Ingen perfekt mamma.

12.02.2017 - 23:24 Ingen kommentarer

Hvordan mamma er jeg? 

Spørsmålet har jeg ofte fått, for hvordan mamma er jeg egentlig? 

Når jeg gikk gravid var jeg den mamma som fulgte slavisk -uke for uke på spiren i magen, jeg var den som hele tiden tenkte og dagdrømte. Som gravid var jeg på en ultralyd for mye enn en for lite, jeg passet daglig på at magen var beskyttet og trygg. Jeg kunne sikkert virke gal, for jeg snakket med magen hele tiden og ble panisk hvis et spark ikke kom som forventet. Gravid, full av hormoner og store tanker og ønsker for den lille jeg bar på. 

Så kom barna og jeg ble mamma. 



- Jeg er nok en mamma som er veldig beskyttnde og engstelig, når det kommer til barna skrur jeg på en bryter. Alderen min var ofte min verste fiende, pga den følte jeg ofte at jeg ble dømt. Det å være tobarnsmor i en alder av 19 år var en reise, og den ville jeg absolutt aldri byttet ut. Det å bli mor nesten ti år senere var som å starte helt på nytt.... 

For hvordan mor er jeg ? Jo, jeg er 3 forskjellige. 

Olíver synes nok jeg er veldig "streng", men han vet å spille på mammahjertet mitt ofte.  Ved å se på Olíver, ser jeg meg selv. Han er den som ser ramptete ut, men bak det tøffe smilet og de strenge øynene er det en dyp sjel. En sjel som tvers igjennom er god hjertet. Som mor til en ti åring opplever jeg og måtte sette grenser som jeg har skimtet i det fjerne og alltid har tenkt - en dag så. For tenk dere det,om tre år har jeg en tenåring i huset. Jeg har så langt en sønn som tenker med hjertet og handler med følelser, en sønn jeg vet vil bli en fantastisk mann den dagen han blir voksen. Den store gutten denne gutten har blitt er helt uvirkelig, men som mammaen til denne gutten lurer jeg på hvor tiden har blitt av.  Som mamma til Olíver er jeg nok veldig beskyttende og sår, vi diskuterer hver eneste dag... Det går ikke en dag uten at jeg får høre hvor teit jeg er, streng jeg er .... Det går heller aldri en dag hvor han ikke sier han elsker meg, ler så han griner eller forteller vitser som kun han og jeg forstår..

Som storebror er han en nr EN, han beskytter begge søstrene sine og gir alltid av seg selv for at de skal ha det bra. 

Olíver min. 

Mathilde er veldig balansert og god, hun har blitt mammajente det siste året. Hun er veldig opptatt av rutiner og veldig opptatt av de "små" tingene i hverdagen med meg. For Mathilde er jeg nok en mamma som hun skal passe på og være med hele tiden, det er slik hun er <3 . Hun har blitt en veldig trygg og sikker jente, så noe bra må jeg ha gjort for personligheten hennes er helt kanon. Jeg ser hun tar etter meg i alt og har endt opp veldig omsorgsfull, redd for å såre og veldig detaljert. Det å være mamma til Mathilde har fått meg til å forstå hvor viktig det er å bare være til stede. Mathilde har vokst mye på storesøster rollen, og det å tillate henne å stole på se selv ved å la henne vise omsorg for Lila har gjort henne kjempe trygg. Hun er ei jente som er fylt opp med godhet i hver cm i hele kroppen. 

Mathilde min. 



Lila er den av de jeg har følt smerten og redselen over fra dag en. Redd fordi jeg følte henne sviktet uten at -hun fortjente det, smerten ved å vite at pga min fortid må hun vokse opp å ta "staffen" for det.  Som mor for Lila har jeg satt opp 100 høye murer, lukket henne trygt inn innenfor dem og kun de som er henne fortjent har fått komme på innsiden av denne "muren". Dette har jeg måttet prøve gi meg med, men noe er lettere sagt enn gjort. 

Jeg ser iveren i blikket hennes hver eneste dag, og allerede nå kan jeg si at dette vil bli ei som vil komme til å å presse seg opp og frem tidlig. 
Jeg er nok mye tryggere på meg selv nå enn for 10.år siden, men likevel føler jeg at jeg har startet helt på nytt.

Lille Lila min
 

Som mamma er jeg kjærlig, opptatt av å hele tiden være der for dem og alltid passe på at de er trygge. Jeg er DÅRLIG på å være en perfekt mamma. På å være en perfekt mamma sviktet jeg den dagen jeg sendte sønnen min på fotballtrening med brus i flasken, og ga de sjokolade før frokost .. Jeg har falt ut en million ganger på leggetider, og blikket Olíver ga meg når han oppdaget at han hadde fått ei rosa turse fra Mathilde i skuffen sin glemmer jeg aldri. For ikke å snakke om alle gangene Mathilde har løpt opp trappen i sinne over mine meninger og smelt i døra for å vise frustrasjon... Som mor har jeg gjort mye feil om jeg skulle hørt på mammapolitiet, men jeg har gjort noe bra... Det MÅ jeg, for makan til flotte barn jeg har fått. 

Det er en rolle jeg er mer enn noe annet, den rollen fikk jeg den dagen barna mine ble født og den følger meg til den dagen jeg dør. Nemlig mamma.

Jeg håper jeg har klart å guide de inn på rett vei for fremtiden og at de aldri må oppleve mye av det jeg har måttet. Jeg vil aldri tillate at de snur ryggen til noen, ser på at noen har det vondt og fremmer seg ved å senke andre ned. Det viktigste er at de er snille, trygge og glade og at de føler seg elsket.De vil gaantert møte oppturer og ned turer, men det er en del av livet. Uansett om jeg i en alder av 17. år ikke planla å bli mor, ble jeg det.... Og selv om jeg i en alder av 19.år hadde to, ville jeg aldri byttet det ut. Det å bli mor i en alder av 27.år var ikke planlagt, men uansett hvordan jeg vrir og vender på alt ville jeg ALDRI vært mine barn foruten.  

Mamma er jeg - mest av alt.... 

Og jeg er en RÅ bra mammma. 
 



 


Imorgen er det tilbake i jobb etter en deilig helg, og det skal bli fantastisk! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits