1+1 er ikke 3, men her blir vi 4.. Mamma og barn!

Alene er du ikke, men følsom er du hvert minutt. 

Du kommer til ett veiskille i livet hvor du må ta et valg,men der er ikke alle valg som er like enkle å ta. 

Jeg stod lenge å lurte på hvor alt gikk så galt. Hele livet jeg trodde jeg hadde raste jo på et halvt år og det er ingen hemmlighet at det har vært det tøffeste og vanskligste halvåret i livet mitt. 

Gravid og alene, vel forumene er mange og du kan lese de tristeste og rareste historier. Vi har alle en illusjon og vi har alle en tro om at ting skal skje eller bli på den ene eller andre måten. Det er bare en ting som er likt for alle og det er virkeligheten, for den kan du ikke gjøre noe med. 


 

Dagen sitter ennå som klister, testen var positiv og jeg tror følelsene skremte livet av meg. Jeg tenkte før alt annet -TA EN ABORT. Likevel sitter jeg her nå med mage og ett lite vidunder på vei. 

Min historie har jeg prøvd å dempe, men jeg er en offentlig person i blogglandia og jeg tror det er mange andre som meg der ute. Nå tar jeg for første gang å legger sannheten for hva den er på bordet og håper andre i min situasjon kan føle seg mindre alene. 

Om du blir gravid og det er planlagt eller ikke er det uansett hvordan du vrir og vender på det et lite mirakel -du skal bli mamma.  For meg snudde alt seg, fra å være i et av og på  forhold til å tro på en felles fremtid gjør noe med deg. Kvalmen kom nesten samtidig med den positive testen. Jeg ble sår, redd, følsom og veldig veldig sliten. To barn med en pappa og et barn på vei med en annen. Hvor ble den normale A4 hverdagen jeg så for meg av? Vil noen ha meg nå? 

Du går jo å drømmer om prinsen og halve kongeriket og ender opp med positiv test og et knust hjerte. Bitterheten er vel det første som slår deg og du tenker ikke klart. Gravid og alene - har du vært det før? 

I mine tidligere svangerskap har jeg hatt pappaen der. Vi har felles merket spark, vært på ultralyder, innredet barnerom , handlet barneutstyr - vi skulle bli en familie. Mamma, pappa og barn. 

Nå står jeg alene og ser magen vokse, jeg merket alene uten noen rundt meg det første sparket og jeg handler og gjør klart til en liten baby alene. Det blir meg og henne her hjemme, men nå er det greit. 

Et forhold som bygges på luft er det aldri noe håp for.  Du kan velge å være naiv og tro på de gammeldagse eventyrene eller svelge virkeligheten for hva den faktisk er. Det sistnevnte er kanskje det verste, men det er det som gir deg sannheten selv om det tar lang tid før du klarer å takle den. 

Magen min vokser ikke noe saktere og ting blir ikke annerledes bare fordi jeg hadde sett for meg mitt 3.svangerskap under andre omstendigheter. 

Det første som slo meg var panikk og angst! Hva gjør jeg?   Jeg var for langt på vei til å angre nå og sannheten var å akseptere at det var alt annet enn virkeligheten jeg hadde levd på.  Det er mange måter å takle vanskelige situasjoner på , men jeg måtte faktisk sette meg ned og minne meg selv på hvem som nå var hovedpersonen og slik det er nå er det meg og babyen og ikke den personen som ikke er der, mor , far , besteforeldre, søsken, venninner elle sjefen min. Det er meg og henne , det blir også slik. 

En ting er de pratkiske forberredelsene til å skulle bli mamma igjen, jeg er sikker på at jeg kunne overlevd på en øde øy, men en annen ting var og er det følelsesmessige jeg skal og er igjennom. Som gravid har du hormoner du ikke klarer å kontrollere og du kan gråte store dammer med tårer, men dette er en fase alle kan komme i uansett hvor lykkelige de er tror jeg. 

Det å gå gravid og igjennom et svangerskap uten pappen der  gjør at det er vanskelig å unngå det faktum at jeg føler meg veldig alene om hele opplevelsen, avgjørelsene og det store ansvaret som ligger forran meg.  Jeg synes jeg ser lykkelige par hvor enn jeg går og blir påminnet at jeg igjen står å må igjennom de ni lange mndér alene.  Jeg skal ærlig innrømme at jeg har et veldig anspent forhold til barnefar, men jeg har likevel bestemt at dette ikke skal ødelegge svangerskapet noe mer for meg. Tiden er der nå til å være glad og forventingsfull , svangerskapet mitt er jo like verdufult selv om ikke pappaen er med på selve reisen med meg og jeg har lært meg å hente masse støtte i venner og familie og knyttet bånd til andre alenemammaer som står slik som meg.  

Jeg har den siste tiden måttet gå i meg selv og tenke at jeg blir satt på en prøve nå hvor min modenhet blir testet til det ytterste.Jeg har nå begynt å føle suksess i hverdagen min og er faktisk nå idag en lykkelig kommende alenemamma. Jeg skal bære bagen min inn på fødestuen helt selv og jeg skal selv komme meg igjennom de neste mndéne alene. 

For vrir du det negative og skumle over til noe positivt vil du som person kunne se virkeligheten mye vakrere enn alle de som hele tiden jager etter å fremstille seg som lykkelig og kanskje ikke nødvendigvis er det. Jeg er ikke på flukt etter noe annet, jeg bruker ikke tid på beskymre meg over hvorfor ting ble som de ble. Jeg har snart 3 barn med 2 ulike fedre og vet dere.... Disse barna er jeg enormt stolt over!  

Jeg er heldig som får gleden av å se magen vokse, merke spark, føle bevegels og vite at jeg til høsten sitter med ei lita tulle i armene mine.  Jeg er ikke alene, for jeg har to barn og et stort nettverk. Jeg går ikke glipp av noe!  Jeg er med på reisen sammen med min lille datter hele veien, hun blir min lille nye følgsvenn. Hun og de to barna jeg har elsker meg ubetinget og vil alltid se på meg med store stjerner i øynene. Jeg vil mye heller være lykkelig alene enn ulykkelig med noen. . Det gjelder å være til stede og vite at om det er noe er man der. 

I tiden fremover nå er jeg sikker på at ting vil bli veldig bra. Jeg tror du blir veldig realistisk når du står som svarteper i alle ender og lærer deg at det ikke gjør noe. Jeg har ikke noe å bevise , men jeg har ting jeg skal igjennom. Tenk at jeg er i min 17 uke. ( 16+0-16+6) og at jeg faktisk er halvveis om noen uker! 40,1 % av mitt svangerskap er gjennmført! Og det har jeg klart helt alene! 


 

Jeg har klart å kjøre barn på skolen, følge de opp med lekser, venner og idrett når jeg selv har ligget foran doskålen hver morgen og mange timer hver dag. Jeg havnet på sykehuset med LAVT blodtrykk , dehydret og med hypermessiss... Jeg klarte å komme med igjennom dager på sykehuset helt alene også. Selv om jeg var koblet til en maskin og måtte ligge på samme plass flere dager etter hverandre med verdens største kjærlighetsorg. Jeg har klart å komme meg igjennnom brudd uten noen vei tilbake når jeg har stått gravid i mnd 3. Jeg har klart å akseptere at jeg går gravid alene etter å ha trodd på noe annet. . Jeg er helt innerforstått med at slik er det og det er helt greit! For meg å bære sinne her, hva hjelper det meg? Jeg tenker mitt nå idag og har gått videre. 

Jeg forteller nå meg selv at jeg er bra! Jeg er flott! Jeg er dødsflink! Jeg klarer meg helt selv!! Og jeg skal fremover fortsette å være den moren for barna mine jeg var til livet mitt raste og jeg gikk i kjelleren. Jeg står nå å heier på fotballkamper, jeg gråter av glede når barna mine klarer å gå hjem selv, jeg følger barna på treninger og blir rørt når jeg ser de svømmer som noen fisker i vannet på svømmetreningene. Jeg skaper en trygg hverdag , jeg lager sunne middager til oss selv om vi bare er oss tre-snart fire! Jeg lager ferieplaner for meg og barna mine, jeg skaper et hjem for første gang helt alene. Og det med to barn og en baby på vei!  Hvem har sagt at vi mødre ikke kan ? Og hvem sier at dette ikke er like mye en A4 familie bare fordi boken ikke startet slik? 

Jeg unner alle et godt forhold, jeg håper vi alle en dag treffer den personen som er verdt å leve hele livet vårt med. Noen av oss er heldige å finner denne personen tidligere i livet enn andre og skaper en familie på samme plass linjen over. Andre slike som for. eks meg må bomme på noen forsøk, men gevinsten har jeg på lik linje som de typske kjernefamiliene - nemlig mine barn! 

Så til dere andre alenemødre der ute og til dere som står med mye sinne, bitterhet og frustrasjon - legg det bort! 

Trekk pusten, se ut - se på himmelen , se på bilene og se på alle de andre menneskene der ute. Ingenting stopper bare fordi vi tror det gjør det. Ting skal dø, vi skal dø og verden er i bevegelse hele tiden. Kjøper du blomster må du kaste dem, handler du mat blir den gammel. Og slik er det med alt! Ingenting varer evig. 

Jeg valgte å gi slipp, gå videre og se hva jeg nesten overså fordi jeg trodde at alt jeg hadde dreide seg om en eneste person. Det gjør ikke det. Nå tenker jeg heller litt munter i mitt stille sinn.. Like barn leker best og virkeligheten tar oss alle igjen en dag. 

Jeg koser meg nå alene i sofakroken og kjeder jeg meg setter jeg meg i bilen og kjører til en venninne, søster, bror eller tusler opp til mamma og pappa. Gråter jeg, slår jeg løs på sofaputen og skriker til jeg ikke orker mer og før jeg vet ordet av det har det gått over. Jeg synker ikke sammen på badet eller i fosterstilling i salongen lenger. Jeg lager meg noe godt å spise, ser på en fin film, går meg en tur, ringer en venninne, tar meg en tur til byen, spiser en god lunsj, drar ned på jobb og lager meg noe som heter MIN hverdag. Og det rare er at det jeg syntes gjorde vondt, folk jeg ikke ønsket å se på butikken og kanskje fryktet fordi jeg følte jeg hadde gjort noe galt - de spiser ikke tiden min lenger.  For en ting er hva du som kommende mor, som alenemamma eller som blir omtalt som "syk" og "gal" eks føler, men it´s take 2-to tango! Og du er deg selv og dine nærmest. En reaksjon kommer ikke uten noen avtenner og gå litt i deg selv å tenk : ja hun / han var dum, men hva gjorde du da som var så mye bedre?  Vel, tenk litt på det... 

Se din hverdag for hva den er og vær stolt av den! Ikke bruk mer tid på å kommenter det ene eller andre negtive om personer i mitt kommentarfelt, for jeg har det veldig veldig bra nå! 

Jeg skal jo bli mamma igjen!  Og les hvor mye som har skjedd med vidunderet mitt: 



Hvor heldig er ikke jeg !! 

Imorgen skal jeg på ny ultralyd og gjett om jeg gleder meg! 

 

64 kommentarer

Sandra

16.03.2016 kl.10:55

Hei Camilla. Livet kan være tungt og en utfordring. Syns du klarer deg veldig bra, tårer og sinne er en ting man må igjennom desverre. Du traff nok desverre på en feil mann for deg, og det er ikke lett å se når man er stormforelsket. .Det er hans store tap dette som skjer nå, for du har ingenting å skamme deg for. Du er et menneske med følelser. Tar flere år før man ser hvem man bor med, og da har gjerne ting skjedd som kanskje ikke skulle skjedd på det tidspunktet. Det er verken din eller babyens feil. Nyt livet du har i vente. Haterne vil alltid hate, men jammen har du mange som støtter deg også. Stor klem

VillaPaprika

16.03.2016 kl.12:26

Sandra: Det er sant som du sier, jeg har MANGE som støtter meg =) Det som ikke tar livet av deg gjør deg til slutt sterkere <3 Jeg var helt i kjelleren, men idag er jeg selv om det høres banalut ut kjempe happy! Jeg skulle gjerne sett ting annerledes, men så sitter jeg her jeg sitter nå pga nettopp de valgene =) Jeg sitter med en voksende mage, friske barn, god jobb og masse venner =) Jeg er sunn og frisk! Det jeg gråt for igår er historie idag =) Nå har jeg vært tilfreds siden jeg våknet opp på mandag og det blir bare bedre og bedre for meg <3 Lykken finner man når man tar tak i problemet selv =) Det å gå igjennom det man ikke vil kalles hevetesuken, men når du er igjennom den er det ikke lenger noe som står i veien for deg =) Så får folk danse på det dem tror er en reddninge og jeg glede meg over at det ikke er meg =) Ha en fantastisk dag =)

nina 2

16.03.2016 kl.11:11

kjempe bra camilla <3..ha en kjempe fin dag..

VillaPaprika

16.03.2016 kl.12:20

nina 2: Tusen takk gode deg <3nydelig dag til deg også! <3

16.03.2016 kl.11:51

Takk for du deler:-) jeg husker også dagen testen var positiv, den jævligste dagen i 2016 og eneste jeg tenkte på var abort. Eksen nærmest truet meg til det oog det skremte meg å se en side av han jeg ikke visste eksisterte. Nå sitter jeg her, enormt lettet for å velge å følge mine egne følelser og beholde barnet. Er 13 uker på vei og har begynt å glede meg mer og mer over å bli mamma - jeg skal bli den beste mamman for barnet mitt, alenemamma eller ei<3

VillaPaprika

16.03.2016 kl.12:19

Anonym: Du kommer til å bli en fantastisk mor <3 Tenk hvor mye du har å glede deg over og du får jo som meg din egen lille følgsvenn!! Ta godt vare på deg selv, omring deg med mennekser som bare vil deg godt, gled deg over den vesle i magen og unn deg selv å være stolt! Vi mødre er noen egene personer og se hvor mye vi ofrer selv når omstendighetene prøver å fortelle deg noe annet =) Jeg er sikker på at du som meg vil bli kjempe lykkelig =) Jeg er lykkelig over å faktisk være alene nå, <3 O La din eks seile sin egen sjø om han har vært så brutal med deg. Den dagen barnet er der og hans eget kjøtt og blod er kommer er det han som taper og ikke du om valget ennå er å ønske den lille bort. Jeg har lært at ingen menn i verden er sterkere enn meg, for jeg er pippilangstrømpe og føler meg suber flink om dagen =) Håper du gjør akkurat det samme <3

Janette helland

16.03.2016 kl.12:20

Syns du skal være stolt av deg selv. Ikke alle som hadde klart å koblet det over til det positive. Man blir bare mer og mer glad i barna sine og hvor viktig både du og ungene er for hverandre. Er selv gravid snart i uke 16 og har to barn fra før. Så vet at det er en krevende jobb, men jeg har troen på deg for du virker som ei som ikke gir lett opp og der ser vi jo på det du gjennomgår. Lykke til!!❤️

VillaPaprika

16.03.2016 kl.12:31

Janette helland: Jeg var negativ så lenge og ble til slutt bare nødt til å sette meg ned å ta meg selv i nakken og skjerpe meg! Det tilførte 100 ganger mer positivitet til meg<3 Nå er jeg så lettet og glad, finnes ikke nysgjerrig på hva og hvem som er sammen med hvem. Jeg er bare så lettet over å endelig ha gått videre selv og helt skjeven for at jeg er glad! Tenk at jeg ikke bryr meg lenger, jeg som alltid gjorde det. hihi =) Nyt svangerskapet dit og de to barna du har <3 Her har jeg hundre baller i lufta og merker daglig liv mange ganger hver dag! <3 Er så deilig <3

Monica

16.03.2016 kl.12:28

Hei. Jeg tar av meg hatten for deg. For en fantastisk person du er. Håper at du får litt hjelp av familien og venner når du får babyen. ☺

VillaPaprika

16.03.2016 kl.12:34

Monica: Jeg får masse hjelp og klarer så utrolig mye helt alene også! <3 Har et stort nettverk og gleder meg som en gal til å ta emd meg lillemor rundt på besøk når hun kommer. Jeg kommer til å være over meg selv av begeistring. Er jo så utorlig stolt nå idag også! Nå begynner magen å bli skikkelig stor og jeg føler meg så fresh til å være gravid! Lykkefølelse uten like! Ha en deilig dag <3

16.03.2016 kl.12:30

Ja, jeg føler meg som Pippi Langstrømpe selv. Barnefar kan seile sin egen sjø. Eneste jeg krever han bidrar med er barnebidrag. Jeg håper selvfølgelig han vil ha kontakt med barnet sitt, det er jo h*n det handler om og ikke oss, men han har ikke gitt lyd fra seg siden januar så ingen vet hva som vil skje. På fredag skal jeg på første ultralyd og det er litt trist og ikke ha en barnefar å dele gleden/spenningen med, men familien min er heldigvis unik og stiller opp for meg og mini'n;-)

VillaPaprika

16.03.2016 kl.12:41

Anonym: Jeg skal på ultalyd imorgen og dette er min 5. ultralyd alene <3 Tenk heller hvor mye han går glipp av. Sist jeg var på ultralyd så jeg så mye og det sprellet en sunn og frisk lita jente forran meg <3 Du skal bare nyte det å dra, tenk dette blir det første møte med den lille i magen din<3 Grip opplevelsen og sørg for å ta med deg den gleden du føler når jordmor vender deg skjermen og viser deg babyen din <3 Du skal bare gi helt blanke i barnefar , han får du ikke gjort noe med uansett. Vil han være " tøff" å ikke vise omsorg og ansvar for deg nå kan han bare ha det så godt! Du finner en dag en annen mann som vil ta den rolle på strak arm for dit barn så la nå tullinger forbli tullinger og tenk på deg selv og barnet =) Om jeg skulle brukt mer tid på å tenke, håpe og tro noe mer om mitt tidligere liv ville jeg endt opp der det var ønsket- VEUM. Gjør som meg og sett pris på ting om det så er alene. Du kan bare leve ditt liv og dessverre kan du ikke ta avgjørelser for han. jeg vet det er tøft å svelge ,men slik er det. Sannheten er at selv om han er en ubukelig kjæreste kan han når barnet kommer faktisk bli en fantastisk far. <3 Og uavhegig av han har barnet dit deg <3 Altså mammaen sin<3

Karianne

16.03.2016 kl.12:32

Er ikke selv mor, men du inspirerer Camilla med din tanke- og væremåte! ❤ Og det beste med å ha skriblet ned disse tankene dine, er at når en tung tid kommer snikende så kan du ta dette innlegget frem igjen og lese høyt for deg selv om hvor langt du har kommet med din styrke! Måtte 2016 bli et rikt år på alle måter for deg og din flotte familie :-) Du er supermamma!

VillaPaprika

16.03.2016 kl.12:43

Karianne: Tusen takk vakre snille deg <3 jeg vet dette året vi bli fantastisk <3 Og jeg ta meg selv i å akseptere virkeligheten og faktisk skape meg et liv som jeg gjør nå <3 Jeg er så glad jeg ble plassert i den enden jeg ble, for da vet jeg hvor jeg ikke skal stå igjen =) Du vet - nobody puts baby in the corner ;)

16.03.2016 kl.12:59

Jeg står selv gravid i uke 18. Barnefar traff en ny på en fest bak min rygg når jeg var 12 uker på vei. Dette har rivd meg opp hele svangerskapet og han ringer meg bare en gang i blandt. Han sier han skal ha barnet og delt foreldrerett og jeg er veldig redd for at han og hun skal prøve å ta den lille gutten min ifra meg. Jeg er selv fra oksviken og hørte fra en hva som skjedde med deg. Verden er liten!!!! Min barnefar har blitt stefar til en jente på 3 år neste uke og jeg unner de ingenting godt. Han later som jeg ikke eksisterer og viser ikke annet enn oppmerksomhet på henne!!! Hvordan kom du deg videre! Hvor kan jeg henvende meg?

VillaPaprika

16.03.2016 kl.13:10

Anonym: Først og fremst--- UFF!

Her kjenner jeg meg igjen, men tro meg sinne løser ingen verdens problemer. Det er lett for meg å si, men virkelig --- gå videre! Har du slitt med dette i 6 uker må du nå bare manne deg opp og se femover!
Dette sier mer om de to som et par enn det gjør om deg og om han alt er ste pappa er ikke dette den lille jenta sin skyld. Jeg vet det gjør vondt å vite at han har gått videre med sitt liv, men tro det eller ei - det vil også du. Valget han har tatt når han tok det er ikke modent og jeg tror at en dag smeller det tilbake på han. Likvel må du bare legge bort frustrasjon og sinne og akseptere at slik er det. Du kan ikke styre han og det er faktisk han som går glipp av noe. Selv ville jeg aldri hatt en mann som ventet barn med ei annen om forholdet ikke var slutt. En ting er å bli gravide med en one night, men var dere i forhold er jo dette rett og slett bare leit for den nye jenta og han. Tenk for en start.

Nei du.. Gå videre, la de to finne ut av ting selv og ikke bruk babyen som et skjold. Jeg vet veldig godt at det er sårt nå, men ennå er det noen mndér igjen på deg som på meg og det å bruke barnet skal jeg love deg ikke gir deg noen ting tilbake annet enn enda mer sinne.
De første leveårene har han som far lite "rettigheter" dessverre. Han og jenta han er sammen med kan ikke komme å kreve noe som helst. Er du og far ikke sammen eller samboere på tidspunktet barnet blir født står du som mor med omsorgen, men far kan og burde jo få komme å bli kjent me deres felles barn. Snakk med familievernkontoret, de er der uten å ta noen part i saken og hjelper deg med alt du måtte ønske =) Jeg håper det ordner seg for deg, og du--- send meg gjerne en privat melding på facebook=) Du og jeg bor jo om du er fra oksviken på nesten samme plass og jeg har alltid hjerterom til flere <3

16.03.2016 kl.13:18

Men vi klarer ikke prate sammen uten å krangle og han går bare rundt å lyver om meg fordi jeg har vært hysterisk etter alt det her. Jeg har hver dag prøvd å få han tilbake igjen. Jeg vil bare ha tilbake kjæresten min. Hvis han ringer meg er det bare for å fortelle om han og rettigheter han har. Han truer meg med alt og jeg har måttet møte på dem på matbutikken til og med. Jeg har gått ned mange kilo og sykemeldt fra jobben min. Jeg skal se om jeg tørr å sende deg melding på Facebook. Du vet nemlig hvem jeg er og jeg har ikke vært snill mot deg før.

VillaPaprika

16.03.2016 kl.13:29

Anonym:
Jeg trenger ikke si så mye mer her inne, men hysterisk er du ikke alene om å ha oppført deg som. For din og babyen din sin skyld nå må du uansett hvor brutalt det er gi slipp----GÅ videre! Hvis dette er sant så må du bare ta på deg skoa og la de to finne ut av ting selv. Ikke slutt å lev ditt liv bare fordi ting tok en ny vending. Kanskje hun nye er den rette for han, kanskje det blir de to , kanskje ikke. Ikke alle mennekser er bra for hverandre så reis deg å gå videre =) Du vil uansett hvor mørkt det virker nå klare deg helt fint og han vil nok om han ønsker barnet bli en god pappa for den =) La tiden lege alle sår og ikke grav deg ned nå=) kontakt meg kun om du vil=)

16.03.2016 kl.13:40

Anonym :: henvend deg til Amathea! www.amathea.no

de har vært en enorm støtte for meg fra jeg ringte de samme kveld som testen viste positivt. De hjelper meg enda og vil hjelpe meg også da barnet er født. De er der for deg så lenge du ønsker :-) :-) de er behjelpelige med forhold til barnefar, rettigheter til stønader, sykehus og alt du måtte trenge i tiden fremover.

