Luksusfellen , slik kom jeg meg ut !

Har du noen gang vridd på krona og tenkt at ingen finner det ut?  Vel, en vakker fasade kan også ha dype sorte hull bak tapeten. 

Jeg var ikke gamle jenta når jeg begynte å tjene egne penger og jeg husker min mor var like oppgitt hver lørdag når det brant i lommeboken min etter å bruke opp fredagens inntekter . Jeg hadde 2 vaskejobber så jeg tjente en tusenlapp i uken,  og i en alder av 14 var det mye penger for meg. Jeg husker jeg alltid tenkte at de pengene måtte brukes opp fort . Jeg klarte ikke se verdien i å spare, men heldigvis var mine foreldre de som holdt noe igjen så jeg ikke fikk kastet bort alt til en hver tid. 

Når du fort må ut i voksenlivet og fort begynner å tjene penger - gode penger er luksusbobla eller den berømte fellen lett å havne i. Økonomisk sans eide jeg ikke, det som kom inn skulle brukes opp og dersom det sa stopp var det alltid metoder for å skaffe seg mer.. Det var en periode i livet det bare var å rope "forbrukslån eller kreditt" så fikk du det. Idag kunne jeg helt ærlig gitt meg selv skikkelig juling for det jeg da gjorde , at det går ann å være så dum. Jeg brukte noen år på å betjene tilbake skyhøye renter og kvitte meg med gjeld uten verdi. 

Risiko fantes ikke, ikke for meg. Pappa hjelper var det noe som sa meg i bakhodet hele tiden. Jeg eide ikke respekt, penger var bare penger. Jeg husker en dag idag hvor illsint og skuffet min far var over min tankegang og måte å leve på. Han sa at det jeg gjorde var som å stjele pengene ut av lommeboken hans for å deretter å trekke de opp i do. Respekt og voksent? Absolutt ikke. 

Idag er jeg nok over gjennomsnittet gjerrig, misforstå meg rett. Jeg kjøper meg gjerne pene ting, har de klærne jeg trenger og barna mangler ingenting, men jeg klarer faktisk ikke kjøpe meg noe nytt dersom jeg ikke har solgt noe annet først. Jeg har alltid en plan på et kjøp og salg. Jeg har kommet dit at røde tall skremmer meg.  Jeg vil ikke se dem og jeg vil av den grunn ikke bruke pengene mine på noe speiselt i panikk for å se kontoen gå mot null. 

Det var en gang jeg fikk lære min egen medisin, føle på det å være blakk. Det var alt annet enn hyggelig og postkassen ble et problem for meg. Grunnen bør jeg ikke gå inn på, men at det gikk utover meg på det sterkeste og jeg virkelig fikk smake hvordan det er å starte på desserten for å så stå igjen med forreten var ikke mye kult. Jeg unner ingen den følelsen, men lærdommen er noe alle brude ha med seg. 

Det er ikke mange årene siden, men likevel noen. Jeg fikk oppleve det å ha det kjipt, men jeg klagde aldri til folk. Jeg måtte komme meg videre selv.

Den første tiden var tøff, den var grotesk og banal... Jeg gikk fra å kjøpe meg take-away  og annet hver dag til å lage maten selv. Brød begynte jeg å bake, middager som ikke ble spist opp fryste vi ned og hadde på ny senere. Det var aldri synd på oss for ingen kunne se noe, men jeg husker ennå vi sjekket kontoen 100 ganger før vi dro på butikken. Det var en jul det var så skrapet at romjulen bestod av underkanten av 200 kr.. Stoltheten førte til at vi aldri ville si noe, men følelsen husker jeg ennå. 

Jeg tror familien så at vi hadde lært ( med familie mener jeg foreldre) og det å presse oss lenger ned ved å la oss slite i mange år var ikke hva de ønsket. Vi raknet og ble nesten paranoide og livredde som vi var turte vi ikke be om hjelp tilslutt fordi vi følte oss så utrolig dumme. Vi hadde fått så mye dritt på oss at vi satt igjen med underkanten av 2000,- når alt var betalt.

Og med de gode inntektene vi hadde burde vi heller sittet med fete summer på sparekontoer. Idag tørr jeg snakke om det for idag er jeg ryddig og veldig glad i å jobbe med ting som gir meg en utfordring, de siste to årene har jeg vært mer bevisst enn før. Får jeg en regning som er høyere enn forventet på tlf må jeg bare betale den, borte blir den jo ikke. 

Jeg frykter ikke en regning det står "purring" på kommer det en purring er det kun jeg som har gjort en feil eller en regning som er sendt til gammel adresse. Jeg har idag alltid penger på konto og selv om jeg ikke er noen millionær lever jeg ikke dårlig.

Når vi solgte huset var det et bevist valg av meg å leie, ting var uklart, jeg var ikke frisk og det å kjøpe noe for en mellomperiode ble veldig dyrt og bindende.  Jeg var først innepå å bygge noe(Tomannsbolig), men så gikk prisene opp på prosjektene og jeg som da stod alene følte ikke at jeg kunne gjøre meg selv til evig gjeldsslave og egenkapitalen min ble ikke god nok.  Jeg husker jeg følte en form for nederlag når jeg skulle inn på leiemarkedet, men stoltheten min var for stor til å dumme meg ut igjen og derfor falt valget på å leie i en mellomperiode. 

Det rare er at idag som jeg leier bryr jeg meg svært lite om hva folk tror om min økonomi, men når jeg eide og var litt yngre var alle andre sin mening altoppslukende og jeg kunne jo aldri være dårligere enn noen andre. Jeg MÅTTE vise verden at jeg hadde alt og ikke manglet noe. Vel,  snakk om idioti! Hvem er det jeg skulle imponere egentlig? Forumkritikkerne? De som vil tro, synes og mene noe uanettt? 

Det jeg vil frem til med dette innlegget er at alle kan slite og alle er ikke så "flottte" som det gjerne ser ut som. Jeg vet  at jeg må låne ihvertfall 2-3 mil dersom jeg skal kjøpe meg noe blivende som er i ok stand og akkurat der jeg står idag er ikke det aktuelt. Det er ingen hemmlighet at det å leie ikke er økonomisk over tid, men slik jeg har det idag er det å slippe å stå bindt opp med gjeld og påløpende kostnadder avgjørende meg. Ryker kjøkkenvifta mi imorgen er ikke det min lomme den må betales ut av, må vinduene i leiligheten byttes er det ei heller noen som vil koste meg noe. Jeg har alt inkl i leien min og vet at jeg har kun den å forholde meg til forutenom den strømmen som kommer itillegg dersom jeg bruker mer enn hva leia er. Jeg står midt i oppbygging av et firma, har full jobb ventende med blogg forran meg og jobber jeg bra nå vil jeg klare å spare så godt samtidig som jeg lever bra slik at når jeg finner det hjemmet jeg vil vet jeg at det ikke vil bli noe problem. Jeg har kanskje funnet ut av kjærlighetslivet og har kanskje også tatt avgjørelser der som er nødvendinge for om jeg skal kjøpe noe alene i fremtiden eller ikke. Jeg har lært at ting snur veldig fort og det har skremt meg og oppdratt meg litt.  

Jeg har måttet starte litt på null , om man kan si det. Jeg har god inntekt (jobber med 3 ulike jobber, så det er sagt) , er ryddig og ikke redd. Jeg blåser virkelig i om forumene om meg går side om side med bleiprat med tema "camillas økonomi" som skuddpunkt. Diskusjoner på hva jeg tjener, eller ikke , har eller ikke har angår ingen andre enn meg.  Pga min ryddighet per,dags dato har jeg mulighet til å spare , reise og oppleve livet. Jeg røyker ikke, spiser mat jeg lager selv, ser på prisen på hva jeg kjøper av mat, vet hvilken butikker jeg handler hva hos for å ikke betale mer enn nødvending. Jeg er så å si aldri ute og bruker penger i helger ( totalt har jeg det siste året vært på 2 jenteturer som var son og london) jeg har blitt en racer på å selge for å kjøpe noe nytt og kjøper gjerne brukt om det jeg finner er et kupp i mine øyne.Jeg vet at om jeg skal bruke penger på unøvendige ting går det utover noe annet. Helt enkelt oppsummert, har du 20 000 så bruker du ikke 30 000, enkelt og greit. 

Det var når jeg fikk respekt for penger og det ble at jeg eide penger og penger ikke eide meg jeg klarte å ta grep. Før det forsvant 1000-lappene på tull og jeg viste helt ærligtalt ikke hva pengene gikk til heller. Og den fellen er lett å komme i dersom man ikke klarer å ta kontroll og tørr å spørre om hjelp eller dumme seg ut. Inkassoer kommer fort, rentene vokser og du trenger ikke ta mer enn en kveld på byen for å se hvor fort tusenlappene flyr i drinker, øl og taxi, da kan mastercardet få svidd seg fort. 

Jeg klippet kortene mine, ringte til kreditorer og fikk vite hva jeg skyldte sted for sted. Deretter  satt jeg  opp en betalingsplan på den inntekten jeg hadde. Jeg  fikk svi år på år for dårlig økonomisk sans , kredittsperrret meg selv, valgte å slette hvert kort som ble betalt inn og idag er jeg evig takknemlig for nettopp det.  Dessverre måtte jeg gå skikkelig på snørra og føle på ubehaget i lange tider for at jeg idag sitter med den lærdommen og erfaringen jeg har.. Og i tillegg fikk jeg lærdommen av konkusen så jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at - takk gud for at jeg bare er 26 og ikke 50. Nå har jeg det verste bak meg og kan kun bygge meg sterkere i tiden fremover. 

Bestem deg for å bli din egen sjef uansett hva det gjelder, for så fort du har kontroll, orden i sysakene og alltid har ting på plass vil hverdagen bli  100 ganger bedre. Jeg har orden i alt fra kjøkkenskap til bod- og selv om et skap kan være fullt vet jeg hvor alt er og trenger ikke gå å kjøpe nytt. 

Bare det å begynne å spise ut av fryseren er en god start fremfor å fortsette å fylle på  for  så å ende opp med å kaste det som ligger innerst. Jeg vet at jeg idag sikkert vil møte på utfordringer med det ene eller andre, men jeg jobber best under press og tror at dersom viljen ligger tilrettet blir resultatet veldig bra! 

Idag bryr jeg meg ikke så mye om merker , jeg har mange pene vesker , flotte jakker og sko, men jeg liker vel så godt det jeg får på hm som på de dyre butikkene... Jeg kjøpte meg Acne sko nå nylig , men til mitt forsvar solgte jeg 6 par pumps jeg hadde fra før til ei venninnde.. Og slik holder jeg på, så lenge jeg synes selv det er ok og ikke lar det gå utover sparepenger og regninger kommer jeg til å fortsette med det også.  

"Pessimisten ser problemer i alle muligheter. Optimisten ser muligheter i alle problemer "-Sir Winston Churchill.


 

 

-Husk at det er som folk sier , motbakken er faktisk en del av reisen mot et godt mål og du skal også ha et liv på veien. 

"Livet begynner der komfortsonen slutter" - Neale D. walsch. 

12 kommentarer

Anna

15.01.2016 kl.13:39

Og det er etter en motbakke at man når nye høyder, får bedre utsikt og nye perspektiver.

Men uansett er selvinnsikt den beste utsikten.

Nina Tulin.

15.01.2016 kl.13:58

Du er så ærlig og god, ei fantastisk jente 😘 Vi har solgt nå og skal leie et lite koselig hus med fjord utsikt. Pga for mye gjeld. Så vet hva du snakker om. Det er ikke nederlag og leie 👍😘 vi gleder oss, og håper vi går kjøpt huset etterhvert 🙋 God helg vakre ✨

Lise

15.01.2016 kl.14:48

Bravo 👏🏻👏🏻👏🏻👍🏻, du har lært og vokst, blitt sterk, selvstendig kvinne all honnør til deg😃 Det er nok mange som har hatt det slik som deg, meg selv innebefattet deler av det. Vi kommer gjennom det og ender med å bli sterkere,😊 fortsett å sette dine mål, små eller store😊 Snille jenter ordner det seg for, bare at det noen ganger tar litt lengre tid enn hva tålmodigheten strekker til og koster mye svette og tårer. Men hvilken seier og mestringsfølelse det blir da vi er gjennom det verste. Hos meg er det en helt ubeskrivelig følelse. Ønsker deg en knallfin helg😊

M

15.01.2016 kl.16:22

Tøft av deg å skrive så åpent om en slik ting. Jeg og mannen har selv vært gjennom det, og det siste mastercardet betaler jeg på enda(ferdig til sommeren). Vi har betalt toskete gjeld i nesten 6år pga dumme valg vi tok.

Men det som ikke knekker deg gjør deg bare sterkere:) mange ser rart på meg når jeg reiser til butikk etter butikk og kjøper inn i store mengder av ting som er på tilbud, og fryseren fylles til randen to ganger i året på harrytur. Men folk får bare le, vi har sett hvor galt det kan gå og søren heller om vi skal tilbake dit.

Med litt sunn fornuft og tunga rett i munnen klarer man det, og har lært en hel masse.

Det finnes nok av dem som tar den "lette løsningen" og bare gir faen, får gjeldssanering og så fortsetter igjen etter 5år med å ha betalt en brøkdel av det de skylder( sier ikke det er alle, men kjenner til flere som har gjort det).

Så vi får gi oss en klapp på skuldra og være stolte for at vi lærte av situasjonen:)

God helg!!

Celine

15.01.2016 kl.21:39

Synes det er tøft av deg å være så åpen om ting, virkelig! :)

Elisabeth

15.01.2016 kl.21:40

Jeg har fulgt deg i mange år, også siden unge mødre, men jeg må ærlig innrømme at nå det siste året har du skuffet meg. Håper du ikke tar dette som en slem kommentar, men som konstruktiv kritikk heller: jeg føler du aldri skriver hele historien på noe, men i koder. Så når du skriver innlegg der du åpner deg sitter, jeg alltid igjen med mer spørsmål enn svar. Legg ALLE korta på bordet når du skriver om livet ditt, det tror jeg du kommer å tjene på i lengden. For dette begynner hvertfall jeg å bli litt lei av... Ellers vil jeg si at jeg absolutt heier på deg og de søte barna dine!

VillaPaprika

15.01.2016 kl.21:48

Elisabeth: kan ikke du fremfor å fortelle at du er lei av ting her inne eller måten ting blir gjort på heller komme med det du sier er konstrutivt og si hva du mangler for å få puslespillet sammen. Jeg føler seg jeg deler masse og absolutt alt vil jeg nok ei heller dele. Da er det bedre at du som leser spør om det du lurer på, ellers er det umulig for meg å vite hva du som leser savner og med tanke på at folk forventer forskjellig og tolker, tror og mener ulike ting =)

Veronica

16.01.2016 kl.11:53

Super bra inlägg vi är nog många som känner igen oss i det du beskriver men man vill inte gärna visa utåt hur det ligger till. Och varför måste hela världen veta allt om en persons liv, man behöver inte dela med sig av allt. :) Att få problem med ekonomin är inte kul, i Sverige är det ännu hårdare regler än i Norge om man inte betalar räkningar i tid. Men problem är till för att lösas så har man bara en hållbar plan och kan leva med att vara blakk en period så man kommer man seg snart på fötter igen och nya möjligheter och dörrar öppnas på vägen. ;)

Bente

16.01.2016 kl.16:58

En voksen dame som har fulgt bloggen din i mange år. Du er tøff som er så ærlig med oss lesere, men det kommer man lengst med. Og ja lykke har ingenting å gjøre med hvor mange kvadrat du bor på bare man har det trygt og godt God helg fra trøndelag :-)

Lajla

16.01.2016 kl.17:24

Flott og ærlig innlegg Camilla :-)

Og dele sine erfaringer på godt og vondt, er noe vi andre kan ta lærdom av, så takk for dine ærlige innlegg, og en fantastisk flott blogg...

Henter masse inspirasjon av deg, og ser alltid frem til og titte innom bloggen din <3

Ha en fantastisk flott helg vakre deg, kose deg med de flotte barna dine i dette vakre vinterlandet <3

Kos, kos <3

irenglede

18.01.2016 kl.10:44

Det kan være sure erfaringer der og da. Men senere forstår man mer og har en mer solid ballast i livet. Jeg liker luksusting, men kjøper aldri noe jeg ikke har råd til. Spare først, bruke etterpå. Ha en superfin ukestart. ;D

Kristin

21.01.2016 kl.20:28

Fint du deler slikt. Alle er så opptatt av å ha en fasade nå, og at alt skal være så perfekt. Ingen tørr å si at de sliter økonomisk, psykisk eller i forholdet osv. Jeg har selv mine problemer og jeg deler det "gjerne" med andre. Jeg ser da at andre åpner seg opp til meg og forteller meg ting de sliter med. Jeg syns det er fint å kunne dele sånt med andre for da føler man seg ikke så alene.

Skriv en ny kommentar

hits