Et ønske om å bryte isen.

16.03.2017 - 17:07 Ingen kommentarer

Man gjør seg opp noen tanker, og man lever et liv med håp for en trygg, frisk og god fremtid. Det tror jeg er likt hos de fleste, det er ihvertfall ikke noe annerledes for meg enn for noen andre. 

Jeg har dempet ned det som kan dempes ned rundt den lille prinsessa vår her i huset. Lila er en egen person og en dag skal hun bli en voksen og selvstendig dame. Det er ikke slik at jeg prøver å fjerne henne fra noen, det er heller ikke slik at jeg har "bestemt" at hun ikke skal ha en relasjon til sin biologiske andre part. Som denne lille jenta sin mor, altså mamma vil jeg at hun skal ha familie, MEN en som er sunn og som elsker henne ubetinget for at hun er henne. Jeg ønsker ikke at hun skal tvinges på noen og det er ikke jeg som skyver henne bort. Det er slik at de rundt Lila etter alder å dømme er voksene mennesker, og må avgjøre hvilken retning de vil ta i livet selv. Det at Kim kaller seg for Lila sin pappa er både greit og faktisk helt rett. Lila er snart 7 måneder og det sier seg selv at Kim da også for henne er den hun strekker armene mot og sier babba til. Hun kjenner ingen annen mann, og det er nå faktisk slik at det er Kim som er der for henne. Hvilket rykte folk vil gi han og meg er ingenting vi kan gjøre noe med, de vil eksistere til folk rett og slett ikke orker å henge seg opp i oss noe mer. Jeg tror aldri vi vil komme vekk fra disse ryktene så lenge jeg velger å blogge, men jeg tror også at sannheten vil møte de det gjelder slik den gjorde for oss en dag. Alle kan velge å leve på rykter og hat, men jeg tør påstå at det ikke har gjort noen noe bedre. Det er gjerne de med sterkest behov for å skygge over egen skyldfølelse og dumhet som må henge ut og starte krig med andre, dette har jeg selv erfart og lært at ikke har noe godt med seg. Jeg synes ikke noe om slik oppførsel og har prøvd å "tie" alt som har kunnet blitt "tiet ihjel" i snart 7 månender. Jeg har siden Lila ble født ikke skrevet et vondt ord om noen her inne, jeg har delt vårt liv, men sperret kommentarfeltet fra å henge ut folk og valgt å vise at lykken er den du skaper selv.  Jeg har sagt min mening om noen har bedt om den, men pakket det godt inn. 



Jeg ser unødvendig mye skriv til tider rundt Lila og Kim. Spørsmålene rundt han og henne, samt rundt hennes ukjente relasjoner.  

Her kan jeg si med en gang at vi altså Kim og jeg er ikke de som nekter noen noe som helst. Vi har ALDRI nektet en familie og ikke få bli kjent med henne, fjernet henne og lyvd om dna. Dette er rykter for å kjøpe seg tid, gi oss mer underbunnet hat en nødvendig og for å "slippe" unna selv. Nå er det på tide å kalle en spade for en spade og bryte den isen. 

Lila er en helt fantastisk lita jente, hun er aktiv, nysgjerrig på livet og stort sett alltid blid. Hun er et barn og hun er ikke en -ting. 



Hun mangler hverken kjærlighet eller oppmerksomhet. Hun har sine tryggheter rundt seg hver eneste dag og jeg synes ikke hun fortjener å snakkes dårlig om, bare fordi folk ikke er voksene nok til å forstå at hun er en egen person selv om jeg er mammaen hennes. Tenk om jeg skulle gjort det samme og vist henne samme kalde skulder bare fordi jeg ikke liker personer hun knyttes til ved en dna test. For meg er dette helt horribelt og ikke en eneste celle i min kropp vil noen gang klare å forstå slik. Jeg kommer ingen vei med hat, med stygge innelegg eller uthenging og kommer til å fortsette å dele de kose sidene ved livet. Dette innlegget håper jeg svarer på spørsmål som hver eneste dag tikker inn i mailboks, facebook og instagram, samt snap chat. Vi har ikke tatt et valg om å stenge folk ute og Lila holdes ikke som noe skjold mot noen. 

Hun er ei blidfis og sprer så mye glede og lykke hos alle hun beriker livet til. Den som ikke vil være en del av dette er de det er synd på, ikke oss. Jeg trenger ikke linke opp stygge artikler på saker som kan treffe folk under buksespennen for å fremme min egen god følelse over en seier. Langt ifra. 

Se på hun her da.. Det går ikke ann å ikke være stolt eller ubetinget lykkelig med så mye glede og kjærlighet i livet hver eneste dag. 




Kim er pappa og jeg er mamma, sånn ble det og slik vil det nok også forbli være. Hjertedøren til Lila er ikke stengt for noen, men hun blir større så veien inn vil med årene bli verre og verre. Valget har ikke vi tatt og det er hva som gjør at jeg ikke kjemper noe for noe annet heller. Jeg er ihvertfall sikker på en ting og det er at Lila har det som plomma i egget! Og i denne saken er det viktigst. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits