Du er hva du bestemmer deg for.

Se for deg at du står ved et veiskille, du kan velge å gå en av to veier, valget ligger kun hos deg. Det enste du ikke kan spå er hvordan din reise på veien vil bli, og det eneste du vet er at du må ta hvert steg og fullføre et nytt.. 



Benjamin Franklin sa en gang ;- Hvis du mislykkes i å forberede deg, forbereder du deg på å misslykkes.. 

Jeg har vært på livets båt i snart 28 år, hvor mange år til jeg får vet jeg ikke, det eneste jeg vet sikkert er at jeg har hatt de årene jeg har hatt. Jeg har tatt avgjørelser, jeg har akseptert at noen har vært feil, men så lenge jeg har tatt flest av de rette, har jeg valgt å se at det har gått fremover. Det er sant om folk sier, utenfor komfortsonen er der du virkelig lærer å utvikle deg, og det raskere enn ellers. Du kan ikke se på at tiden forsvinner og forvente at du får noe igjen for den, det er med tid som med alt annet- du MÅ investere for å få noe tilbake. Investerer du i innsats og tid får du gjerne fantastiske øyenblikk og opplevelser tilbake. De med kjedelige liv har gjerne ingen spennende historier i fortelle, og for hver opplevelse utenfor komfortsonen har du nok en historie og dele videre... 

Jeg har nå blogget siden 2010 og på min reise i bloggverden har jeg beveget meg innenfor dype hav og sorte daler, men jeg har også valgt å lære, falt og våget å reise meg opp igjen. Jeg har et langt forhold bak meg med to barn og en skilsmisse,men vi har valgt å fungere etterpå og klarer det godt. Forhold nummer to er det korteste på et par år, men det er likevel det jeg lærte mest på. Jeg føler jeg vant og tapte på sist nevnte. Jeg gikk ut med min gevinst i min lille solstråle, men også et enormt tap. For meg er tid det eneste virkelige av verdi vi mennesker har og det eneste vi faktisk ikke har "råd" til å miste. Jeg mistet mye på mine to år, tid jeg aldri vil få igjen, tid jeg får brukt mot meg og aldri kan ta tilbake og brukt på noe annet. Likevel tror jeg vi alle blir plassert i situasjonene vi gjør fordi vi skal utvikle oss som mennsker. Jeg lærte en veldig viktig ting og det er at jeg ikke kan bli det jeg drømmer om dersom jeg fortsetter å være der jeg er... Jeg må flytte meg, jeg må videre. 

Nå du har falt - gang på gang må du velge reise deg opp med begge beina stødig under deg, og livet mitt, det begynte faktisk der min komfortsone sluttet. Enkelt og greit.Jeg valgte og velger å absolutt ALDRI gi opp, aldri. Pluselig stod jeg der, jeg som aldri skulle forelske meg igjen, jeg som aldri skulle la en eneste mann komme inn i livet mitt igjen. Jeg , jeg av alle stod der plutselig forelsket. Forelsket i en mann jeg etter odds ikke burde forlelsket meg i. Og vet dere hva, den forandringen jeg følte når jeg ble forelsket denne gangen var den beste "hvilen" jeg noen sinne har følt på. Velger du å endre tankemønster , ikke mye, men bare litt. Ja, så forandrer du også MYE i livet dit, for meg forandret nettopp en ny tankegang hele livet mitt. Jeg var altfor flink til å tenke meg selv ned med dårlige tanker rundt meg selv, hvorfor? Jo, fordi DU sa det. Det du skrev, det du valgte å si om meg, nettopp det var ting som fikk mine tanker til å trekke meg ned. Idag gjør jeg det stikk motsatte og det var i utgangspunktet også veldig vanskelig. Det jeg sa til meg selv, i hodet mitt var nesten programmert slik. Jeg snudde jeg var ikke lenger pessimist eller optimist for vet dere egentlig forskjellen? Jo en klok person sa en gang -Pessimisten ser nemlig problemer i absolutt alle muligheter og optimisten ser masse muligheter i alle problemer.. Jeg valgte derfor heller å  bli litt mer realist. 

Jeg tenker hele tiden MYE, det er i noen sammenhenger både en velsignelse, men også en forbannelse. Jeg har i veldig mange situasjoner, spesielt i min "etterpåkloketilstand" tenkt at jeg heller burde gjort slik eller gjort det på en annen måte for å stå ved et annet utfall enn hva jeg gjorde. Jeg har vært i mange situasjoner veldig korttenkt, men jeg vil også si at jeg har vært oppbyggende, smart, løsningsorientert og ansvarsbevist i andre sammenhenger. Rettere sagt - jeg gjøre og tenker rett og galt ofte og er kun mennskelig. Det er derfor jeg lærer og fremdeles jager etter å lære mer. 

Det jeg vil frem til med dette innlegget er at vi må gi for å ta og at det du ikke alltid planlegger , men som likevel skjer kan være nokså fint det også.  Idag har Kim og jeg vært sammen "offesielt" i 3.mndér og han er grunnen til at jeg nå har roet meg med tanke på hvor jeg har vært og hvor jeg nå står. Jeg har min historie i min ryggsekk, Kim har sin.... En ting som er sikkert er at det som gjemmer seg på innsiden av hver vår sekk kan være annerledes enn hva mange tror og historier andre enn oss vil gi. Vi har nå fått høre at vi er sammen for hevn, en hevn noen ønsker at vi skal ta, men som vi aldri vil ende opp med å gi. Jeg vet veldig godt at folk vi snakke, vi ba på en måte litt om det. MEN jeg skal fortsette å være med denne mannen og en dag, ja en dag vil stemmene som snakket høyest om oss også stilne. Tro meg, jeg har lært en veldig viktig ting i livet og det mer enn noe annet. Det å gjøre to ting i livet samtidig( altså flere på en gang) er nesten akkurat det somme som å gjøre ingenting. Så å være forelsket og  samtidig drive hven er ikke noe jeg ville begitt meg ut på, det sier seg helt selv at det ikke ville fungert. Et fokus er hva jeg tror jeg er skapt for å ha og det er klisjé som det høres ut- kjærlighet. Jeg utrykker og deler mine følelser og takknemlighet med bilder og tekst her og på instagram, men det er ikke for å støte eller leke at jeg er lykkelig, det er rett og slett noe jeg velger å se på som en STOR glede og verdi i nettopp mitt liv og av den grunn har valgt å dele. Det å føle at man er på sitt beste, uavhengig av hvor man står ellers gir utrolig god følelse tilbake. Alle har vi vel kjent på den følelsen at vi vil skrike og gape i lykkerus, men likevel ikke gjør det. Det er strengt talt opp til hver og en hvordan man vil tolke meg, men jeg velger å dele og fokusere på det positive og i tillegg vise det -det koser meg faktisk ingenting og det negative er ikke opp til meg å dele noe mer. Det å utrykke og vise takknemligheten min ser jeg på som en STOR verdi og glede- jeg er glad og blir glad av å være nettopp glad! . Det finnes ingen bruksanvisning på livet, men jeg er likevel sikker på at å sitte å bruke livet til folk mot dem ikke gjør noen noe godt, ihvertfall ikke hvis h*n prøver etter beste evne å gjøre alt godt igjen. Hvis jeg skal leve et langt liv vil jeg leve et liv jeg skal kunne se tilbake på med mer positivt enn negativt. Hvem jeg såret hardes, var slemmest mot eller gjorde vondt vil ikke den dagen jeg går i graven gjøre meg godt. Det som er gjort er gjort, men det som er fremover er åpent. Åpent for å ha sekken med lærdom, men likevel ikke bygge den tyngre med egen vilje. Reisen i livet er tung nok som den er, det å gå bevist inn for å gjøre ting "verre" , vel... Jeg tror jeg tør snakke for flere når jeg sier det ikke er hva vi ønsker for oss selv, Dager går, uker går, og ervi heldige skal vi leve mange ! Hva du vil folk skal huske deg for er ennå ikke for sent å gjøre noe med.  



Kim eller min fortid hjelper ikke oss, det eneste som er sikkert er at det krever to sider for å bygge EN bro og det holder for min del å vite det.

"Et menneske blir ikke lykkelig hvis det avfinner seg med et liv som er midnre enn det livet det er i stand til å leve "  Sa Nelson Mandela ... Vel, det er faktisk sant. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits