Ja, det vil jeg absolutt. 

6.Hvilket navn ville du valgt hvis du hadde fått unge nr 3?

Hadde jeg fått en liten gutt skulle navnet vært Edward,Philip ,Henry eller Wilhelm , Jente ville vært Julie, Aurora , Emmeline eller Frøya. 

7.Hvorfor heter datteren din Ingrid Mathilde når dere ikke bruker det første navnet?

Vi kaller henne for det meste bare Mathilde eller tildus fordi det var det Oliver begynte å si. Jeg valgte Ingrid-Mathilde fordi Ingrid het min farmor og jeg var veldig glad i henne. Navnet ønsket jeg videre og dette var noe min far og farfar synes var veldig hyggelig. Vi kaller henne mer og mer Ingrid- Mathilde også og på skolen går hun under begge navn. Jeg klarte ikke velge mellom navnene når hun ble født og derfor valgte vi begge. Når hun blir større kan hun jo selv velge å bruke begge hele veien. 

8.Er det noe mellom deg og Håkon igjen? 

Nei, det er ikke noe mer enn vennskap mellom Håkon og meg. Vi er veldig gode venner, til tross for at mange synes det er sært. Vi har kjent hverandre i over 10 år og 8 år av disse var vi sammen 24/7. Håkon er en mann jeg respekterer høyt, er veldig glad i og alltid vil bry meg om, han er far til mine barn og vi jobber sammen. Vi har begge ønske om å ha det slik og ønsker hverandre alt bare vel. I over 2 år har vi nå klart å bygge oss sterke som gode venner og slik ønsker vi å fortsette å ha det. 

9.Dater du? 

Nei, jeg dater ikke, og det har jeg ikke planer om nå heller. 

10.Har du snart tenkt til å kjøpe deg noe? 

Ja, jeg har tenkt til å kjøpe noe, men først vil jeg lande litt her jeg bor. Jeg trives veldig godt i leiligheten og ønsker å spare meg opp mest mulig egenkapital før jeg kjøper noe.De boligene jeg kunne tenke meg krever et år til med sparing fra meg, men jeg skal ikke sette noen tid på når det evt vil skje. Plutselig finner jeg noe i den prisklassen som passer meg og da slår jeg til. Jeg har tak over hodet og en god varm seng og krype oppi, barna trives og er ennå ikke så store at de bryr seg om å dele rom så vi tar en dag av gangen og koser oss med å ha landet litt i livet ellers.



Vel, dette var noen svar til deres spørsmål, mer svar kommer senere.

Ha en deilig kveld!  

 

 

 

 

Sen søndag og full kaos!

Sønsdag og kaosdag! For et vær, idag var det såpeglatt og selv om jeg kjørte over gjennmsnittet pent var det så mange idioter der ute som skulle prøve å presse meg opp i hastighet.. Jeg tipper det var noen som bannet bak rattet når de kjørte bak meg, men for meg er det ikke aktuelt å ligge å presse fartsgrensene på såpeglatte veier hvor det i tillegg er dårlig måket... Blit så provesert at jeg nesten bare ville stoppe bilen midt i kjørefeltet. Alle som kjenner meg vet at jeg ikke er noen "Sinke" i trafikken, men jeg er veldig opptatt av å ha "kontroll" og kjører derfor heller 20 km under fartsgrensen dersom jeg føler jeg spinner bortover uten kontroll ved en nødbrems eller sving.. Hvem vil gamble med seg selv i trafkken? Ikke jeg ihvertfall... Vel, uansett. nå skal jeg prøve å lade opp til neste tur ... 

Nå er småtrolla levert til papsen sin og jeg savner dem allerede. Vi hadde egg og bacon frokost i dag også.. Typisk helgefrokost som ALLTID smaker like godt! Vi har spist brownie og sett Mr.Bean, perfekt morgen sammen! 



Igår gikk det i et, dagen bare forsvant.... Men det betyr vel bare at man koser seg, gjør det ikke? 









Har dere hatt en flott helg? Min har vært tipp topp- stille og rolig, men tipp-topp! 

Tips og råd til foreldre som har barn med lesevansker.

God kveld! 

Idag har vi jobbet litt ekstra med lesingen til Olíver, han har fått en stor interesse for å jobbe hardt med lesingen selv den siste tiden. Olíver har hatt en lang vei å gå, men han har også vært kjempeflink. 

Jeg fikk sist jeg nevnte noen ord om at mine barn hadde lesevansker beskjed om at det ikke kunne være noe morsomt for barna at jeg "hang de ut" i hele Norge, vel her er jeg HELT uenig. 

Dysleksi, lettere sagt lese/skrivevansker er noe langt flere barn enn man tenker over sliter med og istedenfor å skape noe negativt rundt dette synes jeg som mor det er viktig at slik blir belyst, sett og ikke gjort til en uting for de barna som sliter med det. Olíver selv synes ikke det er flaut, da han er helt klar over hva han synes er vanskelig og hva han er veldig god på og derfor ser vi heller målet innen dette, fremfor å hysje det ned. Barn kan lett bli usikre og spesielt dersom vi som er deres foreldre,støttespillere og lagkamerater skal hysje ned temaer og ting som kanskje er litt vanskligere enn annet. Jeg heier det opp, gir barna små mål jeg vet de kan nå og er sikker på at begge to vi bli noen flinke lesehester når de blir større. 

Jo, tidligere man finner ut at barnet sliter med lesevansker , jo lettere er det å gripe tak i problemet. 

Når jeg fikk vite at Olíver synes lesing var vanskelig startet vi raskt med små ord han lett kunne lære seg og finne interessen for. Vi begynte å lese barnebøker for små barn, der var bokstavene klare og skriften stor, bildene var til teksten og Olíver følte han mestret mer og mer. Det er ingen nytte å sette barn med lesevansker forran lange ord de ikke kommer seg igjennom. 

Olíver lærte å "synge" ordene først, han sa selv han var tryggest når han satt med meg. 

Setninger som : O-la har -en mor-som ma-ma. O-la lik-er å le-se å dan-se. osv var måten vi startet på... Jeg begynte å finne ord i alt for Oliver, alt fra butikknavn, gatenavn +++, uansett hvor vi var om det var på restaurant eller butikk tok vi for oss et og et ord.. I bilen på vei hjem snakket/snakker vi gjerne om ordnet vi fant sammen og Oliver skriver små diktater i slutten av uka ( før hver dag) og nå går dette bedre og bedre! 



Jeg leser ALLTID høyt for Olíver før han selv prøver, vi har ALLTID god tid og det er ingenting som er flaut eller leit om vi må jobbe med samme setning i et kvarter. Hver morgen før skolen går vi over leseleksen og da er han alltid mer motivert. 

Jeg valgte selv å notere meg litt råd og tips når jeg fikk vite om barnas situasjon og de har hjulpet oss masse: 

nr 1: Ta deg tid til å lese høyt for barnet.
nr 2:Bøkene må/bør være tilpasset barnet. Er barnet uinteressert i boka - finn en annen eller enklere bok så barnet selv får intr.for boken og teksten som er i den.
nr 3: Stopp å lese når barnet mister interessen eller ikke orker. Lesingen skal være lystbetont og moro!.
nr 4: La barnet velge bøker selv, da er lesegleden mye større.
nr 5: Snakk med barnet om det dere leser, og fortell hva ordene betyr. Da lærer barnet nye ord og klarer lettere å sette setningene sammen.
nr 6: Lek og tøys med språket. Lek med barnerim, sanger og lydleker. Lek gir innsikt og barn finner gleden i lek.
nr 7: Har familien to språk, eller to dialekter, snakk med barnet om forskjellene på ordene nøye.
nr 8: Ikke undervis barnet, men gi svar når barnet kommer med spørsmål, vær en kompis ikke en lærer.
nr 9: Liker ikke barnet at du leser, så fortell historien og gjør det spennende.
nr 10: Sett av 15 minutter hver dag til å la barnet vise fram skolebøker og fortelle om skoledagen gjennom bøkene, da vil barnet finne en større glede.
nr 11: Ikke lag skole hjemme. Skolen skal undervise barna, men du kan støtte og oppmuntre dem opp ved å være tilstede og vise fortåelse.
nr 12: Sliter barnet med å lese selv. Les teksten for barnet til de selv prøver på ny.
nr 13: Ikke føl deg forpliktet til å undervise barnet i det barnet ikke kan. Spør læreren om hva du kan hjelpe med, de har somregel mange gode råd. 
nr 14: Barn må få tid til å bli flinke i det de kan. Opplever de mestring, får de lyst til å lære mer og jobbe hardere.
nr 15: Foreldre må gi barna inntrykk av at skolen er en viktig jobb og at de må se gleden ved å lære.
NB!Jo mer barna ser foreldrene leser og skriver, jo mer vil barna gjøre det selv.
Noen barn liker å få lest samme bok flere ganger: Når de kan historien, vil de bli interessert i ordene og det blir lettere å lese dem.

Deler av kilde; dysleksiforbundet.no






Det viktigste er at det å lære skal være moro, og jo mer stas man gjør ut av ting, ros man gir og hjelp de får blir barne mer giret selv! Det er ingenting som heter  " jeg klarer ikke".. Olíver sier som Pippi selv - dette har jeg ikke gjort før, så dette klarer jeg helt sikkert! Selvtilit er alfa o´mega. 

Vi som foreldre burde velge å heller belyse ting som barn kan slite med fremfor å hysje det ned, bare tenk selv hvor mye lettere det er når ting ikke er flaut for de små. Det er ingen barn som er like, men synes de noe er vanskelig skal de møte en hjelpende hånd som drar de opp og ikke hysjer de ned. 

Barna er mye smartere enn vi tror, og tenk så fint det er at det med lese/skrivevansker faktisk blir tatt seriøst på de aller fleste skoler rundt om i landet. For meg er det en stor trygghet at jeg som mor vet at barna mine blir fulgt nøye opp etter sine behov og det som er vanskelig blir tatt hånd om. 

Den "usynlige" barnepiken.



Ja, som dere leser - jeg har det, og jeg er sikkert ikke alene om det heller. 

Mine barn er som barn flest, de er høyt og de er lavt, de krangler og de maser, de kjeder seg og det skal gjerne skje noe hele tiden...  Joda, de har leker, de leker godt og mye også, men så var det denne ipaden, den jeg vet kan underholde barna uansett og som barna aldri blir lei av. 

Jeg har nesten vanskelig for å innrømme det, for utad vil jeg så gjerne fortelle verden at når barna kjeder seg, legger jeg bort alt og setter meg ned og leker med dem, baker litt på kjøkkenet, spiller brettspill ++ Altså, utad vil jeg fremstå som den perfekte mor som IKKE lar barna mine underholdes av dagens teknologi, men her har jeg tatt meg selv i å feile totalt.. Altså, totalt skivebom! 

Jeg lastet nettopp ned en leseapp, for meg som har barn med dysleksi/lesevansker er dette perfekt nettopp fordi ipaden plutselig fungerer som en ordbok, en som faktisk fenger oppmerksomhet mer enn noe annet.

Jeg kan ikke skryte på meg at det alltid går i slike apper, men joda ipaden faller ikke av på "bruketidpå"-listen. 

Er jeg den første som har feilet og tillatt ipad på sengen ..? 

Eller i bilen? Ja, også på jobb, etter lekser. Joda, listen jeg har bommet helt på er veldig, veldig lang! 



Vel, i dag endret jeg tittelen i heimen. Fra verdens snilleste og beste mamma til den dummeste og teiteste mammaen i verden som er den ENESTE som har gjort dette. For i dag sa jeg NULL ipad i sengen. Jeg kom inn etter at barna hadde hoppet i sengen og VIPS der lå dem begge veldig fornøyde og så på hver sin pad.. Som om det var helt ok kl 21 på en søndag. 



Usj, hva har jeg latt skje? Plutselig fikk jeg sjokk over hva jeg hadde tillatt dem, og tok fra dem ipaden... Det var som å ta fra en liten baby smukken, men bare 10 ganger mer skrik og hyl! 



"Dumme mamma, slemme mamma, verdens verste mamma, ingen andre mammaer gjør sånn!" 

Jeg prøvde å tilby meg å lese en bok, vel... Haha... Det falt helt igjennom på det første forslaget, så det å synge nattasanger - ikke AKTUELT! 

Neidaså... Fra i dag var det null ipad og kun på bestemte tillate tider fremover. Dere kan jo tenke dere at jeg var ekstremt populær ikveld, men omsider sovnet de og nå slåss de nok mot meg i drømmeland...

Så får vi se da, når den usynlige barnepiken dukker frem igjen og om kampen går lettere imorgen... En ting er sikkert, etter den søte kløe, dukker den sure, svie opp... Det å gi de så mye frihet i julen har gitt store utfordringer, men men --- de løser man underveis! 

Er det flere enn meg som har tatt den "berømte" ipad-krigen med sine? Vil det bli "normalt" igjen tro? 

 

Winter wonderland

3.Juledag - det snør og det snør! Endelig kunne jeg ta med småtrolla ut i snøen og hvor heldig er vi ikke som fikk oppleve snø midt i jula? Alle gode ting er tre og på det tredje skal det skje! 

Endelig snø! 

 

Our home -sweet home! 



Heldig som vi er, så bor vi med natur rundt oss selv om vi bor i 2.etasje i en blokk så det å gå ut å leke litt, ake og finne små huler var bare noen av de få tingene vi kunne gjøre idag som jorda var kledd i hvitt. 





O´jul med din glede... Tenk at vi 3 har fått være sammen hele julen. Egentlig skulle småtrolla være hos pappaen sin, men ville være hos mammaen sin istedenfor ( vi lar barna bestemme) Gjett om det var en stk mamma som fikk årets julegave! Ingenting materalistisk kan stille seg opp mot det å få ha det kjæreste man har rundt seg i en slik høytid. Imorgen skal de tilbake til pappaen sin, og faktisk gruer jeg meg litt.. haha.. Selv om de gleder seg stort til å se pappaen sin igjen blir det utrolig tomt i leiligheten uten dem. De skaper et hjem og uten de her er det litt mer som et "skall" ... Vel, jeg har noen overraskelser jeg skal trumfe igjennom med når de er hos papsen sin .. Nemlig noe VELDIG lurt for å "dele" rommet litt mer opp for dem...  

Men nå idag.... Vel.. Vi har bare sett på masse familiefilmer, spist , drikket kakao, lekt i snøen.. 



Rumpeake- hvorfor ikke? 



Jeg tror "hula" vi fant var dagens høydepunkt.. Små barn små gleder , i dette tilfellet stemmer det på en prikk!  Ungene har gått å spurt om vi kan leie en hytte, så nå sitter jeg å titter litt rundt på nett, noen som vet om noen fine som er ledig en eller kanskje to-tre helger iløpet av de neste 2-3 mnd. ?  Ja, da må dere HYLE ut .. 

Send meg gjerne en mail på camilla.stylebynorway@outlook.com , jeg betaler gladelig og er VELDIG ordentlig av meg. Jeg har bare veldig lyst til å overraske mine små med en hyttetur! 





Med et håp om at snøen blir litt til skal vi om det er snø når de kommer tilbake finne frem akebrettene og skia ... Endelig har vi det ALLE mann.. 






Jeg håper dere har hatt noen fine juledager.. ? Fortsett å nyte, tiden går såååå altfor fort! 

Stor romjulsklem fra meg til alle dere! 

God Jul..

Riktig god jul! 

Så er den store dagen kommet, dagen man skal tilbringe med sine kjære, spise god mat og pakke opp pakker! Denne før-julen har vært annerledes, trist og veldig tung å komme seg igjennom. Nå står julaften og romjulen for tur og jeg tror faktisk den skal bli nokså bra, annerledes, men bra! 

Igår og idag har jeg lagt alt som heter megselv til side og kun konsentrert meg om barna, jeg lever litt igjennom de nå og det er veldig deilig! Tid til å glemme og tid til å fokusere på noe annet.Når du får barn får du på en måte en ny giv i julen og jeg har nå levd litt igjennom barna og sett høytiden litt igjennom barna mine sine øyne. Forventinger , tanker, julesanger og filmer blir som i barndommen, nettopp fordi det er det som en julen.. De små gledene , forventingene og stemningen, plutselig er man "8" igjen og pluselig er julestrømpen det som er julemorgen og putselig gleder man seg til å se klokken slå mot middagstider for da vet vi at vi er samlet! 

Julefrokosten har vi koset oss med,askepot er på tvén og barna leker litt med den første pressangen! Julen er her, den har startet og den startet akkurat nå.











God jul, nyt dagen! 

Kveldsro i heimen

God kveld i stuen alle vakre!  Vips var den 22.12...Rettere sagt bittelillejulaften over og jeg kan endelig sette meg tilbake og starte på julen. Pga småtrolla ble litt rød jul her også, Mathilde ønsket seg røde roser og røde julekuler så her var det bare å gi etter.  Vil de ha rød jul, må det bli rød jul også, ikke sant? 

Mathilde har smilt og spredd godt humør i hele dag, hun har vært så glad , så lykkelig og jeg har lest alle bursdagshilsner til henne! Skal si hun ble stolt , for vi så også på de ulike profilene så hun har følt seg som ei lita stjerne .. haha...

Jeg var litt sein med kamera idag så noen hadde alt dratt når det kom frem, men vi ble 16 stk og det var overraskende god plass rundt bordene...Godt å vite, for da vet jeg til en annen gang at å ha familieselskap ikke er noe problem her i heimen heller. 

Mathilde valgte maten idag så jeg lagde taco og farmor og mormor bakte kake .. Alt ble vellykket ! 




Nå skal jeg nyte en time med stillhet.. Imorgen skal vi ha kosemorgen, se på julefilmer og spise masse mat ! God bittelille julaften alle sammen! Stor kveldsklem fra meg! 


Snart er hun 7 år.

Tenke seg til, for 7 år siden på denne tiden var timene før prinsessa som endret hverdagen vår kom. Hun kom til verden med et hyl, liten, kompakt og perfekt med sine 2,6 kg. Hun var helt nydelig og idag stråler hun en godhet og kjærlighet til alle rundt seg som ingen andre jeg kjenner. Hun er alt jeg aldri har vært , hun er en forbedret versjon av meg selv.. Hun snakker alltid pent om alle, beskytter alltid alle uansett og snakker varmt om alle som har beriket livet hennes. Hun er snill, morsom og har mark i baken, men hun er mest av alt hjertevarm. 



Idag har hun kjeftet på meg for de som ikke kommer , hun har satt meg på plass, smilt, grått, kranglet med storebror og dekket bordet samt handlet blomster. Denne tiden er litt annerledes for oss, Mathilde er jo 7.år imorgen så hun forstår ikke alt og lurer veldig på alt som har skjedd og skjer. Hun savner, minnes og tenker og det jeg skulle ønske var at jeg kunne tryllet alt bra og alt vondt ugjort bare for denne ene dagen hennes. Vel, det viktigste er som hun sier selv ;

"Er vi snille og oppfører oss pent mamma, får vi stjerne på himmelen og den kan alle sammen dele!" ..  

Hun sa hun inatt ba til Gud om et ønske og tenker jeg rett var ikke det ett ønske om en matralistisk ting. Tenk at denne lille jenta uansett hvor negativt noe er har hun evnen til å se det positive i noe ved det. Når vi skulle selge huset sa hun at vi var heldige for vi flyttet sammen på litt mindre plass og fikk av den grunn vært mer sammen. Når Hans flyttet ut løste hun problemet med at hun fikk masse tid til å savne han og da var det ekstra godt å se han igjen...Når vi var kommet på plass i leiligheten og hun forstod at dette nå var vår nye hverdag fant hun gleden i at vi hadde vannet å våkne opp til hver dag og alle de vakre lysene fra byen. Det å dele rom med storebror gjør ingen verdens ting, han er jo der for å passe på henne og de kan ligge å snakke sammen til de sovner. Når jeg har vært lei meg holder hun rundt meg og sier at alt alltid løser seg. Hun er gjennomgående snill, har evnen til å alltid gi skryt og gir alt av seg selv alltid. 



Gratulerer med dagen jenta vår, jenta mi. Du er min lille klippe, min lille bestevenn. storebror sin øyensten og familiens solstråle!  Jeg er så stolt av deg, hadde alle vært som deg hadde verden vært en fredfull og -aktiv plass!  Du er mer enn jeg fortjener, du er alt vi ønsker og jeg elsker deg høyre enn himmlen og dypere enn havet.. Du spørr alltid hvor mye det er, men det kan jeg ikke svare deg på.. Eneste måte jeg kan prøve å fortelle det er å be deg føle på kjærligheten som du er beriket med fra meg hver enste dag! 



Vi har fått pakket inn pakker, dekket bordet nå skal vi feiere Mathilde og jul!!! 







Hipp hipp hurra for verdens fineste jente som 22.12.2008 kl 1559 så verden 5 uker før termi, 2630 gram, 48 cm ! Ingrid-Mathilde <3 

Stillheten har sin grunn

Idag stod vi opp og bakte muffins , snuppemor og jeg. Olíver var for sliten til å gidde det så han ble liggende å le til opptaket av Fredagskvledens film nr 1! Nemlig Mr bean.. Mathilde var innom rommet mitt 100 ganger før jeg stod opp, skal si det var jente som gledet seg stort til bakingen .. Og gjett hva, shnuppa ordnet de med ostetopping helt selv og pyntet  med strøssel osv... Snakk om jente som hadde mye å drive med idag... Hahah... 

 



Resulatet ble hun strålende fornøyd med selv og som hennes stolte mor må jeg si hun var flink... 



MEN det fineste av alt, var shnuppa selv, kjolen og kronen vi kjøpte når vi var i London ble idag dagens festantrekk... Som mor er jeg blendet med morskjærlighet og idag ble jeg stormenede forelsket i min lille datter på ny... Idag feiret hun dagen med ALLE jentene på trinnet og om 10 dager fyller hun 7 år.. 



Så idag har je vært opptatt med småtrolla.. Olíver var i gutte bursdag, Mathilde hadde bursdag så ja, dagen har flydd avsted... Nå sitter jeg å halvsover i sofa´n, sliten etter en minnerik dag! 

Kvalitet.

Ikveld er det kvalitetstid med mine små... Olíver har sittet å spilt ps4 og Mathilde og jeg har rullet oss i latter på gulvet med Mr Bean på skjermen.. Mr Bean svikter aldri, alltid morsom! 



Litt seint har det blitt ikveld, men de er jo bare hos meg annenhver helg og ukene flyr så fort så viktig å kose seg litt ekstra... 

Vel, luken for igår og idag slår jeg på dagen idag og lodder ut 2 stk gavekort på kr 400 ,- igjen siden det var SÅ mange som ble så glad for den sist!! Fortell meg hva som er viktig denne jula for deg , og du er med i trekkningen!

Vinneren av durancesåpene i luke nr 9 ble følgnde: 

Send oss mail på post@stylebynorwaystore.no så får du såpene sendt hjem til uka! 

Tine
10.12.2015 kl.08:03

Har fulgt denne bloggen i flere år :) Er innom daglig og blir alltid så inspirert av bloggen din :D I de årene jeg har fulgt bloggen din har det vært glede, inspirasjon, tårer, sorg og den siste delen styrke...Det er noen av de tingene man føler når man leser bloggen din for man leser om livet til noen andre og hva de går igjennom i både med og motgang..Og det slår meg så manger ganger hvor sterk du er men også hvor ærlig du er mot oss lesere, du gjemmer deg ikke og du viser livet ditt sånn som det er og det har vært så sterkt og ikke minst godt å lese bloggen din<3 Den gir så mye og du gir så mye av deg selv og du fortjener en klapp på skuldra og en applaus :) Denne bloggen er en blogg jeg anbefaler heletiden for mine venner og familie..Jeg har over disse årene blitt veldig glad i bloggen din :) Jeg ville bare si hvor mye din blogg betyr for så mange og hvor mye den har hjulpet meg opp gjennom årene på så mange måter :)

Du gjør en så utrolig god jobb, og jeg håper virkelig du vet at det er veldig mange i forskjellige aldersgrupper som ser opp til deg og ditt på gangsmot<3

Håper du får en strålende desember :)

Det har ikke vært lett.

Noen ganger er det å skulle skrive her inne vanskelig, ikke bare fordi temaer skal være ulike, men fordi man som blogger i de gode tidene deler mye. Lykken er overveldende, den er fantastisk og den får deg til å se alt så flott pakket inn, gjerne i det berømte silkepapiret. 

Jeg liker ikke å måtte falle, det er da smerten blir så vond og den flotte pakken som var i det nydelige silkepapiret er røsket opp og ligger i fillebiter overalt. Alle virker likegyldig og snakker bare om at det var for det beste det ble slik, men "alle" vet ikke alt. For at man skal kunne bygge en bro, må man ha to sider, nå skal jeg fortelle hva som delte seg på min side av denne bruen, 

Norge er et lite land, ord sprer seg fort. Det kan føles ut som alle viker likegyldige og fortstår ikke hvordan ting sårer meg. For det gjør vondt, veldig vondt. 

Jeg husker jeg satt å følte meg som verdens heldigste, jeg hadde den "pakken" alle drømte om, dere vet den som ligger der så pent pakket inn at du nesten blir blendet av hvordan innpakning har blitt gjort. Jeg var lykkelig, han var min og vi var sammen. Alle sa ting gikk for fort, men selv sa han hver gang jeg spurte at jeg ikke skulle høre på alle. Tiden gikk, som den alltid gjør, han lært seg å kjenne meg, mine svake sider, men jeg lærte hver dag noe nytt om han også. Måten han holdt rundt meg på fikk meg alltid til å føle meg trygg, han hadde en måte å klemme rundt meg på som alltid fikk nervene mine til å slippe taket. Jeg tenkte ofte at jeg levde i en drøm, og som dere vet varer ingen drømmer evig. 

Året 2015 var året som skulle bli vårt og 2016 var året vi snakket om å gi hverandre vårt ja, et ja som for meg var så evig. Turbulentet startet med uenighet, pluss og minus og mange motbakker. Jeg vet ikke hva som gikk fra å være oss til å bli så minus og så pluss. Når den ene hoppet stod den andre rolig. Jeg tror ofte det skyldes at vi var for like, for vi kunne ofte si det til hverandre. 2015 var ikke vårt år, vi hadde nedturer og jeg lot ofte det negative gnage på meg selv om jeg kjempe så innmari for å holde masken. Maksen ble bare tynge og tyngre, det var som om jeg kjempe for "oss" alene og alt jeg trodde var "oss" var ikke lenger oss ,men meg. 

Plutselig var jeg roten til alt det som ikke funket, jeg har ikke telling på hvor mange legebesøk og panikkanfall jeg har hatt, men når verden faller hjelper det lite at det siste grepet du har slipper og du faller. Jeg husker jeg sa hver gang han spurte meg om jeg stolte på han at jeg ikke viste eller turte. Jeg så ofte hva som ble skrevet om meg "bak" min rygg og om jeg hadde hatt en fallskjerm hadde jeg ikke turt tenke på om den hadde holdt hvis han skulle vært den. Jeg gikk fra å være jenta han gjorde alt for til å bli den som begynte å tvile, ikke til meg.. Til meg var talen alltid den samme, men til andre ble det sagt at nå var det slutt. Kranglen som utløste bølgen som fikk det til å velte hard, men  sannheten ble vridd og det ble snudd rundt til at jeg stod i med andre menn i diverse forum, selv om det ikke gjaldt et sidespang fra meg. Siden jeg var den "rampete" av oss ble det likevel slik. Jeg tror folk syntes det virket mye lettere å tro at jeg boltret meg med flere menn enn å tenke at sannheten var en helt annen. Siden jeg gikk fra min første mann ved å forelske meg i en annen var det jo nå helt naturlig at jeg hadde tullet det til igjen. Han hadde det ikke lett og jeg tror han følte seg dratt mellom to plasser. Folk sa jeg var for rotløs til å passe med han, men sannheten var at jeg prøvde å slå ihjel den tiden jeg tilbringet ofte alene med noe jeg syntes var moro. Som å male en vegg, snu om på interiør eller dra på små utflukter. Det ble sagt at presset ble for stort for han og at jeg krevde for mye, men her brude folk heller gitt meg ros for hvor mye jeg ordnet med hver dag og han for at han var flink med barna og aldri var redd for noe... 

Vi var nok i et kjæresteforhold forskjellig, jeg mente at hus og hjem og familie var noe vi var sammen om, ikke hver for oss. Jeg var nok for glad i å bruke tid med han, så når han begynte å trene igjen husker jeg at jeg en periode sa at jeg syntes det var leit å sitte alene hver søndagskveld. Jeg var jo så glad i de søndagene vi tuslet rundt på besøk eller var hjemme og så søndagsfilmen sammen. Jeg måtte ta meg i nakken å jeg lover jeg tenkte at det var bare jeg som overdrev og jeg endte opp med å kjøpe nytt treningsytstyr til han for å motivere han og beklage meg. Likevel ble tiden vi var sammen mindre og mindre. En uke har 7 dager og jeg følte meg heldig hvis jeg fikk et par dager, kanskje noen ganger også tre dager. Helger forsvant til han sine venner og jeg var den som kom på parmiddager vi var invitert på alene fordi han måtte til en eller annen som jeg ikke kunne bli med til. For meg ble dette for tungt, vi var ikke lenger oss, men han og meg. Jeg begynte å sperre han ute tilbake, men klarte det gjerne bare en dag eller to. Hjertet mitt bristet hver gang og jeg savnet det vi hadde hele tiden, dette var jo mannen jeg ville være sammen med. Den mannen som lo av alle vitsene mine, alltid heiet meg frem, kom smilende inn døren og barna forgudet. Han som alltid sendte meg go´morgen melding og hadde mye rart for seg.. Jeg kjempe for han, ikke det vi var blitt mot hverandre. 

Det å gi det en siste sjanse 100 ganger for mye ble en del av min hverdag, komfortsonen min var jeg utenfor for lengst, så jeg hadde ikke mer å tape nå. Jeg kjente ikke meg selv igjen, følelser jeg aldri hadde merket på kom til overflaten og hver helg var en ny panikktid. Det å komme til meg i ukedagene ble plutselig en "vane" og helgene ble lagt opp etter ungkarslivet. Jeg viste ikke hvor jeg stod, hva som skjedde og det å bo hos min venninne ble noe jeg måtte. Jeg klarte ikke sitte alene, det var da angsten tok meg og jeg falt på nytt. Alle ellers var helt ubrydde og snakket om oss som et rot, men ingen klarte å heie på oss. Det å oppfordre til en splid var det som skjedde og idag sitter nok ikke han igjen noen lykkeligere enn meg. Jeg vet jeg elsket den mannen så høyt at jeg kunne bodd i campingvogn med han bare han var der med meg, men det var ikke godt nok. Folk har lagt ord i min munn, gjort om på det meste av hva som har blitt sagt bare for å sverte meg opp mot han. Det som jeg idag synes er trist er at det ikke bare meg som svertes i den praten og at ting som ble gjort i utfall mellom oss ikke var like greit hver gang. Jeg blir så klart lei meg når den jeg elsker snakker stygt til meg eller viser tempament og bringte frem mitt, men han blir også lei seg av å få så mye pepper at det ble et utfall. Jeg klarer helt fint å se begge sin side, men det klarte ikke vi. Jeg valgte å gå nå fordi vi ikke var bra for hverandre, men at han var den mannen jeg elsket ubetinget er ingen tvil uavhegig av hvor sinte vi har vært på hverandre. 

Å gjøre veien tyngre å gå for noen er ikke det som er å hjelpe. Men så vet jeg jo også det, så lenge -jeg er i bildet er vel det å heie frem noe uaktuelt. 

Jeg elsket han og jeg jager ofte etter pusten, men så får jeg satse på at siden jorden går rundt hver eneste dag vil mitt liv det samme. Det virket aldri som om noen forstod hvor mye det såret meg, fordi det var meg var det jo dette lett. Jeg unner han og han sin familie alt godt og jeg håper folk som legger ord i munn for meg i fremtiden kan tenke seg to ganger om og en "venn" som sitter der å mottar ditt dypeste på dit såreste er ikke den rette til å straffe deg.. 



Så da håper jeg nå med dette innlegget som var en smerte å skrive får de som snakker til å slutte, om ikke alle ihvertfall noen. Byen er liten, ord sprer seg fort og det gjelder alle ikke bare meg.

Jeg har det ikke godt, jeg savner "oss" , men jeg kan ikke trylle eller be folk om å leve med meg.. Et forhold skal være gjennsidig og ikke bare en drahjelp fordi noe annet virker skummelt. 

Så ta godt vare på din kjære, gi han eller hun en ekstra klem og si du elsker personen en gang for mye enn en gang for lite. Jeg skulle gjort mye annerledes om jeg kunne gått tilbake i tid, fjernet personer fra livet mitt, situasjoner og utfall. Men som vi nå vet er ikke det et alternativ og man kan bare få straffen sin, bygge videre og håpe at en dag blir ting veldig bra. Alt skjer for en grunn. Selv om det ikke har gått så lang tid, tror jeg at å se tilbake på det som var bra er det du bygger deg best på i livet. Vi hadde noe veldig bra og jeg takker gudene for at je fikk nesten to år med den mannen, som jeg elsket og "hatet" mer enn noen andre.  

Du er din egen lykkesmed <3 

 

 

 

 

Eventyrshopping

Hei og hopp alle sammen!

Her i London går det unna, Mathilde er i hundre og vi storkoser oss! Flyturen var en veldig bumpete opplevelse Pga mye vind, noe Mathilde syntes var veldig morsomt siden det var en veldig "skrap" landing.. Haha
Nå er vi i Oxford street å titter og jeg har handlet SÅ fine julegaver.









Jeg elsker å gi bort presanger og Iår blir det ekstra stor stas! Mathilde har handle mange fine gaver også, spørsmålet blir bare hvordan vi skal få det med oss hjem ?:)








Jeg håper dere får en nydelig helg så sees vi etterpå når luke nr 4 skal åpnes!

Nyt dagen !

lørdagskos og ro.

God kveld alle sammen! 

Her sitter vi å ser på film og nettopp fått i oss mat, en helt rolig lørdagskveld er hva vi har forran oss. Jeg er helt pumpa, ungene har vært i 110 og har en turborakett i baken jeg aldri før har sett eller merket makan til... De sier det blir lettere når barna blir strørre, men jeg tror nok utfordringene bare blir større og mer krevende jo eldre de blir. 

Mine har 100 spørsmål på få antall sekunder, de skal snakke i munn på hverandre hele tiden og innebygde høytalere er det på de begge... Jeg lurer noen ganger på om det bare er mine som holder på slik, eller om det er vanlig bortover (?) ... 

Uansett hvor masete de kan være elsker jeg de ubetinget. 






Hvordan har deres dag og helg vært så langt? Jeg håper dere fortsetter å nyte den for alt den er verdt! 

Du Taper ALLTID mamma..

BarnasDAG.. Idag har vi vært ute å spist kinamat og spilt bowling i over 2 timer.. Ungene var i ekstase, de hadde konkuranse hele tiden, enten mot hverandre eller mot meg. haha.. Snakk om barn som var opptatt av en ting- å KNUSE mora si... 



Altså. Tror dere ikke jeg fikk meg en liten aha opplevelse på barna idag også...For det første Olíver har strekt seg noe enormt det siste og det samme har egentlig Mathilde, men idag oppdaget jeg at min snart 9 år gamle sønn har 36 i sko og jeg 37.. Altså, han har snart tatt igjen meg. HAHA.. 








Ellers har vi dyttet innpå med deilige skolebrød og nå ligger småtrolla 1 og 2 i sengene sine dypt plasser i drømmeland.. Imorgen er det helg og gjett om den skal nytes! 

Ha en deilig natt så sees vi imorgen! 

Mamma, jeg vil bli som deg...

"Vakre lille jenta mi, du skal bare være deg selv"... 

Mathilde har blitt mammajente uten like om dagen, hun har mange spørsmål og ser virkelig opp til meg. Noen ganger lurer jeg på hva jeg har gjort som gjør at jeg fortjener at et så flott lite menneske skal se på meg med stjerner i øynene. En ting er vel ubetinget kjærlighet....

Når jeg ordnet på jobben for litt siden spurte Mathilde om hvor lenge jeg skulle ha denne jobben. (?) Jeg svarte at jeg måtte bygge opp dette for at hun og Olíver skulle få mulgiheten til å føre livsverket til meg og faren videre... Da husker jeg hun sa;" mamma, jeg skal bli make-up artist og frisør, men jeg skal også jobbe med interiør." 

Som mor som datter...Bare hun er en forbedret versjon av hva jeg noen gang vil bli.. At hun oppdrar meg er INGEN tvil. 






De største gledene i livet er gleden barna gir- den er fantastisk! 

Jeg tapte.

-I livet møter man på mye rart oppigjennom tiden, ihvertfall den tiden man har her. 

Jeg tror nok jeg har møtt på mitt, både positivt og negativt, den siste tiden kanskje litt mer av det negative. Det er litt sånn når man velger å stikke seg frem, man får på en måte "bagasjen" med på kjøpet.

Jeg har brukt den siste uken godt til å tenke og igår valgte jeg å pakke bagen og dra til min venninne og hennes familie. Jeg trengte å komme meg litt bort, det å få hodet litt ut av døren kan noen ganger være litt nødvendig i et valg.

Mndéne som har gått nå har jeg vinglet noe veldig i kjærlighetslivet, det har vært helt utrolig hvor mange ganger jeg har gått et skritt frem for å så ta ti tilbake. Følelser henger ikke alltid sammen med fornuften, og noen ganger lever man i den tro om at "det vil ordne seg" . Jeg har nok vært litt for optimistisk på sistnevnte, spesielt etter alt som ligger til grunn bak.Jeg har så inderlig håper at det skal gå bra, tenkt at hvs jeg bare gjør ditt eller datt vil det bli bra, men det ble ikke sånn. Livet er ikke for pingler, og du skal stå i mye for å i det heletatt orke å stå oppreist.  Jeg tok nok dette brudde litt hardere enn når jeg skilte meg, da var på en måte alle venner likevel, nå føler jeg at "alle" skal  krangle og ikke klare å snakke sammen. Det er vondt, saker som ikke er problematisk blir det og hele verden surrer fortere enn noen gang. Jeg har aldri hatt det vondere enn den siste tiden, men jeg har aldri sett ting mer klart enn nå heller, noe annet valg har jeg ikke.

Jeg har derfor valgt å trekke meg helt bort, så kan man heller si at jeg sier jeg "Tapte" , at alt var min skyld og det er i dette tilfellet helt ok.  Det er fysisk umulig for meg å gjøre alle tilfreds, ikke alle kommer man godt overens med og ikke alle passer man sammen med, sånn er det. Jeg brukte nok bare litt lenger tid på å forstå det enn andre. Når du blir fortalt en ting og andre side en annen er det slitsomt å stå i det og ikke kunne si noe. Jeg ønsker ikke å leve livet mitt i skjul fordi sannheten ikke ønskes å fortelles til andre så da må man bare bite i det sure eple å gå videre. Livet står ikke på vent, det er der nå og smerten ligger i fortiden og ikke i nuet. Alt i alt er smerten bare en illusjon av et bildet og ønske man har, klarer man å se fremover og legge lokk på det som har vært, reise seg og gå videre vil ting bli veldig bra til slutt. 

-Kanskje ikke kjærlighetslivet var noe for meg, men jeg er likevel sikker på at en dag vil jeg finne den igjen.

Så kan de som har lykke med min smerte ha det. Jeg tapte alt på 4 mndér , jeg har ingenting mer å tape. Vp, trygghet, venner, ste-far til barna mine, mine store kjærlgihet ,livet mitt og mitt hjem. Jeg puster ennå og er det noe jeg har lært meg oppi dette er det at man skal reise seg igjen. Jeg tapte og kan kun bygge meg opp igjen, det er jeg sikker på at vil gå også. Kjærlighet er ikke lett for noen.

Livet er en reise, og reisen er selve livet!  Gi aldri opp og kjemp med nebb og klør! 

 ** Adele-Hello. 

Jeg angrer på valget jeg tok...

Idag har jeg tenkt litt, ungene er hos Håkon og jeg er alene i leiligheten.. Jeg har nesten ikke vært fra dem siden vi flyttet inn her, men idag fikk jeg merke på savnet.  Jeg startet tidlig med barn, 17 år og positiv test ,19 år og tobarnsmor. Det at jeg var veldig ung påvirket nok meg i mange dårlige rettninger. Missforstå meg rett, ungene mine har alltid vært livet mitt, men jeg har nok hatt en god del feil prioriteringer. Jeg jaget alltid etter det som skulle komme, på jobben skulle jeg være best, tid ble noe som tilhørte klokken,men ikke livet mitt.. 

Idag hadde jeg ikke klart å ta mange av valgene igjen, det kan hende det skyldes at jeg har blitt mer voksen? Jeg ville aldri innrømmet at det å få barn tidlig gjorde meg til en mindre moden mor den gangen, men det gjorde det. Jeg hadde ikke levd noe voksenliv, bruk tid til å lære hvor hardt livet kan være , jeg gikk fra ungdom til mamma på under et år. Idag er jeg moden, jeg kan riste på hodet av meg selv når jeg tenker over ting jeg sa og gjorde før, det er stor forskjell på å næreme seg 20 og det å næreme seg 30. 



Siden Håkon og jeg skilte lag ble mammarollen mer virkelig for meg, jeg har de siste to årene sett og forstått hvor vitkig det er å være i barnas liv her og nå.. Jobben kommer i 2.rekke , sånn har det blitt og slik skal det være. Når jeg levde med Håkon var vi ikke han og meg, men ett. Dette førte til at vi kunne bruke hverandre som en hvilepute og jeg tilbringte mer tid borte fra familien enn hjemme.  Jeg husker en dag idag at Olíver kom løpende etter bilen min når jeg dro avsted på jobb, selv om det ristet i meg og samvittigheten røsket tak i mammahjertet valgte jeg å dra.  Idag hadde jeg ikke dratt, idag hadde jeg stoppet bilen å gått inn igjen. 

Jeg har ennå små barn, de er ikke store riktig ennå. De kan klare seg mer selv, men de er totalt avhengig av meg likevel. Familien rundt sier at de merker at Olíver og Mathilde er mer rolig , fornøyde og harmoniske enn på lenge. Når jeg flyttet ut av Rødåsen skulle ungene og jeg inn på 80 kvm, barna skulle dele rom og jeg viste at vi ville ble mer oppå hverandre enn hva vi var vant til. Jeg syntes nesten synn i barna som måtte dele rom, men nå idag - vi er så lykkelige!

Selv om jeg har blitt rivd i filler av smerte ved hussalget har jeg klart å få det veldig koselig her i leiligheten. Jeg føler meg hjemme og når barna er hos meg er vi sammen, alt vi gjør blir gjort sammen. Jeg måtte ta et økonomisk valg, jeg ville ha frihet , ikke sitte låst med et hus jeg vet trengte "pleie" og rett og slett bodd meg ihjel.  Historien i veggene , minnene , situasjonen , valget om å slege huset er det riktigste valget vi noen gang kunne tatt, jeg etterlot meg ikke bare ett,men to liv i der. Når jeg spurte Olíver om han savnet huset og rommet sitt ropte Mathilde fra andre siden -"NEI"...

Oliver så på meg å sa; " nei , mamma ..Du må love å ikke flytte tilbake dit"  Når jeg spurte om hvorfor han ikke ville det, svarte han " Mamma, nå er vi sammen , vi har deg hos oss hele tiden og selv om du lager mat er du sammen med meg når jeg sitter i sofa´n og det er så koselig" ..  Jeg knakk totalt når han sa det, tårene presset seg på.. Spørsmålet mitt er ? Hvor har jeg vært alle disse årene , når det å flytte inn i en liten leilighet gjorde meg lykkelig? Og ikke minst fikk meg til å åpne øynene.  

For i være i dine barns liv imorgen, må du være i deres liv idag. 

Disse to er hvorfor jeg står opp hver morgen, smiler og tenker, herremin så heldig jeg er. 

 

Det viktigste i livet mitt, var ikke det som var på jobb, men de to som var rett forran meg hele tiden. 



Defenisjon av ekte kjærlighet <3 

 

Vi baker boller!

Synger, ler og skal spise så mye søtt at vi blir kvalme! 

Haha, neida, så mye søtt skal vi ikke dytte i oss, men vi baker masse foskjellig snadder til matpakken til ungene og litt kos til kvelds! Mathilde fant idag ut at hun ville bli baker og frisør... Olíver snekker.. Så fremtidsplanene er klare! 

Jeg synes det lukter såååå godt her nå! Boller , rundtstykker  - namnam!! *husmorspoeng* 





Ingredienser

Ca 12-16 boller. 

500 g hvetemel (ca.)
100 g sukker
½ ts salt
½ ts kardemomme
½ ts bakepulver
100 g TINE Meierismør
3½ dl Hel Tinemelk
1 pakke gjær (50 g)
1 plate kokesjokolade (delt i 16 biter)
PENSLING:
1 sammenvispet egg

Slik gjør du 

( DENNE OPPSKRIFTEN BRUKER JEG, HENTET FRA TINE) 

Bland halvparten av melet med sukker, salt, kardemomme og bakepulver. Smuldre smøret i melblandingen.

Rør gjæren ut i lunken melk og tilsett melblandingen. Rør inn mer mel til deigen slipper bakebollen og er passe fast. Dekk med plast og la deigen heve til dobbel størrelse på et lunt sted, 20-30 minutter.


Forvarm stekeovnen til 250 °C og finn fram en stekeplate dekket med bakepapir.


Trill ut 16 boller. Lag et hull og legg inn en sjokoladebit (eller en annnen overraskelse). Dra deig over hullet og legg dem med skjøten ned på bakepapirkledd eller smurt stekeplate. Etterhev under plast i ca. 20 minutter.


Pensle med sammenvispet egg og stek bollene midt i ovnen i ca. 10 minutter. Avkjøl på rist.


Ungene er ihvertfall fornøyd.. Tenk å bake på kvelden da, det er ikke vanlig her i heimen.. haha... De gærne har det godt! 






Nå skal vi lade batteriene til imorgen, bollemette og fornøyde alle 3! Nyt kvelden!! Vi skrives! 

Mine herligheter!

For en kosekveld dette har vært. Idag kjøpte vi takeaway, spiste hjemme og har ellers ligget rett ut på sofaen og sett på tv og ledd! Høsten er jo den perfekte tiden for alle de gode tv programmene, jeg bare elsker denne tiden! Kos, familietid og høstferie- kan man be om mer? 

Jeg som andre mødre mener jeg har verdens fineste barn, jeg er rett og slett så blendet av morkjærlighet at jeg hadde ikke sett om småtrolla mine hadde sett ut som troll en gang.. haha.. Hvem de ligner på vet jeg ikke, men de er en god dose -seg sjæl! haha... En god jobb har vi ihvertfall gjort med dem, for snillere barn tror jeg ikke finnes. De gjør ALDRI forskjell, snakker alltid pent om alle og inkluderer alltid de menneskene de har rundt seg! 





Tenk at det snart er 10 år siden jeg ble gravid for første gang med denne karen..... Huttemeituuuu.. Tiden går fort! 





Stolte som bare det , fornøyde og lykkelige! Begge barna elsker rommet sitt!! Det gleder et mammahjerte som gruet seg litt til å få de begge på samme rom, heldigvis har det gått over ALL forventing! 



Nå skal jeg opp å levere ut et skrivebord, vi sees imorgen!! Nyt kvelden videre! 

Hos mamma´n sin igjen.

Det er noe spesielt med mammahjerte.. Barna mine er absolutt alt for meg, jeg fatter ikke hvordan jeg klarte meg de 18 årene før de kom inn i livet mitt, men jeg ble jo ikke "voksen" før uken før Olíver kom. 19. år og tobarnsmor.. Jeg har jo måttet la meg oppdra med de småtrolla mine også og nå er de 2. klassing og 3.klassing... Hvor har årene blitt av, jeg er 26 år og muligens den yngste moren på trinnet til begge barna, men se så fine de er. Og de er mine to små barn som ikke lenger er så små. Olíver er blitt så lang, fått store tenner, store bein og 152 i klær! Jeg handler jo 134 til Mathilde nå også så begge er jo blitt store. Jeg hadde liksom evig bebistid til å nå ha store barn, det er jo nå og de to siste årene de på min alder har fått små og det er nesten litt rart å tenke på. Vel, tiden går fort så det gjelder å nyte! 

MEN!!!

Nå er de hjemme hos mammaen sin igjen-endelig! Skolesekkene er fylt opp med nytt penal,matboks og drikkeflaske, nye klær ligger ferdig brettet på vaskerommet, to veldig gira og glade barn ligger å sover og mora sitter i sofa´n å gleder seg veldig over å endelig ha barna hjemme igjen!  Barna har vært i Spania med tanter,onkler,søskenbar og besteforeldre i hele 11 dager , de har vært på besøk i dyrebarken, tivoli,sjømannskirken, vært på stranden, spist masse god mat , lekt i bassenget , sovet lenge, gått lange turer og spist masse is! Jeg har sittet hjemme å felt en tåre når savnet har blitt for stort, men mest fordi jeg har vært så glad barna har fått muligheten til å dra på sydentur når jeg selv ikke fikk sjanse til det etter konkursen. Det at de fikk komme seg litt bort tror jeg de hadde godt av og jeg skal si det var to ivrige barn som kom hoppende inn i armene mine når de kom gående på flyplassen! 


Imorgen er det på´n igjen med den normale hverdagen og begge barna er nå helt klare for å gi bånn gass!  Solbrune og fine !! 



Nå skal jeg lade opp til en veldig aktiv morgendag! Jeg har forresten blitt skikkelig blondine - and i love it! 

Bilder kommer imorgen- vi skrives! 

Solnedgang!

God kveld i stugon!!!

Ikveld bestemte Olíver, Mathilde og jeg at vi skulle gjøre noe fint sammen og valget falt på å dra ned til vannet å se solnedgangen! Der satt vi å tittet på at den gikk ned og den følelsen av lykke jeg hadde i hjertet mitt da kan ikke beskrives! Olíver og Mathilde er virkelig noe spesielt! De er unike rett og slett..  Hva skulle jeg gjort uten dem(?)  Denne kvelden ble vi enige om at var den beste på lenge! 






Selv om ting er litt uklart nå føler jeg at latteren og gleden vi gir hverandre er stor! Ungene spør mange spørsmål og det skal de få lov til, de er jo glad i alle personene rundt seg så noe annet ville vært unaturilg. Nå dreier verden min seg bare om de to, jeg merker at de virker veldig harmoniske pga de blir sett og hørt når de spør. Olíver har fått viljen sin med ferske rundstykker til frokost imorgen .. Så imorgen blir det barnetv og frokost i stuen før vi skal ut å gjøre verden utrygg!!!  Vi tar en dag av gangen og koser oss med hverandre! 



 

Alt blir veldig bra, bare vi gir det litt tid! Nyt kvelden og sov godt, det skal vi <3 

Sunday!

Og vi står klare for å dra på TUSENFRYD! Ungene stod tidlig opp idag og vi har nå spist frokost og er i skrivende stund på vei inn til "moroland" som Mathilde så fint kaller det! Vi skal ta lupen, huskene, tømmerstokkene +++  Vi er så klare! 

Ungene er i ekstase og har bestemt seg for å prøve alt som kan prøves, jeg får bare kaste meg rundt og bli med! Jeg husker jo selv jeg var på alderen dems, da var Tusenfryd -PARADIS! 


Vi skirves etterpå, nå skal vi nyte kvalitetstid! 

Mathilde sin dagbok

Ikveld skal jeg Mathilde skrive litt på bloggen itl mammaen min, det liker jeg for da kan jeg være litt med mammaen min alene.. For mamma er best! Idag har jeg danset til musikk og da måtte jeg pynte meg litt. Jeg elsker å danse og drømmer om å lære meg å danse balett! Jeg elsker farger, spesielt alle som er i regnbuen så jeg prøvde å pynte meg litt slik som den! Når jeg blir stor skal jeg lære meg å bruke høye sko, mamma sier det ikke er bra for ryggen min nå, men det later jeg som om jeg ikke hører! Når jeg og Ida Marie leker pleier vi å gå å ta skoene til mamma på oss og leker at vi er ekte voksene prinsesser- det er så deilig å kunne drømme litt! 



Idag kledde jeg meg med dette: 

Slik ser jeg ut når jeg står på hendene ! 


Mamma kaller meg en liten mark, men det er fordi jeg skal henge og turne overalt! 



Jeg er 6 år, men jeg vet mye.  Når mamma hadde butikken jobbet hun masse, da var jeg ofte alene med ste-pappaen min, han er den beste i verden, det er da jeg ble flink til å turne! ! Butikken til mamma var veldig fin, men nå kunne hun ikke ha den mer så jeg må begynne å blogge for mamma istedenfor å jobbe der-det elsker jeg! . Jeg skal også bli god til å turne så det kan godt hende jeg blir en turnekspert når jeg blir stor! Jeg klarer å stå på hendene min, gå i spagaten, stupekråke og hoppe høyt på trampoline... Mamma blir ofte veldig redd når jeg hopper høyt og to ganger har hun måttet ta meg av trampolina .. Da har jeg blitt kjempe sinna for det liker jeg å bestemme selv... Jeg liker aller best å være sammen med familien min og siden jeg er en heldig jente har jeg mange som elsker meg!  Mamma ble faktisk med på å turne litt med meg idag så jeg har leket at jeg kan fly.. det er moro! 




Nå er jeg sliten, mamma skal legge meg, men jeg håper dere så noen fine triks jeg kan!  Jeg skal blogge mer senere, jeg elsker å skrive til dere, det er så moro! 

Mandagsbliss!

God mandag alle sammen, denne morgenen har vært artig altså! 

Mathilde og Olíver kom idag løpende inn på soverommet, vi hadde en fugl på besøk, en levende en!  Den hadde laget et rede ved vifta ut fra badet og var kommet inn for å sjekke tilstandene... Jeg var helt svett når jeg oppdaget det, men vi ringte skadedyrkontrollen så dette var ikke noe farlig! Luken til vifta ble vasket å lukket, ikke snakk om at jeg vil ha noen flere fugler inn i heimen her nå.... haha....  Heldigvis kom den seg levende ut herifra igjen. ! 

Nå skal jeg snart komme meg av sted, småtrolla har som vanlig en blyant og ipad å holde på med... Typisk morgenstund for oss!  Hans skal snart ta de med seg på tur ut, jeg tror de skulle på kino og ut å spise.. Noen som har det. haha ! 







Jeg håper dere har hatt en strålende helg, nå begynne ruken igjen så kos dere masse!

Vi voksene....

Voksentid.. jeg tror helt ærlig det er det "tregeste" ordet mine to vet om... Nå skal mamma og Hans ha voksentid(?) .. Hver gang ser jeg Olíver blir like oppgitt.. Voksentid dere liksom.... Det å føre en samtale uten at han hører eller blander seg er faktisk HELT umulig. haha ..For ikke snakke om alle de gangene han lurer på hva to voksene gjør samtidig på badet .... Ja, Han har faktisk kommet dit hvor han tror at det er noe lurt vi pønsker på bare vi lukker døren til badet.. Hvor har han de ifra? Han og kompisene har litt av noen spørsmål. Haha, den kommende tiden og de kommende årene blir en liten utfordring altså... Han vet å ALLTID blande seg og uansett hvor lite jeg mener han vil forstå skal Olíver bevise det motsatte.. haha..... Halleluja for små vakre 8,5 år gamle gutter.... 



Ikveld skulle jeg informere Hans om et par ting og da fikk jeg bare en regle av tøffen sjæl om at han hadde alle mulige viktige svar å gi  til dette.. Kan dere tenke dere noe mer irriterende og søtt enn en liten gutt som brått  har blitt veslevoksen og skal ha noe å si om alt! ?. 




Voksentid eller ikke... Vi fikk ihvertfall susset, klemt og ledd litt sammen og sist, men ikke minst kom det en liten raring av en gutt og tok noen bilder av den "smilende" mammaen sin og den kule kompisen sin- Hans Kristian.... haha..... 

Nyt kvelden my sweeties! 

Morgenstund...

Vel, nå er det mange timer siden vi stod opp, men her i huset har vi hatt kosemorgen med ferske rundstykker, film og kos! Deilig å bare nyte litt ro når man kan det og Olíver og jeg skal holde på ute idag så vi trengte å lade batteriene våre! 

Jeg har begynt å luke ute i hagen, det er ennå MASSE igjen, hun som bodde her før hadde veldig grønne fingre og lagde flotte blomsterbedd rundt på hele tomten og forran huset, men så flyttet vi inn og da stoppe det litt der.. Jeg har ikke grønne fingre, men jeg liker å få det pent rundt meg så jeg skal gjøre mitt beste! Jeg tenkte å ta før og etter bilder til dere idag, for jeg er nok sikker på at vi ikke er de enste som som har trengte å finne løsninger på hvordan ting kan bli nydelig igjen..

Jeg ønsker dere alle en deilig dag! Noen få nyheter ligger ute i nettbutikken så nyt litt shopping omd et står på planen!! Vi sees etterpå!!  

 

Jeg blogger for mamma!

Ikveld ville Mathilde blogge litt for meg så dette innlegget kan gå -frem og tilbake! Hun får velge helt selv hva jeg skal skrive og jeg har fått beskjed om å skrive alt hun sier, så da er det bare å fyre løs!!! De av dere som kjenner Mathilde vet at hun er både vesle voksen, skravlete og har mYE på hjertet sitt, det gode hjerte hennes! Så nå skal hun få lufte tankene: 




God kveld alle sammen! Jeg heter Mathilde og jeg er 6,5 år! Ikveld skriver mamma og jeg sier hva hun skal skrive for meg. Mammaen min har blogget så lenge jeg har levd så nå skal jeg hjelpe mamma litt, dere vet ikke hvor mye mamma jobber for å vise alle dere  de fine tingene våre og butikken til mamma... Mamma sier bloggen er en del av jobben hennes og jeg synes det er veldig moro! 

Idag tok jeg kameraet til mamma og tok masse bilder til bloggen, jeg elsker å ta bilder , det er så spennedne! Først prøvde jeg å ta bilder av en bie, men den fløy avsted! Mamma har holdt på i hagen i hele dag, men hun er så opptatt og sier bare "pass deg, ikke fall , ikke mist kamera", mamma er så redd for meg hele tiden og det er veldig slitsomt fordi jeg begynner faktisk å bli stpr jente assa.... 

Mamma maser masse på meg, hun sier hele tiden de fine mamma tingene, jeg har verdens beste mamma, men hun kan være veldig irriterende! Hun vil ta bilder av meg hele tiden , og det synes jeg er veldig morsomt for mamma har bilder av meg og Olíver overalt, men hun kan være en PLAGE når hun må gjøre det hele tiden! Så idag har jeg tatt masse bilder av mamma tilbake når hun er bustete på håret og veldig opptatt.. Hun har jobbet i hagen vår og hun sier hun har masse igjen!  

Når mamma jobbet i hagen dro Hans på fotballkamp og da var mamma litt tullete med oss! Hans er alltid den som er tullete, han tuller med oss hele tiden, og venninene mine synes Hans er den kuleste ste-pappaen i verden.. De sier han er litt dems også, men det er ikke sant for han er bare min og Olíver sin<3  Oliver sier Hans er bestevennene til Olíver, men det er han til meg også.. Jeg kan fortelle Hans alle hemmlighetene mine og det er alltid deilig for mamma og pappa får ikke lov å vIte alt jeg tenker. Derfor elsker jeg Hans ekstra høyt, han er bestevennen min! 

Jeg skal vise dere alle de fine bildene mine, jeg syens de ble veldig fine! 



Nå skal jeg sove! Natta! 

Gjende eventyrkjeks!

Alle småbarnsfamiler ( og andre kjeksglade) sjekk dette! 

Når du har barn er kjeks og snop noe som ALDRI slår feil! Mine barn elsker kjeks og vi har defor prøvd ut den nye eventyrkjeksen fra Gjende! Hvem er mer ærlige enn barna selv, og når de sier at den er topp og smaker kjempe godt tar jeg de på ordet! 



Gjende Eventyrkjeks er en helt ny barnekjeks som er perfekt for hele familien. Kjeksen er bakt med den kjente Gjendesmaken og formet som figurer fra norske eventyr. Produktet er bakt med 51 % fullkorn og er uten palmeolje. Litt bedre for både små og store!

Sammenlignet med Gjende Original er det også mindre salt, sukker og fett ? og med mer fiber i denne Eventyrkjeksen! 

Vil du lese mer om dette kan du gjøre det HER. 



Oliver og Mathilde sitat:Nam nam- kjempe god! 

 

Annonse 

Kvalitetstid og mingling!

Ikveld er vi på besøk hos min Kollega Nina i en kjempe fin leilighet!! Jeg lurer på om det blir en slik leilighet på meg også, jeg skal ihvertfall sjekke opp hvor jeg kan investere litt nå plassen er et sted jeg drar tilbake til hele tiden! *drømmerdrømme* 

Idag har vi vært på Heaven - en idylisk strand som virkelig ga meg følesen av ferielivet, for en plass og ro!! 

Hans og jeg går bare å nyter livet og planen er å komme oss fort ned igjen, vi kunne faktisk ikke hatt det bedre , men barna er i hodet mitt hele tiden-savner de gjør jeg så klart!  Er det noen som har en fin og lett ferieleilighet i porto banus å leie ut i sommer må dere Hyle ut! haha..... 

Se så nydelig det er her! 

Nå skal vi nyte deilig middag ,prate og le! 

Nyt kvelden fra Alle oss!! 




17mai! Gratulerer med dagen!

Hipp hipp hurra!! Gratulerer med dagen alle sammen og NORGE! 

Har dere hatt en fin dag da, håper været har vært litt på noen sin side selv om jeg vet at mange har hatt litt regn og overskyet! 

Vi har hatt en helt FANTASTISK feiring her nede, sovet "lenge" spist en helt fantastisk hotellfrokost, vært på stranden og bare nytet livet fra solsengen! Vi bor for første gang på hotell i Spania, men jeg må si det, Phyr hotel i porto banus er helt topp! Helt greie dobbeltrom med lite te-kjøkken, tv, wifi, stort bad og deilig mat! For oss som ville være "gjester" i Spania er dette virkelig helt topp hotel til en fin og rimelig penge! Et lite tips om du lurer på en topp plass å feiere på! ANBEFALES! 

Livet mitt er ikke så spennende her nede, men vi opplever mye så en liten reiseguide skal jeg gi dere om dere kunne tenke dere å se noen fine plasser og ha det moro på tur! Idag bestod dagen av solsengsliting og jeg har blitt litt småbrent allerede-selv med sofaktor 30 hvert 30.minutt.. Vel, det får bare gå! For oss kan ikke livet blir bedre akkuratt nå! 

Vi ønsker dere en fantastisk feiring videre! Vi skrives mer plutselig! 



Jeg har forhåndsskrevet noen innlegg så håper de kommer ut som normalt! Interiør kommer dere, dere ikke unna har inne på villapaprika.blogg.no! hihi

Hjemme hos mamma´n sin igjen!

