Alltid på armen...

Slik har han gått i hele dag, nemlig med Lilus på armen. Hun elsker å kose armen og vi har gjort henne alt for bortskjemt- rett og slett. 

Møtet hos Nav gikk kjempe fint , endelig er jeg "ferdig" med denne biten.. Nå får den DNA testen bare bli ferdig, jeg er rett og slett bare trøtt på alt rundt og er glad jeg snart er ferdig med dette. Vel, den lille sukkerklumpen vår smeltet jo damen på navkontoret, hun synes Lila var så liten. Jeg synes jo hun har blitt så stor og når jeg sa hun var 2,5 mnd var det som hun nesten trodde jeg tullet. hihi..Så søtt, tenk hvor lita hun er for de hun ikke er i livet til og for oss andre har hun liksom blitt "stor" .  Kim er nok en av de som merker mest at hun vokser, hun skal jo som sagt bæres rundt hele tiden og helst av han. 



Vi tok turen hjem etter møtet hos NAV og min venninne Anita kom innom for å slå av litt tid. Alltid like hyggelig og skravla går alltid i ett også. Kim bare rister på hodet av oss, men så er han søt og gidder å høre på oss også. Vi klarte jo å gjøre feil når vi skulle avsted til kirken for dåpsmøtet, så imrogne må jeg ordene med dette -igjen! Snakk om Ammetåket. Når vi stod på kirketrappen og døren var låst tror jeg Kim kunne falt i bakken - han ga meg DET blikket .. haha. Nye sko til dåpen ble det istedenfor, og det ikke til meg altså... Vel, vel.... Det kom noe godt ut av dette også... 

Bilen har jeg helt glemt på veien- bokstavelig talt ... Vi er dødsfornøyde og nå er min gamle bil solgt også! Så her har familien Øvestad-Nilsen fått tidenes familiebil med verdens største smil og stolte som bare det! 



Uteplassen derimot... Vel, vi har en liten jobb foran oss, kim sorterer steinen, vi rekker ikke legge den iår- dagene strekker ikke til. Det blir til våren, men greit er det uansett, vi har mer enn nok annet småtteri å få ferdig og her må ting planlegges før det bli for kaldt. 

Nå skal jeg stryke ferdig noen skjorter , vi skrives! 



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits