På tide å gå videre

05.03.2016 - 20:34 56 kommentarer

Vips sa det og jeg har fått brukt noen dager til å puste litt, bloggingen kan bli litt mye når man har masse som skjer i livet. 

Som dere vet kommer det en liten prinsesse inn i livet mitt, hun kommer og melder sin ankomst om bare noen mndér. Etter at kvalmen begynte å forsvinne synes jeg dagene brått gikk litt fortere og det har jeg skikkelig sansen for! 

Den siste uken har vært en berg-og-dalbane! Jeg har vært høyt opp en dag og langt nede neste, skikkelig slitsomt og veldig mye har faktisk stått på meg.Når man har en drøm og den drømmen blir alt annet enn virkelig blir det som å slå luften ut av folk. Jeg har vurdert frem og tilbake om jeg faktisk skulle sperre alle mine nettsider, gi meg med bloggen og aldri åpne facebook igjen fordi uansett hva som blir skrevet eller ikke blir det ofte feil. Jeg tok et lite røsk med meg selv og valgte heller å blokke de jeg ikke ønsker å følge med på videre i livet ut av mitt liv. Bare det å si til folk at jeg ikke ønsker å vite ga og gir meg så mye mer tilbake. Jeg har ikke tid til å ligge på barnehagenivå og lete etter noe å bli lei meg for eller hvorfor ting ble som de ble. 

Jeg har hatt venninner boende og på besøk daglig og pga nettopp dem har jeg nå begynt å puste med magen og tenke klart. Jeg skal ikke si at det å gå igjennom brudd og familiesplid er noe jeg synes er morsomt, men alle har en grense på hva de tålererer og det gjelder også meg.  Jeg måtte ta meg skikkelig i nakken nå, faktisk fikk jeg kjeft for at jeg var så langt nede og familien min sa at jeg enten kunne legge meg ned å se livet passere eller reise meg opp og ta å skape en positiv fremtid for meg og barna. Jeg er bare 27 år og jeg har nok vært så dum at jeg har levd på en tanke og illusjon av at noe skal bli noe det ikke er. Jeg har følt meg dårlig fordi folk har ønsket å narre ned meg, plassere min livssituasjon i en stygg bemerkning og heiet seg på egen vinning. Barnslig som jeg var gjorde jeg akkurat det samme tilbake .. Det blir som å slå ball, kaster du den i veggen, spretter den GARANTERT tilbake og slik kan man holde på i det uenderlige. 

Når du må ta deg i å gråte og gråte til absolutt ingen nytte ser du brått at du har grått på deg nesten 10 år bare ved å være langt nede. Musikken på radioen blir vond fordi du har alltid et minne til noe og jeg har vært en mester på å pine meg selv med å se på bilder, gråte, lese gamle meldinger, bruke tid på å tenke på ting som ble sagt , gjort, lovet og ikke lovet, løfter og tanker og oppi alt dette måtte jeg bare sette stopp. Jeg ble gal!  Så gal at jeg faktisk ønsket å bare legge meg for å sove med et håp om å aldri våkne opp igjen fordi følelsene var så vonde. Tlf ble min verste fiende! Jeg satt å så på den hele tiden , klar for å ta tlf så fort den ringte.. Hjertet slo fort, tankene gikk hele tiden på samme ting og jeg ba til gud om at jeg bare skulle få slippe dette marerittet jeg hadde plassert meg i. Du er din verste fiende og største kritikker- det er HELT sant!  Det å plassere feil på alle andre hele tiden gir deg absolutt ingenting, du får en lykkerus der og da for egen selvfølelse. Likevel blir det som å pisse i buksa, godt og varmt med en gang, men fort iskaldt og ubehagelig.  

Denne bloggen ble en plass hvor jeg hadde trang til å fortelle alle hvor leit jeg hadde det, men sannheten er at det var alt annet en bra. Jeg plasserte kanskje de jeg var mest glad i , i et dårlig lys og endte opp med å pisse i buksa selv. Selv om min frustrasjon var som den var, betydde ikke det at den var rett. Jeg står meg selv nærmest, men jeg har ingen rett til å trekke ned andre for å sette pilen på at jeg bryr meg og er såret.

Man kommer til et punkt hvor man står ved et veiskille. Du kan velge å gå tilbake, møte på samme utfordringer, skuffelser, sinne og ubehag fordi du tror at den veien er så mye bedre. Eller.... Du kan se rett frem, gå , ta beina fatt møte på dype daler som du må stå igjennom og se vakre soloppganger ta pusten fra deg. Jeg har kanskje vært den som har tatt et skritt frem og tre tilbake, rytmen har jeg blitt utrolig god på. Nå må valsen få en ny melodi, den må jeg finne selv.. Jeg vil garantert gråte mye fremover også, ting forsvinner ikke bare du prøver å lukke øynene. Jeg har lært at man ikke kaster det som er dårlig, men heller prøver å reparere det. Om 5,5 mnd er det ei lita tulle i livet mitt, ei jente som fortjener å ha en mor som tar seg godt av henne. Hun fortjener kjærlighet. At jeg har vært dum eller ikke skal og kan ikke hun få skylden for. Hun er min og hun er idag noe av det viktigste jeg har i livet mitt sammen med de to fantastisk snille og flinke barna jeg har. Det at jeg har blitt gravid med en jeg ikke skal leve sammen med har vært forferdelig å fordøye, men barna sine angrer man ALDRI på. Dette er mitt barn som kjemper seg stor i magen min hver eneste dag, pga henne og de to barna jeg har ønsker jeg bare å la toget passere. Finne en ny stasjon, ta lærdom av å ikke alltid ta de rette valgene, men eie stolthet nok til å tilgi, se fremover og gå videre. I kampenshete kan man skyte spurv med kanon, legge hodet til alle på hoggstabben og alltid forsvare seg selv , men det er først når du forstår du også har en del av feilen du kan åpene øynene og se fremover. 

Jeg velger nå å ikke ta del i det som ikke er postivt, legge bort den gamle Camilla og åpne døren for den blide fornøyde og flinke jenta jeg kan være! Det å la meg påvirke av andre til å snakke stygt gir ingen mening. Jeg står til syvende og sist alene om skylden og de som kanskje var pådriver og de verste er de som sees på som helter akkurat nå. Den gleden unner jeg dem, da har de fått valuta for pengene og jeg vil ikke si noe tilbake og legge meg på samme nivå. 

Lillemor må ha en stabil familie som samarbeider , er snille og gode mot hverandre, deler glede av henne og kan unne hverandre å ha det godt og snakker godt om hverandre. Å be opp til dans og hjelpe til å skape mer kaos lager ikke annet en ris til egen ræv den dagen den begynner å svi. For etter den søte kløe kan jeg love etter å selv å ha erfart at den sure svie kommer.  

Leila får verdens beste familie på min side og jeg er sikker på at pappa´n også vil elske henne ubetinget. Dagen hun kommer blir nærmere og nærmere og selv om det nå virker langt unna er det ikke det. Bare tenk .... om 25  uker har jeg nok henne mest sannsynelig i armene mine, jeg vil nok ikke gå til termi da jeg har historikk på å slite med det i tidligere svangerskap. Og nå som hun ligger i magen min skal ikke ubehag være en pådriver til å ødelegge svangerskapet mitt. For mye sorg, fortvilese og dårlig psyke er IKKE bra for henne. Spekulasjoner på at jeg har mange fedre å velge mellom er meg bare latterlig å lese, da jeg har 100% styr på min syklus og vet hvem jeg har ligget med. Alternativet er nok bare et, og om folk tror jeg ville dummet meg ut for hele Norge om tvilen stod på hvem far var er det de om det. Idag er det alt for eneklt å ta en dna test og jeg ville sovet like godt om natten. Å komme med slike oppgulp for å prøve sette meg i et dårlig lys er faktisk bare leit for Leila.  Diskusjoner på hvorvidt jeg har "lurt" meg til å bli gravid er bare å kaste bensin på bålet. Man må to til for å lage et barn og jeg har aldri sagt jeg har gått på piller eller annet og ikke gjort det. Jeg levde seksuelt med en mann i over 2 år og han og jeg viste veldig godt hva 1+1 kunne føre til. Selv om jeg tviler på at noen av oss tenkte på barn og graviditet på dette tidspunktet, selv om vi burde gjort det med tanke på situasjonen.Jeg var villig til å snu meg helt når testen ble positiv og satse på oss som vi ble enige om. Selv om det endte opp med å ikke være gjennsidig må jeg videre. 



Nå er det på tide å booste dere med interiør , vise dere sider av meg som ikke er i kjelleren og ta dere med på reisen igjennom det å skulle bli en lykkelig alenemamma til ei lita tulle som jeg vet vil være verdens mest perfekte! Og hun har også en familie side til , og den skal jeg ikke ta fra henne. Jeg vet bare en ting og det er at hun fortjener å få det bra og det gjør også jeg og de to småtrolla jeg alt har her!  

Jeg kjemper hver eneste dag alene for at hun skal ha det bra i magen min. Jeg har ligget å kastet opp i 2 mndér , vært nervevrak, dalt ned mange kg og eide lite livsgnist pga alt. Det er ikke slik at jeg er en rugemaskin folk kan stenge ute nå og jobbe imot. Jeg har sett og hørt alt rundt og ønsker de som sluker en side av saken som rått kjøtt hell og lykke med den livsstilen. Nå får man svelge noen kamler og tenke litt lenger enn nesetippen, det gjelder også meg. 


 

Kjærlighet er den du velger å se og ikke rømme ifra og en dag dukker den rette opp for meg og mine 3 småtroll også. Når gjenstår å se, men jeg har hørt det er og skjer når man minst venter det. 

SMIL til verden og verden smiler til deg <3 

 

 

 

 

 

56 kommentarer

Ida Karoline

05.03.2016 kl.20:59

Unnskjyld meg, men hvor mye oppmerksomhet får egentlig de to barna du faktisk har nå?? Høres ut som alt du tenker på er babyen!! Du har alleredegjort henne til favoritt barnet ditt, det er jo helt latterlig og lese!!

VillaPaprika

05.03.2016 kl.21:03

Ida Karoline: Favoritt barnet? alle mine barn elskes av meg. Hvor mye oppmerksomhet må de ha ? skal jeg ha de med i hver settning for å ikek bli beskylt for å være mer eller mindre glad i noen av dem(?)

Marianne

05.03.2016 kl.21:13

Kjære deg, jeg tror ikke dine lesere blir helt klok på deg. Det du skriver på bloggen, gir ikke det bildet du tegner i dette innlegget. Det er det som gjør deg litt lite troverdig, iallefall for meg.

Du forteller stadig hvor perfekt alt er, og hvordan du gleder deg. Du pusser om, og du hamstrer klær til den lille. Alt materialistisk. Men kjære deg, det er ikke det som skaper lykke i livet.. Og litt etter alle disse innleggene, kommer det så et deppainnlegg som ikke harmonerer med det du har skrevet den siste tiden.

Du skrev også at du var ferdig med barnefaren, men så viste det seg at du heller ikke var det.

Beklager, jeg blir ikke klok på deg. Og det er ikke vondt ment å skrive det. Ønsker deg all mulig lykke videre, men jeg tror ikke du bør blogge i den ubalansen du er i nå. Du stiller deg lagelig for hogg fra mobben.

Helt greit om du ikke publiserer dette, kun mine refleksjoner og ærlige tilbakemelding er

VillaPaprika

05.03.2016 kl.21:38

Marianne: Hei. Om du leser det jeg skriver og ikke bare ser tilbake på bilder sier jeg jo også selv at jeg har vært oppe og nede om hverandre. Det er ingen som har forstått seg på meg, ikke engang meg selv. Men følelser blir man ikke klok på og man må bare bruke tiden til hjelp. Jeg er ikke i ubalnse selv om jeg skriver jeg har hatt det tøft i lang tid nå. Jeg har ønsket å bli sammen med barnefar en dag og neste dag ikke, men pga følelser har det vært kjempe vanskelig å tenke konstruktivt og "riktig." Jeg har det idag mye bedre, nettopp fordi jeg har vært så langt nede så veldig lenge at til syvende og sist forstår man selv at det er en selv som må snu ikke andre. Matralistisk lykke har jeg ikke innbilt meg å ha, om jeg kjøper pene ting og gleder meg betyr jo ikke at jeg ikke kan ha hatt det leit også. Hamstret pga en kjole og 3 dresser og sokker er vel å ta i, men jeg har også fått mye pent og det er jeg såklart glad og stolt over. Du velger jo selv å følge meg på min private instagram, så hvorfor bare snu om på alt til negativt? Jeg har hatt det tøft, jeg vil sikkert ha mange flere tøffe stunder, kjøpe mer pent, pusse opp og være gal. Men livet har jo ingen oppskrift, så hva vet jeg =) Ha en flott kveld <3

Hilde

05.03.2016 kl.21:20

Er det mulig IDA???

SKAM DEG!

05.03.2016 kl.21:23

Latterlig kommentar Ida Karoline! Tipper du ikke har barn selv,eller muligens bare ett? Det gar seg nemlig sånn at kroppen er skrudd sammen til å verne om de aller minste. Det betyr absolutt ikke at Camilla ikke er glad i de to eldste. Men,igjen,her var det vel ikke noe annet å hakke på,så da måtte du ta genne for noe så latterlig? Get real..

Anna

05.03.2016 kl.21:23

Hei Camilla! Jeg har fulgt litt med på bloggen din i det siste, du er så fantastisk flink med interør og veldig gøy å bli inspirert av deg. Jeg må si at jeg synes det er helt forferdelig at folk skal skrive akkurat hva de mener om deg som person her inne. Jeg vet hvordan det er når livet går en imot. Det blir bedre. Gled deg over alt det gode du har i livet. Lykke til videre!

Catharina

05.03.2016 kl.21:25

Ida karoline,hvorfor gidder du å bruke energi på sånn unødvenige prat ?

Selvom hun skal få et barn til så er jo ikke de andre glemt!

Unødvendig syns jeg! Camilla, stå på! Motgang gjør deg Sterk!

Heier på deg!

Monica Severinsen

05.03.2016 kl.21:34

Ida Karoline: Nå må du gi deg, er det ei som ofte nevner begge barna hun allerede har så er det Camilla!! Hva med å heller gi en hyggelig og oppmuntrende kommentar, man er ikke nødt til å kommentere vet du ;) og som min mor lærte meg: har du ikke noe hyggelig å si kan man la være å si noe som helst!

Camilla: Du er bare ett menneske kjære deg, og det er ikke lett å gjøre alt eller si alt rett i livet...følelser er både bra og vondt å ha, spesielt under forelskelse og brudd, hvem ville ikke vært litt urasjonell oppi din situasjon? <3 Ingen av oss er feilfrie og de som innbiller seg det, må nok ta seg en titt i speilet! At du er en god mor og elsker barna dine er noe alle vet, er ikke vanskelig å se, og man ser også at de er lykkelige barn <3 :) jeg bare vet at en dag finner du drømmemannen og han blir alt du har ønsket og mere til! Det ordner seg for snille jenter vet du ;). Jeg ønsker deg all mulig lykke og en herlig framtid med Leila, Mathilde og Oliver og hva som måtte komme deg i livet ditt <3 klem fra meg <3

Line

05.03.2016 kl.21:35

Du er så flink til å sette ord på ting Camilla. Gleder meg til å følge deg i svangerskapet. Er sikker på st det blir to stolte storesøsken:) Lykke til!

FokuserPåDegSelv

05.03.2016 kl.21:38

Som du Skriver villapaprika, ikke ta deg nær av slike kommentarer, les det, legg det fra deg og ikke svar. IK leser faktisk innlegget ditt, finn heller det positive i det.

Trine

05.03.2016 kl.21:49

Flott innlegg og absolutt noe mange bør tenke på!! stå på og lykke til videre i graviditeten!! Alt ordner seg for snille jenter, og jeg er sikker på at de 2 barna du har og den lille i magen har den beste mammaen de kan ha som gjør alt for de skal ha d bra å føle seg elsket <3 heier på deg :)

Siri

05.03.2016 kl.21:54

Kjære Camilla!

Jeg har fulgt bloggen din fra tid til annen, helt tilbake fra 2009.

Jeg har alltid sett opp til deg, ditt livlige vesen og fantastiske stå-på-vilje, ordensans og interiørtalent. Du er 2 år yngre enn meg og jeg var i starten både fasinert og småmisunelig på din drivkraft både med interiør og barn.

Jeg fant inspirasjon i din blogg til å starte på interiørkonsulent-studiene og har i dag drevet snart 4 år som boligstylist og interiørkonsulent med stor vekst og suksess.

Jeg ønsker å takke deg for inspirasjon og for at du vekket interiørlidenskapen i meg. Uten deg og din blogg er det ikke sikkert brikkene i mitt liv ble så raskt velplassert.

Å lese at du nå er igjennom en vanskelig tid synes jeg er trist, men jeg tyder dette innlegget som at du fremdeles er en meget oppegående og selvreflektert dame.

Du har en så strek personlighet at jeg tviler på at du lar deg knekke, selv om det sikkert føles tungt akkurat nå. Jeg har selv vært igjennom en tøff tid da jeg startet som selvstendig næringsdrivende og har vært alene med min sønn hele tiden. Ikke gi opp, Camilla! Med ditt talent er det ikke lenge før du sikter toppen igjen. Finn glede i det som gjør det lykkelig og husk at selv om du gjør riktig i og også se egne feil er det viktig du tenker på alle de sinnsykt bra egenskapene du har som gjør deg til en så driftig og dyktig dame. Stå på!! Jeg heier på deg :-)

Og igjen takk! Takk for all inspirasjon og motivasjon som du ga meg. Synes du fortjener å vite at du er utrolig dyktig og inspirerende.

Eva

05.03.2016 kl.22:03

Jeg vil oppfordre alle som leser denne bloggen til å vise litt empati og medmenneskelighet. Jeg får vondt i hjertet av å lese hva Camilla skriver og hva folk kan lire av seg av kritikk og stygge kommentarer. Folk kommer med spekulasjoner og kritiske spørsmål. Gjennom bloggen får vi innblikk i små biter av det store bildet. Hvis man er middels intelligent, så skjønner man at man ikke kan trekke noen konklusjoner basert på det eller på rykter.

Ingen mennesker er perfekte. Alle har sterke og svake sider. Alle trår feil en gang i blant. Alle kan ta feil valg. Men ingen fortjener å ta i mot dritt fordi om de har trådd feil. Ofte ligger det en god intensjon bak, men det ble ikke som man trodde eller håpet.

Tenk litt gjennom hvordan du selv hadde ønsket å bli behandlet hvis du hadde vært i en sårbar og vanskelig situasjon. Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg, fikk jeg høre mange ganger av mine foreldre. Hvis alle hadde tenkt slik, hadde det ikke vært så mye elendighet i denne verden. Alene kan man ikke forandre en hel verden, men man kan forandre seg selv.

La nå Camilla få fred til å bygge seg opp igjen. Gi henne støtte, ikke mer dritt. To, snart tre, uskyldige barn trenger henne. Gjør en god gjerning: Si noen støttende ord til henne.

Jeg kjenner ikke Camilla personlig, men jeg leser denne bloggen fordi jeg er på jakt etter interiørinspirasjon. Jeg er rystet over hva jeg leser av kritiske kommentarer og ufine hentydninger.

Camilla: Du er unik, du er verdifull og du er veldig flink. Legg alt det vonde bak deg og reis deg igjen. Nå har du brukt tiden til å reflektere over det som har gått galt og du har blitt klokere av alt som har skjedd i liver ditt. Et av mine favorittuttrykk er: You never know how strong you are, before being strong is the only option you have. Og akkurat nå er det der du er. Du er sterkere enn du noen gang hadde trodd. Og når du tror at du ikke klarer mer, så viser det seg at du klarer mer likevel. Det kalles overlevelsesinstinkt. Stå på videre Camilla. Jeg heier på deg!

Klem fra Eva <3

Karianne

05.03.2016 kl.22:16

Gled deg over at du har litt lettere dager! Gi blaffen i de som alltid skal kritisere deg for alt. Du er nok en sterk person så du klarer selvfølgelig helt flott å være trebarnsmamma. Tenk hvis alle hadde vært litt rausere hvor mykje bedre alt hadde vært. Lykke til og håper de neste dagene blir sv den lyse sorten. Tvi tvi

05.03.2016 kl.22:19

kjære camilla. ser du lar deg provosere av disse hjernedøde jentene som skriver til deg. husk at du ikke trenger å forsvare deg.. alle oss oppegående ser virkligheten, og det er ikke slik den blir lagt frem av disse jentene som kun er ute etter å såre deg. de "misforstår" og vrir og vrenger på alt du sier og gjør. husk at flesteparten av oss er normale mennesker som ser nettrolla for hva de er. jeg vet det ikke er lett å vende kinnet til når en blir beskyldt for noe som føles urettferdig. spesielt om det omhandler barna våre.. men husk at hun øverst her nevnte nettopp barna dine for hun vet det vil svi mest! hun presenterer alle taperne som sitter å hater og er misunnelig. jeg synes synd på henne..

håper du klarer i drite i det og kose deg :)

Ingrid

05.03.2016 kl.22:29

Enkelte folk burde skamme seg over ting de skriver...

Jeg har vært der Camilla er nå med tanke på følelser. Gud bedre min det er en tøff periode. Som hun selv skriver så går følelsene opp og ned i en sånn periode. En dag kan mann føle seg glad, tenker positivt og legger alle vonde tanker og følelser til side.. Neste dag er du langt nede igjen. Det er så utrolig tøft når det står på. En dag kommer Camilla seg helt ovenpå igjen.:) Synes du er knall tøff jeg Camilla. Stå på! Dagen kommer da du har kontroll på følelsene igjen. Du er en fantastisk mamma, og jeg ser i allefall at alle dine 3barn er like mye elsket. Alt ordner seg for snille piker vettu. Lykke til videre.:*

Gry Hege

05.03.2016 kl.22:33

Jeg sitter her og leser innlegget ditt og tenker du er ei utrolig sterk jente med masse gode egenskaper. Du deler din sorg og ditt liv på en måte som kan hjelpe mange andre i liknende situasjoner. Det er vel naturlig å gå litt i kjelleren når livet ikke blir helt som forventet, men du skriver på en måte som er svært beskrivende både på situasjonen og hvordan du nå kjemper deg gjennom, tenker du blir sterkere av dette fordi du er så reflektert.

Jeg beundrer deg for det du står i.

Lykke til dette klarer du og din lille flokk 💖

PS håper du fortsetter å dele alle dine interiørideer og inspirasjon i mange 10 år fremover.

Reidun

05.03.2016 kl.22:33

Hei! Jeg er innom mange blogger, men kommenterer aldri. Men fikk lyst å gi deg et råd: prøv å ikke bruke energi på det du ikke rår over, og således ikke kan gjøre noe med. Det du derimot kan gjøre noe med, å påvirke på en god måte, kan det virkelig være verdt å gi full gass. Jeg har har til tider hatt svært harde perioder, der jeg har latt meg påvirke og bekymre meg om alt mellom himmel og jord, og møtte den berømte veggen for ti år siden. Hva godt har det medført: nada! Kan en si nei, nei, nei på spm man stiller seg, må en bare gjøre sitt ytterste for å legge det bort. Kanaliser energi på det som gir energi, å omgi deg med mennesker som vil deg vel. En vet virkelig ikke hva morgendagen bringer. Bruk tiden din på barna, venner, familie, jobben, og fortsett å inspirer andre med bloggen. Du er veldig flink i det du gjør. En må bare huske å minne seg selv på at en er god nok!!! En både kan og klarer mer fnn man tror! Å vet du, utfordringer og problem rnøter på ordner seg som regel:)

Christina høyvik

05.03.2016 kl.22:33

Hei kjære Camilla. Blir helt forbanna av å lese alt slemt de skriver til deg lenger oppe. Ikke la dem ødelegge deg. Kos seg med den tiden du har igjen av graviditeten og ikke la andre knekke deg. Du kommer til å bli en helt fantastisk mamma til din nye datter. De to andre barna dine er kjempe flotte og ikke minst nydelige. Når eg termindatoen? Klem

05.03.2016 kl.22:41

Kjære Camilla.

Du fortjener mer enn noen andre å reise deg igjen. Det å hele tiden møte på så mye som du har kan bare være en ting og det forferdelig. Jeg synes personlig det er feigt at du stod alene og ville lappe sammen det forholdet du var i, Hans har jo mistet den flotteste jenta.

Jeg forstår du også har skitt på fingrene, men leit å se hvor mye du ofrer og hvor lett det var for han å bare gå. Nytt hus, ny dame og baby på vei med deg. Man skal såklart ikke være sammen med de man ikke vil, men om det ligger noe kjærlighet der burde han kjempet. Du har oppriktig elsket han og det er leit han kaster det på sjøen. Håper dere finner ut av det, dere var er vakkert par og babyen vil nok bli nydelig. Den dagen Leila kommer skal du se at folk tenker annerledes og jeg tror Hans vil se hvor leit det er å bare komme på besøk for å måtte dra fra dere igjen. Uansett unner jeg deg og han masse lykke til og jeg håper han tar til fornuft. Du er rett og slett nydelig og virker knust Pga ekte kjærlighet. Lykke til.

Sabrina

05.03.2016 kl.22:43

Ida Karoline: Ida Karoline: Du kan vel egentlig ta deg en bolle. Og vet ingenting om det å blogge tydeligvis. Når man blogger så har man ett fokus og det tar kanskje én time eller to om det hun velger å blogge om. Det har INGENTING med kjærligheten Camilla har til sine to barn. Fordi hun ikke nevner de i hver eneste setning. SKAM DEG! Du ANER ikke hvor mye kjærlighet de får. Jeg har selv vært der med de alle sammen og blir helt målløs over hvor bra de har det, og hvor fantastiske de alle sammen er mot hverandre. Det er faktisk ikke noe man ser i alle hjem. Så klapp igjen.

Marlen

05.03.2016 kl.22:48

Skjønner ikke hvorfor du velger å blottlegge hele livet ditt på sosiale medier, tenker du ikke på at du har 2 barn som også utsettes for det du skriver, hvor gøy tror du det er for dem når venner kan lese om hele privatlivet deres? Du selv "mater" jo alle disse nett-trollene som sitter å fryder seg over andres ulykke..Det du skriver om er jo helt personlige ting som INGEN andre har noe med..

Silje

05.03.2016 kl.22:51

Hei! Dette kommer til å gå helt fint! Jeg har vært i en helt lik situasjon som deg, og jeg lover at det blir bra igjen! Men ikke glem at det er helt normalt og sørge over brudd osv. Og en dag, så har du glemt det. Lykke til fremover! Blir spennende å følge deg:-D

Julie

05.03.2016 kl.23:07

Stå på!!! Å være gravid i seg selv, bringer med seg et hav av følelser selv under de mest støttende og stabile omstendigheter. Med tanke på hva du har gjennomgått det siste året, er det iallefall ikke rart at det svinger litt. Synes det et supert å lese bloggen din om dagen. Er selv i en utfordrende periode i livet for tiden, hvor følelsene mine ikke henger helt sammen med fornuften og logikken. Er opp og ned sånn annenhver dag her også, så det å lese bloggen din gjør at jeg iallefall føler meg ganske så normal, selv om noen kanskje vi si jeg er litt frynsete for tiden. Som sagt, stå på og gled deg til den lille kommer!

Hanne

05.03.2016 kl.23:18

Kjære Camilla. Jeg kjenner meg så igjen i mye av det du beskriver av følelsene dine. Bare stå på, det kommer til å gå over, noe du helt sikkert vet :) du er en fantastisk dame med bein i nesa og et stort hjerte <3 Du fortjener bare det beste. Stor klem!

Julia

05.03.2016 kl.23:19

Kjære flotte, skjønne Camilla.

For et ærlig innlegg. Dette tror jeg treffer de fleste normale mennesker på en eller annen måte. Her får du nok en kjempe haug med fæle kommentarer, noe du nok selv er forberedt på.. håper du klarer å se de positive!

Heldige Leila, Mathilde og Oliver som har deg som mamma. Du virker jo bare kjempe skjønn.

Jeg ønsker deg lykke til med alt som kommer i livet fremover og jeg tror du kommer til å klare deg utmerket. Dere er en flott familie. Stå på herlige deg!

Håper du legger ut mye interiør, barn og bare generelt fremover. Kjempe inspirerende å følge livet ditt :)

Linda

05.03.2016 kl.23:55

God kveld Camilla.

Fine tanker du deler. Synes det er fint å følge deg.Du er så dyktig på interiør og virker som ei flott jente. Trist at du har hatt det tøft. Nå må det gå din vei. Fornuftig å gi slipp selv om det gjør vondt. Kunne ønske du slapp alle de negative kommentarene. Du kan da vise positive bilder selv om du har en vond klump inne deg til tider uten at det skal bli kommentert. Og graviditet er fokus er naturlig selv m to barn. Ingen har rett til å rakke ned på deg. Tenke og tro. Du vet best av deg, og det du deler er vi bare heldige som kan ta en del av. Ha en god natt. Ønsker deg alt godt og gleder meg til å følge deg og dine 3 videre.

Mvh Linda

Toril

06.03.2016 kl.00:27

Hei. Livet er ikke alltid lett. Stå på, du er bare ett menneske. Ønsker deg alt godt😃

Mona

06.03.2016 kl.00:29

Hei Camilla !

Det var et ærlig og personlig innlegg i fra deg. Når man velger å være så ærlig om privat livet offentlig så vet man jo godt at det vil bli diskusjoner rundt omkring. Alle folk mener alltid et eller annet om et eller annet, dessverre er vel det "nordmenn i et nøtteskall"...noen iallfall. Jeg har inntrykk av at du oppegående nok til å håndtere disse debattene, ellers så hadde du ikke vært så TØFF at du hadde trykket på "publiser" på innlegget. At det kan bli vel mye når det snakkes i krinker og kroker kan vi alle forstå. De som ikke forstår og som mener du er crazy, sprø osv er sannsynligvis bare misunnelig som jeg har skrevet til deg før ! De som gaper høyest og de som er de svakeste leddene. Misunnelse kan få en til si mye rart. Lurer på om disse vedkommende hadde sagt detsamme om deg vist de hadde blitt intervjua på nyhetene på tv2 ??? Kunne de stått for alle disse meningene sine ????? Du står ihvertfall for dine. Dette går bra Camilla ! Ta vare på deg selv, barna og familien din. Legg fokuset litt mer over på interiør og så vil ting gå seg til...Lykke til !

Klem fra Mona

Følger

06.03.2016 kl.00:44

Som du skriver, du er bare 27 år, minn deg selv på det...jeg er 12 år eldre og i dag kan jeg se at det jeg slet med for mange år siden er helt glemt! Ja så sant som det er sagt! Du har fått så mange følgere nå, så hvorfor ikke stenge kommentarfeltet slik de andre store bloggere gjør...netthaterne elsker å slenge dritt...jeg mener det er fordi de kjeder seg i sine liv...

Hev deg over dem, steng kommentarfelter, og kos deg med graviditet, 2 nydelige barn, interiør (som gir deg glede) og sett fokus på de små ting.

Tror du er mye styrt av følelser...(?) og da ødelegger kommentarer fra netthaterne mye av fritiden din, fordi du er opptatt av å forsvare dine meninger og tanker...det nytter ikke å svare netthaterne, da bare gir du vann på "mølla"

Kjære Camilla, steng kommentarfelter å bli mer lykkelig <3

nina 2

06.03.2016 kl.01:24

kjære camilla,jeg syns det virker som du er ei kjempe bra mamma for mathilde og oliver og kommer nok til å bli det for leila også..ønsker deg alt godt fremover...

Håkon

06.03.2016 kl.04:26

Camilla er verdens beste mamma for Olíver og Mathilde.

Cecilie

06.03.2016 kl.04:41

Kjære Camilla <3

Jeg har selv oppdratt tre barn helt alene. Jeg ble alene når minstemann var under året, og det er over ti år siden nå.

Dette kommer du til å klare helt fint!!

Jeg har fulgt bloggen din i mange år, og funnet masse inspirasjon :)

Vil bare si at jeg heier på deg! Og at man lar seg rive med av drama og sjalusi er helt forståelig situasjonen tatt i betraktning!

Jeg er glad jeg ikke drev en stor blogg den gangen eksen min "forlot" oss for å si det sånn!

Men jeg tror du gjør veldig lurt i å la ting gå sin gang nå, ikke fyre opp under mere drama, og følge med på hva han gjør. Det skader deg mer enn det hjelper deg!

Du er en fantastisk mor til de to du har, og det vil du bli for den som er på vei også!

Du er kun 27 år og har hele livet foran deg!

Motgangen du står i nå vil gjøre deg sterkere, og en vakker dag vil du finne en mann som elsker deg for den du er, og alt du har klart!

Ønsker deg masse lykke til videre! Stå på! Dette kommer du til å klare så fint! Ta en dag av gangen!

Ingrid

06.03.2016 kl.07:45

Jeg heier på deg, Camilla!

Ikke la de lokale mobberne i Fredrikstad få gleden av å se deg falle. Du er bedre enn som så.

Og han derre Hans er ikke no å spare på. For en idiot! Håper det blir deg og Håkon igjen en gang. Han var skikkelig 😄

Klem

Christine

06.03.2016 kl.07:58

Stå på :) Drit i alle de bedreviterne og de som rakker ned på deg. Du er en flott mamma til de to som er her nå og vil bli en like flott mamma til den som kommer <3

vero9ca

06.03.2016 kl.08:12

Camilla, jeg får så vondt av deg <3 vet så godt hvordan det er når følelsene løper løpsk, en liten periode jeg tok meg selv i at alt jeg gjorde var med en baktanke, en tanke om å få en reaksjon,fra han...fra han som tok livsgnisten ut av meg .Det er så vondt og så alt oppslukende at jeg til slutt ble helt uvel av meg selv, at jeg tilot noen å ha en sånn makt over mitt liv. Men det er ikke lett å komme seg ut av, man må bare komme dit hvor man føler at man ikke vil ha det sånn lenger, å da blir det lettere å reise seg..man må sørge ferdig før man kan stå oppreist med hevet hode og si at nok er nok..man skal ha prøvd og feilet opptil flere ganger, pleier alltid å si det jeg at det skal hvertfall ikke stå på at jeg ga opp for lett...jeg vil vite at jeg gjorde det som sto i min makt og det gikk ikke..det føles litt lettere da. Hvertfall i ettertid, når man klarer å se klart igjen <3 At noen rakker ned på deg som mor er bare trist...å det må du bare heve deg over, det er jo bare latterlig,å noe du ikke trenger ta stilling til..man må bare luke ut dritten og stenge det ute..ellers blir man gal.Det er helt greit å bli litt gal av kjærlighetssorg...vi har alle vært der, å har du ikke værst knust av kjærligheten så har du nok aldri elsket noen av hele ditt hjerte...det kan bli så fysisk og psykisk at den spiser enn opp. Uansett hva som skjer i fremtiden så ikke tenk på andre ,tenk på deg selv og barna, ta de valgene som er best for deg og dere...drit i hva folk måtte mene og hva de måtte ønske å klemme ut av seg her i kommentarfeltet....enkelte mennesker har for mye fritid og kjedelige stunder i sitt eget liv så de må fylle andres liv med kvalmende oppgulp.ønsker deg masse lykke til med svangerskapet og de to andre herlige småtrolla du har, dette kommer til å bli så bra.gleder meg til å følge deg fremover...stå på Camilla du er din egen lykkes smed heter det vel hehe <3 God søndag til dere... klem

MonicaUE

06.03.2016 kl.08:22

Trist å lese at du har det tøft! Jeg ønsker deg lykke til, og det ordner seg alltid til slutt. Fokuser på det som er viktig, og la bygdedyret snakke for de får som fortjent til slutt.

Gled deg over barna dine, de vil hele hjertet ditt<3

Nina 1

06.03.2016 kl.09:07

Blir matt av hva noen klarer å lire fra seg.

May

06.03.2016 kl.09:07

Hei! Veit du, jeg har fulgt med på deg siden du var på unge mødre, og jeg må si jeg digget deg allerede da! Du var, og fortsatt er ei solstråle! Jeg beundret deg da, og fortsatt, på hvor fint du alltid hadde det hjemme! :) Ønsker deg å dine all lykke og glede dere kan få, du er ei superflott mamma med bein i nesa! Stå på søte du, prøv å ikke la netttroll eller andre rive deg ned i hormonverdenen, ta vare på deg selv og dine små:) Folk er bare misunnelig! :) Du kommer til å klare deg helt fint, du er et flott menneske, husk det :)

06.03.2016 kl.09:52

Oppi alt dette er d en som alltid står ved din side og d er Håkon. D kaller jeg ekte kjærlighet. D er ikke begjær og forelskelse du bør jakte på. Trygg og god kjærlighet er d som gjør livet godt på sikt. Ta vare på Håkon, finn sammen pg sett pris på d dere egentlig har. Et så godt vennskap er den beste grunnplattformen et varig forhold kan ha. Jeg heier på deg. Sånne som Hans kommer aldri til å bli trofaste dessverre. Jeg sier dette av egen erfaring. Ikke bruk energi på å svare de som mobber.

Johanne

06.03.2016 kl.10:03

Kjære kjære Camilla.

Du er vakker og virker oppriktig snill, kjærlig og familiekjær. Det at du står gravid alene er forkastelig. Det er vi mange som synes. Når man er gravid er man ekstra følsom og sårbar, og et brudd etter så mange år da er ikke sunt. Det er mange måter å gjøre ting på, men du ser ut til å ha fått den verste. La nå din eks kjæreste spille søte melodier med denne jenta. Dersom det er sant at han gikk fra deg på sykehuset når du lå syk, var sammen med deg og du oppdaget dem i byen med hennes barn samme uke og han sover og er hos henne skal du bare tenke at dette er hans sitt tap. Han vil tydelig ikke være sammen med deg, jeg leste på Facebook at de heier ha frem med kun det beste og itillegg har de kjøpt leilighet til han. Latt dette bare gå sin gang. Hva har du å tape? En mann som forlater deg på dit såreste, en svigerfamilie som ikke liker deg og en fremtid med usikkerhet for om dette kan skje igjen?

Om ikke DU er bra nok skal du bare tenke at hun nye kan få stri med det istedenfor. Barnet ditt vil du som mor legge opp fars besøksrett på, men jeg vil si deg noe jeg selv har erfart.

Jeg skriver ikke årstall for da vet alle hvem jeg er, men. Min sønn (vi kaller han Per) Per ble sammen med ei bestemt frøken for noen år siden. Jeg følte aldri jeg kom over ens med henne. Hun hadde to barn fra tidligere og disse barna ble vi så heldig å bli kjent med. forholdet de hadde virket kontrollert av henne, min sønn forandret seg. Som mor ble det til at han hele veien fikk min støtte på å forlate henne, til tross for de to barna som nå var blitt knyttet til han. De var av og på annenhver mnd. Og jeg mente de på ingen måte kunne være gode eller bra for hverandre. Hun var nok litt lik deg, alt gikk fort rundt henne.

En dag stod min sønn på døra, han hadde blitt kastet ut og virket rystet. Jeg var bare glad til og ønsket henne ut av livet til min sønn. Jeg la meg på et svigermonster nivå og nektet å la henne sette sine bein innenfor vårt hjem. I mine øyne hadde denne jenta ødelagt min Per. Per sin lillesøster og jeg ble enige om å hjelpe Per bort fra henne. Det vi ikke var klare over var at Per ennå var hjemme hos henne og hadde et bein i begge ender.

Høsten kom og etter 9 mnd. fikk jeg vite igjennom en av mine venninner at hun var blitt gravid. Topp tenkte jeg, da er det noen andre som må stri med henne og Per må endelig gå videre. Sjokket ble stort når han sa jeg skulle bli farmor to uker senere. Alle mødres drøm er å bli bestemor, men jeg ønsket ikke å bli bestemor i slike omstendigheter. Jeg ble sint og skuffet.

Det jeg vil frem til Camilla er at jeg idag vet at mitt herlige barnebarns mor aldri hadde feilen alene. Som mor valgte jeg å stenge henne ute og jobbe mot min sønns kjærlighet fremfor å veilede og komme med råd. Jeg er og var en hønemor som valgte å tro at hun var feilen til alt det vonde. Idag har det resultert i at min sønn bor i en liten leilighet og ser sitt eget barn noen få timer hver uke. Idag angrer han bittert for at han ikke kjempet for dem når hun ble gravid og hun har selv gått videre og truffet en ny mann. Denne mannen ser mitt barnebarn på som sin far fordi han er mer med barnet enn far er selv.

Jeg vet ikke hele historien deres, men Gressvik er lite og ryktet går.

Du har ikke noe mer å tape og er det en ting jeg angrer bittert på idag er det måten jeg overså, tok avstand og ikke ønsket kontakt med moren til mitt elskede barnebarn. Jeg har i snart ett år nå fulgt denne lille tassen igjennom Facebook og skal for første gang passe han til uken. Tenk hvor mye tid jeg som farmor har tapt .

Jeg håper familien til Hans ikke gjør samme feilen som oss. Hans ville jeg som mor nå sagt kjemp og skjerp deg til. Bedt han legge bort denne nye jenta og prøve for barnet å få det til med deg. Du elsker han tydelig og er det kjærlighet igjen hos dere begge nå må dere kjempe med nebb og klør. Du har ikke mer å tape, men han har alt.

Hilsen en mor på 57 år som er fast leser av din blogg.

Kristine

06.03.2016 kl.10:45

Uff. Jeg håper du kommer deg videre og synes det er forferdelig at dere ikke fikk det til. Trøst deg med at en rett mann dukker også opp i livet ditt. jeg trodde dere skulle bli sammen igjen. La han gå, du fortjener en som vil ha deg. Jeg kjenner den nye jenta og med hennes historie burde hun ikke holdt på slik som dette. La de holde på, hun blir ikke mer likt nå.

Wenche

06.03.2016 kl.10:54

Jeg synes det er trist at du må blogge når du har det så vondt som du har det nå, vi andre hadde fått sykemelding. De som lever av bloggen sin kan på en måte aldri ta fri.

Viss jeg får lov vil jeg anbefale deg sterk og kun la bloggen handle om interiør en liten stunn fram over, til ting har fått roet seg.

Folk vil alltid mene noe om det du legger ut, både på godt og vondt. Jeg ville ha beskyttet meg selv mot dette, for enten man vil det eller ei, så er det sårende og få ubehagelige tilbakemeldinger, noen tilogmed direkte ufyselige.

Vanligvis ville en kansje ha håndtert dette helt greit, men i den sårbare situasjonen du er i nå ville jeg som sakt beskyttet meg litt mot det.

Ønsker deg masse lykke til med svangerskapet. Tross alt er du utrolig velsignet med dette lille underet som ligger å ruger å koser seg i magen din. Der er jeg utrolig misunnelig:)

Jordmorstudent Hege

06.03.2016 kl.11:17

Hei Camilla😊😊 Alt vil bli bede etter hvert. Nå svirrer det av hormoner i kroppen pga av graviditeten. Gravide har en økt sårbarhet, som fører til at følelsene ofte blir forsterket. Dette vil strax bli bedre etter nyfødtperioden, og da skal du se at følelsene stabiliserer seg. ❤️ Dette klarer du ;)

Elin

06.03.2016 kl.12:02

Hei kjære Camilla. Ønsker deg og barna dine alt godt. Har selv vært i helt lik situasjon som deg for noen år siden. Forholdet var turbulent, og jeg ble gravid. Han hadde skuffet meg gang på gang, men lovet gull og grønne skoger, og jeg "gikk" på det. Flere ganger gjorde jeg det. Men holdt han ord, NEI! Det var svært vanskelig fordi jeg var glad i han, og sviket var tungt å takle! Heldigvis for meg og min datter forsto jeg til slutt at jeg måtte få han ut av livet mitt. Han ønsket ikke kontakt med sin lille datter. TAKK og lov at jeg kom meg bort fra han, for han har ikke endret seg noe med årene. Jeg fant mannen i mitt liv, stabil.trygg og god, når jeg minst forvenet det<3 Kom deg videre nå, selv om det er tøft vil det være det beste for deg og ikke minst ungene dine. Det er svært krevende og psykisk stressende å leve med en mann du ikke kan stole på. Og IKKE gå i den fella og ta han tilbake. Du fortjener nå en trygg og stabil mann som oppriktig vil være der for DEG og barna.Men ta tiden til hjelp, for det blir bedre.For at ungene din skal ha det bra, så må også du ha det bra, og det har du det ikke med en person du ikke kan stole på. Klem til deg<3

Marianne

06.03.2016 kl.12:03

Hm..det er ikke enkelt å gi deg velmente tilbakemeldinger når du ikke ønsker det. Det du gir inntrykk av på bloggen din, er det leseren ser, leser og oppfatter. Det er ment i beste mening når jeg skriver det jeg gjør. Det er mitt inntrykk, og jeg er voksen og ikke et nettroll.

Utfordringen din, i likhet med andre bloggere, er at lesertall øker jo mer åpen man er. Sånn sett er det hva som driver inntekten din, men som og gjør deg sårbar. Veldig sårbar.

Husk at det er ikke du som avgjør hva leserne mener og oppfatter. Det du legger ut og deler, på hvilken måte du gjør det og hvordan innleggene henger sammen danner inntrykket som skapes. Mitt inntrykk er mitt, etablert av å lese bloggen din i flere år.

Lykke til med alle dine utfordringer, og ta vare på deg selv..

Katrine

06.03.2016 kl.12:15

Heia deg! :)

anita

06.03.2016 kl.12:30

Hei Camilla. Jeg har fulgt deg en stund og syns du er ett inpirerende menneske på mange måter. Både som en god forretningskvinne. For selv om at d gikk til dundass så er du flink. Jeg har vært der selv i samme situasjon og syns du er så tøff og enestående kvinne på mange måter. Selv om at du er langt nede. Ja. Har vært der selv. Kan forstå hvordan du har det. Det jeg ikke forsto selv da jeg var der var at jeg måtte drite i hva alle tenkte og snakket om meg. Det gjorde meg til ett nervevrak, slet mæ i biter. Fokuser på de rette tinga som deg selv og de som betyr noe. Ha selvinnsikt(noe du har), men ikke la andre tråkke deg på tærne. Opp og nedturer kommer. Du føler deg langt nede den ene dagen og oppe den andre. Det kommer til å komme flere. Ikke la deg knekke. Jeg er så inderlig glad for du er så ærlig og skriver om det. Det er derfor jeg liker bloggen din så godt, for jeg kan kjenne meg igjen i mye. Det er godt å lese (missforstå meg rett)Du er et godt forbilde. Det er bra i denne generasjonen sykelig perfekt kan se at alt trenger ikke å være så perfekt. For meg er du helt perfekt for du viser alle sider av deg selv. Opp og nedturer. Sånn er livet. Og det er for meg jævlig bra nok!. Stå på!. Prøv å overse disse idiotiske nettrollan. Ikke la de knekke deg. Det er det ikke verdt. Du er en god mor, det kan vi se. Og en god inspirator. ;)

ullie

06.03.2016 kl.13:24

Hej Camilla! du vet att jag följt dej i några år och du har en underbar blogg. så tråkigt ifall du skulle ge upp du är en startk kvinna och du kommer gå segrande ur detta. Tre underbara skatter är den bästa gåvan man kan få. Det är så tråkigt att folk har så onda tankar om en människa. att de orkar att bry sej . Önskar dej verkligen all lycka i fortsättning med bebis och allt. stor kram till dej

06.03.2016 kl.16:02

Anonym 09:52, skulle ønske jeg kunne trykt på liker på kommentaren din

Anita

06.03.2016 kl.16:31

Jeg har også fulgt deg i mange år, som flere over her. Alt du legger ut av interiør, de flotte stillebena, gode bilder og tips. Jeg har blitt avhengig av tipsene dine. For meg er du proff i dette. Siden det er stor aldersforskjell mellom deg og meg, er det ikke alt jeg har behov for å lese, men jeg vet det er mange andre som trenger en som deg, som viser flere sider av en helt vanlig ung jentes liv. Jeg velger å følge deg fordi jeg har lyst og fordi jeg blir glad av alt du får til. Jeg håper du leser alt dette positive fra oss som liker det du gjør. Vi krever ingen ting, det er ditt liv og du må ta vare på deg selv. Skulle ønske du tok valget om å ha et stengt kommentarfelt, du vet jo at haterne er i fåtall, men du blir ikke kvitt dem. Så mitt råd og en voksen streng beskjed. Steng all mulighet for at disse menneskene kan si noe. Og for guds skyld, aldri svar en bokstav tilbake til disse menneskene. Du er fantastisk. Tenk på alle jentene rundt som ikke skriver til deg, men som leser det du deler på godt og vondt og som du kanskje lærer mye til. Tenk deg alle som ikke føler seg alene lenger, fordi dem fant din blogg som forteller om helt normale hverdager som går opp og ned. klemmer fra en du ikke vet hvem er, men som bryr seg om medmenneskene sine.

Rampelysbloggerinnen

06.03.2016 kl.16:52

Stao pao! Du klarer dette vettu :)

Anita

06.03.2016 kl.21:43

Kjære deg, Camilla. Har fulgt deg, og bloggen din siden du var med på unge mødre. Vi er to helt forskjellige personer i forskjellige livssituasjoner, men jeg syns oppriktig at du er kjempetøff :-) At du er en god mamma, er det ingen tvil om, og barna er heldige som har akkurat deg som mor, husk alltid det, og prøv å legg bort alt det andre vonde.

Vi mennesker er jo forunderlig flinke til å fokusere på det negative, og jeg tror og håper det holder på å snu for din del nå, og at du snart vil se at tilværelsen blir bedre, magen vokser, barna er glade og det er helt ok og faktisk godt å være alene, styre sin egen tid, ikke bli skuffa, ha forventninger som ikke blir oppfylt osv. Konsentrer deg om deg selv, magen og barna. Fra en mamma, til en annen, nyt graviditeten for vi vet jo begge hvor utrolig fort tiden, og årene sammen med barna går :-)

God klem til deg :-)

anna

10.03.2016 kl.05:44

du var och är och kommer alltid vara en förebild för mig och måååånga fler <3 det är en styrka att lyckas se ljus trots mörker <3 och det är en styrka att våga erkänna mörker trots ljus <3 kram anna

camilla😄

14.03.2016 kl.12:35

hei😄 jeg pleier ikke å kommentere eller lese blogger så ofte. (ikke fordi det ikke er bra) har ikke tid🙈

men nå følte jeg for å si noe.. jeg synes det er så smålig av folk å kommentere Negative ting om et menneske. dere vet egentlig ingenting om hva,hvordan eller hvorfor. men lager deres egne meninger. om hun hadde en gutt som hun har drevet med å blitt gravid/eller om hun har derevet med fler.hva har dere for noe med det? ingenting!!! hun viser styrke å et stort hjerte uansett ved å gå igjennom med dette å ta i mot et barn. til og med å bli alenemor fra dag 1! vet dere hvor sårt det er!jeg har ikke erfart det. men kan tenke meg. synes du er tøff og sterk! man må jo regne med å få oppmerksomhet ved å legge ut på sosiale medier om det er negativt eller positivt. men hvem er vi til å dømme? du er sterk som går alene igjennom dette. å ønsker deg all mulig lykke! du klarer det du vil. å ikke bry deg om det negative. mye sjalusi😉 klem

Skriv en ny kommentar

hits