Søndagskveld og kos med småtrolla .. Eller det går litt høyt og lavt, Mathilde skal gjerne prøve alle kjolene sine Olíver kaster seg rett ned på gulvet for å se på noe greier jeg ikke forstår noe av. En skikkelig "kjedelig" mamma ifølge Olíver, det er jo bare SÅ normalt at jeg skulle kunne det..  Jeg ligger her å klarer nesten ikke bevege meg, jeg overspiste meg på masse dielig mat i konfirmsjonen,  jeg lærer ALDRI altså... hoho.. Jaja, nå er jeg mett resten av året! 

Smil til kamera - si shiiiizzzzz! 



Jeg prøver å få gjort litt jobb, men det går i rykk og napp. Jeg hadde ikke mer satt meg ned før Mathilde klarte å sprette isbitter utover hele kjøkken gulvet.. Den ungen elsker å sutte på kalde isbitter og når hun da ikke holder noe under mens hun trykker på iisbitteknappen kommer det overraskende mange isbiter ut .. Mathilde så helt forskrekket ut mens hun prøvde å ta de opp fra gulvet en etter en- med munn! Kreativ unge , det er hun!  

Et par lekkerbisker har jeg fått lagt inn i nettbutikken ihvertfal- de etterspurte blå stjernelyktene! Finnes HER.. Fine ikke sant? Jeg bare ELSKER dem! 



Jeg håper dere koser dere ikveld! Her skal jeg få to små unger i badekaret.. Eller Mathilde og Olíver dusjer ikke på likt lenger, Olíver har blitt sjenert- haha.. Begynner å bli stor nå som han bevist sier neitakk til hjelp på badet... 

Vi skrives! 

Du HÆLIE Mai!

1.mai - for en deilig dag det er, mai er en fantastisk mnd ikke sant? 

Idag har vi bare hatt kjærestedag, kjørt rundt, vært på litt forskjellig besøk, spist lunsj, is +++ , kjørt litt rundt å tittet på heidundranes flotte boliger , jeg rett og slett slukt inspirasjon og kvalitetstid <3 

Vi skal snart av sted til svigers på bading og middag- sushi står på menyen så det skal bli deilig! Dagen igår var helt topp og jeg har allerde sagt til Hans Kristian at jeg vil bli med på neste fotball kamp, selv om kampen endte 1-1..  Kanskje det blir bedre neste gang- hihi... 

Imorgen jobber jeg og da tenkte jeg å finne på noen sprell--- Når "kattene" er borte danser musa på bordet! 



Jeg håper dere nyter dagen alle sammen, jeg har store planer om å få ut noen knallfine lykter i nettbutikken imorgen , så følg med og kos dere masse! Vi skrives! 

En sånn dag idag...

Hei og hopp alle sammen! 

Som overskriften sier, idag er det en "sånn" dag.. Ungene kom hjem med feber og vondt i hodet igår, eller rettere sagt, Olíver var varm og slapp og Mathilde klaget på vondt i hodet og hals. Idag våknet de begge i bedre form, men siden de var såpass slappe på morgenen og hadde feber dagen før måtte jeg holde de hjemme. 

De har for det meste ligget i sengen på rommet til Olíver og slappet av og nå ser de en film, jeg satse på at formen dems er på topp imorgen så jeg får en "normal" dag da. Det å ha de rundt meg gjør meg jo litt begrenset så jeg blir nødt til å ta det igjen ikveld. 






Jeg håper dere har en topp start på uken, jeg krysser fingrer og tær for at jeg ikke får noe av det ungen har for nå passer det veldig dårlig! 

Nyt dagen, vi skrives på! 

Skillsmisse og barn.

Denne uken på barnetv er temaet skillsmisse og barn. Hvordan skal man få gjennomført en skillsmisse uten at barna tar " skade" av det. 

Det var i vårt tilfelle like vanskelig som for andre i samme situasjon, for man gjør det man kan for å holde sammen pga barna. De kommer alltid først, men noen ganger vil skjebnen det annerledes. 

Jeg husker ennå den samtalen hvor vi satt oss ned med barna og og skulle fortelle det, hendene mine skalv og var kjempe klamme og jeg gruet meg til å fortelle det. Situasjonen var vanskelig, Håkon var trist og jeg hadde så mange tanker at jeg ikke viste hvordan ting skulle arte seg.  -"Skal vi ikke prøve litt til? for barna våre sin skyld?" Spørsmålet kunne vi stille hverandre annerhver dag, men det forandret ikke at vi nå satt i situasjonen og skulle gjøre alvor ut av det.  Tårene presset seg på, jeg prøvde mange ganger å svege gråten, men uansett spinnet tankene mine rundt.. Alt som var rundt oss, alle tingene våre, hjemmet vårt , plutselig var det mitt og ditt og ikke vårt!  Hvor på veien ble vi av, oss , den familien vi hadde skapt, vi to var plutselig blitt en historie og det skulel vi nå fortelle to små barn.. Hvordan gjør man det ?

Tårene trillet på, for oss og ungene. Mathilde var helt panisk, hun fikk nesten litt panikk, Olíver var redd for hva som skulle skje med hjemmet vårt, det som var dems hjem, tryggheten og en plass de fant lykke. Olíver tok det best, han klarte på en måte og "forstå" at vi ikke skulle forsvinne på noen måte, det var det Olíver sitt spørsmål var.. Må jeg velge mellom mamma og pappa?... Hvordan skal man løse en slik "seperasjon" fra de små uten å få de til å føle at de har gjort noe galt... Jeg husker Olíver lovet å bli flinkere til å rydde rommet sitt bare vi holdt sammen og bare at han kunne tenke den tanken fikk hjertet mitt til å føle seg helt knust.. Vi satt oss sammen og sa at han og Mathilde ikke var noe skyld i noe, det var det vi som var voksene mennekser som var...  De lurte veldig på forskjellen, hva skulle skje nå?  Vi fortalte den " enkle" versjon for å få de til å forstå det så små barn kan klare å forstå og det at vi skulle være "bestevenner" var det som fikk ungene til å slappe av, da var det ikke så farlig lenger. 

I tiden etter valget slet Mathilde med seperasjonsangst , til tross for at Håkon og jeg snakket om alt og prøvde å tilrette legge alt for dem. Det sier seg litt selv, i en slik situasjon vil man ikke klare å lappe alle sår, men man kan prøve å få de til å slutte å blø til tiden leger det.  Vi måtte gå mange runder, begynne på nytt, skape en ny tryggehet, en hos mamma og en hos pappa... To hjem, to rom , to kleskap, to av alt, vi ønsket at hverdagen skulle holdes så "normal" som man skal kunne i en slik situasjon.. Jeg husker jeg hver gang de dro i starten, alltid knakk sammen på gulvet, det å ha gjort dette mot dem støtet igjennom meg hver eneste dag, Situasjonen var ikke en drøm og jeg trodde nok det skulle være enklere enn det var å få barn til å forstå noe så "stort" og som de ikke skal måtte forstå.. 

Dagen sitter klistret til minnet mitt ennå, i alt fra lukt og følelser .. Jeg kan ennå ikke fordra vaskemiddelet som luktet i klærene denne perioden, det knyter seg en ball i magen min hver gang. Alt faller da tilbake til den dagen hvor alt ble endret og det ikke var noen vei tilbake , fremtiden som lå der var "borte" og en uviss med nye personer lå der forran meg.. Det å ende noe er aldri hyggelig uansett hvordan man vrir og vender på det, samme hvordan man prøver å innbille seg noe annet. 

Valget ble tatt i felleskap, vi var enige ..... Uansett hvor mye vi prøvde å gi ga det ikke nok og vi ble to dårlige bilder av oss selv ovenfor barna.. 

 

Med tiden som gikk ble barna også mer vant til sin nye livssituasjon, en ny hverdan ble innarbeidet og et "nytt" hjem ble på ny et hjem med lykke. Barna våre har vært flinke, de har selv ønsket å gråte på skulderen og det har vært helt greit, det at de har hatt en sorgeprosess i dette er helt normalt.. Vi vlagte å la barna få velge hvor de ville være i starten og ble enige om at hjemmet de hadde skulle stå urørt slik at de skulle merke minst mulig forandring i hjemmet. De har fått stille spørsmål, ingen har vært dumme og alle har fått svar. De har fått fortelle hva som er vitkig for dem og de hensynene har blitt tatt... Til å state med ønsket de at vi skulle spise middag sammen, det gjorde vi og trappet sakte, men sikkert ned på dette. De ville ha nattkos av begge hver kveld, dette ble også gjennomført og sakte men sikkert trappet ned. 

Med nye rutiner kom nye hverdager som ble lettere og lettere og gjennomføre, men alle valg angående barna skulle bli tatt i felleskap og vi valgte å kjøre samme legge rutiner med klokkeslett regler rundt dette. Når ting ble innført var det lettere og lettere og gjennomføre de hver for seg og Olíver og Mathilde ble veldig sprudlene og trygge fort. 

Hans Kristian var i prosessen en trygghet for ungene uansett hvordan det høres ut, jeg tror de slappet av med tanken på at det var enda en der som passet på dem, seperasjonen var tatt ut før vi ble et par og ungene ble ikke kjent med Hans som min "kjæreste" før etter noen uker. Han gikk under "venn" av mamma og pappa før noe annet. Vi har hatt våre stunder, men alt har gått veldig bra og bedre enn jeg hadde turt og tenke på. 

Ingen av oss er følelsestomme vi forstår jo at ungene skal skånes så godt det lar seg gjøre, men så er livet slik at man ikke alltid kan følge den "perfekte" veiviser.. Jeg kunne gjort mye annerledes, men når jeg ser hvor harmoniske og lykkelige barn vi har idag vet jeg at jeg har gjort noe riktig også. Jeg hører mange morsomme historier om hvor grusom jeg har vært og at det var slik at jeg bare stakk, folk med litt mellom ørene forstår nok at slik var det ikke, selv om jeg traff en ny.. Vi hadde endt det og hadde ikke jeg gått da hadde jeg ikke blitt så mye lenger uansett, det hadde ikke Håkon heller. 





Idag har jeg lært at en familie ikke nødvendigvis består av bare en -mamma og pappa , men hvordan du selv setter den sammen og skaper en. I alle brudd med barn er barnas følelser og tanker viktigst, men istedenfor å bruke de som en brikke for å holde sammen må man finne brikkene som kan knytte alle sammen uten å måtte "velge"...  Vi snakker aldri stygt om hverandre eller til hverandre forran barna. Vi samarbeider med alt fra idrett, skole, aktiviteter, lekser og det som hører hverdagen til, men vi er istedenfor 2 voksene 3. Og Ungene sier idag at de husker mindre og mindre fra tiden vi bare var 2 voksene og vi har alle mer enn nok plass i hjertene våre til å elske og bli elsket av så mange som mulig.  Vi fikk en oppgave når vi fikk barn, jeg en som mor og Håkon en som far. Vi skal ta vare på barna våre, gi de en god oppdragelse, trygg oppvekst og uendelig mye kjærlighet, dette uavhegig om vi er et par. Nå som Hans er en del av oss også har han også tatt et valg og det valget setter samme linjer- trygghet, kjærlgihet og lykke!








Det er ingen oppskrift som kan gis til noen som blir satt i samme situasjon, men et råd kan jeg gi: Kjør samme linje rundt barna uansett hvor mye manmissliker hverandre, prat godt sammen alltid, snakk alltid pent om hverandre, ros hverandre og gi hverandre støtte når det kommer til de små.  Barna våre sier de synes det var trist når vi gikk fra hverandre, men idag er de så fornøyde med situasjonen de lever i, at om de nå hører om familier som ikke har taklet det like bra prøver de å fortelle at det faktisk kan gå bra der også!   I vårt tilfellet var enden på visa idag to fornøyde og lykkelige barn med 3 voksene som elsker de ubetinget. De venter nå på at pappa skal finne seg en kjæreste og for Mathilde er det viktig at hun er flink til å ordne henne på håret og lakke neglene sine, for når hun er hos pappa er ikke han så god på det.. For meg er det vitkig at uanset hva fremtiden bringer , at barna har det bra.. Barna skal alltid vite at uasnett hva er de hovedpersoner nr 1 og slik vil det i vårt tilfelle alltid være! 



Et lykkelig liv og en flott barndom er det jeg vil gi mine barn, dessverre måtte de lide for valg de ikke ville ta når det ble tatt, men idag er de lykkelige og kjenner ikke til noe annet! 

 

Barnehage i stuen.

God søndag godtfolk! ÅÅÅh, vi har hatt en så fin helg, nytet hvert minutt fra vi tok helg til nå. Nå er ungene endelig hjemme igjen og her i huset er det fult av kompiser og Mathilde og jeg har laget barnehage i stuen, per dags dato er vi 2 ansatte, 3 barn og en kattunge, en travel dag vel og merke! 

Nå har jeg pause og skal snart tilbake, å jobbe i barnehage på en søndag er nytt for meg så dette er veldig innholdsrikt! haha..

Vi stenger om en times tid så jeg får nesten bare komme meg tilbake på jobb så "sjefen" og ungene holder seg fornøyde! 

Nyt denne deilige søndagen så skrives vi <3 

1.Mars Olíver 8 år!

Idag er det en spesiell dag, nemig 8 år siden jeg ble mamma for aller første gang og Olíver sin 8 årsdag! Jeg forstår helt ærlig ikke hvor tiden blir av, tenk at jeg har vært mamma hele mitt "voksene" liv og at jeg fikk en så fantastisk sønn!  



Den 1.3.2007 ble han født, og fra dag en var ( og ennå er) han verdens vakreste gutt jeg noen gang hadde sett! Det er som folk sier, man blir så blendet av morskjærlgihet at blir helt borte vekk! Jeg kan ennå tenke når jeg ser på Olíver at jeg synes han er så perfekt og god, den tanken klarer jeg ikke legge bort uansett hvor gammel han blir. Jeg ser så mye av meg selv i han, men i tillegg er han veldig "seg selv" , han lærer og en en veldig "veslevoksen" gutt som er veldig glup og omtenksom! At han er 8 å allerede er nesten litt skremmende, hvor ble tiden av, om de neste 8 årene går like fort er han 16 år før jeg rekker å blunke... 

Dagen idag har blitt brukt på Olíver og lillemor og det skal den fortsette med! De skal til sin far ikveld og frem til det skal de bare kosemoseoverdoses med av en veldig skrullete mamma.. haha.. 



Jeg håper dere har det fint! Her sitter vi å ser på 5.mila.. Ikke det at jeg er så intr. men jeg prøver ihvertfall, kællen er ihvertfall helt inne i tv og halveis med i løpet fra sofa´n. Vi skrives etterpå, nyt dagen og kos dere med å lade batterier de som kan <3 

 

I mammas "sko"

Det var utrolig stile her i huset, Oliver lå å så på Robinson og Mathidle skulle liksom på do, det var nemlig ikke der hun gikk. Jeg har nå fått den ene skohyllen min fra boden nede opp i walk in garderoben min, ennå en hylle skal opp, men jeg må gjøre om enda litt imorgen først.. Uansett, nå som sko hylla har kommet opp har også noen av yndlignsskoa mine gjort det.. Mathilde har alltid dabbet rundt i mine sko og når den nå står så synelig tror jeg hun så sin gyldene mulighet til å prøve de forskjellige som stod der.. Hun gikk så klart for de i glitter og jeg tok hun på fersken- haha.... 

"åh, mamma jeg gleder meg til å låne disse når jeg blir stor nok, de er SÅ fine! " - sitat Mathilde. 



Jeg håper dere har hatt en fantastisk dag, min har vært topp, jeg har jo fått tilbake mine vakre små og nyter det til det fulle! 

Kosekveld med småtrolla.

Hei og hopp alle sammen! Ikveld er det kosekveld med småtrolla mine, vi har spist kinamat og sett på dropped - det programmet digger jeg og ungene like mye! De elsker å følge med og sitter spent å ser på hvor de blir slippet av hver gang.. For en opplevese det må være , jeg blir sliten bare av å se på jeg altså.hihi. Jeg hadde fått panikk om jeg skulle sovet ved skorpioner og slanger om natta.. Jeg er nemlig livredd alt som har med kryp og slanger og gjøre.. haha...  

To stk veldg fornøyde barn med snufsete nese, slitene kropper og likvel masse energi!<3 



Jeg håper dere nyter kvelden, den er ennå ung så nyt den! 

Slik kombinerer du jobb med mammalivet! Mine (private)10 tips!

Spørsmålene tikker inn hver dag og jeg vet det er mange som lurer hvordan jeg balanserer alt , som de aller fleste vet er jeg jo en skikkelig mamma-mamma som liker å ha med barna mine over alt! Samtidig sitter jeg ikke på latsiden så oppgavene mine har jeg fra jeg står opp til jeg legger meg på å få gjort. Min dag må deles opp og jeg er veldig avhegig av at ting har en form for rutine for å klare å være med overalt! Det å prioritere er også veldig viktig. 



1 - Morgenstund har gull i munn! Hver morgen har vi minst en time til å spise frokost, se barne tv , snakke om ting som skal skje og planer for dagen! Barna har selv egene ønsker og de er det vitkig at jeg tar hensyn til. 

2-  Når barna er på skolen bruker tiden din nyttig og fornuftig!  Jeg jobber da med alt det som må gjøres før de skal hentes. Det jeg ikke rekker setter jeg på en liste og trekker inn senere. Her skal ihvertfall et innlegg gjøres til bloggen, varer sjekkes, fornyes, planer om vidre oppgaver,mail og spørsmål skal besvares og styling av butikk samt oppfølging av nettbutikk gjøres. Oppgavene mine varierer fra dag til deg, ingen dag er lik. 

3 - Middag , den MÅ spises sammen, ved middagsbordet skal man kun kose seg og ingen tlf, data eller andre sosialemedier skal benyttes. Dette ser ut til å hjelpe veldig for oss! Vi skaper en form for harmoni og middagen blir et vitkig "stoppepunkt" i løpet av dagen. 

4 - Lekser, disse SKAL gjøres før eventuelle idretter,lek eller annet skal gjøres. Mens en av oss tar oppvasken og rydder opp etter middagen tar den andre og gjør lekser. Så klart kan dette falle ut en gang i blandt, men vi prøver å holde dette til noe som skal gjøres i hverdagen og da går det lettere av seg selv.

5 - Lek og harmoni! Er det ikke idrett er barna mine kreative og elsker egentid på rommene sine, dette gir meg mulgihet til å få huset på stell og tusle med andre hjemmeoppgaver før leggetid. For meg er det vitkig at de har oss rundt seg til en hver tid slik at de føler de kan komme og bruke tid med oss om det er slik. Her i huset har vi oppgaver alle sammen og barna har ihvertfall et par oppgaver de skal gjøre hver dag- rydde opp etter lek og klærene de kler av seg på kvelden skal ned i skittentøysbunken. Dette gjør at de lærer å få en form for orden og blir mer og mer selvstendige. 

6.- Sofatid ! Vi er alle glad i sofatid og vi er intet unntak, kvelden går derfor til kos og hygge i sofakroken før leggetid! Anbefales! Banra elsker faktisk å se på nyheter og vi snakker ofte om ting som skjer rundt i verden, bakeprogram, masterchef, tid for hjem og andre norske serier er alltid veldig spennende å se på og dette er ting vi ser på i fellesskap om det ikke går for sent på kvelden. 

7,- Kveldstell , nå er eldstemann i huset kommet dit at han liker å klare seg selv på badet før han skal legge seg, men fast rutine er dusj og pussing av tenner. Når vi har gjort det er det gjerne litt kos med enten sang ( her er frøkna mest ivirg) eller eventyr før sengtid. Oliver er glad i tegneserier og liker derfor å prøve seg på å titte og lese litt på dette før  lyset blir skrudd av. 

8,- Siste innspurt!  Mellom kl 20-22 skal et blogginnlegg ut , jeg må legge opp  dagen som kommer og planlegge vidre hva som må prioriteres mer og hva som skal proiriteres mindre.  Liekr du system er dette rette tiden å få det som ikke ble gjort -gjort! 

9- Jeg gjør klart antrekket barna skal ha og sjekker over beskjeder på timeplanen for å dobbelsjekke at de har det de trenger dagen etter på skolen. Bagger og skolesekken ryddes og matbokser settes frem så alt er klart på morgenen dagen etter.  Å ta dette på kvelden er mye bedre enn å stå å stresse med dette på morgenen. En rolig og kos morgen er en 10 x bedre start på dagen-tro meg! 

10 ,- KVALITETSTID-egentid!  Ingen klarer å kombinere familielivet med arbeid dersom de ikke har det bra selv, så for oss er det alltid viktig å ha et par timer på kvelden hvor vi ikke må gjøre noe som helst, bare kan ta å roe ned,slappe av og koble ut!  Jeg er totalt avhegig av å klare å koble ut og ikke sjekke mail på kvelden for å fungere dagen etter. Dette fordi jeg må ha en tid på døgnet hvor jeg bare kan være Camilla! 

 

Dette er mine 10 -tips for å få ting til å fungere! Nå er det ikke alle som jobber slik som meg, noen jobber nattid, kveldstid - you name it! Men for meg er det dette som gjelder de ukene ungene er hos oss! Unkene ungene er hos sin far jobber jeg mer , men jeg har ALLTID et tidsrom på kvelden hvor jeg må koble ut og ikke tenke jobb for å få ting til å fungere! 

