Det gjør vondt, gjør det ikke?

14.02.2016 - 11:31 42 kommentarer

Tiden leger alle sår, det er det de sier ikke sant? Min tid har stått stille og hvorfor, jo fordi jeg har sperret alt inne. 

Jeg har i hver mnd nå tenkt;" neida, det ordner seg, det blir bra igjen?" Men hvorfor  er det slik at man vil ha tilbake alt det vonde bare for å ha det bra?

I alle mine år har jeg vært en håpløs romantikker, den som tror på eventyr og en lykkelig slutt. Jeg tror jeg har blitt en ekspert på å "pine" megselv , jeg aksepterer så mye ubehag og plaserer megselv utenfor komfortsonen gang på gang bare fordi jeg tror at -denne gangen blir det bra, det er jo løftet jeg får. Følelsene er så vonde, men de er der så de er sanne. Det er som du skriker og INGEN kan høre deg, og du føler deg nesten dum for at noen kan være så viktig for deg. For uten han så føler jeg meg som ingenting og smerten er at ingen vil noen gang klare å forstå hvor vondt det faktisk gjør. Jeg føler meg håpløs, dum og som en tulling som om ingen eller ingenting kan hjelpe meg. Jeg har nå kommet til et punkt hvor jeg forstår at alt er over, alt som er og var der er borte og i et indre ønske er det som om jeg bare ønsker jeg kan ta tilbake alt det vonde, bare så jeg kan ha "gode".... 

Hver dag våkner jeg, og hver dag våknet jeg til nye håp og legger meg med brutte løfter, tomme ord. For det er som om man ikke lenger betyr noe, når du ender opp såret gang på gang og du velger likevel at det er bra nok. Når ble jeg verdt så lite, når var det jeg tillot en mann og lyve til meg og fremdeles klarer å se på han og si ;" jeg elsker deg"

Når du hver dag vet du får høre så mye stygt om degselv, men likevel tillater det. For uansett hvor du plasserer hjertet dit er det feil, uansett hvor mange ganger du gråter gir det han enda mer makt, en makt som gir han tro til å kunne gjøre det samme -igjen og -igjen.. Det er stor forskjell på å det å gjøre slemme ting og det å være slem, men når de slemme tingene blir som en hverdagslek og en ukesrytme for noen blir det lettere og lettere å tro at ting faktisk skal være slik.

 

 

Det å vente har jeg blitt god på, jeg har lært at det tar mye tid, men at tiden min heller ikke har betydd noe. For hvorfor skal den liksom det? 5 minutter blir til timer og dager, et ubesvart anrop blir til 3 og det at mitt navn står på den ubesvarte listen - hva spiller det for noen rolle? 

Jeg har nok blitt ledd godt av, for tenk hvilken fryd de rundt som har ønsket dette har følt når jeg var lei meg, tenk hvilken glede det har gitt de som bare ønsker hverandre av matralistiske ting , endelig kan de se at jeg ikke ønsker en del av "kaka", for den vil jeg ikke ha . Jeg som var forelsket i en mann fant meg i så mye smerte og ubehag at jeg tillot min egen livsgnist å falle igjennom bare fordi jeg ønsker å drømme, turte å si jeg ønsket kjærlighet og faktisk var villig til å akseptere alt bare så jeg kunne ha det lille håpet om at kjærligheten var gjennsidig. Jeg har klandret meg selv for alt, gitt megselv skylden for å være roten til alt vondt og sannheten er at de som er født med blå og ikke røde hjerter velger å fortelle seg selv at jeg var feilen bare for å gi seg selv lov og grunn til å la meg tro det. 

Jeg har sittet hjemme uke-på-uke og levd på et håp, men idag vet jeg ikke hva jeg håpet på(?) 

Håpet var vel at han skulle komme hjem, gi meg en god klem se meg i øynene og si "nå er jeg hjemme" , lukket døren bak og åpnet døren forran sammen med meg. Sannheten er en helt annen. Og det er helt greit. Noen mennekser passer bare ikke sammen, forskjellen i mitt tillfelle er bare den at jeg måtte velge å finne ut av det selv. Jeg trengte ingen søsken, mor, far,venner eller naboer til å fortelle meg det eller ønske å dra meg ut av noe jeg selv ikke viste om jeg ville ut av. Jeg valgte å prøve å se, følge hjertet og se om det var gjennsidig og når det ikke var det kan jeg ihvertfall si til barnet mitt at jeg prøvde og virkelig gjorde det jeg kunne. 

Jeg er sikkert ikke ferdig med å gråte og jeg vil nok ikke tørre å tro på kjærligheten igjen på en god stund. MEN, det er helt greit. Jeg har ihvertfall lært en som elsker deg ønsker ikke la deg sitte alene, da elsker han deg ikke. Og jeg har forstått at selv om det er lettere å tro på alt det negtive enn det positive betyr det ikke at det nødvedigvis er riktig. 

Barnet i magen fortjener en lykkelig mamma, en mamma som ikke ligger i fosterstilling og gråter og aldri smiler. Selv om jeg er gravid har jeg forstått at ingen "eier" meg , jeg eier meg selv. Et barn er ingen grunn til å være sammen, kjærlighet, ønske om felles lykke og glede i hverandres selskap er hva man skal være sammen for. Ikke penger, ikke barn eller makt. Ingen har blitt lykkelige på å leve på andre sine ønsker og vil heller leve med 3 barn med 2 ulike fedre og finne en mann som faktisk elsker MEG, enn å leve med en som ikke vil ha meg for den jeg er. 

Jeg er 27.år og får aldri dagen idag tilbake, så nå har jeg tatt tilbake nøkkelen min, bestilt meg nye fine møbler, ser magen min vokser og har to veldig fine barn som har ubetinget kjærlighet til meg. For uansett hvor mye jeg har vært igjennom er det en ting du aldri ønsker vekk og det er barna dine. 

Jeg skal fremover forvente gjennsidig kjærlighet, for nå fremover er det kun det som betyr noe. Og når man får det, det er da man blir lykkelig og aksepterer hverandre. Det er nok av de som ikke ønsker kjærlighet fra hverandre og jeg har bestemt meg for en ting, det livet vil ikke jeg ha.. 

Nå har jeg lukket en dør, og jeg skal åpne en annen. En dør til fremtiden og den bestemmer jeg selv hvem som skal være en del av. 

Så til alle som spør, jeg er alene og det er for første gang i hele mitt liv helt greit. Jeg klarer meg selv.  Jeg føler en lettelse over å ønske alle å ha det godt, finne sin vei å gå og jeg tror det kan være nøkkelen jeg trengte å få tilbake. En sikkerhet i å ikke lenger jage etter noe som ikke er der, for jeg vet en ting og det er at vi alle bare er et pust i sivet. Oh uansett hvilken feil vi har gjort eller gjør er det opp til hver og en av oss og stå til ansvar for våre egene valg. Til slutt- du kan ikke be noen bære deg ut av noe, du må faktisk velge å ta beina fatt og gå selv. Turen kan bli fin den, men det handler om å klare å gå begge veier. De tunge motbakkene og de flotte dalene. 



Selv om du ikke får høre ordrett - du er dårlig , er det handling og ikke ord som spiller noen rolle. 

 

42 kommentarer

T

14.02.2016 kl.11:43

Det er så vondt, men alikevel så godt der du er nå. Det er bare du som kan bestemme når du er klar. Klar for å slippe, klar for å ikke være redd for at du ikke prøvde lenge nok. Kjærlighet gjør blind, døv og nummen. Men for å kunne være klar for det neste fantastiske i livet ditt, så må du igjennom dette. Det slutter når det slutter, og det er bare du som kan avgjøre når du er ferdig. Men en dag sitter du der, med alt det du drømte om rundt deg, og da er dette kun et fjernt minne.

Tiden leger alle sår. Aldri gi opp deg selv Camilla <3

Sandra

14.02.2016 kl.11:47

Det innlegget fikk tårene til å trille, ikke fordi jg syntes synd på deg. Men fordi du på en måte har bestemt deg for at det er greit for deg! Du har virkelig bestemt deg:) aldri glem at du er sterk:)stå på! Du er fantastisk 💖

Vigdis

14.02.2016 kl.12:03

Kjære Camilla <3 Jeg beundrer ditt syn på livet. Skulle tro du var 60 og ikke 27. Alt du har lært og erfart i ditt korte liv. Tiden leger alle sår,ja det er sant, men vanskelig å tro på når man står midt oppi det. Jeg har opplevd mye å vet det er sant. Man finner ut at barna våre er det aller viktigste, vi har dem hele livet. Jeg beundrer ditt mot,styrke,positivitet,ja alt. Lykke til fremover, jeg vil følge deg og gleder meg til fortsettelsen :) Dette greier du utmerket,ikke tvil i min sjel <3

Line

14.02.2016 kl.12:35

Uff, jeg gråter her jeg sitter. Kjenner igjen så mye av dette dessverre. Du er tøff, jeg heier på deg! Egentlig burde jeg heie litt på meg selv også, men jeg vet ikke hvordan jeg skal greie dette.. <3

VillaPaprika

14.02.2016 kl.12:43

Line: gi deg selv en klapp på skulderen over at du er du og det er mer en bra nok <3

Anna

14.02.2016 kl.12:38

Flott innlegg, sterkt innlegg, VIKTIG innlegg! Håper dagene blir lettere nå. Ikke se tilbake mer nå- nå er det deg og dine barn som teller. Bare det nye synet du nå har fått, valg du har tatt, kommer til å gjøre deg bra❤️ Å få gjort om i stuen med nye møbler vil og gjøre deg godt, få ut "gamle" minner! Nyt søndagen Camilla😘 Klem

VillaPaprika

14.02.2016 kl.12:43

Anna: dagene blir lettere for jeg er sikker på at alt blir bra. Jeg skal smile til livet, og da smiler det vel også tilbake til meg <3

Stine

14.02.2016 kl.12:44

Guuud så godt å lese, ikke fordi det er vondt for deg men slik har hele 2015 hvert for meg å du klarte å sette ord på det jeg ikke har skjønt. Det er flere som har det slik å at du skriver om det kan få øynene opp for noen å kanskje skjønne litt mer. Jeg er tenkt masse å at vi skaper vår egen lykke å vi må selv ta tak i livet våres. Jeg har bestemt meg for alle som ikke vil meg godt holder jeg meg unna selvom jeg kanskje må sitte en kveld alene men heller det å være lykkelig å nyte tiden med barna enn å være sur å lei seg. Du er en så fin inspirasjon for meg💕

VillaPaprika

14.02.2016 kl.13:43

Stine: det hele handler om hvor du selv plasserer deg. Jeg har selv plassert meg som om det å ikke ha noe holdfast har vært greit, akkurat det er kun min skyld. Men jeg kan velge at det ikke lenger er greit og se sannheten for hva den er. Det er når du alltid presser deg selv ned du har tapt. Når du og ikke noen andre plasserer deg i et hjørne bare fordi du tror at det er der alle vil du skal stå. Sannheten er at alle "blåser" i deg og du må selv styre hverdagen din. Jeg har måttet dykke dypt, men jeg er glad for det, for en eller annen dag ville det skjedd og jo tidligere man jo bedre tid har man på å ta tilbake hverdagen og bli glad! Smil og vær glad,<3 jeg har lært at når jeg sier alle andre er dritt , blir det drit og det plager jo bare meg.

Tove

14.02.2016 kl.13:26

Du beskriver noe vi alle er igjennom en eller annen gang iløpet av livet. Det å klare å sette ord på ting slik du har gjort her uten å vise sinne eller angripe er veldig godt å lese! Du har vokst veldig! Fra å før skrive krasse innlegg til nå kun legge vekt på dine følelser er veldig bra! Misforstå meg rett, det finnes de som sikkert finner noe negativt i dette også, men da skal jeg for første gang stå bak deg og be de lese hva som står!

Du har vokst Camilla og du skal se at nå som du klarer å se slik som dette på en vond periode i livet ditt er det lite som vil skade deg fremover! Godt skrevet , flott reflektert og lykke til videre!

Klem fra tove.

Malin

14.02.2016 kl.13:26

Hei!

Fyrste gong eg kommenterar på ein blogg nokon gong! Eg føler meg igjen i kvart eit einaste ord du skriv i dette innlegget! Har sjølv blitt behandla dårlig og han har gjentatte ganger fått det til at ALT er min feil. Har elska men ikkje fått det eg fortjena tilbake! Eg har blitt en person som eg IKKJE er, for han har forandra meg.

Har ei jente på snart 6 år som har merka korleis mamma'n har hatt det. Og eg kan med handa på hjerte sei at: NO har både eg og min datter det mykje bedre enn vi nokon gong har hatt det. Ja vi er åleine, men den kjærligheten vi har til kvarandre er alt vi treng akkurat no.

Kanskje ein dag vil det komme ekte kjærlighet som vil elske både meg og min datter for akkurat slik som vi er!

Ein god klem til deg frå meg.

Malin

14.02.2016 kl.13:28

Hallo:)

Jeg er inne her å leser sånn I tide og utide, så har vel ikke fått med med hver eneste detalj. Men når jeg leser innlegget så skjønner jeg at du nå har tatt en valg. Et valg om å være deg selv og det står det respekt av. Vi er på samme alder, er begge gravide og bor 20 min fra hverandre.Jeg har Vært sammen med barnefar i 9år og har det veldig bra med han. Såpass bra at jeg flere ganger har reagert på hvordan du har blitt behandlet i ditt forhold. De som velger å gå når man trenger de som mest, er I mine øyne ikke verdt noenting. Du fortjener bedre og jeg trur at du endelig har skjønt det selv. Masse masse lykke til! Ingen tvil om at barnet ditt vil bli elsket like høyt som de to andre.

Klem fra Sarpsborg

VillaPaprika

14.02.2016 kl.13:37

Malin: jeg tror det handler om å akseptere selv at man ikke passer sammen, selv om man gjerne vil det. Jeg blir en dårlig kjæreste av å føle meg dratt i og det er ikke bra for han heller. Når man bringer mer negativt frem i hverandre enn positivt må man heller velge å lukke en dør og åpne en annen. Barnet får det bra uansett, det er jeg sikker på. Det er vi som voksene mennesker som må kalle ei spae for ei spae og ikke tro på alt hele tiden, se virkeligheten for hva den er og være glade man kommer dit uten å ønske noen noe vondt.
Tusen takk for hyggelig kommentar og masse , masse lykke til med kommende liten babis<3

Norges beste vestkant

14.02.2016 kl.13:28

For et fint og ærlig innlegg! Jeg har fulgt bloggen di på slutten, og digger den! Rart i grunnen at jeg, som også blogger om interiør, og som liker mye av samme stilen, ikke fant en stor blogg som din før, men slik er det! Du inspirerer og viser at det ikke er hvordan man har det men hvordan man tar dt. Det viser du på interiørfronten og. Du flyttet fra et stort, lekkert hus til en helt plain leilighet. Men det gikk ikke lenge før leiligheten hadde sjel og var knalltøff! Klem

Victoria

14.02.2016 kl.13:39

Jeg leste hele innlegget høyt for meg selv og jeg må si at du er så utrolig flink til å skrive! Det er godt å høre at du endelig har komt deg videre og at du ser framover!

For jeg vil at du skal ha det bra Camilla!❤️ Jeg er sikker på at en dag finner du den mannen du leter etter❤️ Jeg ønsker deg lykke til videre med svangerskapet! Den ungen er heldig som får en mor som deg🌟 Nyt søndagen flotte deg!🌟

Klem Victoria❤️

VillaPaprika

14.02.2016 kl.13:54

Victoria: tusen takk snille deg<3 for første gang i hele mitt liv puster jeg uten å stresse. Jeg har gått videre og det er en så rar følelse, men det er en glede og lykke større enn noe annet. Til onsdag skal jeg avsted å se den lille i magen, bare tanken på at jeg skal være så heldig å få en liten en nå gjør meg til verdens lykkeligste for fra før har jeg to fantastiske unger <3

14.02.2016 kl.13:44

Takk for du skrev disse ordene Camilla. Jeg er i (nesten) samme situasjon som deg, gravid og alene. Barnefar ønsker ikke ha noe med meg å gjøre med mindre jeg tar abort. Fant ut jeg var gravid like etter det ble slutt mellom oss og smerten er - og har vært uutholdelig. Men nå har jeg bestemt meg, dette barnet skal bæres frem med stolthet og aldri mangle omsorg eller kjærlighet 💕 vi var to om dette, men nå er jeg alene om det. Takk for gode ord åå en søndag, det hjalp masse på en dag som denne😘

VillaPaprika

14.02.2016 kl.13:49

Anonym: gleden kommer til deg når du tillater deg selv å akseptere dagen for hva den er. Vi mennesker gjør en stor feil og det er å mene så mye om alle andre, vi må heller slutte å bry oss om "alle". Konsentrere oss om de som står der og som smiler tilbake. De med sure blikk, negative holdninger ender opp slik jeg gjorde. Lei, frustrert og sinna, men til absolutt ingen nytte. Smil, tenk positivt, innstil deg på å få til ting og tenk- du er hva du gjør deg til. Smiler du blir du møtt med et smil tilbake og om du ikke gjør det - vel da er det bedre å være den som smilte enn den som ikke gjorde det<3 kos deg med den kommende magen, dersom barnefaren til barnet dit ikke ønsker barnet er det heldigvis han sitt tap og ikke dit. Klapp deg på magen og vær stolt, babyen din skal møte verden med det inntrykket du gir den og det skal være ærlig og deilig<3

Anonym

14.02.2016 kl.13:47

Hei. Ett sterkt innlegg og lese men stå på fremover.. Dette klarer du. Ser du får masse ufortjent tyn på ett viss forum,noe jeg er motstander av...

Ønsker deg masse lykke til med svangerskap og nyt tiden. Verdens beste gave får du til høsten.

Klem

VillaPaprika

14.02.2016 kl.13:51

Anonym: forumet skal få snakke om meg, det faller bare tilbake på de en dag. Takk for hyggelig kommentar- jeg gleder meg veldig til høsten<3

Hege

14.02.2016 kl.14:22

Nå skal jeg passe meg for å såre deg, for det er det siste jeg vil, det fortjener du ikke...men hvor mang ganger skal du egentlig si dette....så går det noen dager og så sier du at hvordan det blir mellom Hans og deg får fremtiden vise. Tror du har åpna den døra litt for mange ganger! Nei, jente, la deg ikke tråkke på, det fortjener du ikke. Hvis han behandler deg som du sier så vil det aldri endre seg,drittsekker er sånn! Nå må du ta hensyn til deg selv og den lille i magen, og selvsagt de to andre. En dag smiler livet igjen, garantert!!

VillaPaprika

14.02.2016 kl.15:09

Hege: hei?? Dette er mitt syn på hvordan ting har føltes, men jeg synes ikke han er noen dritsekk. Jeg har bare valgt å ikke være den som tror at alt skal bli bra igjen når det aldri flytter seg uansett.
Livet skal smile igjen, det er hva jeg satser på<3

Irene

14.02.2016 kl.15:11

Av alt jeg har sett deg skrive og fortelle om er dette d mest rørende og ekte! Tror du har tatt et riktig valg, gjerne blir det dere to endag gjerne ikke, gjerne blir dere gode venner igjen og det kan være bra d og. D viktigste er at du har insett d selv og tatt valget selv. Vi har nok alle noen vi savner ting vi skulle gjort om på om vi kunne enten det handler om kjærester eller venniner. Det er lov å håpe det er lov å ønske at ting skal bli bra endag, men samtidig er det viktig st livet ikke stopper opp i mellomtiden.

Marianne.

14.02.2016 kl.15:22

Stå på Camilla, du har 2 nydelige unger og lille i magen som fortjener en lykkelig mamma. 😊

Du klarer deg, å en vakker dag finner du en som virkelig fortjener deg og viser deg ekte kjærlighet.❤

Eg beundrer deg, alt du har fått til på dine 27 år, du er enda ung og et helt liv foran deg aldri gi opp.

Du kommer styrket gjennom det, bare ha trorn på at du klarer det☺

Heidi

14.02.2016 kl.16:02

Du skal se at når tiden går føler du deg sterkere om folk skal bitche om at du har følelser er de ikke noe å høre på. Selv i dette kommentarfeltet skriver du ikke noe galt om din eks, heller legger all skyld på deg. Du blir skrevet om overalt hele tiden og kommer du med svar på en reflektert og skikkelig måte slik som nå er det feil også. Jeg er enig at du har vokst! Det er første gang du skriver om kun dine følelser uten å angripe i sure setninger og du går heller denne gangen ikke rundt grøten. Takk for at du våget å sette ord på følelsene dine , du er bra nok!

Mona

14.02.2016 kl.16:27

Veldig fint skrevet :)) Trenger å ta til meg noe av det du skriver eg også. Føler det var til hjelp mange av tankene dine. Takk! eg heier på deg :))

Tonje Akershus

14.02.2016 kl.16:37

Kjære deg ❤ Jeg har tro på at du vil få et bedre liv uten de som drar deg ned i søla. Du er en fin jente som fortjener å ha det bra. Jeg ønsker deg all mulig Lykke til videre med svangerskap og en veien i livet du velger. Ha en fin søndag ❤ Hilsen en mamma i Akershus

Til Camilla

14.02.2016 kl.18:21

Hei Camilla .

Det er alltid tider i livet og visse omstendigheter som gjør at man ser på seg selv med nye øyne . Livet du har i magen skaper tanker og fremtidsrettete forventninger . Du vil få igjen for å øke din ryggrad . Det virker som du har et godt og rikt liv , dager med innhold som du kan ta lærdom av . Om nedturene er basert på kjærlighet , økonomi , forelskelse osv osv så kan man bare gå en vei . Livet vil by på utallige utfordringer og det meste har man vært delaktig i når det kommer til stykke . Lærdommen tar man forskjellig . Man fortjener det livet man skaper selv . Ingen kan bestemme for el imot . Men om man ønsker flere inn i det så må man velge med omhu .

14.02.2016 kl.18:34

Kjenner meg så igjen i det du skriver.. Godtar alt bare fordi jeg ikke vil ha kjærlighetssorgen! Å ikke vil gå videre😩 Sterk er du..

VillaPaprika

14.02.2016 kl.23:22

Anonym: gi slipp på det vonde for deres begge skyld så skal du se dere vinner på det begge to<3

Ingrida

14.02.2016 kl.19:24

Hei igjen lille venn. Hjertet mitt blør for deg. Jeg er selv godt over 40 og har litt levd liv bak meg. Vi går alle gjennom vanskelige faser i livet og det erførst når man får litt tid og avstand at man ser noe lærdom ut av det, og at man styrkes gjennom motgang. Men du verden hvor vondt det gjør når alt står på som verst. En ting jeg leste en gang var at vi mennesker velger vin med omhu og tar ikke hva som helst med hjem. Dette burde vi også tenke på når det gjelder vår omgang med venner. Ikke bruk tid tårer og energi på mennesker som tapper deg, men velg mennesker som er med på veien med omsorg og kjærlighet. Da kan man også ta imot rettledning som menes godt. Klem fra meg ( ps finn en god sjokolade og kos deg godt i sofakroken, hjelper det også he, he)

VillaPaprika

14.02.2016 kl.23:21

Ingrida: det er helt sant, jeg har ødelagt mest for megselv, men nå vil jeg opp igjen:0) jeg har spist masse sjokolade idag og ledd masse av gode TV programmer:0) nyt natten <3

<3

14.02.2016 kl.19:30

Kjenner meg så godt igjen! Ble byttet ut to ganger av samme fyr fordi jeg trodde på ord og kjærlighet.

Jeg håper jeg har lært nå!

Linn Therese

14.02.2016 kl.22:15

Jeg heier på DEG! 🙆

Line

15.02.2016 kl.00:55

heia deg! 👏

Monica

15.02.2016 kl.08:09

Hei Camilla :)

Jeg har ikke skrevet noe til deg før, men leser bloggen din titt og ofte. Setter virkelig pris på tipsene du har til interiør, og hadde jeg kunne så skulle jeg tatt over leiligheten ferdig møbler som du har det ....... inkludert englebarna :D

Jeg heier på deg..... og det som er "bra" med å ikke høre på velmenende råd fra venner og familie, er at når du endelig har funnet ut av ting selv og skjønt at det ikke kommer til å gå veien. så vet du med deg selv at DU har gjort alt du har kunnet for å få det til å fungere. Jeg tror dette er en modningsprosesss vi må gjennom, for følelser og håp kan ikke slås av og på. Lkke til videre til deg og de små <3

Irene

15.02.2016 kl.19:07

Sterkt innlegg Camilla :(

Du fortjener absolutt det beste og jeg kjenner igjen den følelsen av og håpe og tro at noe vil skje, bare det å sitte med følelsen av at du har noen der men som egentlig ikke er der. Bruke tid på en person som ikke bruker tiden sin tilbake på deg.

Det er hardt men som du sier, tar man beina fatt kan veien bli fin :)

Camilla

17.02.2016 kl.12:11

Fy søttern, så tøff du er! Sikker på at du kommer til å takle dette helt supert :)

Digger at du er så direkte, og at du deler selvom du vet du får pes.

Beundrer alt du klarer å få til helt på egenhånd, med hus og hjem, barn og butikk! Fantastisk!

18 år og mamma

17.02.2016 kl.13:25

Jeg har sett gjennom instagrammen din og husket deg helt siden du var med på unge mødre, og fysøren for en rå dame du er! Stå på og gratulerer med bebis nr 3 <3

Lotte

22.02.2016 kl.21:17

Sterkt♡ er oppe i samme situasjon selv. Døren står åpen. Skal skal ikke. Det er vondt.

Trine

26.02.2016 kl.14:36

Kjenner meg så igjen i det du skriver.

Det var noen tøffe år etter bruddet, men det gjor meg også veldig takknemlig og ikke minst tøffere! Hadde en nydelig sønn med meg videre - og livet med han var helt fantastisk <3

Og så ga det meg muligheten til å møte min store kjærlighet som kun ønsker meg det beste, akkurat sånn som det skal være! Så fra å ikke være verd noen ting er man plutselig verd alt i verden for noen <3 I tillegg fikk jeg jo to nydelige små til :)

Ønsker deg all verdens lykke - både med dine 3 små - å kem vet - plutselig kommer prinsen ridende på sin hest <3

Klæm Trine

Tone Rogaland

26.02.2016 kl.17:45

Søkte på interiør og litt tilfeldig kom du opp:)

Jeg kjenner meg igjen, bortsett fra at det var første barnet mitt dengang. Også en barnefar som *forsvant* da jeg trengte han mest! Både jeg og barnet har klart oss. Heldigvis har kontakten med faren også tatt seg opp med åra.

Med andre ord er det alltid et håp! Lykke til!

Skriv en ny kommentar

hits