Indre ro, jeg fant den.

23.09.2016 - 16:08 Ingen kommentarer

Fredag igjen, denne uken har som de fleste andre bare rast avgårde. Jeg må nesten slutte å skrive at jeg kommer tilbake til dere, for jeg rekker jo aldri alt jeg skal. Det er rart med det, men når jeg bare går hjemme rekker jeg hundreogtitusen mindre ting enn ellers, er ikke det typisk da ? Jeg må derfor bare beklage at jeg uteble igår, men slik gikk det. 

Vi startet dagen med koselig besøk av naboen,de har verdens vakreste lille gutt som ble født i februar og jeg har alt avgjort at han skal bli min fremtidlige svigersønn. hihi.. Jeg trives så godt her oppe, å få seg venninne i nabohuset- jeg kunne ikke bedt om mer og herremin så koselig det er! Når kledingen er skiftet og gårdsplassen er ferdig vil jeg påstå i si at vi har verdens koseste rekkehus også ... Kort vei til skole, butikker, gåtu fra stranden - ja her vil jeg faktisk bli gammel.. Jeg stortrivdes enormt mye i huset også og det morsomme er å se hvor fantastisk flott det har blitt der, jeg bor jo bare en gate unna idag. 

Når klokken var 12 svippet Lilus og jeg avsted ned på Helsestasjonen. Planen var egentlig å gå, men jeg sløyfet det når himmelen åpnet seg og <<Tor med hammeren>>  slo til for fult. 

Titttei!



På helsestasjonen er det alltid like koselig, masse mammaer er der og en haug med vakre små babiser. Alle opptatt av en eneste ting - babyen sin. Lila har vokst godt nå, tenk at den lille jenta mi var nesten 3.6 kg nå. På en uke har hun lagt på seg 400 gram så at hun er glupsk er ikke så rart. Jeg fullammer så det er godt å se at jeg får til ammingen idag - selv med silikon. Nå har jeg ammet to jenter med silikon i brystet og det har heldigvis gått kjempe fint! 

Jeg er så lykkelig om dagen, rett og slett takknemlig for å se at barna mine har det så bra. Olíver er en reser på å lese nå, og Mathilde er blitt så mye flinkere til å konsentrere seg. Som mamma til tre kan jeg selv om svetten renner glede meg over å se hvor godt vi samarbeider her i huset. Ungene har ikke vist tegn til sjalusi over Lila, de er så stolte som små HANER! Hun har vært min lille redning og ungenes edelsten. 



Idag når jeg kjørte til helsestasjonen så jeg løvet falle av treet, det er nå høst og jeg følte et snev av sommerfugler i magen når jeg tok meg i å tenke - jeg har virkelig blitt en ny person og vokst enormt! Med Lila fikk jeg en ny start med meg selv. Jeg mistet sinne i meg, samt bitterheten, jeg kan ikke forstå mye av det som skjer rundt henne, men sånn er det. Hun er så flott og de som ikke har henne i livet er de som oppriktig har "tapt" og den meningen står jeg for. Jeg får stadig høre at jeg har verdens høfligste små barn , som har blitt så utrolig sprudlende den siste tiden og som mor har jeg et mål- få trygge, lykkelige og snille barn med godhet i hjertet sitt. Når jeg fikk Lila tror jeg den "voksene" mammaen i meg kom frem. Missforstå meg rett,jeg har alltid vært over gjennomsnittet opptatt av barna mine, men jeg ble nok en SKIKKELIG mamma-mamma med Lila. Når man får et lite barn i armene, ser det i øynene og vet at du og den lille er dere som skal fylle hverdagen til hverandre, ja da begynner hjulet å spinne. Jeg har begynt på nytt og det krever jo sitt av meg også... 



Jeg legger meg ENDELIG hver kveld avslappet inni meg selv, jeg er ikke nervøs for å være "alene" lenger, jeg tror jeg vil forbli "singel". Tanken på å binde meg opp til en annen en skremmer livet av meg idag og det hadde jeg ALDRI trodd jeg skulle si. Jeg har det alt for godt i eget selskap. Jeg har -mitt hjem, mine og ungenes rutiner, et nettverk større enn jeg noen gang har hatt, jeg kan gjøre ting i mitt tempo og finne roen i meg selv ved å bare "være"..  Jeg har jo ikke vært singel på 11 år så at jeg trengte å bli -kun meg tror jeg er det beste som kunne skjedd meg, ironisk nok. Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere og når du minst venter det - da dukker det opp en. Jeg er på ingen måte redd for å ende opp som singel - skulle det skje så er jeg utrolig kul å henge med i eget selskap. 

Hvem skulle tro at Camilla skulle bli SUPER sosial og glad i alt fra det spontane til FOTBALL.. Haha... Olíver elsker fotball, det har smittet over på meg og når Lila er litt større henger jeg meg med på alt fra kamper til treninger.... Og tro det eller ei, før kunne jeg ikke bare "slappe" av uten å gjøre noe, nå vil jeg helst bare nyte god mat og ro i sjelen.. En fasade var alt som betydde noe, slik ble jeg påvirket av alt og dum som jeg var så jeg det ikke selv da og årene som jeg har "sløst" får jeg aldri tilbake.Jeg tror alt handler om å finne seg selv og ikke jage etter noe , heller akseptere det som er. Så til alle alenemammaer/pappar - finn deg selv og ikke jag etter noe nytt , noe større og noe mer hele tiden... Det kommer, og du fullfører hundre ganger bedre når du selv har viljen til å gi bånn gass... Det er lov å dumme seg ut og folk vil mene, ljuge om deg og si usannheter om deg til egen vinning. Ta med deg lærdommen av feilene dine, innrøm dem og gå fremtiden i møte med rikdommen det har gitt deg av erfaring og lat nå de som vil gå med nesa i sky og tro og mene de er best, har rett og er de "beste" får gjøre det. Alle ville vært noen foruten, ting ugjort og bitt av seg tunga for mye, men sånn er det å være et menneske- feil er en del av "naturen".. Jeg er et av alle eksempel på nettopp det. Jeg har gjort uendelig mange feil i fortiden og jeg skal ikke gå tilbake å gjøre de samme. Jeg har sett hvem jeg kan være og hvem Camilla jeg ikke vil være. Jeg har lært at de som tror på noveller verre enn herifra til månen om meg skal få lov til nettopp det. Det viser seg helt enkelt selv en dag hva som stemmer og ikke og det som ikke stemmer vil jeg ikke måtte forsvare noe mer. Jeg tror at livet en dag rydder opp og har jeg veltet et lass fortjener jeg ikke å få skylden for alle, men jeg lar det vise seg selv.  Jeg har med det lasset som veltet nok å rydde opp i fra før... Det blir som om man for eksempel er på epleslag , se for deg at "alle" tar et eple hver, noe som var feil av alle sammen. Når eieren av treet kommer og en står igjen og de andre rakk og løpe er det den -ene som får skylden og må ta straffen for de andre også. Det er feil selv om du var med på å gjøre en feil i utgangspunktet. En storm kommer sjeldent alene. 

Å være alenemamma er ikke så verst, det kan man gjerne tro og er man i forhold ser det også veldig trist ut utenifra, men faktisk så er det ikke ille. Det krever mer av deg til tider, men det er derfor du har en sofa å slenge deg ned på og en nøkkel på dodøra.... Et sted må også vi få "alene" tid når muligheten til å bare ville "gå" og la den andre stå igjen med alt melder seg. Jeg har vært i begge sko- gått og blitt gått fra - ironisk nok var det første det verste. Du kan alltids angre på valg du tar, men den dagen andre har tatt dem og du ikke kunne endre det kan du puste ut med en ting - du valgte det ikke selv om du mulig var mye av grunnen til at valget ble tatt var valget å snu ikke ditt og det er helt topp! 



Husk - over skyene er himmelen ALLTID blå og stjernehimmelen alltid klar! 
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits