17 vs 27.

10.08.2016 - 21:56 10 kommentarer

Tenke seg til hvor fort årene faktisk går! Jeg må nesten ta meg litt i det for den forsvinner jo på et sekund. Jeg har ofte i dette svangerskapet tenkt på hvor mye alt har endret seg for meg, bare hvor mye mer redd jeg er og hvor mye tyngre det er å gå gravid nå. Som 17-åring tror jeg ikke at jeg visste helt hva jeg hadde foran meg, eller rettere sagt - det gjorde jeg ikke!

 Jeg husker ennå alle tankene jeg hadde når jeg gikk rundt med Olíver i magen. Jeg tenkte ofte at jeg måtte bevise så mye for alle de som var eldre. Det å være ung og tenåring hadde absolutt sine utfordringer og livet mitt ble alt annet enn jeg hadde trodd. Jeg gikk helse og sosialfag da jeg ble gravid med Olíver, og jeg hadde store planer om å bli hudpleier eller sykepleier. Skolen fullførte jeg aldri og i dag 10 år senere skulle jeg ønske at jeg hadde tatt opp skolen igjen før jeg stod med barn nr to. (Jeg vet jeg ennå er ung altså, hihi) 


I svangerskapet med Olíver var jeg på tre ultralyder, og jeg tok svangerskapet som en selvfølge fordi jeg ikke hadde hørt så mye om de som alt gikk så dårlig med. Nettet var på den tiden ikke like kjent for meg og det tror jeg også var like greit. Det å se hvor lett det er å bli skremt i dag ved å være for tilgjenglig er nesten ikke til å tro. Søker jeg idag på sammentrekninger eller hard mage kommer hundre forum opp og det verste står gjerne øverst med linker til alt fra vugge til grav. I 2007 søkte jeg ikke på nettet, da ringte jeg til legen og slo meg gjerne helt til ro med svaret jeg fikk over tlf. 

Vel, uansett... 

Bobla sprakk vi i august 2006 og valget over å skulle ta godt vare på han lå natrulig der fra dag en. Jeg var like opptatt av uke-til-uke-boken som jeg fikk på helsestasjonen som jeg er avhengig av appen på tlf min i dag. Mamma og jeg var i alle mulig babybutikker og handlet inn til den lille gutten som skulle komme å snu livet mitt på hodet ved fylte 18-år. Magen vokste seg stor og rund og jeg telte ikke uker på samme måte som denne gangen, jeg telte måneder og regnet meg frem til 26. februar 2007. 

1.mars 2007 ble dagen. Etter 4 dager ut og inn på sykehuset kom den lille gutten min. 3150 gr og 48 cm lang. 



 

18 år og mamma. Verden min ble aldri den samme igjen og hverdagen - aldri lik!  Amming, våkennetter, babygulp og kortere dager ble min hverdag og min start på voksenlivet. 





I en alder av 19 år stod jeg gravid med nummer to. Olíver skulle bli storebror og jeg tobarnsmamma. I uke 35 kom lillemor, nærmere bestemt 22.12.2008 og vi kom hjem dagen etter... Med sine 2630 gr tittet hun frem og puppejente var hun i over 14 måneder.




I dag er alt annerledes og at jeg er livredd så å si hele tiden er ingen hemmelighet. Med Olíver gråt jeg lite, med Mathilde svært sjeldent og med Lila absolutt hele tiden. Jeg gråter bare jeg ser noe sensitivt og jeg sitter som en gal og leter etter sprak hvis jeg ikke har merket de tydelig nok. Jeg tror jeg har skammet meg veldig i dette svangerskapet fordi jeg de første 20 ukene ikke turte å knytte meg til lillemor i magen. I svangerskapet med Olíver og Mathilde også, men med Lila føler jeg meg så mye mer sårbar og skremt. Jeg har slitt enormt mye i dette svangerskapet og det har nok gjort at alt av følelser kommer ekstra til overflaten. Det er liksom Lila og meg som vugger rundt, hihi... Jeg har taklet smerte mer enn noen gang i dette svangerskapet, føler jeg selv. Fra den verste gravidkvalmen til dårlig bekken, inn og ut med blødninger og kynnere. Nerveregisteret mitt har nok toppet øverst, men så lenge hun har det bra er det utrolig hva som er "greit" av smerte også. 



Nå går det på dager/ timer før jeg har den lille babyen min i armene mine, men veien hit har vært lang, i hvert fall har det føltes slik. Jeg har brukt så mye tid på å analysere alt i dette svangerskapet. Jeg føler meg 100 ganger mer trygg som mor og en ting jeg vet med sikkerhet er at denne lille gulljenta mi vil elskes fra morgen til kveld- natt og dag!  <3 

Hver dag merker jeg henne hikke, jeg har merket nesten hver eneste bevegelse og hun reagerer på så mye rart av lyder og berøringer. Det sekundet hun kommer på brystet mitt er noe jeg gleder meg til hver eneste dag. <3 Alt dreier seg om hun og barna nå (såklart har Olíver og Mathilde ALLTID vært viktigst i livet mitt), absolutt alt annet mister betydning og jo eldre man blir, jo mer pris setter man kanskje på de små tingene. <3 

10 kommentarer

Tonje

10.08.2016 kl.22:53

Camilla, jeg er ikke i tvil om at du har blitt en sterkere person av det du har opplevd. Så flott skrevet. Ikke bare du som er lettrørt, leser så tårene triller. Barna dine er heldige som har en mor som deg. Kos deg med den lille jenta når den tid kommer.

Linda

11.08.2016 kl.02:11

Hei. Rart hvor ting endrer seg når en blir mamma.

Flott blogg du har. 😊 ble selv gravid som 16 åring,og mamma i en alder av 17. Kjenner meg igjen i ting du skriver.

Ønsker deg lykke til med tiden fremover og med jenta når hun møter verden. 😊

Bente

11.08.2016 kl.08:24

Camilla jeg beundrer din styrke og ditt pågangsmot. Du har fått til et nydelig hjem på kort tid og snart venter du ei lita tulle. Lykke til med alt som venter deg 🌹 Gleder meg til å følge deg videre ☺

Helle

11.08.2016 kl.08:49

Fint skrevet, spesielt den siste setningen :) Det tar tid å bli voksnes og modnes, og man lærer at til syvende og sist er alt som betyr noe: Familien. Ønsker dere lykke til med livet fremover, har en følelse av at det kommer til å gå veldig fint :)

Sylvi Larsen

11.08.2016 kl.09:30

Nydelig skrevet 💝 Gråter her jeg sitter. Ønsker deg alt godt, du er ei sterk jente,så dette går nok bra. Jeg heier på deg 👍 stor klæm 😘 😘

Mille

11.08.2016 kl.11:26

Har så lyst til å sende deg en god klem,Camilla. Dette klarer du fint! Og husk-veien blir til mens man går.. Og om man klarer å tenke ar det er en mening med alt,da blir ting så mye lettere. Ta godt vare på deg selv,og veldig masse lykke til med alt du har i vente! ❤

Mette

11.08.2016 kl.16:23

Takk for att du deler sånne personlige ting me oss,

Kjenner det godt i magen når jeg leser.

Gleder meg så på dine vegne,og tror att når du har greid dette,klarer du alt

som kommer me Glans,

Masse Klem

nina 2

11.08.2016 kl.16:25

Fint skrevet camilla,ble nesten rørt her jeg sitter å leser.:)Sender deg en stor hilsen med klem :)Ha en flott dag:)

Karin

12.08.2016 kl.11:42

Ønsker deg alt godt og masse lykke til!

13.08.2016 kl.13:23

Det er faktisk nøyaktig lik aldersforskjell mellom meg og min storebror som det er med Oliver og Mathilde, og vi er fortsatt bestevenner selv nå som vi er i tjueårene:P Og spennende med den lille som kan komme når som helst..

Skriv en ny kommentar

hits