Mine 29 uker som gravid. En nedtur byr ALLTID på en opptur.

Fra første positive test til i dag har ting gått i en berg-og-dalbane! Alt har vært kaotisk her inne og andre plasser, men alt blir bra til slutt. 14.Januar var datoen som forandret livet mitt - igjen! Testen slo ut positiv og jeg stod å skulle bli 3-barnsmor. Lite visste jeg om hva tiden fremover skulle ta meg med på. Nyheten ble delt i februar, lykkelig trodde jeg at 4 skulle bli 5, men sannheten var at 3 skulle bli til 4. Vi skulle ikke bli en familie likevel, men jeg skulle bli mamma til en til. "Dette klarer vi, alle har jo lyst på barn, hvem vil ikke ha det  " ... Disse ordene har jeg ennå på melding. Rart hvor fort ting endrer seg. 



Jeg husker at jeg stolt tok bildene over og tagget det med tagger som lyste glede på instagram og facebook. På dette tidspunktet trodde jeg alt var blitt bra igjen... Hvorfor skulle jeg ikke det? Det var nettopp det som var sagt, lovet og som jeg trodde på. 

Kvalmen kom i uke 7, men herfra ble den bare verre. Jeg fikk den verste, jeg gikk ned 10 kg for å være korrekt, men det stoppet ikke her. Jeg ble dårligere og dårligere for hver eneste dag! Kvalmen var konstant, jeg ble en skygge av meg selv, gråt masse, var mye frustrert og følte meg helt alene. På dette tidspunktet ønsket jeg abort, men pga. del to som ikke ønsket en abort ble valget å beholde. "Kjære gud la meg slippe - jeg klarer ikke ta abort" ... Jeg kontaktet lege, men fullførte det aldri mer enn med en tlf.. Å fjerne noe som kjempet for å ha livet, det var så mye som gikk igjennom tankene mine, dette skulle vi klare... 

Vel, jeg hadde et par gode dager og trodde oppriktig at drømmesvangerskapet meldte sin ankomst. Lykken ble kortvarig og bare 5 dager etter ultralyden falt livet i grus. Alt forandret seg. 


Jeg fikk en reaksjon pga. en vond opplevelse natt til 23. februar... Jeg ble lagt inn på helsehuset med brekkningskramper som fikk blod til å komme ut av både ører og nese, veldig lavt brodtrykk og grusomme smerter. Pappa satt ved sengekanten min hver kveld, ellers var jeg helt alene. Sant skal sies at helsehuset i Fredrikstad har verdens flinkeste leger og sykepleiere som var verdens snilleste mot meg. 

Legen var veldig bekymret for mitt vekttap, så jeg fikk time på Kalnes for å sjekke at alt var bra med spiren i magen. Jeg var totalt likegyldig... Livet mitt var alt ødelagt og jeg satt igjen alene med et svangerskap jeg ikke hadde signert under på alene og to barn som ikke hadde den mammen de fortjente rundt seg lenger. Barna bodde på dette tidspunktet for det meste hos Håkon og kom på besøk til meg. Jeg klarte ikke følge de opp og ønsket ikke at de skulle se meg på et så dårlig nivå i livet. Fra 23 til 27 februar. skjedde så mye og jeg har prøvd å blokke det som var ute av minnet. Jeg følte meg som verdens dummeste og stod brått som en svarteper med ei jente i magen som ingen ønsket. Uavhengig om jeg hadde skitt under neglene mine var dette ikke måten å gjøre ting på. Søndagen før jeg skulle på sykehuset håpet jeg oppriktig at de ikke skulle finne liv på ultralyden, jeg tenkte da at det var det beste. Tanken på å måtte forholde meg til mennesker i livet jeg oppriktig ikke ønsket var alt annet enn positiv. Jeg var sliten og jeg var redd og ville ikke igjennom et svangerskap alene. 



Mandag kl. 08.30 kom jordmoren ut og hentet meg, jeg var helt kvalm... Fasaden sa at jeg måtte leke lykkelig, alle trodde jo at alt var så fint og flott og jeg bestemte meg for å spille videre på det skuespillet.  

Da jeg kom inn på benken og jordmor begynte å titte spurte jeg om det var hjerteslag der. Hun tittet på meg med et sårt blikk, jeg hadde jo sittet og grått hele veien til sykehuset så hun så nok at noe var galt. - "Vil du at det ikke skal være det," sa hun? Jeg knakk sammen i grått og nikket litt. "Nei, her er det hjerteslag og jeg kan til og med se hva som lurer seg der inne... Vil du vite?" Jeg så på skjemen for første gang etter alt og fikk så vidt frem et ja. "Du skal få ei lita jente og hun har det bare bra, men du må ta godt vare på henne for hun trenger deg "  Dette må være Norges beste jordmor, for hun roet meg fra å ha ønsket å ha null hjerteslag der til å smile så bredt at jeg falt om i glede. Hun lot meg sitte lenge å se på skjermen, hun fortalte meg alt og jeg gikk fra å være på bånn til å føle meg på topp på få minutter... Jeg så armer, bein, et lite hodet og en kropp- alt var som det skulle og spiren min hadde det veldig bra <3  Samme dag kjøpte jeg meg en doppler eller hva det heter, og samme kveld satt barna og jeg og hørte på hjerteslagene hennes sammen.  Jeg var kanskje gravid alene, men jeg hadde barna og jeg hadde henne. Herfra har reisen gått alene, noen dager mer frustrerende enn andre, men det er som folk sier - tiden leger alle sår.... 


Jeg har vært på x-antall legetimer, ultralyder, familievernkontoret osv - jeg har fulgt opp alt for å vite mest mulig, se alle sider av saken og oppriktig vite hvor jeg står og at alt er bra med henne. Jeg har fulgt opp alt som er rundt henne som kommer og blir en "egen" person, men jeg kan ikke trylle. 

Sannheten er at jeg er alene i svangerskapet og om ting i fremtiden vil roe seg med stormen tviler jeg på. Ingen tlf har kommet med spørsmål om hvordan det går eller annet hvis ikke jeg har sendt melding eller har prøvd. Jeg har fått beskjed om å holde meg unna og ser at det er til det beste. Nå deler jeg samme mening selv. I dag er jeg 29 uker. Lila nærmer seg mer og mer og hun er ønsket mer enn noen gang! I dag er jeg livredd for at det skal skje henne noe og jeg gleder meg til å susse henne, holde den lille gode kroppen inntil meg. Jeg merker spark og bevegelser hver dag og er livredd for henne før jeg i hele tatt har fått henne, nettopp fordi det er hun og meg. Jeg er alene om alt og jeg tror nok at alt skjer i livet for en grunn. Kanskje ting blir annerledes, men sannheten er slik den er og det kan ikke all verdens løgn forandre. Jeg vil bare at hun skal vokse opp og få en fantastisk barndom og hun skal aldri tro at hun er skylden til noe vondt - for det er det vi voksne som har vært. 



Hun kommer som en egen liten person og skal vokse opp her på Gressvik. Hun skal få kjærlighet som er ubetinget, ha søsken som forguder henne, tanter og onkler som kommer i alle selskap og mormor og morfar som alltid kan lese eventyr. Hun skal ikke nektes å bli kjent med noen, men hun skal ikke ta del i ting som er negativt og bli en kasteball. Dette svangerskapet har forandret meg totalt og jeg mener oppriktig at alle barn har rett til det aller aller beste for nettopp dem! Nå er det under 3 måneder til termin og dagen hun kommer er en dag jeg gleder meg veldig til! <3 

Det er alltid en opptur etter en nedtur og Lila er vår - barna mine sin og min <3 

76 kommentarer

Hilde

07.06.2016 kl.17:00

Åååh, nå kom det noen tåret her. Jeg har ingen formening og ingenting med ditt og barnefars forhold, men har en klar formening om at ingen burde behandles dårlig, og spesielt ikke når man er gravid og veldig sårbar. Syns du er veldig flink å se alle lyspunktene i livet ditt og vet at du vil klare deg godt, selv om savnet etter noen nok vil være der. Ønsker deg alt godt fremover!

M

07.06.2016 kl.17:02

Camilla, jeg ble dypt rørt av din historie. Takk for at du delte. Sterkt. Ønsker deg all lykke videre, og gleder meg til å følge. Oppdaget bloggen din tilfeldig, og er innom flere ganger i uken. Ja, jeg lurer på det med sisal-tepper og små barn, men det kan du skrive om siden, jeg er ydmyk for din historie i dag. Alt godt fra meg. <3

Kathinka

07.06.2016 kl.17:09

Utrolig rørende å lese! Jeg er så imponert over deg og din styrke, Camilla! Du er en fantastisk god mor for dine barn, aldri la noen få deg til å tro noe annet! Jeg heier på deg <3

Victoria

07.06.2016 kl.17:15

Så utrolig bra skrevet! Ikke kast bort en eneste kalori på folk som oppfører seg dårlig mot deg. Glad på dine vegne❤️ Ha en fin dag❤️

terese

07.06.2016 kl.17:27

du er virkelig tøff <3 en real super mamma å woman i ett.. du er virkelig å se opp til, å det er så utrolig beundrinsverdig at du er komt så langt som du har <3 vær stolt over deg selv!! det har du all rett til:) jeg har fulgt deg i mange år, å kan si med sikkerhet at barna dine kunne virkelig ikke hatt det noe mer perfekt enn det de har med deg <3 You go girl <3

Susie

07.06.2016 kl.17:55

Det er helt forkastelig at du faktisk åpner kjeften din om at du ønksket at barnet ditt i magen var død. Tenk den dagen hun er gammel nok til å lese dette? Å fortelle hele Norge at du ønsket ditt eget barn død er skammelig. Tror du hun aldri kommer til å få høre om dette? Skam deg. Den dagen din datter finner ut om dette, kommer til å knuse henne. En mor skal beskytte sine barn mot det vonde, men det du gjør her er å være så langt i fra beskyttende som det går an. Hvordan skal du klare å beskytte henne fra dette når dette kommer til å komme opp? For det kommer det til å gjøre. Jeg har heiet på deg fra dag én, men nå ser jeg hva alle andre ser. Dette innlegget burde du spart deg for.

07.06.2016 kl.18:11

Da er det mye vi ikke har fått vite før nå! Så tungt det må ha vært. Men dette klarer du, Camilla<3

Les min alenemammablogg http://freshsister.blogg.no

Kamilla

07.06.2016 kl.18:35

Susie: er du tjukk i hodet eller hva feiler det deg? At det går an! Ta deg sammen! Det er da ingenting galt med dette innlegget, eneste problemet er sånne som deg som leser det man vil lese. Jeg ar også blitt alene tidlig i svangerskapet, det er helt normalt å tenke på abort og slike ting da. Det har ingenting med at man ønsker barnet sitt død. Du må være den dummeste personen som har kommentert her inne. Anbefaler deg å lese deg litt opp. Her skylder du Camilla en solid unnskyldning!

Karoline

07.06.2016 kl.18:36

Susie: NEI, Camilla skal IKKE skamme seg! DU skal skamme deg! camilla, du kan gå med høyt hevet hode å vite at vi er MANGE som tenker på deg å synes du er verdens tøffeste! IKKE mange som har klart dette...alt dette! Å du står der, gått igjennom alt d her, å du stråler! DET krever styrke, DET krever mot ❤️❤️❤️

M

07.06.2016 kl.18:43

Seriøøøøøst susie!??!!!.. Æ bli helt paff kor my barnslige folk det finnes. Enj å sitt å skriv sånt. Syns dt e bra ho fortelle sannheta.!👊

Som alltid e det Karan såm sitt at å aldri får nå på sæ. Enj den dagen faren vil ha kontakt at. Da e alt plutselig greit å ok!! Syns det e helt greit Camilla fortelle sin historie æ..!❤️ Stå på❤️

Birgitte

07.06.2016 kl.19:02

Syns det er sterkt å dele dette og det er ingenting å skamme seg over. Livet har vært tungt i en periode å da kan forferdelige tanker komme, men det betyr ikke at det er det man _virkelig_ vil.

Fint med åpenhet, du er nok ikke den eneste i en slik situasjon. :-)

Stå på - ikke gi opp.

frupedersen

07.06.2016 kl.19:05

Susie: ?? finn deg en bok eller en rosablogg å lese du.

Camilla : heia deg ♡♡♡

Linda

07.06.2016 kl.19:06

Så flott og lese🌸🌸🌸🌸🌸🌸🌸🌸🌸🌸🌸🌸🌸🌸🌸

07.06.2016 kl.19:30

Hei Camilla. Utrolig tøft å lese ditt innlegg. Jeg synes du er ei flott jente som har følelser som alle oss andre dødlige. Dine tanker og følelser er helt normale i din situasjon. Kjenner jeg får litt vondt i hjertet mitt når jeg leser dette. For mye av det samme skjedde meg for mange år siden. Jeg var veldig ung (18 år) lykkelig gravid å så forelsket i kjæresten min gjennom 2 år. Lykken ble knust når jeg var 6.5 mnd ut i graviditeten, da han ikke ville mer å forlot meg. Men kort fortalt så hadde jeg det helt for jævelig, knust av kjærlighetsorg å følelsene var opp og ned. Å jeg også hadde tanker som deg. Men i dag etter 36 år så er jeg lykkelig gift. To barn og verdens snilleste mann, som har adoptert min eldste sønn. Dette kommer du til å klare så fint. Barna betyr alt. Ta godt vare på deg selv og barna dine. Ønsker deg av hele mitt hjerte at du får en fin framtid med ungene dine. Lykke til med alle prosjektene dine. ps i dag er jeg lykkelig bestemor til 4, verdens nydeligste. Å du, ikke ta negative kommentarer personlig. For dette må være mennesker som ikke skjønner mye. Masse klem til deg og dine søte små.

Line

07.06.2016 kl.19:52

Camilla, dette var både trist, sårt, og uendelig vakkert skrevet! Jeg tror de aller fleste kan sette seg inn i hvordan det må ha vært for deg i begynnelsen, de som ikke klarer det har hverken barn eller forhold bak seg. Du er sterk, du har et solid nettverk rundt deg, og Lila er elsket, det er alt hun trenger! Hun kan lese senere om hvordan du hadde det da hun var et lite foster, men jeg tror hennes kjærlighet til deg bare blir enda større. Kos deg i den siste delen av svangerskapet ditt, prøv å blokker ut alt som er negativt, du fortjener å skinne, dette kommer til å gå helt supert! Gleder meg sånn til å se henne🌸❤️ " She took the leap, and built her wings on her way down"

Silje

07.06.2016 kl.20:00

En styrkende klem til deg Camilla. Er selv skilt og vert gjennom mye- mye blir sagt mellom begge parter, MEN når valget er tatt og man har bestemt seg for at man lenger ikke er et par, men skal bli foreldre sammen så er det dårlig av barnefar og hans familie å ikke engasjere seg. Lila vil få det fint i livet sitt med mamma, søsken og din familie . Du fortjener ro og forutsigbarhet fremover, håpe alt vil bli fint for dere på sikt :)

Maja

07.06.2016 kl.20:02

Jeg takker deg for at du tør å sette ord på noe som jeg er sikker på at flere kan kjenne seg igjen i. Så godt for de som har opplevd d samme å få lese dette tenker jeg. Du hjelper mange som garantert har skammet seg, slitt med dårlig samvittighet osv. Nå vet de at dette er menneskelig og helt normalt å tenke og føle i slike situasjoner. Jeg har ikke opplevd d selv men er sikker på at d er mange der ute som kjenner seg igjen. Stå på ❤

Malin Malin

07.06.2016 kl.20:43

Uff, flinke venninna mi<3 jeg husker hvor tynn du var, men uansett var du likevel flink til å skjule det. Jeg husker jeg så at beina stod ut på hoftene dine, men idag er du flottere enn noen gang! Er så stolt av deg, du er den sterkeste jeg kjenner.

Anita

07.06.2016 kl.21:06

Så fint skrevet og vakkert sagt av jordmor. Du er tøff! Ønsker deg lykke til videre :-)

Kaia

07.06.2016 kl.21:42

Kjære

Camilla.

Stå på. Godt du fikk en så flott jordmor på UL.

Du skriver godt og ærlig. Lila kommer til å bli ei heldig lita jente med masse kjærlighet rundt seg. Dette klarer du fint.

Heier på deg :)

Heidi

07.06.2016 kl.21:48

Så flott , vakkert & nakent skrevet. Lykke til Camilla ❤️

Lene

07.06.2016 kl.22:01

Der fikk du tårene mine til å trille. Så ufattelig sterk du er! Du tør å skrive det folk tenker når de er i en slik situasjon som du er oppi, men har faen ikke "baller" nok til å innrømme det! Stå på for deg og dine. De på den andre siden kan seile sin egen sjø og får heller sitte på sidelinjen å se på hva de går glipp av. K A R M A 💕

Susie

07.06.2016 kl.22:25

Jeg sier ikke at det er skammelig å vurdere abort. Men å dele for hele Norge at man håpte at barnet i magen mistet livet, det er skammelig med tanke på dette barnets fremtid og at hun kommer til å få vite om dette. At hennes egen mor håpte på at barnet i magen mistet livet.

VillaPaprika

07.06.2016 kl.22:35

Susie: du får nesten lese innlegget på nytt, for du har hengt deg opp i en ting som jeg også skriver at ikke ble gjort fordi jeg ikke ville avslutte det. Tankene vil alltid være og ha vært slik, men nå står jeg der å gleder meg så hva jeg følte når det stormet som verst er vel ikke noe å henge seg opp i. Hun er ønsket mer enn noe annet idag og det er hva som betyr noe<3 han en deilig kveld

07.06.2016 kl.22:38

Stå på...alle heier på deg❤️Stor klem

Linni

07.06.2016 kl.23:00

Nå måtte jeg grine. Så sterkt å lese. Brutalt og ærlig. Jeg tror din historie kan hjelpe andre i en lignende situasjon. Vær stolt av deg selv. Du er tøff som deler og du er ikke alene. Du hat familie og venner å du er sterkere enn du aner. Men ta vare på deg selv Camilla.

Christine

07.06.2016 kl.23:07

Nakent og ærlig skrevet <3 stemmer for at du stenger kommentarfeltet her. Om folk vil skrive til deg kan de gjøre det på Facebook , insta eller via Mail. For mange nettroll her inne

Klem

Jessica

07.06.2016 kl.23:10

Hei Camilla.

Det er helt tydelig at barnefaren ikke vil være innvolvert i barnet, siden han har bedt deg om å holde deg unna. Dette er noe du kan snu til noe positivt for deg; nå slipper du å ha noe som helst å gjøre med et menneske du ikke vil ha i livet ditt. Du slipper å krangle, være frustrert og bli skuffet av denne mannen noe mer. Han kan ikke påvirke deg og trykke deg ned mer. Og best av alt så slipper barnet ditt å stå midt mellom to foreldre som ikke klarer å enes om ting. Har hørt mange historier om barn som blir skadelidende i konflikter mellom foreldre som har skilt lag. Mitt råd er å fortsette å ikke ha noe som helst med barnefar å gjøre, ikke fortell ham noe om Lila og ikke ofre ham en tanke. Dette er noe han må ville og ta initiativet til selv, og siden han tydeligvis ikke er interessert, må du bare overse, være stolt og vise at du klarer deg fint selv. Nyt roen og gleden det er å bare ha Lila og de andre to barna å tenke på, det er uansett hans tap at han ikke følger opp sin egen datter. Det sier alt om ham som person... Lev livet lykkelig og lykke til med alt!!

Nina

07.06.2016 kl.23:32

Kjære Camilla! Jeg he fulgt deg over mange år, helt fra starten av villa paprika.. Jeg har sett din imponerende interiør sans utvikle seg.. Å følge deg igjennom denne tiden har vært annerledes.. Skjønner du har her det tøft.. Glad for ar du er på et bra sted nå! Vi er mange som støtter deg og gleder oss til Lila kommer 🌺💐

M

07.06.2016 kl.23:49

Så ensom og så bitter... Hvorfor utleverer du din x gang på gang? Tror du relasjonen deres vil bli bedre av dette? Ser du ikke at du ødelegger for den kommende babyen? Tenk å skrive sånn om pappaen til barnet sitt!? Voks opp og kom deg videre...

VillaPaprika

08.06.2016 kl.00:17

M: ensom er jeg ikke og utleverer han som person blir ei heller gjort. Saken er slik og sånn er det<
.

nina 2

08.06.2016 kl.00:10

Nå kom tårene mine camilla,dette var sterkt å lese.Lila vil få den beste mammaen :) og familien rundt seg :)Gleder meg til å fortsatt følge deg videre..:) :)

Silje

08.06.2016 kl.00:34

Fantastisk flott og ærlig skrevet! Kom noen tårer nå. Du må være stolt av deg selv. Du er en inspirasjon for mange. Stå på Camilla💗 mange som heier på deg😊

Tonje

08.06.2016 kl.00:48

Satser på st du M da vet sannheten som mener dette var er uthengende innlegg. Er feil ende som bør tenke seg om her. Er vel ingen andre som forsvarer at en mann stikker fra kjæresten sin å ikke viser noe som helst ! Lykke til er hva jeg tenker om dem<3

Vanja

08.06.2016 kl.03:50

Ehm, hvorfor i all verden sitter det mennesker å forsvarer en ynkelig "kommende far" som stikker ifra ansvaret og som faktisk ikke viser noe interesse? Det er jo DET som er skammelig. Det kreves to for å danse tango, så dette barnet har han vært med på å lage selv, og da burde han da for pokker stille opp - og ikke minst gjøre fremtiden til datteren sin best mulig. Tenker at dere heller bør legge dere borti de detaljene å trakassere han istedet for Camilla.

Maia

08.06.2016 kl.06:27

Jeg forstår godt det har vært vanskelig,jeg er glad for at det ordnet seg ❤

Har selv hatt tanken om at det er lettere å av slutte en å gjennomføre. Vi venter en liten etter å ha mistet i desember

mammaogmillie

08.06.2016 kl.08:09

Den følelsen du har sittet med er du nok ikke alene om Camilla :) Det er ganske mange som har opplevd noe av det du beskriver og ønsker at alt skulle bli borte.

Den eneste forskjellen er at du faktisk tørr å innrømme at du er menneskelig <3

Ina

08.06.2016 kl.08:52

Dette var en sterk og flott historie!

Til alle dere som sier at det er skammelig å gå ut og si at hun ønsket at det ikke var noen hjerteslag; Hva med alle de som går ut og forteller at svangerskapet var et uhell, det var en glipp. Jeg oppdaget det for sent? Et resultat av en one night stand? Er det så mye bedre å vite når du vokser opp, at du var et uhell?? Lila var sterkt ønsket da hun meldte sin ankomst, men situasjonen underveis gjorde det tøft for mor, og et øyeblikk følte hun at livet ville bli lettere uten enda et barn. Men allerede få uker etterpå er hun ønsket og elsker mer enn noe annet. Jeg synes dette er en flott og sterk historie som forteller den lille i magen hvor sterkt hun er ønsket når hun kommer til verden <3 Masse lykke til! Jeg heier på deg!

Monica

08.06.2016 kl.09:01

Hei Camilla. Skjønner at du har hatt det tøft. Godt du kommer deg videre og at du ser lyst på fremtiden nå. Men, jeg må si meg litt enig med Susi at man trenger ikke legge ut alt. Selv om Lila nå er ønsket av hele ditt hjerte, så trenger hun ikke å få vite at hun en gang ikke var det. Det kan være vondt for et barn å få rede på at man ved et eller annet tidspunkt har vært uønsket. Som forelder vil man jo skåne barna sine for vonde tanker og opplevelser. Man vil jo barna sine bare godt. Derfor var det ubetenksomt å legge ut om at du skulle ønske at hjertet hennes ikke skulle slå. At Lila vil bli elsket av deg er det ingen tvil om, men husk å skåne barna dine ved å legge ut om for mye privat. Det synes jeg du bør ta til etterretning.

Men jeg ønsker deg alt godt. Lykke til med resten av svangerskapet og med fødsel når den tid kommer.

M

08.06.2016 kl.09:40

Hei Camilla! (Håper du ser av ip adressene at de andre som har signert som M i innleggene her ikke er meg. Jeg er den M som er øverst, som synes det er sterkt at du deler med oss, jeg vil endre nick-name hvis flere kaller seg det samme) Stå på, masse lykke til!

08.06.2016 kl.09:46

Utrolig rørende skrevet Camilla. Ærlig og åpent.Livet er ingen dans på roser,det er opp og nedturer. Flott at du setter ord på det. Det er helt normalt å tenke slik, bare synd at de fleste lager seg en flott fasade. Heier på deg som tør å fortelle dine innerste tanker.Du er sta og viljesterk, dette klarer du. Barna kunne ikke fått en mer kjærlig mamma. Du bryr deg, har mye kjærlighet å gi. Lila kunne ikke fått en bedre mamma. Nyt de siste månedene med barna og magen. Lykke til fine deg :) Klem Linda :)

Marthe

08.06.2016 kl.10:08

*Klem* til deg, Camilla, du er sterk!

Cathrine

08.06.2016 kl.11:02

Du er så sterk og god du, Camilla. Sender deg en klem, selv om jeg vet at du klarer dette på strak arm.

Jeg ble litt rørt da du skrev at du ikke ønsket at hun skulle bli en kasteball eller ta del i noe negativt... Helt enig der. Skjerm henne fra alt det vonde. Jeg gjør det med min sønn fra farsiden av familien min. Han har sett barnebarnet sitt en gang da han var nyfødt, også brøt jeg kontakten. Kan ikke ha alle slags raringer rundt våre dyrebare skatter, ikke sant? ❤

Elise

08.06.2016 kl.12:15

Dette var et sterkt innlegg ❤️ Det må være forferdelig å måtte gå alene uten bf i graviditeten. Heldigvis har du to nydelige barn fra før og jeg er sikker på at alt vil ordne seg for deg.

Lykke til ❤️

08.06.2016 kl.13:12

Jeg har skrevet til deg før fordi jeg er i akkurat samme situasjon. Nå i uke 13. Ble lagt inn på sykehus med kramper jeg også. Hele kroppen ristet av smerte og redsel og overbelasting. Jeg bare gråter og er redd enda. Når begynte det å gå over for deg? Når klarte du å være mamma igjen? Hvilken uke?

Påkjenninger kan virkelig gi store fysiske problemene og arr i sjelen. Oppkasten min blir bare verre og verre. Kan du plis si når det snudde? Snudde det brått? Eller gradvis?

08.06.2016 kl.14:14

Hvorfor gjentar du deg selv hele tiden?? Vi vet at du har hatt det vanskelig..... er du bare ute etter sympati???

08.06.2016 kl.14:55

fint innlegg :) :)

Linn

08.06.2016 kl.18:01

Flott innlegg!

Syns det er bra balansert, ingen som blir hengt ut (dersom man ikke er veldig hårsår fordi man vet hvor jævlig man han oppført seg!)

Forstår ikke hvorfor vi skal skåne den parten i et forhold som har vært en ræv og dum!

Stå på! Heldigvis har jenten din, din side som fungerer som en positiv forsterkning og ressurs for dere!

Klemm fra meg

"gammal alenemamma"

08.06.2016 kl.19:42

Veldig sterkt innlegg å lese. Minner meg mye om "den gang da" jeg var gravid... Kom til å huske ett dikt jeg fant, som hjalp meg (merkelig nok)

Kjærlighet til mitt ufødte barn <3

Snart er du hos meg min venn

du lille som under mitt bryst

minner meg daglig om far din

som gav meg en del av sin lyst

Snart skal du fødes du lille

i smerte alene med meg

men minnene om din pappa

skal hjelpe oss litt på vei

Velkommen til livet min kjære

takk gud at jeg lot deg få bli!

Vi klarer nok dette sammen

uten din pappa - vi

Jessica

08.06.2016 kl.20:45

Det er tydelig at du siler ut de kommentarene du ikke vil ha med, og det synes jeg er smålig av deg. Jeg tok meg tid til å skrive et innleg til deg, og jeg skrev ingenting stygt, men du har ikke publisert det alikevel. Du lever jo av oss lesere, så det er ingen grunn til å være så kjepphøy. Jeg har i allefall vært innnom bloggen din for siste gang, gidder ikke dette tullet mer, så nå har du mistet en fast leser! Har hørt om flere som skal kutte ut bloggen din også, det finnes så mange andre gode bloggere som bryr seg mer om leserne sine enn du.

VillaPaprika

08.06.2016 kl.20:55

Jessica: Hei,

Akkuratt nå vet ikke jeg hvem kommentar du mener har blitt silet ut her inne og hvor den har blitt silt ut henn? men i dette innlegget har det meste kommet med og de som ikke har kommet med har hatt mer enn stor nok grunn til å ikke skulle få komme frem pga innhold av fulle navn osv.
Leit du ser det slik, men da håper jeg du koser deg på andre bloggplatformer og ønsker deg oppriktig en deilig lillelørdag videre <3

Anne-L

08.06.2016 kl.22:56

Jessica: Mener du kommentaren som du la inn kl 23.10 i går?? Ligger i hvert fall en kommentar fra ei Jessica om du scroller oppover i kommentarfeltet! Men ikke første gang noen sutrer over at kommentarer ikke er postet, når de faktisk ligger i kommentarfeltet. :-)

Anna

09.06.2016 kl.00:47

Hei Camilla ❤️

Du er skjønn. Sterkt og ærlig innlegg. Jeg heier på deg. Kunne ønske du var min venn ❤️ Alle gode ønsker til dere ❤️❤️

Maia

09.06.2016 kl.01:04

jessica: ta deg sammen da, herregud! Ligger jo en kommentar fra deg over, ta på deg brillene før du kommer med sånt barsnlig oppgulp. "Hørt om flere som har slutta også" - det er skitten hersketeknikk som du kun bruker for å legge mer vekt på din egen beslutning - når det i virkeligheten bare er rent oppspinn...

V

09.06.2016 kl.06:45

Camilla: Ser kommentaren min ikke kom med? Du poster meldingen fra hun som skriver at du virker bitter og at du må slutte og sutre (som jeg mener kunne vært omformulert tul mer konstruktivt...) men vil absolutt påstå at kommentaren jeg skrev ikke var hetsende (men hva det oppfattes som er vel en annen ting). At folk ikke er enig i hvordan du legger frem en sak må da forventes når du har så mye lesere daglig.

VillaPaprika

09.06.2016 kl.08:23

V: Jeg ahr publisert alt som ikke er hetsende, så om du har skrevet noe som ikke er hetsende har ikke den kommet inn på kommentarfeltet fordi den ikke er å finne på inboksen =) ha en deilig dag =)

Christina

09.06.2016 kl.08:19

Rørt <3 Lykke til videre i svangerskapet, du virker som en utrolig sterk person!

My

09.06.2016 kl.13:41

Stå på. Dette klarer du utmerket alene. Har selv vært alenemor fra min sønn var 1 år. Forstår godt det har vært nedturer og nå heldigvis oppturer gjennom et svangerskap der barnefar melder seg helt ut og tar null ansvar. Ikke rart man tenker at man ikke orker i perioder når det stormer som verst da. Du er da bare et menneske du også. Psyken kan brytes ganske langt ned av en slik opplevelse og da kan tanker man helst ikke vil ha komme. Ønsker deg det beste og lykke til med ny bolig og baby.

Og Susi: Ta deg en bolle og finn på noe annet. Ikke mye du forstår og nei jenta vil klare seg helt fint uansett. Har du vært gjennom et uplanlagt svangerskap med de hormonelle svingningene det gir og i tillegg ha en barnefar som ikke bryr seg?

M: Du kan ta deg to boller. Ingen henges ut her. Han har forresten tatt en idiotisk valg. Han bryr seg ikke om sin egen datter, som han selv har vært med å lage. Total ansvarsfraskrivelse. Hva sier det om en person?

09.06.2016 kl.13:45

Du straffer barnet ditt for et valg du har tatt! Du valgte pappaen! Ikke den! Så sjøl om du ikke er fornøyd, så hold kjeft! Det er sannsynlig at barnet ditt kommer til å kunne lese og bruke Internett!!

VillaPaprika

09.06.2016 kl.20:52

Anonym: Min datter vet alt før hun trenge rå trykke seg inn på internett =) Ha en flott dag <3

V

09.06.2016 kl.21:22

Da må du ha funnet kommentaren hetsende noe som er for meg absurd. Forstår du må tåle mye dritt men du må tåle å høre at folk er uenig i fremgangsmåten din!

VillaPaprika

09.06.2016 kl.22:03

V: jeg har ingen flere meldinger fra deg, så kanskje den ikke ble sendt?

Jessica

10.06.2016 kl.00:03

Maia: kommentaren var ikke fra meg men fra halvsøsteren min. Og brillene knuste jeg da jeg slengte ræva opppå dem!! Sånt skjer, men det var et helsikes liv å få rensket opp alle glassbråttene!

Tine

10.06.2016 kl.01:32

Synes du virkelig du er et godt forbilde og en god mor når du henger ut barnets far på denne måten? Og nei barnet er like mye far som mor sitt heldigvis.

VillaPaprika

10.06.2016 kl.09:13

Tine: far er ikke i bildet så får vi se hva tiden viser. Å stikke fra et ansvar og gi helt blanke burde selvfølgelig belønnes her inne. Ha en flott dag.

Silje

10.06.2016 kl.12:09

Jeg kjenner det seriøst koker over for meg når jeg ser mennesker forsvarer barnefar som STAKK av (les: STAKK) når et barn var laget og ansvaret ventet. Hva slags mann er det?! Hvorfor fortjener han å skjermes? Og familien hans er søren meg ikke noe bedre som ikke tar del i et barnebarns liv. Da forstår man hvorfor sønnen er som han er. Stakkars deg, Camilla. Jeg ser virkelig opp til deg.

Silje

10.06.2016 kl.12:10

Jeg kjenner det seriøst koker over for meg når jeg ser mennesker forsvarer barnefar som STAKK av (les: STAKK) når et barn var laget og ansvaret ventet. Hva slags mann er det?! Hvorfor fortjener han å skjermes? Og familien hans er søren meg ikke noe bedre som ikke tar del i et barnebarns liv. Da forstår man hvorfor sønnen er som han er. Stakkars deg, Camilla. Jeg ser virkelig opp til deg.

Beate

10.06.2016 kl.12:14

Uansett om du finner en ny dame eller om du skulle drept noen er det absolutt INGEN unnskyldning i å ikke ta del i sitt eget barn. Dere var sammen i mange år og jeg har lest den ene syke fortellingen etter den andre på når det skal ha blitt slutt mellom dere eller at du skal ha stjelt penger Pga det gikk i et tap og ikke en gevinst.

Dere var forlovet, eide felles bolig, hadde flere år sammen og det var også to barn ekstra i bildet! At et menneske kan snu ryggen over å ha presset seg selv helt fri for feil og la deg stå igjen med absolutt all skyld er forkastelig!!! Der sitter de å tuter frem med karma, kjærlighet og ÆRLiGHET og gir totalt faen! Jeg håper de kommer med sinn sannhet og du går samme vei tilbake! Jeg kjenner ingen av dere, men jeg synes å ignorere sitt eget barn er brutalt!!! Det å stå å se på at det skal bli kamp mellom moren til barnet sitt og en flamme blir for DUMT!! Lykke til , håper du snart slutter å legge hånden over det for det er dumt å se på! Lykke til og god sommer

10.06.2016 kl.13:22

Så du skal fortelle barnet ditt at du en periode ønsket henne dø? Alle i hele verden med tilgang til en Internett kan lese der du legger ut. Stakkars unge når vennen hennes oppdager det. Det virker ikke som om konsekvensener er noe du tenker på, lever kun her og nå. Trur du ødelegger mer en du tror for deg selv og barna.

Mia

10.06.2016 kl.20:08

Anonym 13.22: du må være den dummeste personen som har fått tilgang til nett. Skjerp deg!!!!

10.06.2016 kl.20:44

Nei Camilla latt han kose seg med en annen mann sittbarn og la sitt eget passere forbi! Stygg , umoden og umulig normal. Går sinnssykdom i den familien !

Jannike

10.06.2016 kl.20:57

Tine: barnets far klarer helt fint å henge ut seg selv med oppførselen sin! Handling sier mer enn tusen ord er det noe som heter. Du burde dessuten skjerpe deg og ikke rakke ned på Camilla. Hun gjør ingenting galt; folk spør henne og hun svarer bare ærlig og sier det som det er! Han stakk fra ansvaret sitt, og som kvinne selv, så ser du vel at barnets far i aller høyeste grad dermed kvalifiserer seg for betegnelsen drittsekk (obs, mitt utsagn, ikke Camillas). Han kan ikke forvente annet enn at folk snakker om ham på en negativ måte, og han har ærlig talt kun seg selv å takke for det.

Kjersti

11.06.2016 kl.11:49

Kjære Camilla<3

Hjerteskjærende å lese dette innlegget. Jeg har fulgt bloggen din i mange år nå, og jeg unner deg virkelig ikke alt dette tullet med barnefar. Du er ei fantastisk dame som jeg virkelig beundrer!

Selv er jeg i uke 26 og venter en liten gutt, gleder meg stort:) Bor i vestfold, men tar gjerne en tur over til andre sida av fjorden om du ville møttes for en kaffe:) Stå på videre, du er enestående<3

klem fra meg:)

VillaPaprika

11.06.2016 kl.16:36

Kjersti: ja, kom kom - jeg er alltid klar for en kaffe <3

elise

27.06.2016 kl.14:10

ikke hør på de som ikke har noe fint å si Camilla

ikke hør på de som ikke vil deg godt

jeg kjenner deg ikke, men jeg får så vondt av denne situasjonen

det finnes mennesker der ute som støtter deg, selvom de ikke kjenner deg

selvom de ikke leser bloggen din og ikke en gang egentlig vet hvem du er

jeg er en av de, og jeg vil at du skal vite at vi finnes

ønsker deg alt godt i hele verden

<3

05.07.2016 kl.22:32

De ordenen jordmoren sa til deg, er noen av de vakreste ordene jeg har hørt (lest i dette tilfellet). Så utrolig flott sagt! Sitter her med tårer i øynene og en kjempestor klump i halsen ♡

Jeg ønsker deg all Lykke til videre i svangerskapet, og er sikker på at du klarer dette helt supert!

Skriv en ny kommentar

hits