Jeg angrer på valget jeg tok...

Idag har jeg tenkt litt, ungene er hos Håkon og jeg er alene i leiligheten.. Jeg har nesten ikke vært fra dem siden vi flyttet inn her, men idag fikk jeg merke på savnet.  Jeg startet tidlig med barn, 17 år og positiv test ,19 år og tobarnsmor. Det at jeg var veldig ung påvirket nok meg i mange dårlige rettninger. Missforstå meg rett, ungene mine har alltid vært livet mitt, men jeg har nok hatt en god del feil prioriteringer. Jeg jaget alltid etter det som skulle komme, på jobben skulle jeg være best, tid ble noe som tilhørte klokken,men ikke livet mitt.. 

Idag hadde jeg ikke klart å ta mange av valgene igjen, det kan hende det skyldes at jeg har blitt mer voksen? Jeg ville aldri innrømmet at det å få barn tidlig gjorde meg til en mindre moden mor den gangen, men det gjorde det. Jeg hadde ikke levd noe voksenliv, bruk tid til å lære hvor hardt livet kan være , jeg gikk fra ungdom til mamma på under et år. Idag er jeg moden, jeg kan riste på hodet av meg selv når jeg tenker over ting jeg sa og gjorde før, det er stor forskjell på å næreme seg 20 og det å næreme seg 30. 



Siden Håkon og jeg skilte lag ble mammarollen mer virkelig for meg, jeg har de siste to årene sett og forstått hvor vitkig det er å være i barnas liv her og nå.. Jobben kommer i 2.rekke , sånn har det blitt og slik skal det være. Når jeg levde med Håkon var vi ikke han og meg, men ett. Dette førte til at vi kunne bruke hverandre som en hvilepute og jeg tilbringte mer tid borte fra familien enn hjemme.  Jeg husker en dag idag at Olíver kom løpende etter bilen min når jeg dro avsted på jobb, selv om det ristet i meg og samvittigheten røsket tak i mammahjertet valgte jeg å dra.  Idag hadde jeg ikke dratt, idag hadde jeg stoppet bilen å gått inn igjen. 

Jeg har ennå små barn, de er ikke store riktig ennå. De kan klare seg mer selv, men de er totalt avhengig av meg likevel. Familien rundt sier at de merker at Olíver og Mathilde er mer rolig , fornøyde og harmoniske enn på lenge. Når jeg flyttet ut av Rødåsen skulle ungene og jeg inn på 80 kvm, barna skulle dele rom og jeg viste at vi ville ble mer oppå hverandre enn hva vi var vant til. Jeg syntes nesten synn i barna som måtte dele rom, men nå idag - vi er så lykkelige!

Selv om jeg har blitt rivd i filler av smerte ved hussalget har jeg klart å få det veldig koselig her i leiligheten. Jeg føler meg hjemme og når barna er hos meg er vi sammen, alt vi gjør blir gjort sammen. Jeg måtte ta et økonomisk valg, jeg ville ha frihet , ikke sitte låst med et hus jeg vet trengte "pleie" og rett og slett bodd meg ihjel.  Historien i veggene , minnene , situasjonen , valget om å slege huset er det riktigste valget vi noen gang kunne tatt, jeg etterlot meg ikke bare ett,men to liv i der. Når jeg spurte Olíver om han savnet huset og rommet sitt ropte Mathilde fra andre siden -"NEI"...

Oliver så på meg å sa; " nei , mamma ..Du må love å ikke flytte tilbake dit"  Når jeg spurte om hvorfor han ikke ville det, svarte han " Mamma, nå er vi sammen , vi har deg hos oss hele tiden og selv om du lager mat er du sammen med meg når jeg sitter i sofa´n og det er så koselig" ..  Jeg knakk totalt når han sa det, tårene presset seg på.. Spørsmålet mitt er ? Hvor har jeg vært alle disse årene , når det å flytte inn i en liten leilighet gjorde meg lykkelig? Og ikke minst fikk meg til å åpne øynene.  

For i være i dine barns liv imorgen, må du være i deres liv idag. 

Disse to er hvorfor jeg står opp hver morgen, smiler og tenker, herremin så heldig jeg er. 

 

Det viktigste i livet mitt, var ikke det som var på jobb, men de to som var rett forran meg hele tiden. 



Defenisjon av ekte kjærlighet <3 

 

33 kommentarer

Lise

14.10.2015 kl.00:18

Kjære Camilla, du må ikke ha så dårlig samvittighet for valgene du har hatt. Du er en flott mor og har noen herlige barn. Jeg tror de aller fleste av oss har tenkt hvorfor gjorde jeg ikke slik og hvorfor sa jeg det. Det er så mye lettere og se hvordan man skulle ha gjort ditt eller datt nå i ettertid enn da man stod midt oppe i det. Vi gjør alle feil. Tror det er en del av livet jeg, vi lærer mens vi går. Nyt dagene vakre du.

VillaPaprika

14.10.2015 kl.00:21

Lise: helt sant, tusen takk for gode ord <3 nyt kveldne og sov godt i natt <3

14.10.2015 kl.00:21

Utrolig godt skrevet, og ikke minst modig, Camilla👍 Jeg husker så godt sesongen da du var med i unge mødre....klart du er en annerledes mamma nå enn da...de fleste av oss vokser og modnes i rollen som mamma eller foreldre😊 Håper virkelig at dette kan bli ett innlegg med hyggelige tilbakemeldinger...du er modig som tør å vise deg så sårbar her på bloggen, med alle de sjokkerende tilbakemeldingene du får til tider. Ærlig å godt innlegg...vær stolt av deg selv som mamma og interiørblogger. Jeg tar vertfall av meg hatten, å bøyer meg I støvet for deg 😀

VillaPaprika

14.10.2015 kl.00:23

Anonym: tusen takk for så varm og god kommentar. Jeg har bestemt meg for å vise hvem jeg er , vi er og jeg er jo bare et menneske jeg også. livet mitt har nok hatt en bratt og brutal lærekurve, men jeg står her idag og uansett motgang prøver jeg. Det skyldes flotte gode lesere som deg, takk for kommentar og takk for at nettopp du leser min blogg <3

sara

14.10.2015 kl.00:34

💜

Andrea Lovise Hillingseter

14.10.2015 kl.00:43

Kjære Camilla.

Ikke ha dårlig samvittighet. Du er en flott mamma! Det har du alltid vært!

Barna dine er heldige som har deg! For meg har du vært et stort forbilde siden jeg så deg på skjermen på Unge Mødre første sesongen du var med i! Siden den gang har jeg fulgt deg på bloggen din og på Facebook. Du er et fantastisk menneske som setter barna høyest! Og selvom du kanskje har følt du har satt barna i andre rekke, så har iallefall ikke det vist på utsiden.

Stå på videre!

Det er godt å høre at dere er alle lykkelige nå!

VillaPaprika

14.10.2015 kl.00:47

Andrea Lovise Hillingseter: snille vakre gode du??????

Mari

14.10.2015 kl.06:09

Heldig er du, som oppdaget NÅ hva du gikk glipp av

og som har gjort endringer. Tenk på hvor mange av dagens foreldre som kommer til å angre vettet av seg når de sitter på gamlehjemmet, fordi de prioriterte feil, og barna kom i annen rekke?

Nyt livet og barna dine, når det kommer til stykket er de det eneste som betyr noe <3

Linda

14.10.2015 kl.07:06

Hei Camilla 😃 For et fint,modig og ærlig innlegg. Fulgt deg via bloggen din i mange år. Synes du er tøff som står rakrygget (mye mer synlig enn oss uten blogg)uansett valg og situasjoner du er/vært i. Har selv satt jobb først i mange år og settinger - det å alltid være best 😉 Men heldigvis lærer vi underveis. All respekt for deg Camilla, mitt inntrykk av deg er utelukkende positivt - handlet av en blid og hyggelig deg flere ganger.

PeeWee

14.10.2015 kl.07:42

ALtså... Jeg snubler over bloggen din "nok en mammablogg" liksom. Skummer over første artikkel - den hadde jo et viktig tema, leser den en gang til, grundig. "Bra skrevet" tenker jeg. Fortsetter å lese - ser på bildene. Flotte barn, flott hjem. Tøffe valg med samlivsbrudd og flytting i leilighet.

Men, det som slår meg aller sterkest: HERREGUD så utrolig vakker du er?!? Jeg blir jo slått i bakken av ren nesegrus beundring. Pulsen øker, og rødmen kommer i kinnene, bare av å se bildene.

Nei, oppsummert:

- Flott mamma

- FLOTT dame

- Flott blogg

Vi leses :-)

Siv Torill hauge

14.10.2015 kl.09:04

Så vakkert skrevet💜

M

14.10.2015 kl.09:31

Ett viktig/riktig valg du har tatt! Jeg skrev det i ett kommentarfelt hos deg for ett par år siden også. Det er fordi jeg har selv vokst opp med foreldre som jobber veldig mye og det er faktisk ikke verdt det. Da "mister" man barna sine. Nå ser dere lykkelige ut sammen :)

Mai

14.10.2015 kl.09:51

Der ser man faktisk hva som er viktige for barn og det er TID sammens, ikke stort fint hus eller eget rom etc. Det er ikke dem fine ferien barna mine snakker mest om eller husker best men grillturene i skogen dem snakker om. Nei synes du er tøff jeg som tørr skrive din historie så ærlig. Men man lærer så lenge man lever og alle går vi nok igjennom livet og har tider der vi skulle ønske vi fikk gjort annerledes. Men husk og ikke la den dårlige samvittighet for hva du har gjort før gnage på deg, fortiden får du ikke gjort noe med. Men gled deg nå og fremover med barna og livet. Stå på

Lene Marie

14.10.2015 kl.09:55

Du er fantastisk!

Flink

Lojal

Rettferdig

Herlig

Snill

Omtenksom

Søt

Fantastisk mamma

Fantastisk fantastisk flink i jobben du har og gjør!

Du skal være stolt og ikke ha dårlig samvittighet !

Du har jo lykkes og det syntes<3

Selv om jeg ikke kjenner deg sånn sett føler jeg at jeg kjenner deg godt allikevel ,når jeg leser bloggen din.

Ha en nydelig dag flotte du<3

Anne Lise

14.10.2015 kl.10:00

Nå måtte jeg ta meg sammen for ikke å begynne å grine her! Nydelig skrevet. Og så utrolig bra at du og barna har det bra! Det du sier om barna dine sine reaksjoner på å bo i leilighet sier så mye. De vil heller bo på mindre plass og være sammen deg enn å ha et stort hus. Jeg stusset på kommentarene fra folk som kritiserte at barna dine skulle dele rom. Da jeg var liten delte jeg en periode rom med begge søstrene mine. Jeg har bare gode minner, og ikke minst følte jeg meg trygg.

Tilgi deg selv for at du ikke så dette med å prioritere annerledes før nå. Vi tar alle våre valg gjennom livet, kanskje spesielt når det gjelder barna våre og morsrollen. Jeg tror nok vi alle ønsker at vi hadde innsett endel ting tidligere enn vi gjorde. Vi kan bare fokusere på hva vi velger å gjøre nå, og framover. Tenk så fint at du føler at det har falt på plass nå!:)

Dette innlegget traff meg rett i hjertet. Lykke til videre Camilla.

Janne

14.10.2015 kl.10:45

Utrolig bra skrevet. Du er så flink med alt du gjør, og jeg kan godt forstå at barna koser seg i leiliheten deres, det er så koselig hos dere. Dere er en fin familie :-) Du husker alltid å skrive til oss leserne at vi må nyte og gripe dagen- og det gjelder for deg selv også ;-) God klem fra Sunnmøre <3

Stine

14.10.2015 kl.10:56

Der kom tårene! Deler dette innlegget, for det er så viktig! Heier på deg<3

VillaPaprika

14.10.2015 kl.11:21

Stine: snile gode, tusen takk <3

VillaPaprika

14.10.2015 kl.11:23

Janne: så snill du er , vi må være flinke til å ta vare på de små tingene i livet <3

Sandra

14.10.2015 kl.11:38

Kjære, vakre Camilla <3

Sitter her og gråter litt etter å ha lest det flotte innlegget ditt. <3

Jeg kjenner meg på mange måter igjen i din situasjon både før og nå uten at jeg skal gå i detaljer rundt dette her. Det er mye man skulle gjort annerledes, men samtidig, så har alt vi har gjort hittil i livet formet oss til den vi er i dag, på godt og vondt. Lærdommen blir ekstra stor i vanskelige situasjoner, og lykken blir desto større når ting faller på plass etterpå. <3

Jeg må si at jeg beundrer deg stort, Camilla. Du er et flott menneske og en herlig mamma til inspirasjon til mange. Skulle gjerne møtt deg på ordentlig en gang :) Har fulgt deg her inne noen år, og du viser gang på gang en styrke som jeg tror misunner de fleste. Stå på, kjære deg<3

Klemmer fra Sandra, Fredrikstad.

VillaPaprika

14.10.2015 kl.12:21

Sandra: vakre vakre, deg, tusen takk for sååååå hyggelig kommentar <3 nyt dagen vakre deg <3

Christine

14.10.2015 kl.15:41

Så vanvittig bra skrevet💞💞 unner deg og dine alt godt 😊

Mona

14.10.2015 kl.16:22

Så fint skrevet <3 Livet begynner fra i dag ikke sant? :) Ungene dine er helt nydelige!! <3

Hilde

14.10.2015 kl.16:22

"Det er ikke beundringsverdige gjerninger som gjør deg til et stort menneske.

Gjerningene er som oftest bare et uttrykk for evnene livet har gitt deg.

Men kjærligheten som varmer gjerningene dine,

godheten som smiler i hendene dine ,

viser hvor stor du virkelig er".

Eva Helen

14.10.2015 kl.19:27

Dette var virkelig flott skrevet ! Du skal være stolt av deg selv av hva du har mestret og ikke minst så nydelige barn du har fått til verden. Koselig å følge deg. klem

DillDall

14.10.2015 kl.23:25

Beste innlegget du har hatt-og du har hatt mange gode, så det sier litt! Jeg er selv travel 3-barnsmamma som følger opp ungene hver dag, kjører rundt til og fra aktiviteter hver dag - men innimellom kjenner jeg på at det er nesten mer sjåførvirksomhet enn kvalitetstid! I ferien delte vi 5 en liten leilighet med ett soverom med 3 senger og åpen dør til stuen hvor to av ungene sov i sovesofa-sammen døgnet rundt og det var herlig! Minsten spurte om vi ikke bare kunne bo sånn alltid *smelt*

Så enig med du- bruk tiden sammen med og rundt barns-da vil de være rundt oss når de blir eldre😉

VillaPaprika

14.10.2015 kl.23:50

DillDall: så søtt sagt da, hihi, de små vet å si det <3 nyt kvelden og tusen takk for gode ord <3

VillaPaprika

14.10.2015 kl.23:53

Eva Helen: tusen takk , snille deg <3

VillaPaprika

14.10.2015 kl.23:53

Hilde: <3 <3 <3

VillaPaprika

14.10.2015 kl.23:54

Mona: jo det er helt sant <3 <3 tusen takk, jeg er veldig stolt av dem <3

Katrine

15.10.2015 kl.13:51

Jeg har fulgt med deg fra du var på unge mødre og selv om jeg har tenkt at du har hatt en etter min mening materialistisk livsstil så har jeg samtidig virkelig beundret hvor hardt du har jobbet. Det er lett å se tilbake og bli bitter, men vi gjør alle feil. Selv om jeg har vært gjennom mye, så har jeg lært å sette pris og fokuserer på de positive i historien min. Det er viktig også ta ansvar for sine egne handlinger, uten det kommer man seg ikke videre. Flott at du nå kan fokusere på barna dine, de har tross alt bare en barndom og det er tilstedeværelsen din de nå vil huske og ikke hvor mye du var fraværende. Unner deg alt gått videre!

Kristin Antiveros

15.10.2015 kl.15:00

Så utrolig fint skrevet!! <3 Mammahjertet mitt smeltet da jeg leste dette. Jeg er så enig med deg, ungene er alltid pri 1. De er viktigere enn alt, og først når de har det bra, kan jeg ha det bra. <3 Du er virkelig flott Camilla, og ikke minst tøff! God klem til deg!

Helene

19.10.2015 kl.00:57

Tusen takk for det ærlige innlegget.

Skriv en ny kommentar

hits