Hilsen anonym som har skrevet lengre opp:-)

VillaPaprika

16.03.2016 kl.13:45

Anonym: tusen takk for at du tipset =) ha en fin-fin dag =)

Marianne.

16.03.2016 kl.14:07

Eg beundrer ditt mot, styrke og ærlighet. Stå på Camilla du e ei fantastisk mamma, det har du 2, snart 3 bevis på. Dette klarer du "alene", med støtten i familien og venner rund deg. Stå på, du kommer nok styrket ut av det til slutt. Selv om det ser mørkt ut til tider. 😊❤

VillaPaprika

16.03.2016 kl.14:10

Marianne.: Etter regnet synger fuglene =) jeg håper du får en deilig -deilig dag!

16.03.2016 kl.14:09

Men det klarer jeg ikke akseptere!!! Hvordan klarte du å gå videre? Jeg føler meg så overkjørt og forlatt og er helt knust. Hver time, dag og natt tenker jeg på han. Jeg savner han og han bryr seg ikke.

VillaPaprika

16.03.2016 kl.14:25

Anonym:
Se det litt fra siden og tenk deg om. Vil du helt ærlig ha en mann som går fra deg når du er på ditt såreste i livet, når du bærer deres barn og han i alt dette treffer en ny en? Vil du virkelig det ?

Jeg skal ikke dømme noen, valg folk tar må de kunne stå inne for selv. Jeg kan kun snakke om hvordan jeg selv er som person. Når jeg brydde meg og var lei meg, endret ikke det situasjonen min ihvertfall. Det ble bare verre. Mer sinne, større frustrasjon og vond sjalusi. For din egen del, fjern deg fra det og la de to finne ut av ting selv. Du kan ikke forandre ting som har vært, skjedd eller skjer. Enten kan du gjøre som nå legge deg ned å synes synn på deg selv og kverne på alt han gjør. Han kommer ikke noe mer eller mindre tilbake til deg for at du graver deg ned. Reis deg, finn suksess i egen lykke og se for gudsskyld fremover og ikke bakover. Du skal jo bli mamma og nå er tiden inne for deg å se på det positive. Dersom dette ikke var dit valg så kan du helt ærlig ikke gjøre noe annerledes heller. Det du kan er å se fremover, puste med magen, omringe deg med mennesker som du kan evt. tømme deg til, gråte hos og få råd videre hos. Tørk tårene dine kjære deg, vit din egen verdi og bruk tid på ting som får deg glad.
Brått kan du gå en hel time uten å tenke på han, neste fag kanskje du har gått to-tre og etter en liten stund kanskje en hel kveld og god natt uten å tenke på han. Eneste jeg kan si er at det vil bli bedere og du vil snart le igjen. Det å gråte er sunt, så gråt til du ikke orker å gråte mer , det er faktisk like naturlig som å le =) Det som reddet meg var å akseptere og treffe nye mennekser =) Idag er jeg gravid 17 uker og jeg skal faktisk på date. En sur og lei irritert jente er ikke sjarmerende, selv om du er gravid er du deg og nyt det litt også før den lille prinsen din kommer og snur livet ditt på hodet =)

Wenche

16.03.2016 kl.14:17

Fantastisk skrevet😊 alle har vi dager da ting er tøft, men å se positivt på alt da går alt så mye bedre. Du kommer til å bli en fantastisk mamma det er jeg ikke i tvil over, og det er det aller aller viktigste. De to store barna dine kommer til å elske å få et søsken. Du kommer til å ha masse hjelp i de. Og en lykkelig familie kan man være med 3 barn og en mamma. For det er akkurat som du skriver å være sammen å være ulykkelig er mye mye verre. Klart at det kommer perioder da du kommer til å synes ting er tøft, men det kommer du til å klare. Vær stolt av deg selv. Jeg synes du får til en hel masse. Det er vel derfor folk er misunnelige også, de ser hva du får til. At de kommenterer på ulike forum sier mer om dem enn om deg. God klem😊

VillaPaprika

16.03.2016 kl.14:27

Wenche: Tusen takk =)
Jeg er veldig trygg på meg selv, redd og glad! Men fremtiden er ikke sikker for noen så jeg fant ut at jeg skulle leve her og nå =) Ikke bruke tid på å kjefte noe mer, holde meg rolig og være glad! Et lykkelig liv starter når du tillater deg selv å ha det bra =)

16.03.2016 kl.14:39

Men tenk om han og henne blir et offisielt par? Tenk om han ikke angrer og tenk om jeg må oppdra barnet alene sånn som deg! Jeg elsker han og vil bare at han skal angre. Jeg vil han skal savne meg!!!!! Jeg føler meg desperat og gråter når jeg skriver nå åsså. Jeg vil jo bare han skal ringe å si at han savner meg og glede seg til barnet sitt!!! Tenk om han ikke bryr seg når han ser han? 22 uker går fort.!

16.03.2016 kl.14:45

Jeg bor bare 300 m unna deg. Har så lyst til å løpe opp bakken til deg! Han sier han elsker henne og at hun betyr alt for han. Han sier han ikke elsker meg!

VillaPaprika

16.03.2016 kl.14:52

Anonym: Så løp opp. Jeg aner jo ikke hvem du er, men bor du så nærme så kom!

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare deg for å roe deg ned, men prøv selv å les det du skriver. Han elsker en annen jente og later som du ikke eksisterer. Du sitter såret og savner han. Nå MÅ du bare la de to turtelduene finne ut av ting selv. Dette virker som en flukt og hun kan like gjerne gå fra han som at han kan gå fra deg.
Klart han vil bry seg om barnet sitt og kanskje han også forstår hva han har latt forsvinne som sand mellom fingrene når han ser dere og vet han skal forlate dere for ei annen jente og hennes barn. Kjære deg. Jeg lover deg at en form for smerte vil han føle den dagen han står for første gang å ser på sitt barn. Oliver og Mathilde har begge en far som ble helt blank dagen han faktisk stod med de i armene.
Ender han og jenta opp sammen, la nå de ta fightene og vær glad du slipper. Kom deg videre og slutt å savn en fyr som ikke er verdt din kjærlighet. Og er dere ment to be under andre omstendigheter tror jeg dere vil finne ut av det. Lær deg å gi slipp og kom gjerne løpende opp- jeg er hjemme =)

Silje

16.03.2016 kl.14:49

Jeg beundrer deg sånn! Sitter liksom bare og nikker meg gjennom det du skriver, du har så rett, og det er så viktig. Unner deg virkelig at ting går fint for deg fremover, du har vært gjennom så mye mer enn det noen i det hele tatt kan klare å sette deg inn i.

God klem.

VillaPaprika

16.03.2016 kl.14:55

Silje: Det unner jeg meg selv også. Jeg håper sånne flotte lesere som deg får en fantastisk dag også <3

Ida Maabø

16.03.2016 kl.15:05

Hei kjære deg <3

Sterkt og fint innlegg. Jeg beundrer din styrke så inderlig. Jeg skulle ønske jeg var like sterkt den gang som jeg er nå, den gang jeg bærte på et lite vidunder men som ble "revet bort" da min eks truet meg nesten på livet til å ta det bort. Jeg hadde forberedt meg på å bli alene, jeg hadde et stort ønske om det, men ble psykisk knekt av han og alt han sa, så jeg turte ikke noe annet! Dette er nå snart 1 år siden og jeg sitter den dag i dag med anger og vondt i hjertet etter tapet:( Jeg ser babyer over alt og tenker hele tiden på at jeg kunne hatt en liten en på 3 mnd. Jeg skulle bare ønske jeg hadde valgt annerledes og heller tenkt på meg selv om mine ønsker, for jeg hadde klart det uansett, det vet jeg! <3

Jeg unner deg alt godt og er så glad for at du skriver slike innlegg, fordi det funker fint også uten den "vanlige" familie greia. Skulle gjerne hatt lille jenta mi her nå.. men vet jeg får en anledning senere <3 Syntes det er så stas og hyggelig å følge deg på din vei.

Uff tårene mine triller de nå, hehe...

Ønsker deg en super fin dag Camilla. Nyt tiden, husk at du er en fantastisk mamma og person. Hatt så mange ganger lyst til å gi deg noe tilbake for alle de gode tips, råd og ord jeg har fått/ får av deg, men du får få noen ord denne gangen, hehe

God klem <3

VillaPaprika

16.03.2016 kl.15:08

Ida Maabø:
Uff, kjære deg. Jeg sender deg en god klem med vinden. Husk at den lille prinsen eller prinsessa de kommer inn i livet ditt den dagen det er ment at han eller hun skal det. Du skal se at det skjer når du minst aner det <3

Ikke gråt, tenk heller hvor sterk du er som ennå står oppreist <3 Tenk deg hvor flott det er at din familie og dine venner ennå har deg rundt seg og knytt nettopp det til hjertet ditt <3 Alt blir bra <3 <3

Stine

16.03.2016 kl.15:11

Gratulerer med det lille vidunderet på vei! :) Ting blir ikke alltid som man har sett for seg, verken på godt eller vondt.. Hva gjør vel det? Du er en fantstisk mamma, og jeg er helt sikker på at de snart tre barna ikke kunne ønske seg noen større forbilde enn deg! Takk for at du deler så mye av deg selv, det i seg selv er beundringsverdig! Du klarer alt! Lykke til med alle gleder og "utfordringer" i tiden fremover! Jeg heier på deg og den fine familien din!! Vær stolt av deg selv, hver dag!

VillaPaprika

16.03.2016 kl.15:14

Stine: tusen takk for det, jeg tror at ingenting kan bli planlagt uansett hvordan man ønsker å ser for seg ting =) det viktigste er å ta vare på seg selv og det som betyr noe <3 tusen takk for mange flotte ord-- det varmet hjertet mitt ihvertfall <3

L <3

16.03.2016 kl.15:54

Jeg beundrer deg Camilla, for at du klarer å gjennomføre det jeg ikke klarte da jeg var i din situasjon. Det står respekt av deg, og jeg er overholdet ikke i tvil om at dette skal du klare :)

Sandra

16.03.2016 kl.15:59

Du må ikke glemme han kompisen din da, du har jo han også <3 Virker som han er en som kommer til å stille opp for deg gjennom hele svangerskapet <3

Karianne

16.03.2016 kl.16:19

Flotteste, flinkeste, snillleste og omtenksomme damen eg vet. Så flott og raust av deg og dele og å oppmuntre og støtte de som er i samme situasjon som deg. Du e no go. Klem

Agnes

16.03.2016 kl.16:40

Du er en utrolig sterk og flott dame og jeg ønsker deg alt vel! Ekte styrke er å tørre å kjenne på sårbarhet :-) du er et forbilde! Klem

Maren

16.03.2016 kl.17:15

Anonym som er hysterisk: Han kommer aldri tilbake om du maser på han. Du er nødt til å ikke ta noe som helst kontakt med han, overhodet. Kun svare kort om han tar kontakt med deg, og helst ikke da heller. O du sitter å griner og maser på han i telefonen HVER dag, så skremmer du han bare enda lenger bort! Fyren har involvert seg i et typisk rebound forhold, det kommer ikke til å holde. MEN du MÅ spille kortene dine riktig om du virkelig ønsker å få han tilbake. Google "getyourexback" - og følg rådene! Men regel nr 1: IKKE kontakt han! Om han kontakter deg hver dag, så må du pent si at du trenger tid for deg selv og at du setter pris på om han kan slutte med det. Du må ta deg sammen og ikke være noens dørmatte!

Katharina

16.03.2016 kl.17:41

Anonym, jeg får så vondt av deg for jeg var i dine sko for seks år siden. Hvis du vil prate kan vi godt det. På et tidspunkt ser du at dette takler du, men akkurat nå er det et åpent sår. Gråt, skrik og vær gjerne litt sint, men plutselig en dag oppdager du at du også kan gå videre å takle at livet ikke ble helt som planlagt. Som sagt ta gjerne kontakt.

Erna

16.03.2016 kl.17:50

Å det beste av alt er at du kan velge navn helt alene uten innblanding fra barnefar.. Lykke til.😊

VillaPaprika

16.03.2016 kl.23:35

Erna: haha , det er sant:0)

Ann-Christin

16.03.2016 kl.20:53

Livet er ikke en rett landevei.

Jeg ønsker deg lykke til på ferden, selv må jeg ta en dag av gangen av og til, og slik er det nok for mange av oss.

Kos deg med graviditeten, kos deg med barna og vær tro mot deg selv.

VillaPaprika

16.03.2016 kl.23:35

Ann: tusen takk vakre deg , ha en hos natt<3

I :)

16.03.2016 kl.20:57

Jeg har aldri kommentert på bloggen din før, men nå var det jammen på tide. Jeg har fulgt bloggen din i rykk og napp siden du startet, mest for nysgjerrighetens skyld ang butikken din, i og med at vi er fra samme by og er like gamle. Men du har flate meg mer i deg enn det jeg trodde! For et klokt, sterkt og tøft innlegg å skrive! At du klarer å stå med rak rygg etter alt som har skjedd deg i det siste er meg et under, i tillegg gjør du alt dette i offentligheten. All respekt til deg, Camilla, barna dine er heldig som har en så tøff mamma som deg! Kos deg med tiden fremover, og ikke la andre styre din lykke!

VillaPaprika

16.03.2016 kl.23:34

I: så koselig for sååååå hyggelig kommentar<3 setter stor pris på kommentaren din og takk for gode ord <3 ha en deilig natt<3

kråkebolle

16.03.2016 kl.22:40

Wow! Tar av meg hatten for deg. Kom hun opp?

Mamma som 16

16.03.2016 kl.23:21

Hei Camilla!

Ville bare legge igjen en liten hilsen til deg, fra en blogger til en annen, synes du er råtøff og er sikker på at du kommer til å klare dette kjempebra. Har fulgt med på bloggen din de siste ukene og er veldig imponert over hvordan du har taklet alt. Det kan ikke ha vært særlig lett! Håper du klarer å se forbi nettrollene oppe i alt dette også.

Masse lykke til på ultralyd, håper det blir en fantastisk opplevelse!

VillaPaprika

16.03.2016 kl.23:32

Mamma som 16: hei kjære deg<3 alt ordner seg til slutt og man får det som man selv ønsker<3. Tusen takk for gode ord, varmer hjertet mitt<3 ta godt vare på deg selv og ha en deilig natt<3

Anette

17.03.2016 kl.07:21

Utrolig bra skrevet. Du er sterk. Dett hjalp meg i grunn litt, (ingen barn på vei) men et forhold som ikke er så flott og fint lenger..trengte faktisk å lese dette å se at alt skal ikke altid gå som man har drømt/tenkt. Jeg ble sammen med samboeren min for 8år siden, da var vi begge seksten. Ting forandrer seg. Enn vil kanskje ikke det samme lenger eller de samme bra følelsene er ikke der lenger.. Takk for en positiv tekst som jeg og sikkert flere kjente seg igjen i. Masse lykke til deg og den lille tulla :) Du er et godt forbilde.

Kristine

17.03.2016 kl.07:54

Vakkert skrevet. Lykke til med den lille. Sender v varme tanker til deg <3

17.03.2016 kl.09:27

Kjære Camilla. Du er så ufattelig sterk. Jeg får tårer i øynene for historien din er ganske så lik min egen. Jeg ble alene i begynnelsen av svangerskapet mitt, og i ettertid ser jeg jo hvor langt nede jeg var i disse 9 mnd, redselen for om jeg kom til å takle min nye hverdag som alenemor, tankene om hva alle andre synes osv osv. Bare stå på videre, det er du som kommer ut som en vinner av denne situajonen! Og etter 5 år som alenemor har jeg lært meg at det å være alenemor er en utmerkelse og en ære å kalle seg! Stå på videre! <3

Lilja

17.03.2016 kl.09:37

Synes du er tøff som åpner deg på den måten som du gjør, Camilla. men enkelte ganger er det ikke grønnere på den andre siden heller. Jeg har datter med min ex, og i svangerskapet var vi sammen, men han hadde helt andre prioriteringer enn å bli med på ultralyd, kontroller og nesten ikke på fødselen heller. Det viste jo seg at han hadde vært utro eks antall ganger iløpet av svangerskapet mitt. Nå er hun 7 år, og jeg har vært sammen med min nåværende samboer i 4 år. Vi har mistet i aborter 5 ganger og denne gangen ser det ut til å gå bra (er i uke 16). Heldigvis er min nåværende samboer en helt annen. Han engasjerer seg og har vært med på alt av kontroller siden første stund, så nå ser det litt grønnere ut. Men jeg har litt den tankegangen at om dette forholdet ryker, da vil jeg ikke ha flere barn, for jeg har sett hvordan det har preget min største datter hvordan hennes far fortsatt har helt feil prioriteringer.

Jeg har lest bloggen din lenge nå, men har ikke fått meg til å kommentere. Men det er virkelig på tide at alle alenemødre/alenegravide begynner å tenke på seg selv å nyte svangerskapet. Svangerskapet skal være en fin ting, og derfor må man ikke sløse det på utro mannfolk eller ekser. Dette sier jeg av erfaring.

Ha en strålende fin dag, Camilla!

Thale

17.03.2016 kl.17:23

Dette traff meg rett i hjertet, Camilla! Selv om jeg ikke har noen barn eller er gravid så kjenner jeg meg så igjen. Jeg var sammen med mannen jeg trodde jeg skulle bli gammel med, jeg ble gravid og alt var perfekt. Så raste verden sammen. Jeg mistet babyen og kjæresten og jeg gjorde det slutt. Livet mitt har vært i en slags pause siden da. Jeg har ikke trodd at livet kan gå videre som singel. Jeg har dyrket kjærlighetssorgen og brukt 2 år på å savne han som ikke vil ha meg. Dette innlegget fikk meg til å tenke over en del ting. Det er som du sier, virkeligheten er her hver dag selv om du er i et forhold, singel eller alenemor. Livet er likt for alle, det bare inneholder ulike elementer i ulike epoker. Takk, Camilla <3

E.

17.03.2016 kl.19:51

Uff, jeg føler så med deg, det høres tungt ut og jeg unner deg virkelig ikke dette. Men det høres ut som du er sterk og du har som du sier et godt nettverk rundt deg. Du får ha masse lykke til og gratulerer så mye med lillejenta i magen. Hilsen Elin

17.03.2016 kl.21:21

Du er uten tvil en fantastisk mamma, og barna dine er så heldige som har deg! Ikke minst blir lille jenta i magen minst like heldig, fordi hun har en så sterk og klok mor.

Kjærlighetssorg er noe av det jævligste man kan oppleve, men heldigvis så går det en dag over. Jeg tror og vet at du en dag vil møte en flott mann, som stiller opp for dere alle sammen<3 da blir alt verdt det.

Barnefar kommer nok til å innse hvilken feil han har gjort, og når han ser deg så sterk og flink med lille jenta- da angrer han seg nok mer enn han noen gang har gjort.

Dette skal gå så fint, skal du se!

Ønsker dere alle sammen lykke til!<3

VillaPaprika

18.03.2016 kl.08:42

Anonym: Tusen takk for det <3

For min del bør ingen angre for jeg er ferdig jeg også nå =) Håper folk blir lykkelige der de er og er sikker på at jeg finner drømmemannen en dag <3

Frem til det skal jeg nyte det å ha en vakker lita jente på vei og to flotte barn <3

S

18.03.2016 kl.01:35

Hei! Dette her går kjempe fint! Jeg har selv 3 barn med 2 forskjellige fedre og er alene, selvsagt var det tungt i begynnelsen, men oss kvinnfolk klarer akkurat det vi vil klare! 👍 Nyt resten av svangerskapet og kos deg masse når den lille kommer :) Jeg heier på deg 👏👏

VillaPaprika

18.03.2016 kl.08:39

S: så bra - jeg er sikker på at det blir veldig bra <3 ha en deilig påske!

-FruStubbis-

18.03.2016 kl.19:29

Utrolig sterkt og bra skrevet. All respekt til deg altså!

Og du er en FANTASTISK mamma, og kommer til å bli en like fantastisk mamma! Stå på! gleder meg til å følge deg.

Siri Kristin

19.03.2016 kl.11:21

Fikk en tåre i øyekroken når jeg leste😊 Du har kommet langt, kler av deg og deler dette med oss. Som du ikke en gang kjenner! Få av oss ville turt det. Ærlig, tøff og oppriktig - tenk om flere kunne vært som du. De fleste av oss fremstår med luftslott som ikke eksisterer og de færreste tørr å gjøre det du gjør. Vær stolt og rakrygget, for du er unik. Et forbilde! Ønsker deg alt godt. Tenk alt du har lært. Vil tro du er det beste bidraget i din vennegjeng😊

Katrine

19.03.2016 kl.18:40

Jeg kjenner meg sånn igjen i dette du skriver om ensomheten, alene om avgjørelser, spark osv. Jeg ble uventet gravid i ung alder.. Helt alene.. For sent til å ta noen egen avgjørelse. Jeg gikk gjennom den reisen alene i 9 mnd, og tror aldri jeg har følt meg så alene som da. Hvor enn jeg snudde meg så jeg lykkelige par eller gravide, og følte meg totalt dum. Men tilslutt bet jeg det i meg og tenkte nytt og annerledes :) idag er det 3 år siden gutten min kom, en slitsom men helt fantastisk reise jeg aldri ville vært foruten. Gråe hår og svette, men herlighet for mye latter og minner vi har sammen idag :) Du har to nydelige og omsorgsfulle barn, som vil bli fantastisk i rollen som storesøsken til lille prinsessen! Og ikke minst deg selv, jernkvinnen som tar alle utfordringer på strak arm! :) jeg heier på deg :) klem fra Bergen

28.03.2016 kl.10:04

Gratulerer med ny hjerteknuser på vei. Da jeg leste din historie i dag var det som å lese min egen. Jeg var alene med to barn da jeg fikk en fantastisk kjæreste. Han viste seg å ikke være fullt så fantastisk da jeg ble gravid. Frustrert, gravid og mamma til snart tre... Magen vokste og gleden overskygget etterhvert frustrasjonene. Jeg og mine barn fikk noe felles å samle oss om, og jeg fikk en ro i livet jeg aldri før hadde hatt. Dette skulle jeg klare. "Gavepakken" kom til verden og har vært en enorm glede for oss. Hun ble stjerna i familien, med eldre søsken som passet godt på. Hun har hatt det trygt med en mamma som ikke har vært nødt til å diskutere barneoppdragelse med en annen part. Det mamma sier, det gjelder. "Gavepakken" blir snart 13 år. Ho er trygg, blid og skjønn. Bortskjemt på oppmerksomhet, ja. Men hva gjør det? Mamman har hatt roen i livet sitt til å ta utdanning, og er akkurat ferdig med en videreutdanning. Ingen problemer med det om en er alenemor. Da er det ingen mann som krever oppmerksomhet og skaper frustrasjoner, og man kan konsentrere seg fullt om barn og studier... Så gled deg over den lille jenta di. Gleden blir dobbelt så stor, og dere vil få et unikt bånd. Masse masse lykke til!!

Skriv en ny kommentar

hits