Nå er ikke huset lenger mitt.

En dag med full rulle, for nå er vi så giret på å få ordet her hjemme at vi begge drar i hverandre. Det er så rart, for når jeg kjøpte dette huset var jeg ikke klar over at jeg noen mndér senere skulle ha samboer og bli stemor. Vi gikk fra tre til seks på tre måneder, og det sier egentlig sitt. Alt går for de som vil, og det samme gjelder for oss. Vi vil og da får vi det til, selv om vi drømmer om større hus, et ekstra rom, masse skap plass, og stor stue! Vi må drømme en stund til, men det er gratis og det gir oss et ønske om å stå på. Er man giret nok går ALT og da mener jeg ALT. 

For meg har alt dreid som om meninger, tanker og beskymringer som har kommet og gått hele tiden. Jeg har en dårlig egenskap og det er å ha for mye tanker i enkelte perioder og de tankene får jeg ALLTID brukt mot meg i en senere periode. Det skjer alltid noe og jeg tror det er hva som gjør oss sterkere og kan forme oss. 

Huset har jeg hele tiden sett på som mitt, Kim har bodd her, men det har vært mitt. I et forhold handler det om å gi og ta, og i forrige uke tok Kim og jeg et nytt valg og det sammen. Det har ikke vært lett for Kim å komme med ideer, meninger og tanker rundt huset, og det har ikke vært lett for meg å gi fra meg "halve" hjemmet mitt. Vi kom frem til at vi nå må dele, akkurat slik vi lærer barna at de skal dele og hjelpe hverandre. Vi har nå satt oss ned, skrevet ned en liste med gjøremål og med disse gjøremålene , jobber vi oss sammen mot vårt mål og vårt drømmehjem. Dette huset er ikke lenger mitt, men vårt. Det er ikke jeg som skal få opp den boden under trappen, men vi. 

Listen på huset er enkel, for det som ikke er ferdig er ikke så tungvindt om man legger sten for sten riktig (alt må heller ikke gjøres). 



Trappen er nå hvit, Kim ønsket helst lys trapp og jeg er enig. Jeg var absolutt ikke missfornøyd med den mørke trappen, men nå som den bokses inn blir den veldig tung i stuen ved å være mørk siden det ikke er noe vindu i trappegangen. Under trappen får vi en liten bod og den boden er sterkt ønsket. 

Når trappen er ferdig begynner vi på garderobeskapene, for her mangler vi masse. 

Etter garderobeskapene skal taket fikses og lister males ferdig. Deretter blir vinduer og veranadør byttet ut. 

Og sist, men ikke minst blir prosjektet et fjerde barnerom og bad nr 2.

(malingspannet på bildet er ikke det vi brukte i trappen, men på veggene.) 



Vi tar bit for bit her hjemme nå og jeg er helt vill i begeistring , det blir så utrolig fitn her, HELT sant. 



To hjerner tenker bedre enn en og vi elsker å jobbe i team.  Ikke mitt og ditt lenger, men vårt og det er så sinnsykt godt å endelig ha det slik . Den tunge ryggsekken var alt for tung å bære alene og nå veier den plutseligikke så mye lenger. 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits