Ting endrer seg så fort <3

God tirsdag! 

Uff, natt til idag har vært et lite mareritt. Jeg våknet med sterke kynnere og helt hard mage som strammet seg mer og mer. Etter å ha prøvd å roe meg noen timer endte jeg med å gi opp og kontakte jordmor. Svangerskapet til Mathilde husker jeg som tøft og det er noe de har tatt på alvor med hensyn til min angst i svangerskapet. Jeg husker Mathilde veide 2630 når hun kom og dette syntes jeg da var smått. Kroppen min er den som ikke ønsker å bære babyen helt frem til termin ser det ut som og allerede nå har ting begynt å skje. Nå fikk jeg en milepæl på 5 dager til å begynne med og deretter er det å prøve å sette en ny. Jeg har vært fryktelig redd og smerten har ikke vært hyggelig siden jeg vet det er alt for tidlig å få henne nå.  

Jeg var heldig og fikk verdens snilleste jordmor når jeg kom og hun var veldig flink til å forklare meg alt sammen. Jeg får virkelig ikke roset leger og jordmødre godt nok, for de har i dette svangerskapet vært helt fantastiske med meg. Nå er Lila rundt regnet ut fra uken hun er i og 3D 12/1300 gram så jeg håper hun får vokset noen hundre gram til om ikke en kg mer- det er ihvertfall håpet mitt.  

Dersom noen har en solskinnhistorie og dele med meg om de har vært igjennom det samme blir jeg veldig glad. Jeg har tatt det som en selvfølge at Lila IKKE kommer noe før enn etter uke 35/36 og nå er jeg helt utenfor megselv fordi kroppen min jobber mot det. Alt kan snu, ting kan alltids gå veldig bra, men med en kropp som ikke er så glad i å bære frem og som jobber litt mot meg er det en påkjenning. Jeg tar dette svangerskapet på ingen måte som en selvfølge og er takknemlig for at jeg får gleden av å få den lille tulla mi en dag, jeg vil bare ikke ha henne riktig ennå på utsiden av magen.  

Jeg har satt inn snekkere på alt i huset, flyttebyrå på flytting og vaskebyrå på vask, så for de som har lurt på dette har jeg ingen planer om å risikere noe som helst når det kommer til lillemor imagen pga huskjøpet og det som skjer der. Jeg har ennå troen, men jeg er livredd det skal ikke prøve å skjule , ting endrer seg fort så jeg håper kroppen min kan jobbe med og ikke mot nå. 

 

Vel, over til noe litt mer hyggelig. Rommet til Chloe<3 

Sabrina skal ha ei lita jente og som dere vet har vi holdt på for å få det ferdig! Igår fikk faren hennes opp krona på verket og Chloe kan bare komme!  Jeg skulle egentlig hit å ta litt bilder og gjøre klart et par ting idag før jeg kom på sykehuset, men hadde heldigvis disse. wiiiiiiihiiiiiiii! 

Se så vakkert! 









Jeg gleder meg sånn til å få ting på plass i huset mitt selv. Akkurat nå bor jeg hos mamma og pappa noen dager for å ikke måtte være alene pga situasjonen er så ubehagelig med tak og smerter i magen. Jeg må ha rask mulighet for å komme meg til sykehuset om det blir verre så da føler jeg en STOR trygghet i å ha mor og far rundt meg så jeg slipper å sitte alene. 

Imorgen får jeg nøklene til huset og da kommer snekker, rørlegger, garedrobemannen og han som skal måle opp til lister i hele huset. Jeg er ihvertfall veldig positiv og gleder meg over det som går bra og tar ellers en og en dag nå til å begynne med !  

Jeg håper deres dag har vært fantastisk! 

 

 

 

 

27 kommentarer

Anneli strand

14.06.2016 kl.20:58

Så fint! Så duktig du är! Hoppas magen blir mjukare snart!

nina 2

14.06.2016 kl.20:59

uff da,men det går nok bra med lila :) Du får bare lytte til gode råd fra jordmoren og slappe av så godt du kan :) så nydelig rom chloe får,dere er flink..:) ha en nydelig og rolig kveld :) :)

Hege

14.06.2016 kl.21:04

Vi krysser fingre og tær for at hun kan være inne i magen din i minst 6 uker til👶. Ikke noe gøy med for tidlig født, og all den ekstra tiden man må ligge på sykehus. Ta imot all hjelp du kan få med åpne armer, alle rundt deg bryr seg om deg og ønsker det beste for deg.🙂

Lise b

14.06.2016 kl.21:25

Uff ikke bra.

Di to siste mine svangerskap bodde jeg nesten på sykehuset.

Levde på pencillin, morfin og noe som jeg tror het brycanyl (så fødselen ikke gikk igang for tidlig)

Måtte også få narkose 6 ganger.

Føler virkelig med deg og kjenner igjen den redselen av og kanskje føde alt for tidlig.

Prøv og ta det med ro og lytt til kroppen din:)

Annelie

14.06.2016 kl.21:40

Jag förstår hälften vad du skriver :) men jag försöker hänga med... När jag själv ska bli mormor i oktober förstår jag att du verkligen behöver ta det lugnt o tänka på dig själv o de dina 😀🍼 säger samma sak till min dotter, som väntar bebis i oktober 😀😀😀🍼🍼🍼😀. Önskar dig allt gott. Och är helt övertygad om att ditt ny "bo" kommer att bli helt underbart

Jeanette

14.06.2016 kl.21:47

Hei!

Jeg fikk min lille gutt i uke 30+1. Jeg fikk alvorlig svangerskapsforgiftning og lillegutt hadde ikke vokst godt nok i magen, så han var 885 gram når han ble tatt med keisersnitt. Det ble noen uker på sykehuset, noen tøffe tak - men nå fyller han ett år om noen dager og er i fantastisk form! Han er sunn og frisk og alt gikk kjempefint 😊

Slapp av, lytt til kroppen din og dette går så fint så 😊

Lykke til med baby og hus!

Elisabeth V

14.06.2016 kl.22:11

Masse lykke til fremover, og ikke bekymre deg!

Min solskinnshistorie kommer her: fødte i uke 27, gutten veide 750 gram. 2 hjerneblødninger, hull i begge lunger og infeksjoner. Idag er han 2 år, helt frisk og løper fra meg hele tiden:) Det går bra, selvom noen kommer tidligere enn planlagt:)

Sarah

14.06.2016 kl.22:13

Min sønn ble født i uke 33+0. Etter å ha stoppet fødselen i uke 31, gikk vannet, og de klarte ikke holde han igjen lengre.

Det gikk heldigvis veldig bra :) Han var stor for å være så liten, sa de på sykehuset.

Han veide 2100g og ville blitt over 4kg dersom jeg hadde gått til termin.

Måtte bo 3 uker på sykehuset, før vi fikk dra hjem.

Eva

14.06.2016 kl.22:22

Gutten min er født i uke 26+5. Han veide bare 750 gram. Han er en frisk og fin gutt. Det går bra med de fleste barna som fødes for tidlig. Men jeg vil anbefale deg å ta det veldig rolig fremover. Stress og påkjenninger kan være uheldig for deg nå. Krysser fingrene for at hun holder seg i magen lengst mulig.

14.06.2016 kl.22:47

Hei, kjære deg.

Vi får krysse fingrene for at hun holder seg innenfor litt lenger. Her er min solskinnshistorie: Min lille gutt ble tatt med keisersnitt på julaften etter 4 usikre dager på sykehuset da de så lite fostervann osv. Rakk heldigvis å få begge dosene med lungemodningssprøyte. Han veide 1330 gram og var r0 cm lang da han kom. Lå med pustehjelp cpap i tilsammen 2 uker, måtte gjennom en tarmoperasjon til dager gammel da tarmen sprakk, men han kom seg fort. Måtte tilbringe i uker tilsammen på sykehuset. En tid som går forferdelig sakte, men samtidig fort. Den er preget av oppturer og nedturer. Men når man endelig kan dra hjem med babyen sin så skjønner andre ikke helt hvordan man taklet det. Gullet mitt er snart 6 måneder :)

Prematurmamma

14.06.2016 kl.23:16

Fikk min baby i den uka du er i nå, det var såklart tøft, men alt gikk fint og har ett friskt og fint skolebarn i dag.

Victoria

14.06.2016 kl.23:24

Dette kommer til å gå fint! Du er jo allerede i uke 30 så dette går så fint så!❤️😊

Håper smertene blir bedre og jeg ønsker deg en god natt❤️❤️

15.06.2016 kl.01:23

Uff, kjære deg, så skremmende:O Ønsker deg alt godt og ber for at hun må holde seg 'innendørs' i noen uker til, i hvertfall <3 <3 Alt godt!

15.06.2016 kl.08:42

Dette går fint :) Fødte en liten i uke36, men som bare var 1700-1800g! Myye mindre enn babyen skulle vøre da de gjerne har den vekten i u 32? Ok fødsel, fikk være med oss en god stund før han ble overvåket litt. Noen dagers spisetrening så hjem. Frisk og fin nå. Knip igjen litt til, men ikke beskymre deg :) Du er jo så heldig å ha foreldrene dine om huset ikke står ferdig

15.06.2016 kl.10:03

Ynskjer alt det beste for deg, Camilla! ❤️❤️

Ragnhild Helene

15.06.2016 kl.11:35

Hei :) flotte Camilla - jeg ble født 2,5 mnd for tidlig - veide 1090 gram og var 39 cm for 51 år siden - sender deg en stooor klem

Linn

15.06.2016 kl.14:51

Ønsker deg god bedring, Camilla! Håper alt er bra med Lila, og at smertene har blitt bedre. Gratulerer med det nye huset!

15.06.2016 kl.15:36

Min søster ble født 3 måneder for tidlig, og veide 1025 gram. Hun er nå 12 år og frisk som en fisk :-)

15.06.2016 kl.15:49

Gratulerer med ny leilighet.

:-)

15.06.2016 kl.16:28

Min sønn var 1200gram når han kom til verden. Skremmende, ja! Men vi var ikke mer enn 4 uker på sykehuset,alt gikk så fint! idag er han 3år å er helt på høyde med barn på samme alder, både når det gjelder motorikk, språk, vekt, lengde. Fikk høre fra ped-leder i bhg at hadde hun ikke visst at han var prematur så hadde ikke tanken streifet henne engang. Så alt har gått så bra :) Lykke til! Dette går nok fint skal du se :)

nina 2

15.06.2016 kl.21:33

Det er trist at folk skal holde på sånn og lage en falsk profil av deg.Det er bra du tar tak i det.Håper alt går bra med deg og at du får en kjempefin kveld ..:) :)

Ina

15.06.2016 kl.21:48

Jeg deler gjerne min historie med deg, da den endte meget godt :-)

Da jeg var i svangerskapsuke 24+5 var jeg på påskefjellet etter en lang dag med mye uteaktivitet. Etter litt grilling og mye god mat begynte jeg å få skikkelig tak i magen. Jeg trodde det var mageknip og gikk for å legge meg. Smarten ble bare verre og verre. Til slutt måtte jeg puste meg igjennom bølgene av sammentrekninger, og tanken om at det kanskje var en fødsel på gang slo meg. Vi kom oss i bilen og det bar av sted til sykehuset. På veien innså jeg at dette ville vi ikke rekke, så vi ringte etter en ambulanse som møtte oss etter ca 30 minutter. På sykehuset møtte vi et flott team som tok oss i mot. Jeg fikk lungemodningssprøyte med en gang rompa var innenfor døra. Og jeg ble satt på Tractosil drypp. Riene stoppet øyeblikkelig. Jeg gikk på drypp i 24 timer og ultralyd viste at det ikke hadde vært noen påvirkning på livmorhalsen. Dryppet ble tatt av på kvelden og jeg sov meg igjennom natten uten medisiner. Tidlig neste morgen våknet jeg av urolighet i kroppen og en akutt sult, Jeg sto opp og fant meg mat. Etter ikke mange minutter var riene tilbake. Da bar det inn til Ullevål for videre behandling, Elverum turte ikke ha meg innlagt lenger. Der ble jeg lagt på drypp nok en gang, med strengt sengeleie i 2 døgn. Tankene var mange, det var tøffe døgn. Vi visste ikke hva neste dag ville bringe. Men dagene gikk og etter ei uke fikk vi reise hjem, Ingen flere rier og ei frisk og i overkant tjukk frøken ble født 3 dager før termin, akkurat som sin søster. Ingen vet hvorfor det stratet så tidlig, og heldigvis bestemte hun seg for å bli de 3 ekstra månedene der inne <3 Så alt er mulig! Du må bare ta det med ro, hver dag er en seier! Og husk at hun er ei jente. De er supertøffe om de skulle finne på å komme før tiden!

15.06.2016 kl.22:46

Huffda.. Vet du,jeg har hatt en følelse av at du vil føde prematurt. Hvorfor vet jeg ikke,men det er noe som har ligget i meg en stund.

Har dessverre ingen solskinnshistorie å dele da det ikke gikk bra for vår del. MEN,hver dag reddes barn som er mye mindre enn Lila,så prognosene dine er gode!

:-))

15.06.2016 kl.23:31

Jeg sitter her med min nyfødte sønn, født 14 dager før termin, 4 kg og 52 cm. I uke 31 måtte jeg være 10 dager på sykehuset der de jobbet intenst med å stoppe fødselen. Lå med riehemmende drypp i flere døgn og fikk begge lungemodningssprøytene. Fikk dra hjem etter 10 dager mot at jeg roet helt ned og var 100% sykemeldt.

Mitt svangerskap med han inneholdt også en del belastning i begynnelsen slik som ditt, men nå er han her og han er livets lys. Selv om jeg har flere barn og elsker alle like mye, er det noe spesielt med han her, han var håpet og løftet om noe bedre da jeg bar han i magen.

Lykke til videre, kos deg med magen og sammen med familien din den siste tiden du har igjen, snart er hun her og livet begynner på nytt igjen med det nye nydelige barnet.

16.06.2016 kl.01:26

Ei vennine av meg opplevde det & måtte hastes til Ullevål å ble der i ca 1-2 uker så de fikk kontroll på det.. Endte opp med at ungen ikke kom før 1 uke etter termin å da måtte de sette igang fødselen🙈🙈 så de fikk stoppet det..

Maiken

17.06.2016 kl.09:23

Jeg er født 3 mnd for tidlig.. 1700 GR Dette var for 27 år siden.. Gikk heldigvis bra med oss.så vi var egentlig ganske store for å bli født såpass tidlig (Jeg er tvilling). Dette skjedde fordi min mor var under enormt press under svangerskapet. Så hold deg i ro og prøv å ikke stress 😄

Masse lykke til ❤️

Laila

21.06.2016 kl.10:17

Hei! Hvilken maling er det som er på kontrast veggen på soverommet?

Den som der ut som betong

Skriv en ny kommentar

hits