Juledagene kommer og går..

God søndag! Nå er det snart ny uke igjen, hvor ble denne juleuken av? Vel, imorgen skal jeg hjem og starte på noen små prosjekter, jeg tror dere vil elske det,jeg håper det ihvertfall ! Jeg er faktisk VELDIG innstilt på å få ordnet til året 2015 nå og gleder meg enormt til alt som skal ordnes med, er det flere enn meg ?? 

Vel, idag har vi vært i bakken, men siden ungene synes bakken var en "smule" skummel endte vi opp med å ta oss en tur på langrenn hvor ungene hadde kappløp, delte noen triks og akte i bakkene. for meg var dette trim til tusen for nå ligger jeg rett ut å lurer på hvor kondisen min har tatt veien? Mulig mitt mål for 2015 skal være å få bedre kondis (?) .... Hmmm, det er jo aldri for sent å starte... 





Hvordan har deres dag vært så langt? Hatt en fin romjul?  

Nå skal jeg slappe av inne og kose meg med familien min. 

Det håper jeg dere også gjør , ihvertfall slapper av og koser dere<3 

Sofasliting



God 1.juledag! Vel, her i heimen går det "tregt" idag, vi bare ligger rett ut og koser oss, men det er vel det julen er til også?  Akkurat nå står huset på hodet, alt står sånn "halvveis" på plass etter at ungene har lekt på bordet, i sofa´n, under bordet, på kjøkkenbenken -ja så å si overalt for ikke å snakke om all legoen som ligger utover som halvprosjekter!! Jeg har STORE planer om å la alt ligge og ikke gjøre noe mer her nå før jeg skal vaske julen ut neste uke, altså en uke etter at jeg vasket den på plass... Enkelt og greit!  Jeg bare nyter lyden av at barna koser seg med alle lekene sine, tvén som ruller, knittrende lys og fornøyde små unger som nyter en uke med fri , jeg tror ikke jeg har vært så avslappet i julen noen gang, mulig fordi vi koser oss veldig iår og jeg vet at det nye året venter så utrolig masse nytt for oss! Mer om det skal jeg dele med dere senere! 

Akkurat nå håper jeg dere nyter juletiden med de dere står nære og at dere roer ned! 

Ha en fantastisk dag, imorgen røper jeg vinnerene av de to siste kalendergavene ! 

 

God jul!

Bedre sent enn ikke! 

Her i huset har vi nytet denne dagen til det fulle! Vi har koset oss med julemorgen, strømpe, tre nøtter til askepott,reisen til julestjernen+++ Ungene har vært overraskende snille og rolige og siden de har vært i 110 hele uken var det veldig overraskende! Vi har hatt en deilig dag og kveld, spist deilige mat! Som faktisk bestod av en nokså utradisjnell julemiddag! Noe som skyldes at vi har spist ribbe, pinnekjøtt, grøt og alt av julemat hele adventstiden igjennom og har blitt "lei" om jeg har lov å si det, vi hadde det senest igår så smaken på detidag var ikke der. Itillegg så var min storebror med idag og han liker ikke ribbe så da ble det sånn... Vi hadde deilig helstekt indrefilet, poteter, grønnsaker og saus og vet dere, det er første gang det har smakt SÅ godt!!!  Haha... Alle sammen finspiste opp alt sammen og det ble så å si ikke noe mat igjen! hihi....... 

Jeg håper dere har nytet denne deilige dagen, imorgen er det 1.dag og det er de neste 4-5 dagene nå jeg gleder meg allermest til for de dagene er så familiekjære og rolige! 

Fra meg til alle dere! Ha en riktig god jul, det fortjener dere! 

 


 

Bak luke nr 23 og 24 ligger et gavekort i min nettbutikk på kr 1000! 

Legg igjen en kommentar så er du med i trekkningen!! 

(NB! de av dere som har vunnet i kalenderen og ikke fått svar, dere vil få det i løpet av kort tid, mange av mailen mine har havnet på søppelpost så jeg har ikke sett de i alt julekaoset, men jeg så noen ubesvarte mail der igår så jeg tar tak i det så fort julen har roet seg litt) .... 

Hele 6.år!

Tenke seg til, 6 år har gått siden jeg ble mamma for 2.gang til ei lita prinsesse! For 6.år siden meldte vakre Mathilde sin ankomst og med sine 2,6 kg var hun verdens vakreste lillejente!  Jeg husker dagen som den var igår og skulle gjort så utrolig mye bare for å stoppe tiden litt!  Årene flyr så alt for fort og Mathilde er allerede skolejente, en selvstendig lita tulle med mye å gi! 

Jeg har nesten litt vondt med å forstå, tenk at jeg har barn som begge to har begynt på "begge" hendene sine. Før jeg vet ordet av det er de nok ungdommer og jeg sitter da som en "gammel"  "Treg" og streng mamma.. hihi.. 

Lille vakre jenta mi Gratulerer med dagen din!  Du er den beste jenta jeg vet om og hele familien sin lille solstråle! 





Staselig feiring!

Puh.... Endelig er feiringene for prinsessa ferdig! Nå skal jeg ikke ha folk her før på julaften igjen og det er faktisk helt greit! Jeg har nå de siste to ukene planlagt og lakt opp de to bursdagene som har vært for prinsessa vår og det er ikke noe som går på 5 minutter når mora er meg, haha.... 

Hun fikk alt hun ønsket seg og enda litt mer og var strålede fornøyd over at alle kom å feiret henne. Stolt som bare det! Og når hovedgaven fra meg og Hans kom holdt hun seg helt for munnen og mistet nesten pusten, for dukkehuset hun hadde ønsket seg så veldig ble pakket opp!  Nå står Hans og skrur det opp og hun skal innrede med alt hun eier og har av dukketing + alle de nye tingene sine <3 





Den 22.desember fyller Mathilde 6 år, jeg merker jeg sliter litt, hun og Oliver blir så store nå og jeg kan nesten ikke forstå at hun har vokst opp å blitt en så flink og selvstendig jente. Tenk at hun har  vært så liten som 2,5 kg ... 

Jeg føler det var igår jeg kom hjem fra sykehuset og var faktisk litt "redd", 19 år og tobarnsmor, det var rart, fantastisk og veldig spesielt. Jeg hadde på under to år fått to perfekte og friske barn, en liten gutt og ei lita jente. Nå er dette snart 6 år siden allerede, hvor har tiden tatt veien?  





Mathilde har alltid vært ei jåle og ballerinaskjørt har hun flydd rundt med siden hun klarte å gå... Det og englevinger.. Jeg husker jeg hadde hvite fjær etter alle de englevingene til Mathilde og sorte etter kapteinsabeltann hatten til Oliver.. 





Jeg er glad jeg alltid har vært glad i å ta bilder, for bilder det har jeg masse av og de er så viktig for meg <3 Forevige minner <3 

En liten prinsesse sin dåp.

God kveld i stuen, har dere hatt en fin dag? 

Idag har vi som tidligere nevt vært i dåp og for en hyggelig dåp dette var, rett og slett kjempe kos! Vi har spist deilig koltbord, MASSE kaker og snadder, jeg rullet ut døren når vi skulle dra hjem! Til fredagen skal Maja komme på overnatting til oss, hun er ikke store frøkna, men dere kan tro jeg gleder meg til å dulle rundt med en liten babis en hel dag, det skal bli så koselig. 

En dåp en liten prinsesse verdig. 



To stk, veldig fornøyde foreldre. Min søster og hennes mann. 


Nå skal jeg rigge meg til å se resten av finalen på farmen, sitter som en klegg og følger med, er jo SÅ spennende! 

 

Mannfolka på Hans sin side har vært med å støttet opp med movember og Min svigerfar (Eller svigerfar sitt firma,Konsumgruppen) har valgt å gi en "pengegave" til Norsk Kreftforening. 

Jeg synes de alle kledde barten kjempe godt er stolt over det de har bidratt med!  Flotte mannfolk! 



Jeg håper deres kveld har vært flott og at dere nyter siste rest på den! Vi skrives! 

 

Kvalitetstid med mine to

Er det en ting jeg ser på som et must er det kvalitetstid med barna på kvelden, den tiden er så verdifull at jeg ikke klarer å sette ord på den. Idag var det på en måte litt ekstra godt å komme hjem til ungene, for jeg fikk brått julefølelsen på jobb og da kom savnet til barna!! Iår skal de være hos Hans og meg på julaften og vi skal ha mamma,pappa og brødrende mine her på Julaften. Jeg tenkte å pynte huset til jul imorgen, jeg har så langt satt ut litt julepynt, men ikke fått pyntet hjemme slik det skal være ennå. Jeg har jo sittet å sett alle de flotte hjemmene som allerede er ferdig pyntet til jul, og herremin så mye vakkert det er der ute! Blir helt dårlig jeg altså... 




Barna tegner og jeg ser på "gift ved første blikk" , Hans er på trening og jeg nyter det å ta kvelden med ro!!! Idag kom Mathilde med et julegaveønske jeg trodde jeg skulle falle i bakken på... Gjett hva hun ønsket seg da, - joda , hun ønsket seg en spa tur hvor hun kunne få massasje, bade i boblebad, sitte i baststue og ha det helt rolig rundt seg! Skal si det er jente som brått virket vesle voksen... 

Har dere fått frem juelpynten da? Og dere---- TUSEN takk for så mange gode tips til hvor jeg kunne få tak i store nisser, dere er gull! 

Nyt kvelden, den er ennå ung! 

Hjemmelagde boller...

God søndag!  ÅÅÅh.. Nå er det deilig å ha en fri dag, ferske boller har blitt bakt og spist og nå skal jeg snart begynne på middagen! Idag har vi hatt huset fult av folk, ungene har venner på besøk og vi har hatt besøk av Hans sine foreldre + søster og lille Elliot ,og mine foreldre kom inn døren rett etter de hadde dratt! Snakk om famileidag! Bollene forsvant like fort som de kom, jeg vet ikke om noe deiligere enn helt ferske boller(?) ... Er det noe som aldri svikter er det nettopp det hjemmelagde helt ferske boller! 




Nå ligger vi rett ut før middagen skal begynnes på! I påvente av den nye sofaen har vi en dobbel puff med to store puter- haha..... Enda godt vi har kjellerstuen som har verdens beste salong i ventetiden..... Gleden når den STORE sofaen kommer på plass blir nok enorm! Om under 2 uker er den her!  Da har vi ventet 6 uker... Den som venter på noe godt..... 



Jeg håper dere vet å nyte dagen, for er det en dag jeg synes er best er det nettopp søndagen! 

Mange bilder!

God morgen!! Så er det straks avsted på jobb og julestyling av butikken, idag har jeg litt av en jobb foran meg, men det er bare moro! Butikken kommer til å bli så fantastisk fin når jeg er ferdig der ikveld og masse bilder kommer! 

Idag fikk jeg meg en gledelig overraskelse når jeg åpnet mailen min, mange av bildene vi tok hos Model Day Studio på torsdag har endelig kommet og herremin så mange fine bilder det er! Spesielt av de vakre barna mine.  Fotografen har gjort en upåklagelig jobb med bildene, ungene syntes det var kjempe stas og få være små modeller. Dere kjenner sikkert mammafølelsen med stolthet når du ser bildene som blir tatt, jeg tror jeg vokste for hvert bilde. haha... 

Nå som ungene har blitt større synes jeg det var på høy tid å få inn noen nye bilder på veggen her hjemme og til rammene som står tomme rundtom. Og etter å ha surfet nettet litt endte jeg her, det var hele pakken på gratis styling (sminke og hår) ingen kjøpepress og muligheten til å sitte å vege ut kun de bildene vi ville ha som lukket oss inn til Model Day studio i Oslo. ( jeg vet de har studio i Drammen og Bergen også) 

Her ser dere noen av bildene jeg har fått - gjett om jeg gleder meg til å få de i ramme! 

 




                                                                                                                                                                                                                              

Jeg skal vise dere hvilken bilder vi ender på når vi får de i rammer, og julekortbildene ble bare SÅ fine! 

Imellomtiden kan jeg faktisk dele at jeg har vært så heldig å få gi ALLE mine lesere et gavekort hos Model Day studio på 200 kr! Det eneste dere må gjøre er å oppgi kodenavn "villapaprika" ved timebestilling så får dere det automatisk! Jeg booket time HER, men jeg vet de også har åpent på kundeservice alle dager forutenom Søndag.  

Nyt denne tirsdagen, nå skal jeg ned i butikken og KOSE meg med verdens beste kollegaer og varer! Vi skrives! 

 

 

 

 

 

Reklame

Tur-retur-Oslo!

God kveld, eller nærmere god natt. Vi satt idag snuten mot Oslo, nye familiebilder og julebilder skulle bli tatt og hva er da ikke bedre enn å gjøre ekstra stas på det? Vi fikk oppvarting som bare det og ble alle "sminket" og ordnet til bildene, herremin så moro det var!  Ungen var i 110, men ettersom dette var noe som var mer moro i lengden for Hans og meg synes jeg de oppførte seg veldig bra! 

Hun mor og resten av gjengen fikk en "fiffopp" tur i sminkestolen. 

Hans fikk litt "herresminke" til sin store forskrekkelse, men han smilte like bredt og lot seg "herje" med for noen minutter. 



Prinsessa satt mer en gjerne i sminkestolen!  Hun fikk til og med krøller og det var noe som var ille stas! 

Så var det dags for bilder, enkel bilder, familiebilder, julebilder og søskenbilder!  




Jeg gleder meg veldig til bildene kommer!! Jeg vet med sikkerhet at det ble mange fine, speiselt av barna!! Vi skal ha et par store, noen små og mange julekort! Et alternativ er dette: 

Hmmm. hvem vi ender opp med skal jeg dele når jeg har gått igjennom alle... Iår skal vi nemlig sende ut julekort og da skal det gjøres med "stil". 

Vel, nå skal jeg legge meg, imorgen er det opp og hoppe og få unna masse husarbeid!! Nå er vei ferdig her hjemme og det skal styles!! MASSE bilder kommer! Nyt natten og sov godt! 

Familiedag!

God kveld i stuen, vi har akkurat kommet hjem fra familieselskap. 

Idag var vi å feiret Lars Erik (mannen til søsteren til Hans) og der var familien samlet til mat og kaker, og ungene har storkoset seg! Dagen går alt for fort i godt lag, men vi måtte hjem til oppussing og kaos! Idag har nemlig snekrene vært her i mange timer og lektet taket og ordnet klar til å legge det imorgen. Jeg gleder meg sånn til å se hvordan det blir så nå kan ikke folka jobbe fort nok! haha... 

Mathilde er veldig opptatt av små babyer, hennes største drøm er å få en levende dukke, som ikke gråter og som bare som bare ligger rolig, enda godt det finnes dukker! 



Mange har lurt på de nye skjørtene jeg viste frem på instagram tidligere idag, makan til deilige og flotte skjørt skal man lette lenge etter. Jeg synes ofte glitterskjørt har blitt veldig tunge, men dette er lett som en plett og perfekt til julebordsessongen! 

Skjørtet ligger ute i nettbutikken så her er det bare å sikre seg julebord antekket! 

Huset venter på meg, her flyter oppgavnde rundt i huset! Nyt kvelden, vi skirves! 

Små hjerter!

God kveld!  Nå har jeg akkurat lagt begge barna( vi glemte klokken) og denne kvelden har vi sittet å koset oss forran skjermen og sett på farmen og klovn til kaffen. Herremin, som jeg elsker hjertene mine og det å få de hjem igjen var en utrolig deilig følelse! 

Idag har jeg vasket badet, støvsuget huset, skiftet på alle senger og luftet på alle rommene, nå er sagen flyttet ut og imorgen kommer snekkeren så nå er det ikke mer saging inne! *jippi* 

Olíver og Mathilde var mer enn hoppende fornøyd med å legge seg, de elsker nemlig å legge seg i nytt sengesett! Jeg pleier alltid å vaske rommene og skifte på sengene dagen før de kommer hjem igjen fra Håkon, det fordi jeg føler de skal få "rote" og kose seg hvor mye de vil nå de er hjemme! 

En rosa Prinsesse! 

Og en blå tøffas! 



En annenting som er helt fantastisk er at jeg har blitt feridg med å brette alle klærene våre, få de på plass i skapene og satt igang to nye maskiner! Oppi alt kaoset nå er det en mestringsfølelse som ikke kan beskrives å rekke over det! Når huset er på "stell" igjen skal jeg aldri klage over litt rot igjen, for nå må je gha blitt herdet.. haha... 

Walk in Garderoben er nå på stell og det var helt fantastisk å gå inn i et rom som luktet deilig vaskemiddel og ikke sagmøl! 



Tiden flyr og jeg jobber med å legge inn rabattkoden til noen artikler i nettbutkken, det er noe som ikke stemmer så hvor fort det går vet jeg ikke, men bare å følge med! Nyt kvelden, vi skrives! 

En god morgen med mange tanker.

Ny uke igjen og denne uken er det tid med barna som står på planen. Ungene kom hjem igår og jeg kan ikke beskrive lykken i mammahjertet å få de hjem. Det er rart med det, når jeg fikk barn var jeg så bestemt på at jeg aldri skulle bo med noen andre enn barnafaren, jeg eide en så stor stolthet over å skulle være en sammensveiset familie at den tanken ville jeg ikke tenke en gang.. Flere enn meg?

Jeg husker jeg så på dette med skilsmisse som synd og ofte tenke "stakkars" barn som må bo to steder, aldri om det skulle skje mine.. Er ikke det typisk?  Jeg mener, vi er så opptatt av fasade, at alt må være så hysj-hysj og problemer er et tabu.. For hvem? Kona til naboen?  Helt seriøst, er ikke dette bare trist at vi er så opptatt av andre sine meninger at vi faktisk velger å sette oss selv til side. 

Jeg ble fortalt at du blir en bedre mor når du selv har det bra, jeg har vært langt nede... Kan si det slik at jeg tok vel på bunn, så langt nede var jeg. Det å skulle stå opp å være den "perfekte" mor, gjøre en god jobb, vise et smilende ansikt og være til stede ble en utfordring og livsgnisten min den forsvant! Jeg var så redd for å skuffe de rundt meg, at jeg nesten var villig til hva som helst bare for å slippe det ubegalige valget. 

Jeg kan idag si at valget jeg tok(vi tok) er det mest voksende valget jeg noen sinne har tatt. Det å klare å se en skille og deretter jobbe for et felles mål for oss selv, banra og fremtiden var så utrolig mye viktigere. Og idag er jeg så glad for at vi klarte det, ungene er lykklige og har den glede av å ha en mamma og pappa som faktisk er venner, som samarbeider og itillegg har de en ste-far som de forguder.. 


Idag hadde vi kvalitetstid på morran, nesten litt farlig for vi glemte bort klokken. Mathilde og oliver er "minime" og jeg synes det er så moro å kle de opp!  To flotte skolebarn som jeg må klype meg i armen for å forstå at de har blitt så store! 



Det er så moro for MAthilde er skikkelig jåle-jente, hun elsker glitter og dilldall og hoppe ri taket av glede hver gang det ligger en ny hårspenne eller strikk å venter på henne. Oliver er det stikk motsatte -skikkelig guttegutt som skal klare alt selv!  Han har caps og lue dilla og det at jeg skal blande meg der er ikke aktuelt! 




Hvem de linger på aner jeg ikke, de er så forskjellige og "sære" begge to.. Impulse, sta og egen er nok sider de har fra meg, men utseende , hvem de ligner på vet jeg ikke faktisk.. De har blitt så store og forandret seg så mye det siste halvåret at jeg henger snart ikke lenger med. Olíver har nå fått store tenner som fortenner og jeg synes det var noe som forandret han mest.. Når de små melketennene forsvant og de store tennene kom frem... 

Jaja, vi mødre er en egen art, det er en ting som er sikkert! 

Vel, nå skal jeg kaste meg i dusjen og komme meg på jobb, Idag begynner jeg "sent" og det er deilig på en mandag altså! 

Huset ståt på hodet og vi skal begynne med gulvet idag... Bilder kommer jeg LOVER!! 

Nyt dagen, vi skrives !! 

Tur i fjellheimen.

Idag har vi vært på tur- opp i fjellheimen og sett Norsk natur på sitt beste! Høstværet er noe eget på fjellet, luften er så frisk og det er en helt nydelig ro som ikke kan beskrives og det å vite at man er en god biltur unna det meste er så deilig! 

Ungene storkoser seg og er i 110 hele tiden, helt utrolig at de kan ha en slik energi, men det er kanskje vanlig?  I mitt tilfelle er det ikke mulig å holde følge uten å miste pusten. 

 

Ut på tur aldri sur, vi nyter livet på hyttetur! 





Nå ska jeg legge meg rett ut i noen minutter, jeg blir så utrolig trøtt når jeg kommer på fjellet og det er egentilig helt grei- deilig å få lov å være litt slapp innimellom også! 

Nyt dagen, så skrives vi! 

Fremme på Blefjell.

Etter noen timer i bilen kom vi frem på Blefjell, idag var det en del trafikk og det sinket oss litt. Når vi da først kom frem var det en fryd å puste inn fjelluften. Vi har spist deilig middag, ungene har badet i badestampen og nå sitter de å leser litt før de skal i seng. 

Nå skal kvelden nytes forran peisen og jeg håper dere vet å nyte kvelden også! 



Imorgen skal vi på langtur! Gjett om ungene gleder seg! 

 

Mor og datter.

God kveld alle sammen, hatt en fin kveld? 

Idag har vi vært på kino og hatt hele nabolaget på besøk... Ungene er jo kjent med at jeg alltid sier ja til at de kan være her(sikkert fordi at jeg liker å ha kontrollen), så da fyller det seg ofte opp med unger i huset... haha.. Vel, tilbake til overskriften -mor og datter... Mathilde har vært en ballerina i hele dag, men når hun kom fra sin far og fikk se neglene mine ble hun spinnvill!!"Mamma, jeg vil at du skal ordne neglene mine sånn også" ... Hun er altså så opptatt av armbånd, smykker, hårstrikker , fletter, kjoler og negler-som i neglelakk og glitter...  Så idag har hun fått både negler som er rød og med glitter.. 

Skikkelig mor og datter tid. Er det en ting jeg bestemte meg for når jeg fikk barn var det at jeg alltid skulle være der og være en de kan se på som en venn sidenav en mamma.. Siden jeg startet med barn tidlig har barna på en måte også oppdratt meg litt,og det forholdet jeg har med dem er helt ubeskrivelig... Jeg merker de er veldig trygge og de tør å spørre om alt, selv om jeg ser at de blir en smule flaue når de står der og skal ha ut det de lurer på.. Det er kanskje sånn det blir.... Jeg har jo ikke akkurat fått lov til å leve noe som helst "voksenliv" uten å ha en morsrolle hengnde over meg, rollen begrenser meg jo... Barna er mine beste venner og jeg føler de leser meg som en åpen bok... Med Olíver har jeg alltid prøvd å være en litt kul og morsom "guttemamma", men rollen funker jo dårlig når jeg står der og skal sparke fotball i ballerinasko.. haha.. - "Du er flink til alt du mamma, men å leke gutteleker er du ikke flink". ærlige og direkte ord fra en veldig bestemt gutt.. Så at jeg har en datter som har fått "jåleriet" mitt inn med morsmelka (bokstaveligtalt) er vel ikke så rart(?).... 

Som mor som datter.... 





For Mathilde og meg er det enda godt vi har en liten kar som vet å sette pris på "damene" i livet sitt.. Og sjekk det gliset da dere..Gutten har fått store fortenner... Synes det forandret hele ansiktet når de kom frem.. 


Imorgen er det på´n igjen med mye jobb, så jeg skal prøve å få ladet batteriene litt.. Nyt natten og sov godt! 

Skaldyraften!

God lørdagsmorgen! Åh, idag har ejg sovet lenge og nå sitter jeg å koser meg med shrek av alle ting .. hihi .... Igår var jeg på skalldyraften hos Nina og vi satt bare og koset oss til klokken passerte midnatt. Det var så deilig og jeg spiste til jeg nesten sprakk, finnes det noe bedre- kreps,laks,krabbe,blåskjell ++ , alt man kunne tenke seg!

Nå skal jeg straks hoppe i dusjen å ta fatt på dagen, jeg håper dere får en deilig dag!

Vi skrives mer senere! 

Barnevakt.

God fredag! Idag er jeg barnevakt og det for lille Elliot, vi har vært på en lite handletur og nå ligger han forran meg å sover på stuegulvet.  At jeg er babysyk er kanskje ikke så rart, han er jo bare utrolig god! Det er så deilig å ha små vakre deilige tantebarn man bare kan kose med hvor mye man vil og gleden er ekstra stor når han smiler fra øre til øre når han ser meg.. 



Se så søt da! *SMELTER* 

Vel, nå skal vi bare kose oss, det er ikke mange timene jeg har han så de skal nytes med denne lille vakre karen! Om et par timer kommer Onkel Hans hjem også og da skal vi kose enda mer! 

Nyt dagen,vi skrives.

Breakfest time!

God morgen sweeties! 

Her i huset står vi mannsterke for å dra på fotballkamp! Olíver har kamp idag og er kjempe giret!!! Han er så flink så jeg er veldig stolt av han! Vi har fått i oss en sunn og god frokost slik at vi ikke blir sultene med det første.... Omelett alá Camilla... Beste jeg vet om dagen.. jeg pleier å få dilla på det på høsten av en eller annen rar grunn.. hihi.... 


Etterpå tenkte vi å ta oss en harrytur til sverige for litt brus og lørdagsgodt..... Mulig vi tar oss ne tur på bowling også .... Hmmmm.. Spørs om guttaboys ikke er dårlige tapere nå da... For at det er klart at Mathilde og jeg osm vinner er ingen tvil! 

Nyt dagen, vi skrives etterpå!

Familie -søndag!

Søndag med familien og dåp! Vi har vært i kirken og sett lille Elliot bli døpt og for en fantstisk fin sermoni, det må være den "kulestE" presten jeg har opplevd før!  Olíver er akkurat hentet hjem fra Håkon og nå sitter hele gjengen klar for å dra ned på Krosnes i selskapet kl 14... Mat, kaker og familie- helt topp søndag !  

Se på hu a- hu har sminka seg helt sjæl! Ler så jeg griner, helt rosa og full av glitter i hele fjeset .. Mathilde selv er veldig stolt over å matche sløyfen på kjolen sin og digger selv rosa! Jeg er mer redd for at hun skal dra sminken utover i hele sofaen.. hihi.... 

Lita "jåle! ..... Hun går jo i 1.klasse så det skulle bare "mangle" ifølge henne selv! 

Søskenparet krutt! Se så store de har blitt!

En helg som har rammet inn et år på baken for oss.. Heldige meg som har denne "kællen", min store kjærlighet! Nå er det avsted..Nyt dagen mine vakre!!

-Vi skrives sweeties! 

 

 

En dag på vannet!

God kveld i stuen fra oss! Herremin -for et vær! Jeg nyter denne sommeren for makan til sommervær skal man lete lenge etter. Vi har vært ute i nesten 10 timer på sjøen idag og hadde egentlig ikke lyst hjem i det hele tatt, båtlivet er virkelig noe vi elsker!  Idag ahr vi hatt en " Mathilde" dag i noen timer, Oliver var på guttedag hs sin onkel, men ble med ut på sjøen noen timer etter kl ble 16.. Imorgen skal vi ut igjen og gjett om vi gleder oss!! Fredrikstad er en vakker plass å bo, spesielt når man ser byen fra havet!   

En fantastisk dag på sjøen! 

Nyt kvelden, vi skrives! 

 

I deilige Lille Norge!

Det er noe med den norske sommeren, vi har den et par mndér om vi er heldige og hvert år har jeg hvert innstilt på at ferie har jeg kun på sydentur, men det trekker jeg tilbake!  De siste ukene nå har vi hatt det kjempe varmt her hjemme og etter at vi fikk satt båten på sjøen og båtførebeviset på plass har vi ikke vært andre steder enn på vannet!  Lille vakre Norge!  Sommer , glade barn og masse kos = perfekt sommerferie! 

Hva mer kan man ønske seg?

 

Og vinneren av konkurransen ble : ---husk å kontakt oss på villapaprika@outlook.com

Anne  at 7:12 am

Hei Camilla, den knaggen er jo bare dødsrå!! Så da krysser jeg fingre og tær og håper å kunne henge den opp på mitt deilige nyoppussede kjøkken!! Der hadde den passet perfekt, rett ved den lekre sølvklokka som jeg også bare måtte kjøpe etter å ha hentet inspirasjon fra det fantastiske hjemmet ditt! Fortsatt goood sommer til deg 

 

Saltsjøen...

God morgen!! eller god formiddag! 

Før kl var 11 lå Hans og fløt rundt ute i saltsjøen, for en rar følelse det er.. Saltsjøen ligger bare et lite steinkast unna leiligheten,og var det en ting jeg synes Hans måtte gjøre før vi drar hjem er det å flyte i den "berømte" saltsjøen. Siden den er helsevennlig for folk med hudproblemer kryr det alltid av folk der, så idag prøvde vi å komme oss litt for oss selv.. 

 

Du blir helt hvit når du tørker og det er en "rar" følelse å gå med kroppen full av salt... 

Well done!! Anbefales hilsen Hans!! Tommel opp! 

Vel ferdig med en sjø flytter vi oss vidre til stranden! Ferielivet er fantastisk dere! 

Vi skrives etterpå her har vi kun 3 dager igjen og de skal NYTES!

Solbrent...

God kveld fra rødtoppen! 

Selv med over 30 i solfaktor klarte Camilla og bli brent.. Ikke veldig, men litt! Typisk meg altså.. Vi dro idag på stranden og lå der i 5 timer tror jeg før vi tok turen tilbake til leiligheten og go´stolen her. Selv om jeg bare har ligget rett ut og nytet livet, lest bok og vært i drømmeland under en massasje av verdens flinkeste dame er jeg helt pumpa og sliten.. hihi... Utrolig altså, trøtt som en dupp etter å ikkeha gjort noen verdens ting... Solforstyrrende slapphet  = helt ok! 

Vel, en usminket sannhet har akkuratt kommet seg inn døren igjen etter en liten deilig kveldstur.. Hva mer en en god følelse på selve livet kan man ønske seg? 

Bollapiggsvin på tur.. Ut på kveldstur aldri sur! Je ghar forresten fått ut et par grisefine armbånd på nett nå- ME LOVE IT!!! 

Her og HER. 

Nå må jeg finne S e n g a og p r ø v e å lade opp til morgendagen hvor vi tenkte å tilbrige 5 deilige nye timer på hver vår deilige solseng på verdens beste strandplass!!  Hans og jeg drar spanjoler så det ljomer etter! haha.. Sånn skal det være, vi ler så vi griner! 

Nyt kvelden sweeties! 

Summer time!

Å leve i nuet! Idag skinner solen og varmen er helt utrolig! For et vær og for en sommervarme! Ungene er på plass hos oss igjen frem til vi reiser til Spania til helgen. Denne uken har vi bestemt at vi skal kose MAX med de små, gå en del turer, leke ute og bare kose oss!  Kanskje vi går til stranden å tar oss et kveldsbad etterpå, hmmmm.... 

 

Men først skal vi en liten tur i butikken for å handle nye øredobber til Mathilde , perleøredobber ønsket hun seg ... Og det er akkurat hva hun mor ønsket at hun skulle ha!

Min lille prinsesse! 

Her skal guttakrutt diske opp med litt grillmat! Vi skrives etterpå! 

 

God morgen fra tirilltoppen!

For et deilig pinsevær å våkne til!  Her har vi spist deilig frokost, slappet av og bare tatt livet med ro.  Nå skal vi avgårde på Toen gård og titte litt når lille Elliot har sovnet.  Idag har jeg faktisk sittet med lille deilige Elliot på fanget i over en halvtime, jeg hadde ikke lyst til å legge han fra meg, han sov jo så utrolig tungt! 

Det lukter jo liten babis i hele hytta! 

Litt nytt er forresten lagt ut på nettbutikken , og de nye rottinglyktene er bare helt "rå" ...... Love them! 

Nyt dagen og det deilige været, det skal jeg! 

God FRIdag!

Sol og sommer , sommer og sol! Har dere fått slappet litt av på fridagen deres? Jeg har snudd opp -ned på alt i kjøkkenskaper , skjenker og høyskap! Orden i sysakene var likosm det jeg var klar for, men dere vet...Det å ta ut alt av skaper og skuffer ikke skaper orden de første timene... Mitt ønske med orden blir ihvertfall fullført og neste prosjekt nå er boden og klesgarderoben!! Noen som har lyst til å komme å kjøpe masse billige putetrekk og pledd???? Haha.... Jeg har så UTROLIG mye og vet helt ærlig ikke hver jeg skal starte... Det å drive butikk betyr en ting -overfylte skaper!!  

Så her flyr da jeg rundt med strikkstrømper halvveis oppover leggen, shorts og den STYGGESTE genseren jeg eier med håret festet i en fargerik strikk.... 

Og susse litt på kjærsten min.

Og oppi alt rotet har jeg en datter som turner til musikken på kjøkkenet! .. Hun er Norges neste talent! hihi

Der satt hun seg rett ned i spagaten .... Jeg bare kniper , kan ikke huske at jeg var så myk ... 

Som Olíver så fint sa- "jeg går ut å spiller fotball i hagen for det er mye kulere! I det Hans hørte ordet fotball forsvant han ut også og VIPS hadde jeg huset for meg selv.... Kanskje jeg blir ferdig? 

For første gang på denne bloggen viser jeg rotet mitt frem... For nå har jeg ingen steder å gjøre av det før jeg er ferdig... haha.. Nyt dagen!! Min håper jeg plusser på et par ekstra timer ! 

Kun meg selv..

God lørdag alle sammen! ÅÅå for et fantastisk vær å våkne til også da, sol og stort sett blå himmel- det er herlig det! Jeg var idag helt alene for første gang på så lenge jeg kan huske en lørdagsmorgen og hereminhatt så "deilig" det faktisk var.. Missforstå meg rett jeg elsker å våkne opp sidenav kjærsten eller med barna hoppende opp i sengen, men når man først er alene var det helt fantastisk! Roen var til å føle på og etter å ha våknet ringte jeg mor og far og ba meg selv på deilig frokost.. Slik det var når jeg bodde hjemme.... 

Bare meg og mamma og pappa, herremin - jeg kan nesten ikke huske sist (?) , men utrolig hyggelig var det og maten smakte helt fantastisk. Eggerøre, spekemat, te +++ jeg rullet ut døren igjen... Det å bo nærme familien er så viktig for meg. 

 

Idag er det bare en uke til 17.mai!! Tenk på det, mine barn gleder seg ENORMT!  17.mai tog ,Sukkerspinn, is,gassballong ++++ jeg husker jo hvor stas jeg selv syntes det var! 

Jeg bare håper på dette været da også!! *krysserfingre*  

Mor og far har som tidligere vist verdens fineste utsikt i alle retninger av fredrikstad - mot byen og hvaler ! Og at min far har tidfordriv i å telle båter er ingentvil, selv om han påstår at han aldri gjør det.. haha... 

Vel, nyt dagen mine vakre- vi skrives igjen! 

Et lite minutt...

Vi vil leke- vi vil ta bilder- vi vil at dere skal kile oss!!! Hans- se nå, mamma, se hvor gal Olíver er!!! 

Er det en ting de små småtrolla mine kan er det å fyre hverandre opp, gjøre mye ut av lite og virkelig være barn! Søskenkjærligheten er der, men når de to noen gang blir enige vet jeg ikke- haha... De har en enorm glede av hverandre, men vet å irritere hverandre noe enormt også! 

Vel, Mathilde er den av oss som i følge henne selv aldri gjør feil, byr opp til dans, proviserer frem krangel eller møkker ned klærene sine... I følge henne selv er hun de snilleste og flinkeste av oss alle... Men ifølge hennes mor en liten diva med innebygde høytalere! 

Lets dance! 

 

....Pose...Like...a...Princess! 

Let´s make som noise

 

kisskiss!

And remember to smile! 

 

-Just enjoy the moment! 

Et barn har all tid i verden, skal oppleve alt på en gang og aldri sitte i ro- de mener vi skal trylle og gjøre spennende eventyr om til virklighet! 

Så er det opp til oss å nyte hvert minutt! Før det neste begynner.... 

 

jeg er her..

Hei og hå alle sammen, jeg er her altså, men jeg har bare hatt veldig masse å gjøre. Torsdag bestemte jeg meg for å gjøre om butikken og det resulterte i sen jobb torsdag og fredag, igår var det på´n igjen kl 09 i butikken deretter gikk gårsdagen også ifra meg. Nå ligger batteriet til kameraet til lading så det kan bli litt mer blogging ikveld. Jeg har fått på stell masse nytt og det er veldig stas nå som bloggen skal få nytt design og hele pakken- alltid like morsomt! 

Siden kameraet er tomt for batteri titter jeg bare innom for å ønske dere en så langt nydelig dag!  

Bildene er hentet fra instagram og er du der innen finner du meg med navnet Villapaprika ! 

Nå skal vi på med bunaden her i huset- mitt kjære tantebarn er komfirmant og vi skal avsted å feire han! Nyt dagen så skrives vi etterpå! 

 

Det er som det er sommer!

Herremin dere-for er vær! Her er det over 20 grader og vindstille , skyfrihimmel og bare sann glede! Vi har sittet å slappet av i hele dag, jeg sovnet en times tid i hengerkøya og våknet av at jeg ble for varm der jeg lå! Snakk om luksusproblem da dere. Det er helt utolig dette påskeværet, jeg skjønner nesten ingenting , fra snå til sommer på en dag, er det mulig?  Vel, heldig er vi som har fått en del av begge deler denne påsken for alt har vært fantastisk på hver sin måte!  

Imorgen reiser vi hjem og med en uke borte fra hjemme mitt, synes jeg det skal bli litt deilig å komme hjem også, for der skal det jobbes, ordnes og gjøres i stand til sommer!  Det er ikke mye "spennende" jeg kommer med , men vi gjør ikke stort her heller..Annet enn å slappe av.... Jeg skal legge ut mange lekre interiørbilder her etterpå, for dere kan tro vi jeg har knipset mange! haha. -- ingen bombe akkuratt! 

Slik går no´dagan..... 

 

Med masse god mat, stillhet og sol! Og to barn som leker ute hele dagen, fra tidlig morgen til sen kveld! 

 

Og dere, vi soler oss!! I solveggen er det sikkert 25 grader om ikke mer!! 

Denne Kællen ønsker sommeren velkommen !! 

-Nyt dagen, vi skrives etterpå! 

 

Skattejakt!

Hei som det går!! Her har vi vært på en skikkelig skattejakt etter påskeharens gjemming av alt påskegodteRIET!  Vi har hatt 20 varmegrader og sol i hele dag og sittet ute å grillet og nytt livet- finnes det noe bedre!?  Vi fant til slutt alt godiset til påskeharen som var gjemt rundt med forskjellige spørsmål til alle postene.. Ungene fikk brukt hjernen godt og kom med stort sett helt riktige svar! haha.. Vel, i "hundremeterskogen" fant vi det vi lette etter og ungene hat storkoset seg med alt fra såpebobler til hoppetau og godis! 

I de dype skoger lever nå vi i disse dager! 

Med harepusen hoppende forran oss hele veien, nesten litt rart at vi klarte å se han ! haha... 

Nå skal vi nyte livet vidre og deilig Lam står i ovnen og det lukter deilig i hele huset! 

 

Fra påskeheimen!

Hei og hå alle sammen! Nå har vi stått på langrenn og koset oss med kakao,kviklunsj, klementin og vaffler - skikklig påskemåltid! Jeg endte med å ta av meg skia mine i bakken ,for å stå på langrennski i slalombakker er ikke bra for en med så dårlig balanse som meg! Haha.. Hadde jeg hatt snowboard hadde det funket bedre, men med to ski på beina mine ble jeg som bambi på glattisen... haha

Snøføret er helt fantstisk - det å nyte norsk natur fra den beste fjellheimen er noe eget, Norge er virkelig et vakkert land! 

Vi nyter livet og glemte helt bort bloggen igår kveld, men er man på påskeferie så er man på påskeferie! 

Vi ønsker dere alle en deilig Påske! 

-Nyt dagen!! -hilsen Olíver! 

 

God morgen -søtinger!

God morgen alle sammen! Klokken er snart 12, men vi er late på søndager. Det er liksom det søndagen er til-kos,morgenkaffe, film og hygge.

Idag ble det filmleie og vi ler alle sammen ! Ungene bestemte seg for at RIO var den vi skulle se og siden ingen av oss hadde sett den før leide vi den.

Denne helgen har rett og slett vært FANTASTISK! Ungene har fått bestemme det meste og idag bestemte de eventyr fabrikken. Vi hadde egentlig planer om å ta med engangsgrill til sprinkelt og gå lang tur, men med regn og surt vær ville ikke barna det. Ettersom vi bor en halvtime fra eventyrfabrikken bestemte vi oss for å dra dit å leke istedenfor.

 

Uten mat og drikke duger "heltene" ikke.... 

Og siden vi elsker å kose oss litt ekstra ble det frokost forran tv´skjermen idag! 

Jeg har også ordnet litt her hjemme igår, så mulig det blir litt interiør-innlegg idag også, men noe spesielt dere kunne tenkt dere å se? 
Nyt dagen- så skrives vi på her inne igjen! 

Vi er på Hankø..

Og her skal vi være til imorgen, spise masse god mat, bade,få spa og bare nyte litt rolig tid uten noe press fra noen plass. Det beste av alt er at Hankø er 10 min hjemmenifra, men vi må med en liten minitur på 3-4 minutter over vannet med ferige så det føles mye lenger borte.. Hihi.. Helt merkelig det er med hvor mye så lite kan gjøre !  En ting er sikkert, jeg er ei ordentlig Fredrikstad jente!  

Og vi gleder oss "ille" til å få somm´ærn tilbake !! 

 

Nå skal jeg ned å late med i spa avdelingen, vi skrives ! Nyt dagen! 

 

Akkurat slik....

Så var nok en helg kommet på den "siste" dagen og søndagen er fult igang allerede for store og små. Ettersom det ble full fart igår og masse deilig kaker ble igjen har jeg sittet å spist cupcakes til den stoe gullmedalje! Herremin så godt er er med sånn skikkelig GODE saker. haha.. Det må jo være lov i falle ut en gang i mndén -.. eller hva? Olíver ble overrlykkelig over selskapet sitt, 14 "gale" unger samlet på en plass i skumle og morsomme kostymer, her snakker vi klirrring i glasset, taler, show og leker, små barn ser og lærer fra sine foreldre, det er helt sikkert. 

Dagen ble gjennomført med fri lek i huset, flasketuten peker på, tegne halen på grisen, pizza, gele og cupcakes! 

Idag har dagen så langt gått ut på å kose oss med sen frokost og ungene har sammen sittet å lekt i stuen i et par timer med alle de nye tingene Olíver fikk. Nå skal de se på familiefilm og bygge Lego. Hun mor skal ta seg en time med full ro på sofaen ... Mulig spise et par cupscake som står å frister VELDIG på bordet på de lekre kakefatene mine! De er rett og slett "to die for" -- hihi ....

Finnes HER i nettbutikken. 

Nyt formiddagen, vi skrives etterpå! 

 

 

Mamma hjertet.

God kveld i stuen alle sammen, dere har ikke blåst bort vel? 

Herremin for en vind og for en storm , jeg trodde seriøst at jeg skulle lette istad, men det skjedde heldigvis ikke-hoho.... Vel, dagen idag har vært et lite mareritt for oss, for Olíver hadde falt på skolen idag under lek og slått hodet sitt slik at han kastet opp..  Han var relativt slapp og fjern når han ble hentet, men kvikknet heldigvis litt til hos Legen. Deretter gikk turen vidre til akutten for vidre undersøkelser og sjekk på den lille prinsen vår. Han måtte ligge 4 timer til observasjon og ble sjekket så godt det lot seg gjøre før han fikk lov å reise hjem... Med en mor som meg er det å følge litt for mye med nesten en ulempe- "hostet han nå" -"brekker ha seg igjen" -" snakker han klart, han har ikke vondt? " osv, jeg har vært og er ennå overbeskymret.. Lille gutt fikk en hjernerystelse, men har de siste 5 timene vært i full fart selv om jeg har prøvd å roe han ned.. Uff, det er helt GRUSOMT når det skjer de små hjertene våre noe, jeg blir nesten helt panisk  så enda godt Håkon er så rolig som det han er.. 

Etter en time med prat om verdensrommet og alle planetene samt dinosauruser sovnet han rundt 22.. Jeg har alt vært nede å sjekket pulsen hans og sett om han puster normalt osv, om en time må jeg vekke han og deretter hver andre time i natt etter legens ønske . Olíver skal derfor bæres opp i sengen til meg i natt, jeg er så egnstelig så jeg må ha han ved siden av meg så jeg får fulgt litt ekstra med for mye nattesøvn blir det nok ikke på meg inatt.... 

Mammahjertet og de små, jeg vet ikke om noe sterkere.. 

Så over til det kose i denne juletiden- julekalenderen her på Villapaprika. Igår åpnet vi luke nr 4 og kåret vinneren av luke nr 3, men hun har ennå ikke gitt lyd fra seg, så om vinneren ikke dukker opp i løpet av morgendagen på mail går premien vidre så da deles den imorgen også! På nytt....  

Vel vinneren av luke nr 4 ble ; 

MARTE THERESE

DEC 4, 2013 - REPLY

Villapaprika betyr glede i min hverdag. Glede og inspirasjon. Jeg må følge med på nettsiden hver eneste dag, morgen som kveld. Jeg ble faktisk hoppende glad når jeg så at du hadde malt din stue mørk. For min er nemlig mørk, og jeg var så usikker på om det var det “rette”, men nå kan jeg legge fra meg den tanken. Da er jeg ikke “gal”. Jeg har nemlig syntes at det har vært noe annet med min stue, enn mange andre av mine venninner sine stuer. Men ble litt redd for at det ble for mørkt. Jeg selv syns vare at det gjorde stuen mer personlig  Jeg følger med på alt bloggen din og nettbutikken din gjør og legger ut. Jeg tar til og med inspirasjon fra hva finish barna dine har på seg. Håndklèene hadde passet perfekt på mitt grå “slitte” bad, så hadde vært så stas å endelig kunne ha vunnet noe. Tusen takk for daglig inspirasjon og stå på vilje. Du får meg enda mer engasjert i interiør og får meg til å pushe på i hverdagen, gå mot mine mål. Stå på i motgang. Tusen takk 

Gratulerer så mye -send oss din adresse på byvillapaprika@hotmail.no så skal vi sende deg håndklene dine ! 

Og når en luke lukkes åpnes en annen, luke nr 5! 

Gavekort på valgfritt produkt i vår nettbutikk på en verdi av kr 500,- + gratis frakt! 

Det du må gjøre for å være med idag er legge igjen en liten kommentar og fortelle litt om deg selv- er du gutt/ jente , mamma/ student - ja, du forstår sikkert!  Det er noe av gleden bak denne kalenderen - nemlig å bli "bittelitt"  kjent med deg/dere! 

Tvi tvi- og masse lykke til mine vakre! 

 

1.desember og julekalender !

God 1.søndag i advent dere og god 1.desember! 

Jeg har ikke glemt dere, selv om jeg har følt at mange tror det!  Vel, dere vil ikke tro det, men min blogg har vært hacket og prøvd slettet!!! Noen missliker denne bloggen så ille at de har prøvd å ødelegge hele bloggen for meg, veldig trist, men nå er alt oppe å går som det skal-heldigvis! 

Idag har vært en dag som skulle gått over 3.innlegg egentlig -for kalender har jeg i år som i fjor!! Er ikke det stas da?!!! Det gjelder derfor å følge med, for fine gaver blir det !! Vel, vi har vært i dåp, laget pepperkakehus,pyntet til jul,danset,spilt julemusikk og nå ligger de små å sover og jeg skal legge meg godt tilbake på sofaen å følge med på de av dere som skal være med på julekalenderen og beundre de små peppekakehusene som står på spisebordet -ungene sin stolthet! 

Mine vakre små engler! 

Jeg starten luke nr en med et produkt jeg elsker, ikke har byttet ut sidne jeg fikk det på bordet mitt og som jeg faktisk ALDRI blir lei av. -Stort rottingbrett med håndtak. 

For å være med i trekkingen av luke nr en -Legg  igjen en liten kommentar i dette innlegget., hvor i landet bor du og hvorfor leser nettopp du min blogg! 

Vinneren trekkes imorgen når luke nr 2 skal åpnes! 

Lykke til og MASSE god kveld!! tvitvi! 

 

Snart på tv...

I kveld er det klart for Unge mødre -litt eldre, for i følge Rakett tv starter jeg på skjermen ikveld kl 2130 eller 22.. Mathilde gleder seg VELDIG og Olíver koser seg med legobygging, han har blitt helt GAL på det... Skikkelig flink gutt altså!  Vel,rart skal det bli å se seg selv på skjermen igjen, blir vel litt for dere å sette fingeren på tenker jeg, men denne gangen føler jeg meg selv veldig "harmløs" og lite "gal" .... haha...

Vi har rigget oss til med gullerøtter og dipp og jeg merker jeg ikke brude kastet inn på dette nå, vi har nemlig vært i bursdag idag og spist oss litt for mette.. Koselig med familie selskaper og barnelatter, barna har tatt alt så utrolig bra og det gleder mammahjertet mitt så MASSE.. Det er ikke noe som er mer ubehagelig enn å føle at barna sliter med savn osv, hedligvis ser de Håkon og meg hver dag så det går veldig fint!  

Snart fyller denne frøkna 5 år- tenk dere det... Lille jenta mi har blitt en hel hånd !  Forrige uke fikk vi skolebrev om at hun var skrevet inn på Rød skole, da merket jeg hjertet nesten hoppet ut av kroppen på meg.. Den lille gulljenta mi har plutselig bare 7-8 mndér igjen i barnehagen så er det skolestart på henne også.... 

Gulljente smilet - dette smilet smelter hjertet mitt hver dag! 

Nei, nå kom det en liten gutt opp trappen med et nybygd legofly - stolt som ei hane så nå må jeg rose han litt også!! 

Nyt kvelden og husk å slå på kanal FEM kl 21 30! Vi skrives! 

 

Happy weekend!

God morgen og god lørdag! 

Her har vi fått i oss frokost og kake, igår lagde Mathilde og jeg sjokoladekake som vi nå har spist oss kjempe kvalm på! haha.. Er ikke det typisk? Vel, kvalm eller ikke, jeg har nå planer om å gå ned på vaskerommet å få unna litt mer klær, jeg vet helt ærlig ikke om noe bedre enn et skap fult av klær og en vaskerom tomt for skittentøy! 

Lørdagsmorgen er ikke så verst, spesielt ikke når jeg har disse to små perfekte trolla å starte dagen min med! 

Kake -ala Mathilde! NAM NAM...

Idag har vi planer om en sverigetur -litt harryhandel! Ungene har bestemt at vi skal dit for å kjøpe lørdagsgoodis - kanskje jeg finner noe lurt jeg også.. hmmmm.. Joggedress til gullgutten må ihvertfall kjøpes inn.. 

Nyt dagen, vi skrives! 

Jentetid...

FYsj så kaldt det har blitt ute, brått kom den sure vinden og følelsen av skikkelig vinter. Idag hentet jeg Mathilde tidlig, Olíve ble hentet av bestemoren sin tidig så da bestemte jeg meg for å hente lille gull tidlig også. Frøken Mathilde kom med et stort ønske- risgrøt til middag! Og svak som hennes mor er ble det, det! Vi har handlet mat og når man er sulten er ikke det å gå i butikken lurt! En liten shoppingrunde i butikken endte med 4 bæreposer...... 

Da er det topp med en liten husmor ekstra i huset! 

 

Når kl blir 17 skal jeg av gårde å hente en sofa til kjellerstuen min, den er som kjent tom og må fylles opp og nå blir den faktisk lekrere enn noen gang, heldige meg som har en butikk full av varer hvor jeg kan kjøpe det jeg vil ... Det er dyrt å jobbe i butikk, blir alltid like blakk når nyhetne kommer inn og idag kom det smakebiter på alt som skal inn i den nye butikken! Vel, nok om det, dere skal tidsnok få se alt det lekre! 

Nå får jeg nesten smake på litt grøt, min venninne kommer på middag kl 20 så her gjelder det å spare magen litt også... Noe som jeg regner med vil gå bra, jeg er ikke flink til å spise meg stappmett på grøt akkurat, blir jo så søtt!! 

Nyt dagen, vi skrives etterpå! TJOHEEI! 

På´n igjen..

Ny uke, nye muligheter. her sitter jeg med kaffekoppen i hånden, eller rettere sagt latte koppen.. Et must for å få riktig start på dagen. Ungene kom tuslene inn til meg når kl var rundt 7 og vi ble bare liggende i en halv time å kose og le, herlig start på morgenen. Jeg har to VELDIG kosete barn som rett og slett er avhengig av sin daglige dose mammakos.  Mathilde har nå begynt å telle dager til bursdagen sin, og vet nå at det bare er 2.mndér til hun blir 5 år, tenk at hun blir så stor(!) Selv er hun mest opptatt av at hun blir en hel hånd! Olíver nærmer seg 7 år med stormskritt og jeg blir nesten litt satt ut av at tiden med de små går så fort, de var jo akkurat så små... 

Nå er det bompybjørnene som gjelder...

Så hun mor skal hoppe i dusjen å få smurt matpakke- nyt dagen så srives vi ! 

Putekrig!

ÅÅÅ- idag har vi fått dato for nyåpningen av den nye butikken.! Merk dere datoen 6.November - da må dere komme på åpningsfesten av vår nye store butikk! Endelig begynner brikkene å falle på plass og vi gleder oss ENORMT!  Det blir lett servering og masse inspirasjon så jeg håper dere kommer! 

Vel tiden etter jobb har gått med til å kose med småtrolla mine, imorgen reiser de til pappaen sin noen dager igjen så ikveld har vi lekt litt ekstra mye-etter småtrolla sitt ønske!  Her har det gått i PUTEKRIG!!! Og for en kondis på de små!! Jeg er svett!! 

Nå skal vi lese litt nattaeventyr- her ble det sent sengen idag, men som vi har storkoset oss! 

Nyt kvelden mine vakre! 

 

Ut på tur...

Høyt og høyere!  Ungene har rakett fart når de er ute å leker, tempoet er på topp og energinivået er det ikke noe å si noe på.. Jeg kan ikke huske at jeg hadde slik tempo som liten, men jeg vil vel nesten tro det... Idag dro vi til parken i byen og der fikk ungene lekt og koset seg, deretter ble det sjokoladekake og milkshake ,godis og kebab-usunn dag, men en gang i blant må man kose seg litt ekstra.. 

Høstværet har vært helt fantastisk idag, luften frisk og vindstille... Tenk at vi alt er godt ut i oktober mnd, herreminhatt... Det synes jeg er helt merkelig altså, tiden går jo så fort!  

Nå skal jeg kaste beina på bordet og se wallander, yndlingserien min.... Søndagskvelden skal nytes og deilig er det! 

Nyt kvelden -vi skrives! 

Kos ved peisen..

God lørdag og god helg! Har dere fått starten helgen ennå da? Igår ble det sent på denne fronten, jeg var ikke hjemme før kl var over 9 så jeg fant ut at det ble for sent til å starte med nye blogg innlegg da.. Idag har jeg en følelse om at det er søndag,men det er jo lørdag og deilig er det! 

Mathilde og jeg har hatt litt kakao og krem kos med mitt kjære barnebarn Tale-Stine, hun har bursdag idag (også) og det måtte jo feires... Hvor mange år (mndér) hun er er jeg litt usikker på, men at hun har fylt 1 år to-tre ganger nå er ikke å ta i... her gjøres det stas på igjen- og-igjen! 

Høsten er en deilig tid og kosen man skaper er vel så viktig! 

Nå har vi satt på Auschwitz - en dokumentar som vi har tatt opp, herremin så grotesk og grusomt... Jeg blir helt uvel, men likevel synes jeg det er viktig å få med meg hvordan dette var, tenk at dette har skjedd.... uFF.... 

Vel, uansett, jeg er veldig glad jeg har det så bra som det jeg har og priser meg lykkelig over det! 

Lyktene finner dere HER ( Er de ikke lekre, just LOVE them)  skjerfet mitt  finnes HER og ponshoen HER .

Nyt lørdagen -forran peisen eller ute på tur! Vi skrives! 

 

Snart kvelden...

Idag har jeg sittet å koset meg med hele 3 deilige interiørblader, dette er årstiden jeg suger til meg mest inspirasjon.  Imorgen skal jeg kaste meg rundt og gjøre det skikkelig " cottage" her, det er jo så mye jeg skal ta tak i nå og iveren etter å få gjort alt er på topp!  Så imorgen skal ejg vise dere litt hva jeg tenker og hva jeg gjør når jeg gjør hjemmet litt mer "cottage" .... 

Inspirasjon og kos! 

 

Nå er det kos med disse små før de skal legge seg for kvelden, lekser er unnagjrot og vi koser oss med "sinnasnekkeren" ..... 

Nyt kvelden mine vakre, det er jo mandag! 

<3<3

Søndagsmorgen...

Vi har sovet LENGE idag, vi har vært på en mini tur og vi har spist en KJEMPE frokost! Hoho... Ungene er i den perfekte "vi vet alt" alderen om dagen, herreminhatt hvor mye de har å drive med.. Spørsmålene strømmer på og ord,bokstaver er i hovedfokus og Olíver er en kløpper i å lære! Nå skal jeg style og ordne litt her hjemme- huset står på hodet, men jeg har brettet opp armene - og ja! Det kommer mer ut på nett idag også! 

To stk unger med to stk veldig sterke personligheter! Har jeg nevnt at Mathilde har begynt å leke med å ordne på rommet sitt? Her om dagen var hun ute i stuen å hentet lysestaker og blomster, puter og tepper- hun skulle "style" .... 

Snakk om å gå i mammas fotspor.... 

 

Min "store" gutt... Se så stor han har blitt, om ikke mange mndéne er han 7 år! Tenk dere der- 7 år --og Mathilde 5 år! 

Nå må dere passe på å kose dere vidre idag så skrives vi etterpå!! 

Vi skrives! 

Planleggingsdag ......

Vi ligger på sofaen, vi ser på mot i brøstet, vi ligger med beina på bordet og vi er skikkelig LATE.. Det er så godt når barna blir så S tore, jeg er så glad for at jeg er ferdig med babytiden for den alderen de nå er i er helt topp! De kler seg selv, spiser selv,sover til jeg vekker dem, er ute å leker, er sosiale og sist men ikke minst ordner seg selv på toaletten .. Nå nyter vi litt morgentid i sofaen og veldig snart skal malepenselen frem, her blir det ille sprekt altså.... 

Og putene mine-- i love it! 

Mest av alt er det barna mine jeg elsker.. men det er vel ingen bombe... 

 

Runde vakre rosa puta som kommer i nettbutikken veldig SNART!!! 

Nyt torsdagen- det skal vi <3

 

Pizza og kake-skikkelig BURSDAG!

Idag har jeg gjort litt stas på mannen, han har nå bare 3 år igjen i 20 ´årene så nå gjelder det å stelle litt ekstra godt med han.. Dager og år går så fort, jeg synes nettopp han ble så "gammel" å fylte 20 år, haha, et tiår går unna i en rekord fart.. Vel, her har vi hatt fult hus med kun de nærmeste innen familien - Håkon sin mor og far, samt bror med samboer og baby.. Vi ble jo beriket med enda et deilig onkel og tantebarn i mai og ekstra stas er det jo når vi ser hvor lik Aleksander er på Oliver, det er seriøst skremmende. Jeg fikk så flash back at tårene begynte å trille, det var så rart og han er altså en så deilig liten gutt.

Hele gjengen i strålende humør- en vellykket kveld med pizza,kaker og mye latter. 

 

Lille guttebassen vår <3 

 Nå skal jeg legge meg på sofaen og kaste beina på bordet- jeg håper dere gjør det samme- ingenting er bedre eller hva? Nyt kvelden som er igjen-vi skrives! 

KAOS!

ÆREVÆRE hjemmeværende mødre!! De er undervurdert og garantert den mest hektiske jobben som eksisterer på denne jord! Holde tempo med barn er som en dag på tredemølla...!!!  Idag har jeg nesten gått på veggen, missforstå meg rett ,men unger er unger uansett hva... Dagen startet helt fantastisk, rolig og balansert, til tross for dårlig vær. Jeg overrasket småtrolla mine med eventyrfabrikken , der hadde de fri tilgang på slush og popcorn og 2,5 time med bare moro, når klokken nærmet seg halv 3 avsluttet vi og dro hjemover.. For å toppe det litt overrasket jeg de på ny med en liten tur innom lekebutikken, der fikk de velge seg ut hver sin lego og dukkepakke ( lego på oliver -dukke på mathilde) . Vel hjemme gikk det nøyaktig 1 time før  barnemaset kom frem, kranglingen om hvem som skulle sitte hvor i sofaen og hva de skulle se på tvén eller hvem som skulle drikke siste slurpen av den ene colaboksen som stod i kjøleskapet ..at vi hadde mer drikke i kjøleskapet var lite intr, når det var dene ene boksen de ville ha...Vel, mekling for to stk barn som ser på søskenkranglig som en del av hverdagen endte jeg nesten opp med å være en grusom mor, vel..... Etter det har jeg flydd rundt som en sprett ball og at jeg nesten hadde lyst til å begynne å grine når det toppet seg som verst er ingen tvil! . Alt i alt høres dette ut som en FANTASTISK dag, men jeg tror at det å ha to barn som elsker å hater hverandre til andre siden av kloden er en oppgave stor nok å håndtere i seg selv.  Jeg har det siste halvåret jobbet gjennomsnittig 10-14 timer i døgnet med Villapaprika og når jeg da må ha ungene rundt meg i tillegg pga stengt barnehage og sommerferie er det en prøvelse i seg selv for meg som ikke bare kan sette lappen på døre og si 3 uker fri som fugelen og god sommerferie! ... Imorgen starter lillemor i ny barnehage-*jippi* og torsdag starter Olíver på sfo! Halleluja"" ...

Det å få hverdagen tilbake skal bli en glede, jeg er rett og slett lettet over å ikke måtte ha med meg barn på 4,5 på jobben en uke til , 2 uker holder mer enn nok . Barna er de som gleder seg mest, det å være med mamma på jobb er i følge Mathilde " åååh,så ikke morsomt" ... Vi har prøvd å tilrettelegge alt så godt det lar seg gjøre, men til neste år skal jeg sette inn en vikar i fellesferien -tro meg! 3 uker med to unger i butikken er ikke mulig i mitt tilfellet, barna blir lei og jeg blir bare gående rundt å "gnåle og kjefte" for alt og ingenting... Det skal sies at det er mye postivt ved å drive selv altså, men hei å hå for utfordringer når ferien trer inn. Stapp full butikk av kunder, ei lita jente som flyr rundt og begynner å kle av seg til trusa og roper "ferdig" når hun er ferdig på do ( dette gjør hun selv om hun ordner seg selv på toalettet) det er virkelig ikke bare bare.... 

Så dere- tommel opp for mødre som går hjemme å takler den jobben med et smil, jeg hadde blitt sinnsyk og slem tror jeg.. For det første må jeg ha min daglig dose jobb og ting knyttet til dette og for det andre trenger jeg å komme meg ut i jobbrelaterte forbindelser. Jeg hadde begynt å spise opp veggene om jeg måtte sittet inne hver dag.. Nå har jeg denne sommeren prøvd meg på dette hjemmeværende yrke hvor mye av jobben må gjøres hjemmenifra og dere, det er ikke noe for meg..... Jeg er avhegig av min daglig dose latte til morgenmailen i rolige omgivelser, latteren som møter meg på arbeidsplassen og kundene som ønsker min hjelp og butikken som skal styles, så kan jeg heller de to -tre timene etter jobb med barna ellers være en mamma som er til stede.... Når jeg tenker meg om er jeg ganske så fornøyd med min tilværelse, det er når den må snus opp ned og på hodet jeg blir menneske ond.. 

Jeg tror barna er mer enn klare for å få kompiser og venninner hjem i gatene igjen, leken tilbake på dagen og det å gjøre annet enn å være med på jobb og ha fri.. Jeg forstår de sååå godt og er alt i alt veldig overrasket over hvor tålmodige det små trolla mine er. Det er ikke bare bare å være 4 og 6 år å skulle sitte rett opp og ned på en stol hele dagen musestille og ikke si et ord. Kanskje ikke så rart det ikke gikk... 

Verdens søteste og masete unger som jeg elsker så uendelig mye.... 

Mammahjertet er noe spesielle greier.... Det slår så fort og hardt,intenst og ustoppelig .. At vi mødre i det hele tatt ikke har puls på over 200 slag i minuttet er et mysterium... Jeg vet nemlig ikke om noe som kan stresse meg mer og presse meg hardere enn disse to... 

 

Tid med familien.

Idag har vi hatt en skikkelig kosedag, ungene har fått viljen sin igjennom hele dagen og vi har vært både her og der!  Vi startet dagen med familien Strandberg, herremin så hyggelig det har vært. Vi var ikke i seng før kl var 03 inatt og satt MANGE timer rundt bordet bare å koset oss. Slike kvelder med gode venner er gull verdt! Når de reiste av sted med to slitene barn gjorde vi det samme og endte opp med å dra en tur på Hvaler, her spiste vi is og tittet etter krabber( uten hell) , begge barna sovnet i bilen på vei hjem og når vi stoppet utenfor huset var de klare for enda et eventyr! Olíver fikk for en mndés tid siden en ny sykkel, denne er han helt opp i skyene stolt over! Vi dro derfor med oss kamera og sykkelen og gikk oss en lang og deilig tut i feltet, Olíver har blitt så flink og er nesten litt for tøff for meg! Jeg tør noen ganger nesten ikke se på han, Håkon synes så klart at jeg overdramatiserer, men så er jeg mamma også da, og vi er vel litt sånn? 

Ut på tur aldri sur! 

I bakgrunn ser dere huset vårt, det er så deilig med grønne busker og blomster, skikkelig sommer! 

Det er rart hvor fort tiden går når man har fri, jeg hadde store planer om å jobbe med barneromma idag, så vi får se hva jeg rekker! Nyt dagen så kommer jeg tilbake med masse bilder etterpå ! Her må jeg få unna litt før kvelden er her igjen! 

Vi skrives da,dere! 

 

On vacation

And we love it! 

Idag var ungene litt brente så vi bestemte oss for bassenget og inge andre planer idag. Dagene har bare flydd fra oss, jeg forstår ikke hvor de blir av(?) Vi har liksom hatt planer om alt mulig, men med 10.dager har det ikke vært mulig denne gangen, vi har rett og slett bare koset oss på stranden i 5-6 timer eller ligget ved bassenget, spise for mye god mat, is og alt mulig usunt.. haha... Idag avsluttet vi dagen med en tur på senteret -å det var utrolig hyggelig...  Vel, ikke nok med det, men vi fikk faktisk spørsmål om vi kunne tenke oss å selge barna våre eller om jeg kunne tenke meg å bringe frem ett av et ekkelt par!! Jeg ble skikkelig tatt på senga og Håkon flippet helt ut i sinne!! Ja, ja.. Jeg grep godt tak rundt begge barna og forlot senteret relativt radig etterpå og nå ligger de søtt i sengen sin å sover... 

Forutenom mye rart har dagen vært deilig!!

 

 

 

Nå skal vi nyte litt spekemat til kveld og se på "gamle" filmer- nyt kvelden mine vakre! 

 

Kveldsravner!

Det å være på ferie er noe ungene mener vi må dra på oftere, de kan nemlig ikke forstå hvordan vi kan måtte reise hjem om en uke. Vi har ikke gjort noe fornuftig denne gangen, bare solet oss, badet, spist masse mat og tatt livet HELT med ro. Likevel har dagene denne gangen bare FLYDD fra oss, hvor ble de siste 5 dagene av liksom?  

Idag har vi vært å spist middag på en Amerikans restaurant og shoppet nye garderober til barna, hei min hatt hvor mye jeg føler jeg får for Euroen her nede.. Ting som koster 200,- hjemme koster 20,-euro her, ca 160 norske kr. Når jeg handler og det er penger spart er det helt topp!!  Olíver har også stolt fått sin første klokke, han har nemlig lært seg hel,halv,kvart på og kvart over så nå øver vi på det imellom og han er så lærevillig! Vi har lest to blader med donald og begynt på en bok og Olíver blir faktisk flinkere og flinkere , han skriver og leser mange ord-nå gjelder det bare å sette sammen flere og flere så går dette av seg selv før skolen starter!  Men før alt det....

Ønsker vi dere en flott kveld fra Spania! 

Vi skrives mer imorgen- da blir det litt nettbutikk og butikk blogging for alle som gleder seg til det! 

 

Sommerns Nyheter!

Hei på dere, mine flotte lesere så koselig at dere er innom meg idag igjen! Her i spania skinner solen og vi har nettopp blitt ferdig med frokosten ( treg-i know) , ungene leker med smådukker og "slemmemenn" og Håkon og jeg har satt oss litt ned i skyggen.  Solen steker og vi har blitt en smule brente begge to, helt utrolig at vi liksom aldri lærer!  Idag er planen å bare nyte roen og stillheten, i varmen blir man veldig slappe og da er det å bare ikke gjøre noen ting veldig deilig.  Er man på ferie så er man på ferie. 

Før jeg dro fortalte jeg dere at vi hadde blitt forhandlere av Beach House sine produkter, prdoukter jeg simpelthen ELSKER. Vi er ventet vår første levering på dette den 18.juni og starter utleveringen av varene da, men siden så mange av dere etterspør de deilige klærene tenkte jeg å legge de ut slik at dere kan legge inn bestillingen så dere står først i kø. 

Kvaliteten er upåklagelig, bomullen føles som myk silke mot huden. 

 

Shortsen og t-skjorten kommer som sett og finnes i str s,m og l. Jeg bruker selv small for de som ofte lurer på dette når de skal prøve å sammenlikne.. Settet finnes HER i nettbutikken.. 

Nei, nå skal vi gå oss en liten runde med småtrolla - så lenge varte den "roen" .. 

Nyt dagen alle sammen, håper været er like fint hjemme! 

 

Et lite tegn....

 

Hei og hopp alle sammen! 

Idag kommer det bare et livstegn fra meg, nettet har vært nede idag og jeg har ikke hatt mulighet for så mye blogging. Heldigvis finnes det hjelp å få her nede også, så om ting er på plass nå går nettet som normalt fra imorgen! Frem til det deler jeg et par bilder fra instagram med dere! Her har vi solet oss,spist, badet, aket sklier og SHOPPA i hele dag. Jeg har blitt rød av alle ting så imorgen får jeg nesten trøste shoppe litt på senteret- haha. neida... Jeg håper dagen hjemme har vært nydelig !! 

 

Spania er topp rett og slett- ungene er i ekstase og jeg nyter ferielivet! Turist lenge leve altså!! Ser nok sånn passe dum ut på avstand der jeg kommer gående med solfaktor 30, stråhatt, vesken forran og kameraet i hånden --- camilla and hers family!! JEEJ!! 

Vel, uansett.... Dere mååååå se!!!! 

 

Liten sniktitt på mine kjøp idag- gjett om dette skal få bli med hjem i kofferten da,dere!! Zarahome er virkelig den perfekte butikk å blande med ting fra min egen... Dette å mye mer er kjøpt inn - lover masse mer bilder imorgen - nå får jeg ikke lastet inn noen flere, helt utrolig hvor "ille" jeg føler det når nettet svikter og jeg ikke får gjort det jeg skal. Sånn har det altså blitt, teknologien lenge leve!  

Men, dere ... Som dere ser er det lin, glitter,blått og hvitt som gjelder og det er ikke meg imot..Elsker kombinasjonen og glitter og tre mot grovt mot mykt.... Det at jeg er den som går for Asymentri , få og rolige farger og enkle ting når jeg skal innrede er ingen tvil- jeg liker det enkelt, men med avbrekk av det "lille" ekstra... 

Det å lete etter små skatter å ta med hjem i kofferten er ihvertfall KJEMPE stas!! og imorgen skal vi på oppdagelsestur, kanskje jeg kommer over noe mer da(?) .... Hvem vet(?).... 

Nyt kvelden mine kjære- vi skrives!!! 

 

Vi er på ferie!

Og det er SÅÅÅ deilig! Flyturen gikk knikrefritt og ungene oppførte seg veldig bra, det å reise på ferie nå er noe helt annet enn for et par år tilbake. Alderen på barna er mye enklere å ha å gjøre med og de underholder seg selv litt mer.. Vi startet dagen idag med å handle mat-MASSE mat, idag var det marked og da ble fersk kylling +++ hamstret inn med masse deilig spekemat! Vi kan rulle nedover gaten her nå det er jeg helt sikker på.. Er man på ferie så er man på ferie, så nå skal vi på stranden å slikke sol og bade! Varmen er her og solen skinner fra skyfri himmel!  Vi er for første gang på ferie i svigers sitt hus og vi elsker det! MASSE plass og deilig uteområde helt for oss selv!! *smiler* 

En liten hilsen fra oss i vamren!! 

Ikveld blir det deilig interiør inspirasjon- jeg har forhåndskrevet 6 innlegg før jeg dro som jeg tenkte å jobbe litt med her nede så dere får deres daglige dose med interiør og butikk nyheter mens jeg er på ferie! Oppdagelses turer blir det masse av og kameraet er med! 

Nå skal jeg løpe -stranden skal nytes i noen timer for store og små! 

Vi skrives etterpå!! 

 

Mot i brøste!

Når du starter dagen med en real lakkerkule, to små barn som hopper rundt på gulvet og en barnelatter høyrere enn lydvolumet på tv´n forstår du at dagen helt sikkert blir bra! En god morgenstund er vitkig ! Igår var Olíver og jeg på Meny og kjøpte masse deilig pålegg og bestemte oss for å ta en skikkelig kosemorgen siden jeg hadde denne morgenen fri for oppgaver! 

Nå 3 episoder av mot i brøstet senere og en full mage er det tid for å komme seg i tøyet og levere småtrolla i barnehagen, idag er været DÅRLIG så nå må det varme tøyet frem igjen-ihvertfall frem til solen kommer frem ! 

Idag er det tirsdag, en fin dag og til dere som stikker innom-nyt dagen! her skjer det saker og ting i ett sett så vi skrives litt mer senere idag! Nå må jeg "løpe" - en av ungene har lugget den andre.....ÅÅÅÅ, som jeg "elsker" søskenkrangel og annet moro! 

Sjoooheiii! 

Snart lille venn, snart....

Jeg vil også bli stor-en dag skal jeg også bli det.....

Jeg husker det som at det var igår at jeg satt på benken på badet å så på min mor sminke seg, hun var så vakker og alltid så fin. Jeg husker at jeg elsket å stjele sminken hennes, ta på meg kjolene hennes og gå rundt i hennes høye sko, jeg husker det som at det var igår. Jeg husker det som at det var igår jeg klenget på mine søstre, jeg husker det som at det var igår jeg ble pyntet opp med badehette, sminke og håndvifte..Jeg husker jeg synes jeg var så fin. Jeg husker det som at det var igår jeg fikk min første neglelakk, den var rød og den var min. Jeg husker det som at det var igår jeg fikk min første ballkjole, jeg husker det som at det var igår min mor sydde den til meg. Jeg husker det som at det var igår jeg tenkte jeg gleder meg til at jeg blir stor.

Nå er jeg mor og har selv ei lita jente som tenker og lurer slik som jeg gjorde.. Undrende tittet hun på meg når jeg sminket meg og lakket mine negler å sa -  Mamma jeg skal også snart bli stor...

Som min mor sa til meg sa jeg til henne: Du er liten en gang min lille venn , nå skal du bare kose deg, du blir fort nok stor... Den gang virket det som en evighet, den gang virket det som at jeg skulle være liten for alltid. Nå over 20 år senere forstår jeg hva min mor mente og det vil nok lille mor også en dag gjøre... 

 

Tenk å være så liten, tenk alle de tankene. Først ligger de bare der, hjelpesløse og bittesmå, så gir de sitt første smil, sier sitt første ord,sitter,kryper og krabber og før man vet ordet av det løper de rundt.... Det er når de begynner å filosofere, lure og stille spørsmål, store spørsmål, endeløse spørsmål, det er da du forstår at de blir store, det er da du fortår at tiden går fort! Jeg var jo nettopp der..... 

Grip dagen og nyt minuttet! 

Ei litt slapp frøken ..

Idag har lillemor måtte bli hjemme fra barnehagen, hun har vært så slapp og klaget på ondt i magen så da er det ikke noe som er bedre enn å være hjemme hos mammaen sin. Her i huset jobber jeg like mye som mannen og det å ta seg "fri" fra jobben er så å si umulig , så vi pleier å måtte dele oss og har idag blitt enige om å ta halve dagen hver for å ikke miste en hel dag på jobben.. Spisestuen på jobben har blitt solgt og da må nye løsninger tenkes ut så idag må vi møblere om litt... Ikke noe er bedre enn det, nå begynner vi å føle at gågaten blir mer og mer levende igjen og det er SÅ deilig!! 

Mathilde la faktisk merke til de nye putene våre å sa så pent, "mamma, har du fått nye puter? så pene de er og myke! " haha, snakk om jente som legge merke til små endringer i putehimmelen .. Kanskje hun har arvet et snev av mitt gen der og velger å gå i mammas fotspor? hmmm..Hvem vet? Hun blir nok flink til det hun vil tror jeg! 

Vakre lille jenta mi. 

Uansett hvor stor barna blir er de liksom så små også, jeg er så heldig som har fått to så flotte barn! Mammahjertet er noe eget, et eget hjerte som er fylt opp med kjærlighet. 

Også har vi denne lille frøkna her også da, som har fått over en times gåtur denne morgenen.. Hun vet å nyte livet på "divanen" ..haha...

Nei, nå får jeg hoppe i dusjen og deretter komme meg på jobb! 

Vi skrives-nyt dagen! 

Hei og hopp!!!

Hei hei og god søndags kveld, har dere hatt en fin dag?  Vi har hatt en aktiv og energirik dag med masse latter og lek! Ungene storkoset seg på tur, vi tok med oss bestissen og kusina til Mathilde også så idag har vi prøvd oss som 3-barns familie. Ungene har vært ute å lekt i over 4 timer og solen har skint fra skyfri himmel til den gikk ned igjen. Det er altså så deilig å ha våren foran seg og sommeren enda litt mer foran, jeg elsker denne årstiden og gleder meg som en liten unge til å starte utenfor og fylle urnene med vakre blomster. Bare det at det er lyst MYE lenger nå er så deilig og jeg føler jeg er mye mer våken også, det å stå opp om morgenen er ikke så tungt lenger heller.... Eller hva? Flere som føler kroppen liker vår og sommer? 

Vel, det er nå lenge siden jeg har hatt "familie" dag her på bloggen, det dreier seg liksom alltid om interiør. (?) Idag blir det lite interiør osv her på Villapaprika.no  jeg synes det er så deilig å koble litt ut og ta et aldri så "lite" avbrekk fra bare interiør og jobb snakk... Da er det ekstra stas å starte dagen imorgen, for da blir det på´n igjen og masse skriveri og bilder om nettopp det....  Det er jo påske kun 1. gang i året- ikke sant? 

Ingenting kan måles med gleden av å kose seg med det viktigste i livet-nemlig barna <3 

Det å kun bo 10 minutter fra dette- det er himmel det! 

Nå skal jeg sette med ned å se på PS i love you, mannen har nemlig dratt ned på lageret for å hjelpe til med å få ut det som kan fås av varer før påsken. Jeg er sikker på at jeg kommer til å sitte å sippe litt, har nemlig kun sett filmen én gang og da var jeg i halvsøvne og ammetåke.... 

Nyt søndagen og kos dere med resten av kvelden ...

Tid for å våkne opp..

Og tid til å ta fatt på den siste fridagen før uken kommer å tar deg igjen!!!  Denne uken vet jeg blir VELDIG fullpakka og jeg vet jeg har gitt meg selv en MYE større jobb med nettbutikken enn hva jeg trodde jeg gjorde til å starte med..... Et enormt stort sortiment av varer skal ut i nettbutikken og jeg har lovet at de fleste varer skal ut og da står jeg for det. Dere må bare smøre dere med litt "tålmodighet" for det å få inn alt på nettet går ikke like raskt som jeg hadde håpet. Det er så mye som må på plass før jeg kan "klikke" det ut, vare lager, nr, str osv må ut  og jeg har MANGE varer dette skal styrte igjennom. Dere vil se nyheter hver dag, men igår tok jeg meg fri . Jeg må av og til klare å sette ned skille mellom jobb og mitt privatliv og er nødt til å legge av tid med mine to små barn.. Olíver og Mathilde er nå vant til å se mamma kun et par timer hver dag, noe som vil si at når helgen kommer og jeg føler jeg har sett de enda litt mindre ( denne uken har jeg jobbet over 12 timer 2 dager) føler jeg at jeg rett og slett må legge vekk nettbutikken å bare være mamma... 

Når jeg startet Villapaprika viste jeg svært lite om hva jeg gikk til, hva jeg satt meg selv opp i av jobb, både fysisk og psykisk.. Jeg gikk fra å ha gått hjemme og styrt min egen hverdag ganske så behagelig selv til å måtte jobbe til svetten og tårene renner. Jeg har slitt mye med samvittigheten min, den er veldig dårlig til tider. Likevel har jeg ikke lagt så mye tid i dette for å snu nå og legge fra meg alt jeg har bygd opp. Idag har jeg faktisk badet med småtrolla mine, eller rettere sagt ..De badet og jeg hang over kanten og lekte med dem, vi har spist frokost, sett på tv, hatt turn oppvisning og nå sitter Olíver å leker med trask pack og Mathilde ponny..... De har blitt så store så fort...Tenk at når jeg startet var de så små som dette; 

Her er Olíver 4 og Mathilde 2 år ..... 

Og idag de 4 og 6 år... Små barn som begynner å bli store.... 

Tiden går utrolig fort... Til neste år har jeg ingen barnehage barn lenger ..... Nå skal sant sies at jeg liker den alderen de er og kommer i nå aller best, de er så morsomme å være sammen med og det å kunne prate med dem og ta de med på ting er noe helt annet nå som de forstår så mye mer!  Begge går på do og ordner seg selv, de kler på seg det jeg legger frem, de lurer på ting og interesserer seg for alt fra aktiviteter til språk. Den ene er en rolig utspekulert ramp, den andre en oppfarende liten tøysekopp.... To så like og ulike barn på en og samme gang!!!  

Sitat Mathilde ; Olíver jeg er ingen tøysejente , nå er jeg født.Mamma og pappa ville ha en gutt Olíver og en jente Mathilde og sånn ble det-HYSJ!" .....

Og sånn ble det , hun har helt rett! 

 

Nyt søndagen da, dere! 

God morgen - vel oppe?

Her starten dagen med "mamma,- Oliver tråkka på slottet mitt!" og hyl og skrik for at det gjorde vondt!  Barn har "store" bekymringer og mye å holde på med altså... ha ha. 

Etter sykdom medfølger rot! Rot i klær,rot i skittentøy,rot i ting og rot og tang! Og når man da står det og skal begynne å få alt på plass blir man bare stående å klø seg i hodet og tenkte hvor skal man begynne? Jeg snakker ikke om en liten kurv med klær- jeg snakker et høyt FJELL! av rene klær og en pose av sokker som skal sorteres og legges i par. Vel, jeg velger å være positiv og se lyst på hele klesbunken, den må jo se mindre ut etter hvert ,ikke sant? 

Hmmm, hvor skal jeg begynne? ..... 

På topp eller eller på bånn? 

Det kommer så å si alltid noe positivt ut av noe og i dette tilfellet er det masse rene klær som har vært dypt savnet i skuffer og hyller! Så i bunn og grunn er det helt greit å være litt lat noen ganger - da setter man ille pris på å få alt på plass og føler man har fått et helt nytt og fult kleskap!

Nyt dagen alle sammen- nå skal jeg starte på dette kles kaoset jeg har påført oss!! 

God ONSDAG! 

hits