"Bare" en stemor.

15.04.2017 - 00:39 Ingen kommentarer

Ja, så var tiden kommet for et litt personlig innlegg fra meg. 

Mange har lurt, spurt og spekulert i hvordan ting går med meg i den rollen jeg har fått, nemlig som stemor. 


Jeg ble trebarnsmor og stemor samme året, hvem hadde sett den komme? Rollen som stemor har ikke vært lett, men alt går seg til med tiden. Det er ingen hemmlighet at jeg syntes det var både rart, ubehagelig og sært i starten pga situasjonen. Jeg ble nemlig ikke stemor til hvem som helst, men akkurat den  historien er noe jeg ikke ønsker å skrive om noe mer om. 

Idag kunne jeg ikke brydd meg mindre om fortid for jeg ville ikke bytte stedatter med noen. 

Oktober 2016 kom ei lita jente på armen til pappaen sin inn døren hjemme hos meg, hos oss. Hun var i starten litt sjenert, litt skeptisk og rolig. Jeg har alltid tenkt at den dagen mine barn får en stemor håper jeg hun vil være snill og god mot dem, noe annet ville rivd meg i fillebiter. Det tok ikke lang tid før hun ble varm i trøyen og det tok ikke mange timene før hun hang rundt halsen på meg... Hva kan jeg si? Vel, idag er hun skyggen min og er der jeg er stort sett hele tiden. 


 

En stemor er ingen mamma, den rollen vil jeg ikke prøve å fylle eller konkurrere med. V har kun en mamma, men jeg ha fått den gleden av å være hennes beste venn. Jeg skal være den som hos hennes far alltid er trygg og morsom, varm og kjærlig- jeg skal være en som bryr meg og viser at hun alltid kan regne med meg.

Rollen har vært spesiell å ta, hvem hadde trodd at det lå så mye følelser og tanker bak denne rollen.?Jeg kan ihvertfall med hånden på hjertet si at jeg hadde aldri trodd at jeg skulle ende opp som en stemor, hvorfor vet jeg ikke?. Det er ikke lett å bli en stemor, denne rollen krever vel så mye av deg som en mamma, nettopp fordi du blir den tredjepersonen, den personen som skal være der, men likevel ikke har noen garantier. Når du får barn selv er du enten mamma eller pappa, du oppdrar noe som er ditt, noe som du har resten av livet. En ste-mor/far er mer usikkert, nettopp fordi du ikke har noen plikt til hvor du står ved et eventuelt brudd. Denne tanken skremte nok meg mest i starten, en følelse av å skulle engasjere meg i et annet lite menneske uten å ha så mye som et eneste krav om det ikke skulle gå likevel... For uansett hvem du blir sammen med har du INGEN garantier, absolutt ingen. Jeg har gått helhjertet inn med Kim, jeg har rett og slett valgt å gå -all in!  



Vi har nok på våre seks måneder hatt flere opp og ned turer enn andre kanskje har i et helt liv sammen. Vi har sett hvor vondt folk har ønsket oss, hvor mange fordommer folk har gitt oss pga vår historie sammen. Kim har hatt sitt, jeg har hatt mitt. Selv om vi bare har vært sammen et halvt år har vi likevel valgt å ta valg sammen for å få det bedre og for å slutte å "vanne" gresset fra fortiden. Vi har tatt grep hver for oss og sammen og det har vært nødvendig, ikke lett, men nødvendig. 

Idag går alt mye bedre, det går lettere og lettere for hver gang og med all tilliten jeg har fått av den lille sjefen selv kan jeg ikke annet enn å være stolt av meg og av henne. 

For et halvt år siden kom ei lita jente inn i livet mitt, hun var to år... Hun hadde to store blå øyne... For et halvt år siden fikk hun en rolle som storesøster, en rolle hun bokstaveligtalt vokter med jernhånd. Idag har hun funnet seg til rette, hun vet hvor alt er, hun er trygg, blid og veldig fornøyd. Hun kan trasse, le og gråte, hun er hjemme. 

Det var nemlig ikke bare jeg som fikk ei jente til inn i livet mitt, men denne lille jenta fikk også en helt ny familie inn i livet hennes. Idag hopper hun inn i armene mine når hun ser meg, hun susser meg alltid god morgen og god natt, hun synger, danser og hjelper til med matlagingen. Hun har sine plasser, til sine ting og er stolt. 

Kjærlighet skaper man ved å gi hverandre nettopp det,  og selv om det ser svart- hvitt ut  i starten, og er både tøft og rart kan det ende opp som noe noe veldig fint og spesielt hvis du velger å tillate det. Jeg har lært at ved dårlig holdning og negativ innstilling blir alt rundt meg veldig trist og leit. Bestemmer du deg for at noe skal være dumt blir det gjerne det også.  



Mamma og pappa lærte meg en vitkig ting når jeg vokste opp, (for de hadde begge to barn hver fra tidligere forhold) og det er at hjertet ditt er aldri for lite for noen. Du velger selv hvem du slipper inn, men husk å ikke glemme noen. Det er kjærlighet som til syvende og sist er det vitkige om det er som mor, kone, far/datter eller bare en stemor. 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits