Jeg er mest glad i Lila.

Etter at jeg fikk Lila har bloggen og instagram dreid seg langt mer om henne enn kanskje de to andre. Skyldes dette at jeg er mer glad i henne enn Olíver og Mathilde(?) .... 

Vel, absolutt ikke!  Jeg vet ikke hva som får en person til å spekulere i nettopp dette? Har det blitt slik at jeg må telle bilder for å ikke forskjell behandle barna? Er nettet blitt avgjørende for å rangere barna mine? 



Jeg har de siste mndéne begynt å dele langt mer enn jeg før har gjort, jeg har kanskje blitt en interiør/ familie-blogger den siste tiden. Dette har en veldig logisk forklaring, Villapaprika har jo rettere sagt blitt en plattform hvor jeg prøve å dele litt av familielivet ved siden av interiør og hjem. 

Jeg har alltid blogget om mer enn bare interiør, men etter svangerskapet mitt med Lila endret det meste seg og idag synes jeg det er så koselig å ta dere med litt inn i hverdagen vår også.  Jeg skulle gjerne delt mer enn jeg ofte gjør, nettopp fordi jeg ofte kunne trenget noen meinger og erfaringer på ting jeg skal og er igjennom. 

Men over til overskriften min, "jeg er mest glad i Lila".. Dette er noe jeg ofte får spørsmål på og noen ganger lurer jeg på om de som spør bare spør for å hisse meg opp(?).. Det å gå løs på mammarollen er noe jeg ser på som FY-FY, og det er heller aldri noe koselig. Jeg er selvfølgelig IKKE mer glad i Lila enn Oliver og Mathilde, uff- det gjør vondt bare å måtte skrive det. 



Lila er med meg hele tiden 24/7 , mens Olíver og Mathilde er her annenhver uke og på besøk noen timer nå og da den uken de er hos Håkon. Jeg tror nesten Lila bringte meg enda nærmere barna , nettopp fordi hun fikk frem en enda mer moden mamma i meg enn jeg kanskje var før. Siden jeg blogger mer om familie og barn enn jeg gjorde før, og oftere deler bilder av Lila på instagram enn Olíver og Mathilde betyr ikke det at hun betyr mest. Hun er her mest, er lita og Olíver og Mathilde har nå kommet dit at de har dager og perioder de IKKE vil jeg skal ta bilde av dem. I de periodene må jeg ta hensyn til nettopp det og da blir det heller ikke så mange bilder på dem. Sant skal sies at Olíver ikke synes det er kult å bli tatt bilder av hele tiden lenger og Mathilde vil helst ta bilde når hun ber om det selv, enkelt forklart - de begynner å bli store! 




Jeg er ikke mer eller mindre glad i den ene eller den andre av mine barn.  Olíver er min første kjærlighet, han er mammas go´gutt. Han er en jeg ser på å beundrer  fra innerst til ytterst fra solen står opp til den går ned. Han gir så mye av seg selv hver eneste dag og jeg er så evig takknemlig for han. Snart runder han 10 år og det er ingen hemmlighet at det er mine 10 mest lærerike år!  Han har lært meg så mye og jeg ser på den personen han har blitt og er stolt! Han er selvsikker, trygg og veldig skarp. Han er tøff, bestemt og veldig flink til å gi kjælighet. Vi har et veldig nært og sært forhold Olíve og jeg, men det er ekte, det er rolig og det er konstant. Den gutten eier hjertet mitt og jeg elsker han mer enn jeg kan sette ord på. 



Mathilde er ei som kom inn å lagde liv i familien. Hun er den som får meg til å ønske å sprekke i stolthet. Hun bruker så mye tid på å gi andre rundt hjertet sitt at hun noen ganger glemmer å ta vare på sitt eget. Hun har blitt den som løfter alle andre for å glede dem, det å gi andre ros og kjærlgihet bygger henne som person. Jeg er så evig forelsket i den jenta at ord kan ikke beskrive hvor høyt hun er elsket. Hun er ei lita voksen og har blitt den fødte kakebaker, lunsj -kokk og familie- komiker. Mathilde er den jeg ser på med stjerner i øynene og aldri får klemt nok på. Hun er den fineste 8-åringen jeg vet om og bare tanken på at hun nå har blitt så stor får meg til å ønske å stoppe tiden.  Storesøster rollen tar og tok hun på strak arm, noen ganger må jeg klype meg i armen på at hun faktisk er min. 

Lila er min lille solstråle. Hun er liksom bare her hun. Hun smiler så ansiktet vrir seg, med de mest undrende blikkene jeg noen gang trodde ei lita baby jente kunne ha. Hun er kanskje bare en baby ennå, men hun gir meg så mye kjærlighet at jeg ofte ikke kan forstå at en så liten kropp kan gi så mye. Hun skal vokse opp å bli like selvsikker, godhjertet og snill som de to eldste og med de som hennes storesøske er jeg sikker på at det vil gå kjempe fint! 



Med tre så fantastiske barn förstår dere selv, det å kunne klare å velge mellom barna sine er i mine øyne fysisk og psyksik umulig. 



Hjertet mitt har ingen sperre på hvem og hvor mange jeg kan elske, men at barna mine eier det til mitt siste slag er helt sikkert. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits