Små hjerter til evigheten.

Tenk at to skjebner kan være så ubestemt og bestemt her i livet. 

Som dere vet traff jeg Sabrina på et punkt i livet jeg aldri trodde jeg skulle stifte et nytt vennskap, men skjebnene våre ønsket oss samme vei. Sabrina var gravid, med termin 8 uker før meg og reisen startet i min uke 10 og hennes uke 18. 


Bursdagen min 20. februar satt hun seg i bilen og kom til meg, med verdens største rosebukett og gave. Selv om jeg satt alene og var sint for det valgte hun å komme og idag er jeg så glad for det nettopp det, for det ble starten på et veldig sterkt vennskap. Hver uke, flere dager i uken kjørte Sabrina Moss-Fredrikstad for å få meg opp igjen. Jeg var på et punkt helt kjørt og jeg så bare verden min rase sammen, hadde det ikke vært for all støtten og oppløftingen jeg fikk vet jeg ikke om jeg ville vært der jeg er idag.  Jeg tror Sabrina og familie tok "pant" i tlf min og det som hørte med og fjernet og blokkerte det som ikke gjorde meg godt ute. Når jeg idag ser tilbake på mitt siste halvår og vel så det kan jeg ikke annet ennå å riste på hodet. Når man får ting på avstand og de "rette" mennskene inn i livet blir alt annet fjernt og ikke sårt lenger. Ting som såret før, det kunne være alt fra en "likes" på instagram til en kommentar finnes ikke vondt lenger. Hvem som ender opp med hvem eller gifter seg med presidenten er ikke lenger noe jeg tenker så mye over, det som er leit er om noen tror noe annet og prøver å jage frem en reaksjon fra meg ang. Lila.  Forhold er ikke bare det man har til en partner, det finnes mange og for meg er det forholdet jeg har til barna, familie og Sabrina  det jeg ser på som viktig. Samt venner ellers også. Før var jeg dårlig på å ta vare på vennene mine, alt annet var fokus. Idag er venner det viktigste jeg faktisk har. 

Sabrina og jeg gikk begge gravide sammen med mer enn barnet i magen til felles. Vi begge ventet en morsrolle som - alenemamma til hver vår lille jente. Vi begge hadde hver vår turbulente fortid bak oss med skuffelser og lærdom. Dette tror jeg gjorde at vi knyttet litt ekstra sterke bånd, åpnet oss helt for hverandre og lot sannheten være med fra dag en. 

Idag deler vi samme hverdag - fremdeles. Alenemammaer for våre små jenter og det med STORE bokstaver. 

Chloe er 8 uker eldre enn Lila, så dere kan tro dette er jenter som vil få stor glede av hverandre i årene fremover. Sabrina og jeg deler mye den samme historien og det vil våre små jenter også gjøre. 



En ting er helt sikkert, mitt liv ble bedre etter reisen jeg har hatt <3 Og det takket være en god venninne som valgte å komme inn i livet mitt når anent forsvant <3 

 

Små og store hjerter til evigheten <3 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits