Det meste er klart, men jeg føler meg ensom.

God kveld alle sammen!

Vips var denne dagen straks over også og turen til og fra Oslo gikk kjempe bra!  Jeg merker ting går mye tregere om dagen, nesten så jeg går i snilehastighet, ryggen er vond, kynnerene er grusomme og jeg er bare utrolig sliten!  Jeg er så lei av å være gravid at halvparten kunne vært nok! Dette svangerskapet har vært absolutt ALT annet enn hyggelig og jeg har hele tiden følt meg enten sliten, kvalm og nå om dagen føler jeg meg lei og "ensom"... Missforstå meg rett, jeg er ikke alene og har masse folk rundt meg, men jeg er bare så sliten på å ikke vite noe. Alt rundt Lila er så "fjernt" selv om det nå nærmer seg og hvordan ting blir når hun først kommer gjør meg livredd selv om jeg gleder meg så mye at jeg blir helt utenfor meg selv....

Nå er bagen til Lila klar og hvem som skal bli med meg på fødsel er bestemt...



Jeg er så følsom og gråter stort sett hver dag, hvorfor vet jeg ikke... Mulig hormonene mine løper løpsk?  Jeg er nok litt følsom for det begynner virkelig å gå opp for meg at jeg venter ei lita tulle og det uten noen form for dialog med hennes far eller vite om hva som vil skje. Når man gang på gang prøver å komme igjennom og ikke gjør det gir man til slutt helt opp! Jeg er i ikke lei meg, men bare rar i hele følelsesregisteret mitt.

Bare tanken på at "vår" tid sammen - bare oss tre (barna og meg)snart er over skremmer meg. Tenk at de små barna mine skal bli storesøsken og jeg babymamma.... Alt er virkelig helt surrialistisk!  

At alt blir annerledes er noe jeg vet med sikkerhet!

 

 

 

16 kommentarer

Nina 1

25.07.2016 kl.20:15

Helt ærlig Camilla, drit i den forbanna tufsen. ( selv om det er vanskelig) Han er ikke verdt en kalori en gang. Lila kommer nok til å få andre farsfigurer rundt seg og du klarer dette med glans <3

Klem

Linda

25.07.2016 kl.20:15

Kjære deg Kan sette meg inn i situasjonen din at du føler deg alene. Du har vært gjennom 2 svangersksp før med en fantastisk pappa til de barna. Men dette klarer du😊Det virker som du har mangen flotte søsken og flotte foreldre. Ta imot hjelpen de gir deg. Alt ordner seg for snille gode deg🌸🌸🌸🌸🌸🌸

nina 2

25.07.2016 kl.20:21

Det går nok bra :) og du vil nok føle deg bedre når Lila er født :) ha en flott kveld :)

Karri

25.07.2016 kl.20:25

Synes du er tøff! Vær stolt av deg selv😊 Dette kommer til å gå kjempebra😊

Ønsker deg masse lykke til😊

Hvalerjenta

25.07.2016 kl.20:29

Kjære deg! Lest bloggen din litt fra og til i noen år, lagt igjen kanskje en eller to kommentarer, men i dag må jeg legge si noen ord til deg! all ære t alle alenemødre! Og jeg beundrer deg for det du gjør!!! Helt klart at livet ditt og til dine to store barn vil bli snudd opp ned, MEN når du har det litt tungt så tenk på at den største gave du gir dine barn er søsken❤️

Forstår at det er ensomt, men du har barna dine og de vil alltid være der med deg! En dag dukker kjærligheten opp igjen❤️

Masse lykke til!!!!

Ann-Kristin

25.07.2016 kl.20:51

Kjære Camilla. Har skrevet til deg før om at jeg sto i samme situasjon som deg for noen år tilbake, og alt ordnet seg til slutt til det beste for alle. Jeg håper og tror at det vil bli slik også for dere <3

Du er i din rett til å føle og tenke på alle disse følelsene som raser i deg for tiden, det er bare sunt å gi etter for følelsene. Du har likevel,tror jeg,bena godt plantet på jorda,og du har et stabilt liv med egen bolig,friske barn og en familie som er der for deg i tykt og tynt.

Ønsker deg lykke til med alt, jeg og flere heier på deg. Sterkere kvinne skal man lete lenge etter. De sterkeste er de som innser sine begrensninger og der er DU. Virkelig!

Go'klem

Linn

25.07.2016 kl.20:55

Du kjære Camilla. Det er maks forståelig. Men se på tiden bak deg, det er jo ikke en ting du ikke har fått til. Så hvorfor skal du ikke klare dette? :) jeg har troen på at du klarer dette fint. Og en dag kommer drømme mannen som får deg og barna dine i gave. Lykke til med fødselen. Kan jeg spørre hvem som skal være med deg?

Klem til deg <3

25.07.2016 kl.21:18

Dette klarer du!!en dag (selv om det føles fjernt nå kanskje) møter du drømmemannen:) kan kommer til å være der for deg og ungene dine. Lila kommer det til å gå kjempe fint med, for hun har en sterk mamma. Ta i mot all støtte og hjelp du kan få av nære og kjære❤️Masse lykke til

Jeanett

25.07.2016 kl.21:22

Kjære, kjære deg, nå måtte jeg legge igjen en kommentar. Jeg har fulgt deg lenge, men har aldri skrevet noe. Men denne gangen (mange andre ganger også) gikk dette så langt inn i mammahjertet mitt. Jeg er imponert over den styrken du har vist til tross for all motgang. Men det er klart at det blir for mye for deg også. Det er naturlig at du sliter nå, at du blir skremt av tanken på hva som møter deg. Men de sterkeste menneskene jeg har truffet på hittil i livet er mammaer, både alenemødre og mødre i forhold. Dette er jeg sikker på at du kommer til å klare! Jeg har mistet en ektemann i svært ung alder og en fraseparert mann i voksen alder, begge var fedre til mine barn. I starten etter det siste dødsfallet fryktet jeg fremtiden, jeg var sikker på at jeg ikke kunne klare det en gang til. Men det gikk, og det kommer det til å gjøre for deg også. Du ser mailadressen min. Hvis du noen gang skulle trenge noen oppmuntrende ord eller noe annet er det bare å ta kontakt. Alt ordner seg! Om ikke alltid slik vi ønsker det, men det ordner seg! Mange varme styrkeklemmer fra Oslo<3

25.07.2016 kl.21:30

Kjære deg, det beste rådet jeg kan gi er å fokusere på de du har rundt deg og som er der for deg. Om barnefaren er en tufs skal ikke jeg ha sagt, og forhåpentligvis vil han ta sin rolle som far for både sin og barnets del med tiden.

Du er sliten, og du har ikke kontroll på det som venter deg nå. Prøv å lev med det, senk skuldrene og nyt den siste tiden. Tenk på alt du har klart! Vær stolt av deg selv😊

Ønsker deg gode dager fremover..

Marianne

Mona

25.07.2016 kl.21:31

Alt blir bedre når barnet er født. Du blir etter hvert kjent med en ny hverdag og alt ordner seg skal du se. Gi deg selv tid, og husk nå at hormonene slår krøll på seg :) "Opp med hodet" :)

Cecilie

25.07.2016 kl.23:43

Kjære deg... kan ikke sette meg inn i din situasjon...men jeg synes du er inderlig tøff !! Du er og blir en fantastisk mamma !!

Fru E

26.07.2016 kl.00:15

Åhhhhh .... Dette kommer til å gå så bra ❤️ Hormonene løper løpsk & tårene triller, jeg kjenner meg sånn igjen ... Ta tiden til hjelp, ønsker deg alt godt 😘

Mathea

26.07.2016 kl.02:02

Mitt favorittsitat når ting er litt vanskelig er; you never know how strong you are until being strong is the only choice you have 💕 Og det stemmer alltid - ein veit faktisk ikkje kor sterk ein er inntil å være sterk er det einaste valet ein har. Og at du e sterk, sterkare enn dei fleste - det ekje det så mykje tvil om. Lat gravidhormonane dine komme fram, la deg sjølv få lov og føle, tenke og reagere på alt som har skjedd.. Eg trur kroppen har godt av det, liksom renske ut alt det dumme før du startar ditt nye eventyr 😊

Siw

26.07.2016 kl.13:35

Kjære Camilla. Stå på, dette klarer du. Du har så mange fantastiske mennesker rundt deg. Det er bedre å være alene om dette, enn sammen med en som ikke er til stede. Det er mere ensomt. Masse lykke til💞

26.07.2016 kl.15:08

Skjønner deg så godt! Å være alene om et slikt ansvar ER ensomt, og ingen kan ta den plassen en partner skulle hatt! Men vi alenemammaer er engen rase som klarer det meste med rakrygg og stolthet! Fordi vi har barna våre! Stor og varm klem

Skriv en ny kommentar

hits