Lær av mine feil.

Jeg har mange lesere av denne bloggen, nettopp derfor føler jeg meg ofte svar skyldig. Det er mange som kanskje kjenner seg igjen i mye av det jeg deler og det er de som kun er her for tips og idéer. Alle er like velkommene! 

Den siste tiden har skriv og prat rundt meg eksplodert, og det er her jeg ofte føler jeg vil forsvare meg samtidig som jeg vil holde helt munn. Sistnevnte er kanskje det mest anbefalte, men samtidig er jeg blitt en person folk gjerne forventer litt mer enn bare "gåter" av. 

 

Det å gå konkurs er ikke noe å anbefale, dette tror jeg alle kan være enige om (info nødvendig om den kan de som ønsker kontakte bobestyrer for). Og jeg har tatt ting mye hardere enn jeg har gitt utrykk for her inne. Folk har nesten trodd jeg har smilt og følt glede over alt, men det er en ting jeg kan skrive under på at jeg på ingen måte har eller kommer til. Jeg skal nå derfor for første gang åpne meg, ikke for oppmerksomhet, men for å faktisk si ting slik de er - ikke slik folk tror de er. 

Når VP ble meldt oppbud på -altså konkurs falt hele verden min sammen. De første dagene levde jeg i en likegyldig verden, jeg følte jeg ikke hadde mer å tape så å bli hengt ut litt ekstra, få litt mer pepper ga meg ikke noe- ikke fortvilelse eller sinne, jeg var likegyldig. For meg var Vp alt, så å si at jeg kunne gjort det eller det annerledes blir å skyte spurv med kanon, hadde ting vært så enkelt og jeg hadde sett dette komme hadde jeg også gjort valg og avgjørelser annerledes. Så ledtvindt er og var ting ikke. 

Jeg husker ennå dagen, da hjertet mitt begynte å slå fort, tårene presset seg på og jeg ble helt hysterisk. "-Camilla, vi har ingen andre valg, firmaet klarer seg ikke selv og ingen av oss har mer å legge inn nå, etter å ha sett på alle muligheter er vi helt tomme for hva vi kan gjøre."  Jeg husker jeg satt meg ned og begynte å søke på kredittkort ... Jeg ble panisk, hysterisk og helt slått ut.  Jeg sa jeg ville ha en uke til, bare for å prøve å redde noe som stod i fyr.. Alt skjedde så fort og jeg var i total fornektelse! På vei hjem hikstet jeg, jeg husker jeg måtte stoppe bilen, jeg bare gikk rundt den mange ganger.. kløyp meg selv i armen,jeg sparket i bakken, pustet og gråt. Jeg ville bare våkne.-hvorfor våknet jeg ikke!! 

Når jeg parkerte bilen hjemme stod Hans og tok meg imot.. Han viste det allerede- det så jeg på han, for de hadde ringt og fortalt det til han.Jeg knakk totalt! Jeg begynte å kjefte, skrike og bære meg. Jeg sa vi måtte selge huset,at Hans måtte se seg etter en leilighet og jeg måtte bruke min del av den kapitalen jeg hadde i huset på å redde alt. Hans var tom for ord, han lot meg få ting ut av systemet mitt. Pappa ringte,Sa til meg , -hus og hjem er det du og dere nå må verne om, ikke tull med slik..Pappa snakket med Hans og Hans snakket med pappa.De var nok oppi alt mest beskymret for meg. Jeg tror ingen av de hadde sett et så ødelagt menneske i hele sitt liv før.

 

Jeg husker jeg var sint og skuffet over meg selv, jeg skyldte kun på meg -alt var min feil der og da. Jeg var sint for at ingen kunne hoste opp penger, eller gi meg en ny sjanse.. Jeg var helt ute av meg selv.. Jeg hadde bare 2 mndér tidligere lånt penger inn i firmaet fordi jeg ville redde det pga det dårlige salget etter de "dårlige" mndéne. Hele 300k lånte jeg inn og den dagen trodde vi ettersom salget var blitt noe bedre at ting skulle snu..Den dagen ble vi ajoure! Fok spurte om hvem som hadde tatt satset og alle trodde jeg hadde gått til noen å fått-igjen! Men det var IKKE Hans, ikke mor og far, tanter eller "rike onkler" ,kun jeg...Det var jeg som hadde lånt inn de pengene, kun jeg og jeg var den dagen kjempe stolt over det!  Nå stod jeg der, uten pengene mine, uten noe å låne inn, jeg var tom for kapital og helt hysterisk! Hva skjer med alle , hva skjer med butikken? Jeg fikk beskjed om å skru tlf min av, og ikke røre noe som hørte firmaet til.

Jeg husker jeg ville inn å "forfordele" de pengene som stod på konto, bare for å slippe å dra med meg alt og alle i dragsuget -typisk brannslukking..Alle de levrandørene som hadde trodd på oss, hva med dem? Beskjeden jeg fikk av advokaten var: Det var helt ulovelig  og det var meget straffbart alle måtte kontakte boet.  I brønnesund stod det konkursbo - villaparika konkursbo.. Helt GRUSOMT! Den fine butikken min var blitt gjort til latter fordi jeg ikke klarte å se at ting ville stoppe. Nettbutikken var blitt så bra, den solgte kjempe godt så at den gikk med var så vondt! Jeg hadde så mange vonde tanekr... 

Herfra gikk ting veldig fort og den helgen har jeg glemt det aller meste fra.. Jeg levde i fornektelse og prøvde å telle opp varene i butikken bare så jeg kunne prøve å redde det med ett eller annet. De rundt meg lot meg holde på, de prøvde ikke snakke til meg en gang.  Fra fredag til tirsdag gikk alt fort og jeg husker bare bruddstykker fra dette. Jeg husker jeg stod å ryddet i butikken, satt på radioen og bare stod der og så klokken gå... Jeg ville ikke hjem og jeg ville ikke legge meg, jeg var så redd! Jeg satt meg ned i prøverommet og ba til gud, jeg husker jeg slo og kastet ting rundt med. Alt var så uvirkelig og vondt! Det å gå forbi butikken en dag idag gir meg ubehag så det har jeg ennå ikke klart.

Så kom "dommedagen" og nyheten ble delt! Hele natten før lå jeg å kastet opp, skalv, gråt og gråt! Jeg var så lei meg. Så kom spørsmålet om varelageret og og levrandører sa de kom til å by.. Jeg husker jeg håpet noen kunne by, så jeg slapp å ta i noe av det igjen. Vi fikk beskjed om at ingen hadde bydd ønsket sum på varelageret så to av mine nærmeste gjorde det, og det var to som firmaet skyldte penger til. Disse to hadde hatt troen på firmaet hele veien med meg fra jeg startet så jeg valgte å bli med på å selge ut varene, det var det siste jeg kunne gjøre for dem.  Ettersom de selv tapte 2 millioner dagen firmaet gikk konkurs ville jeg prøve å hjelpe til litt.. For hva det var verdt. 

Tlf og mailer haglet inn, trusler om å henge mitt navn ut i media kom hver dag, trusler om at alle levrandører skulle nekte meg varer i fremtiden rant inn, sette personlig sak på meg og få meg personlig konkurs kom som ild i tørt gress.. Jeg kan ikke si jeg ikke forstod dem, for jeg stod der med et tap på 900k privat selv og viste hvor vondt tapet var. Likevel måtte jeg stå utadd og smile , selge varer og si alt kom til å bli SÅ bra! Jeg hadde tapt ansikt, jeg ville ikke tape mer. 

Herfra kom angsten og ting begynte å skli helt ut! Jeg fikk panikk anfall, svimet av og gikk rett i bakken. Jeg fikk akutt hjelp og ble nøye fulgt opp, det blir jeg også ennå.  Det ene dro med seg det andre og jeg fikk en psykisk knekk, en knekk legene kalte dramatisk! Jeg klarte de første ukene nesten ikke å ta meg av mine egene barn, de fikk se en mamma som var ødelagt og jeg husker ennå blikket de hadde når de så meg komme hjem fra sykehuset den dagen. Absolutt ingen barn fortjener å se noe slik, heller ikke mine. Håkon hentet ungene og jeg gikk å la meg. Etter å ha tatt sovepiller sovnet jeg, og jeg sov lenge!  Bloggen holdt jeg oppe med å dele bruddstykker og jeg ordnet meg for å ta bilder bare fordi jeg ville at ting skulle se MYE bedre ut enn ellers. 

Venner og familie sa de aldri hadde sett meg så blek før, de var i sjokk og utrolig redde. Pappa var nok mest redd , nettopp fordi jeg fortalte at jeg bare ville slippe å våkne igjen at jeg ikke orket mer. Sjekanen var så ekstrem og ryktene så slemme og ondskapsfulle mot meg som person at jeg følte jeg ikke hadde noe å stå oppreist for. jeg ble super egoistisk og menneskeond. Sinte folk kom hjem på døra mi for å skulle "ta" meg og meldingene jeg fikk på tlf var ekstreme .. Jeg har opplevd mye vondt, men et så stort hat som jeg fikk oppi dette tok helt av. 

Nå snart 2 mndér senere puster jeg mer og mer med magen, men jeg sliter ennå.. Bare navnet på blogge min gjør meg vondt og smerten ved å se noe fra den tidligere butikken kan slå meg helt ut. Her om dagen ryddet jeg i boden og fant en pose fra butikken, det tok alt fra meg den dagen og jeg ble liggende å kaste opp til jeg var tom. Jeg sliter med å få i meg mat ,men jeg prøver å få i meg noe uansett. Jeg våkner av mareritt nesten hver natt og selv om ting nå begynner å se lyst ut har jeg en LANG vei å gå før jeg er meg selv igjen. 

Oppi alt dette selger vi huset og jeg skal starte på nytt... Tiden viser hva han og jeg finner ut av, men en ting er sikkert-  nå er jeg mye sterkere enn på lenge. Jeg vet hva det vil si å falle så stygt at det å reise seg er verre enn å bli liggende. MEN, jeg valgte nå å gjøre det og om jeg noen gang ser noen av de som sparket med mens jeg lå nede vil jeg oppleve de som luft. Villapaprika ga meg så mye, men tok alt jeg hadde jobbet for fra meg også. Jeg kommer aldri til å gå i samme fellen igjen, jeg har lært den hardeste veien noen kan gå. Og ingen skal fortelle meg at jeg ikke skal reise meg igjen selv om noen faktisk ikke vil det, det velger jeg selv! Jeg har kanskje måttet startet på nytt med blanke ark og nye fargestifter, men folk skal bare vite hvor godt jeg kan farge og hvor fint det blir når jeg da får startet! 

Denne gangen var det meg, men neste gang kan det være deg. Lær av dine feil, fei for din dør og la andre passe på sitt. Det er mye mer bak en dataskjerm enn hva folk vet og bak akkurat denne siden er det meg. En person og ikke en ting, ei jente og ikke bare en butikk. Jeg har fått min straff, det holder nå. Jeg valgte å lære og ta på meg skoa og gå vidre.   Jeg vet hva det vil si å bli sjekanert , føle at alt du har hatt blir tatt ifra deg.. Når folk du har sett på med stjerner i øynene snakker stygt til deg, drar deg ned og setter fyr på deg. Jeg har blitt kaldt alt fra " hore, psykopat, møkkamenneske, stygge j*vel , slem, ondskapsfull,tyv, syk i hodet, dårlig mor  - ja listen er lang. Absolutt INGEN fortjener å høre slik om seg selv og ingen fortjener en kald skulder. 

Så hvis du har møtt motgang og ligget nede kan jeg si at - joda, det blir bedre- MYE bedre! Du må bare la deg selv få bruke tiden til hjelp. Klarer jeg det -klarer du det! 

Dette har skjedd med meg og unner absolutt ingen å oppleve det samme. Jeg har lært at det er torner hvor roser gror og det er det viktigste. Hvem jeg var er en ting, det er hvem jeg har blitt som avgjør min fremtid. Det er noe i det folk sier- fortiden din skal ikke avgjøre fremtiden din, men idag er en god dag og starte og det helt på nytt..  Jeg har MANGE gode mennesker rundt meg og jeg puster ennå. 

 

Dette er mine tanker og ingen unnskyldning for hva sm har skjedd. MEN, det er en forklaring. 

51 kommentarer

Siri

30.07.2015 kl.05:28

Sender deg mange mange gode tanker! Du er helt utrolig tøff å du kommer til å klare deg. Dette er noe av det sterkeste jeg har lest som du har delt å jeg sitter med klump i halsen. Håper alt ordner seg å at du går en lettere å bedre tid i møte. Mange gode klemmer fra meg <3

Torill

30.07.2015 kl.06:13

Kjære Camilla.

Jeg har aldri før kommentert på bloggen din men vært fast leser i flere år.

Det var vondt å lese om alt det du har gjennomgått og på bakgrunn av dine beskrivelser forstår jeg at du har hatt det fryktelig vondt.

Jeg har ikke opplevd det samme som du men har andre vonde erfaringer som gjør at jeg kjenner den smerten du bærer på. En stor klam klo som verker i brystet. Det eneste jeg av erfaring vet er at det blir mindre vondt med tiden.

Ønsker deg alt godt. Er veldig glad for at du har din gode familie rundt deg nå som hjelper deg og tar vare på deg.

Klem fra Torill

Laila

30.07.2015 kl.10:39

Sender over mange styrkende og gode klemmer, håper alt vil ordne seg på best mulig måte, og gå din vei. Ønsker deg og dine fine kun det aller beste! <3

Linda

30.07.2015 kl.10:51

Hei Camilla. Tårene renner her jeg sitter å leser innlegget ditt. Håper alt ordner seg og ting blir lettere. Jeg kjenner deg ikke ,men du er en stor inspirasjon og en jernkvinne.Det er slik vi kjenner deg gjennom bloggen , og jeg vet at du kommer sterkt tilbake innen faget ditt. Lykke til videre. Mange klemmer fra meg. <3

Siv Hege

30.07.2015 kl.11:00

Kjære Camilla.

Jeg er en trofast leser av bloggen din og har fulgt deg veldig lenge. Det du skriver og deler med oss her er vondt og lese for dette fortjener ikke du.Håper at alle kan tenke over hva de sier og gjør før de vet hele historien.Jeg håper at du av hele mitt hjerte får en bedre hverdag og ny start. Ingen som fortjener det mer enn deg.Jeg har blitt veldig glad i bloggen din og det du deler så håper du fortsetter med det.Stå på og jeg ønsker deg alt godt fremover.

Varme klemmer fra Siv.

Anna

30.07.2015 kl.11:02

Tenk så langt du har komt nå Camilla, at du allerede klarer å skrive et så ærlig og sterkt innlegg! Du er utrulig og du kommer til å skinne igjen! Det er nok forferelig for barna dine å ha sett mamman sin slik, men du har lært dem at livet er ikke en dans på roser alltid og DU har visst dem at om livet bøtter imot så reiser du deg igjen! Håper tiden hjelper deg og at du snart får det veldi bra i livet ditt❤️

Klem til deg søte❤️

Bodil

30.07.2015 kl.11:16

Kjære deg, så utrolig vondt å lese dette. Jeg kommenterer svært sjelden, men jeg synes så inderlig synd på deg, og håper du har noen virkelig gode mennesker rundt deg. Noen som er glad I deg, og som er til å stole på. Håper du får det bedre etter hvert, ingen er jo så flink med interiør som du... har fulgt deg I mange år, og jeg beundrer deg for din stil , din måte å ta vare på barna, og så er du jo ei veldig kjekk jente. Ta godt vare på deg selv. Klem 💖

Line

30.07.2015 kl.11:23

Camilla,

Dette var sterkt å lese! Jeg tror alle som har fulgt deg og bloggen din vet hvor hardt du alltid har jobbet. Du har en enorm styrke i det å være stolt av (og ikke minst elske) det du driver med. Klart at når dette raser er det grusomt, ingen som ikke har vært i denne situasjonen kan si at de skjønner det HELT...Men man kan ha en anelse. At du i tillegg har blitt sjikanert, er bare totalt motbydelig! Du kommer til å reise deg å være enda sterkere,det er jeg helt sikker på:) Ønsker deg all lykke fremover, du fortjener det!

Lise

30.07.2015 kl.11:25

❤️

Merete

30.07.2015 kl.11:48

Blir ikke overrasket........ Misunnelsen er stor i Norge, det er viktig å ha alt på stell. Virker som om alt for mange elsker andre sin ulykke, og klarer aldri og glede seg over andres lykke???

Det er helt for jæv..... at ikke folk kan ha nok med seg selv, men bruker all sin fritid på å plage/henge ut andre. Du stod mitt i blinken alt for lenge Camilla, og veldig lei meg for at ingen trakk deg til side, så hadde du sluppet deler av alt det du nå går igjennom.

Håper du ikke satser like høyt som sist, men skynder deg med "muse skritt", viktig at du nå har kontroll i alle ledd.

Du er ennå veldig ung, og har hele livet foran deg, så du har tid nok i masse til å lykkes ennå engang:-)

Maria

30.07.2015 kl.11:50

Hei☺

sterk lesing. Tenk at det er så kort mellom toppen og bunnen. Og det gjelder oss alle, vi vet aldri når det er vi som synker! Derfor går det ann å vise litt ydmykhet mot andre som ligger nede. Men har vært ute en vinternatt selv. Og selv om det kanskje er vanskelig å tenke seg nå kan det hende denne situasjonen kan komme til nytte også på en eller annen måte. Du blir aldri den samme igjen. Men det må ikke bare være negativt.

Stå på tøffa 😎 vis dem at Camilla er ikke den som gir seg, som du allerede viser!

Klem Maria

Sandra

30.07.2015 kl.12:04

Hei Camilla. Jeg får vondt langt inn i sjelen av å lese det du skriver i dag. Kjenner meg så godt igjen av det å gå skikkelig på tryne. Det er mange måter å gjøre det på. Mitt liv er helt ulikt ditt, men å falle det er helt likt i følelser og alt. Ting blir bedre heldigvis. Vi mennesker er skrudd sammen på en måte som gjør at vi alltid klarer å reise oss igjen, men det tar tid og det er vondt og vanskelig. Krysser fingrene for deg, for dette klarer du. Lykke til med framtiden og for alt i verden steng ute disse onde netttrollene. De har det nok vondt selv, men det er mye lettere for de og la dritten gå utover andre. Klem

Silje

30.07.2015 kl.12:44

Ta vare på deg selv Camilla, og barna.

Ting er bare ting,men helsa, livet og barna dine er det aller viktigste.

Framtiden er helt lys, og hva alle andre sier, mener og tenker om det sier mer om de enn deg.

Du er ei flott jente, som ikke gir seg!

Jeg heier på deg, og ønsker deg alt godt :)

Vigdis

30.07.2015 kl.12:46

Kjære Camilla

Dette må være det ærligste & åpne blogginnlegget jeg noen gang har lest.

Jeg får blanke øyne og vondt i magen av det du skriver. Vi vet at du er veldig opptatt av dine barn, og å lese det du skriver om de er meget sterkt. Og dette kom oppå alt det andre du strevde med. Konkurs & samlivsbrudd 💔.

Men tro meg; Barns lojalitet og forståelse er ekstrem. De vil bare ditt beste / og det viktigste nå er at de ser at du får tilbake energi, smil og latter 💕💙

Stå på Camilla - ikke la janteloven nærme seg deg. Uforståelig hvor ille voksne mennesker kan oppføre seg.

Gleder meg til å følge deg videre - og ønsker deg alt det beste 💙

Masse gode klemmer

Mona

30.07.2015 kl.13:43

<3

Ida Maabø

30.07.2015 kl.13:57

Kjære vakre søte Camilla!

Ord kan ikke beskrives, det føles helt tomt, jeg setter meg så inn i din situasjon selv om jeg føler jeg ikke kan det. Tårene mine triller og jeg får gåsehud av det, det føles ekstremt vondt at du har gått igjennom dette her. Jeg har i mange år hatt slike panikk anfall, redsel og sykehus opphold slik du har hatt nå det er så ubeskrivelig vondt! Åsså når du har slike ting å tenke på i tillegg, blir man bare hysterisk redd! Jeg håper av hele mitt hjerte at du klarer deg nå og får det bedre, du må bare fortsette å huske å puste med magen og snakke om det til de du stoler på, for å holde ting inne i deg er IKKE godt og IKKE å anbefale! Du er ei fantastisk flott person som jeg ønsker all lykke og glede. Jeg må også bare takke deg for alt du har delt med oss gjennom blogg årene dine, jeg har lært utrolig masse og hentet masse inspirasjon, du er en jeg har sett og SER opp til! <3

Vi er bare mennesker Camilla, vi gjør alle våre feil, vi skammer oss der og da fordi vi blir fortvilt og redd, men etter en tid MÅ vi gå videre og se livet videre. Du har enda flere som bryr seg og som er glad i deg, selv bak en data skjerm! Husk det også!

Jeg sender deg mange varme klemmer og mange ønsker for en bedre tid! <3

Stor klem

Terese

30.07.2015 kl.14:22

Vondt å lese Camilla. Tårene renner. Kjenner deg ikke, men har lest bloggen din i mange år og har kjøpt masse fint hos nettbutikken til Villaparika. :-) Du er den mest inspirerende og energiske interiørdama jeg vet om. Du er svært dyktig og svært inspirerende. :-) Ingen i hele verden kan ta fra deg det. "DU ER DU OG DU DUGER" Husk det kjære vakre menneske. For det er det du er Camilla. Et vakkert menneske som duger. Ingen mennesker som er ærlige over for seg selv kan heve seg over andre, og med hånden på hjertet si at de aldri har gjort en feil. INGEN. Ønsker deg og dine alt godt i fremtiden. :-)Ta vare på deg selv og de nydelige barna dine. Det er det viktigste i livet. "STÅ OPP MED RYGGEN RAK OG REIS DEG".

Varme gode klemmer til deg fra meg

Linn

30.07.2015 kl.14:24

❤️ Du er tøff, sterk og inspirerende! Jeg tørket tårer flere ganger nå.... De som snakker stygt om deg og ditt, sier mer om dem selv... At folk kan være så slemme!

Stor varm klem

Katrine

30.07.2015 kl.14:24

Kommentere på blogginnlegg er noe jeg aldri gjør - men dette innlegget fortjener en kommentar...

Takk for at du er så ærlig Camilla, det gjør bare at vi som følger deg hver dag, får ennå større tro på deg, og vet hva du er god for. Vi er bare mennesker, og det må være lov å feile og reise seg igjen. Dette er du ett supert eksempel på!

I vår familie har vi ett motto: Det man vil, får man til!!! - akkurat nå er det ingen som passer mottoet bedre enn deg.

Stå på - livet består av nedturer og oppturer, nå er du på vei til topps igjen!

Lykke til!

Liss

30.07.2015 kl.14:24

Ønsker deg ei lykkelig fremtid! <3

Mette

30.07.2015 kl.14:41

Kjære Camilla.

Ønsker deg alt godt. Leser blogg, og handler litt iblant hos deg. Jeg kjenner deg ikke, men du deler av livet og inspirerer med inredning og interiør. Tusen takk for at du orker. Varm klem

30.07.2015 kl.14:56

Stakkars deg. Du må ha hatt det tøft. Håper virkelig at det kommer til å gå bra med deg.

Gleder meg til å følge deg videre

Varme kemmer

Mille

30.07.2015 kl.15:03

Hva med bloggen? Var ikke denne bloggen en del av VP? Kanbikke se at du har noe eget firma for bloggen!?

VillaPaprika

30.07.2015 kl.15:04

Mille: jeg er ansatt i nettavisen med bloggen min. Kontakt dem om spørsmål på den =)

Anita

30.07.2015 kl.16:32

Takk for at du deler kjære deg, stor klem sendes din vei. Du kommer til å klare deg fint du.

>Bloggen nå?? å herremin spekulasjonene overrasker til og med meg.

Hev hodet ditt du fine jente å stå på videre, du kommer deg opp og frem uten tvil, gleder meg til å følge deg videre.

Mange varme klemmer til deg og ta godt vare på deg selv.

Marthe

30.07.2015 kl.16:32

Jeg heier på deg Camilla!❤️

Line

30.07.2015 kl.16:42

Aldri kommentert før, men nå måtte jeg bare! Utrolig trist å lese at du har hatt det så tøft! Du virker bare herlig og snill. Jeg er sikker på at du kommer til å klare deg kjempefint framover! Ønsker deg masse lykke og fortsett å smile :-) Du er nydelig!

Tone

30.07.2015 kl.18:15

🌸🌸🌸

marina

30.07.2015 kl.18:37

Dear Camilla, u always try to be the best, at everything u do.

One thing. U are only human it is ok to not be perfect once a while. U give me the impression of someone who wants to take care of everything and everyone. Try to take care of yoursel for a change. Rest, take a small vacation, cry if u have to u don't have to smile all the time. Take time of the internet i think it will do u some good. Take care we love u very much

Katrine

30.07.2015 kl.18:41

Dette er trist, og du er modig som åpner deg sånn. Det er grusomt å få en sånn knekk, men heldigvis er den eneste veien opp. Men er det din familie som har kjøpt varelageret? Din far?

Carina

30.07.2015 kl.19:19

Ønsker deg alt godt Camilla. Stå på! :)

30.07.2015 kl.19:56

enten går det bra eller så går det over <3 det vil ordne seg på den ene eller andre måten.

Linn🌸

30.07.2015 kl.20:39

Kjære snille søte gode deg🌸 ble helt satt ut når jeg leste hvordan folk har oppført seg mot deg. Skjønner at du har hatt en vanskelig tid, og at ting kan se flott og fint ut på nettet! Heldigvis er du sterk nok til å skjønne at ting går videre etter en sånn nedtur som dette! Jeg heier på deg videre, for jeg tror og vet at du er ei jente med skikkelig bein i nesa! Klem til deg fra meg 😊

Anette

30.07.2015 kl.20:44

Så utrolig sterk du er! INGEN fortjener å gå igjennom det du har gått igjennom og jeg er helt imponert over hvordan du har taklet det 💜 tror det er et fåtall som hadde taklet det like bra som deg. Du er virkelig en inspirasjon og et forbilde 😊 stå på videre!

Torunn

30.07.2015 kl.20:49

Camilla, dette var sterkt å lese. Håper inderlig du tar deg tid til å la ting synke inn og at du tar læring på det du kan lære av. Å drive forretning er business, og de du gjør forretning med vil aldri være dine venner. De vil ikke tape penger, like lite som du vil det. Den forretningen du driver, er det du og dine kompanjonger som er ansvarlig for. Strategisk og økonomisk kompetanse må kombineres med markeds- og fagkunnskap. Pass på at du har all denne kompetansen dekket i din virksomhet videre.

Jeg har fulgt deg i flere år, og jeg tenker din kompetanse ligger innenfor det siste. Bli enda bedre på det du er god på Camilla, og la andre ta seg av det forretningsmessige. Vær ærlig mot deg selv, kjenn etter hvor du henter energien din og skill mellom jobb og privatliv.

Ønsker deg all mulig lykke til framover!

Sigrid

30.07.2015 kl.20:50

Hei Camilla.

Du er utrolig tøff, og vært gjennom mye tøft i det siste. Vi ser bare bruddstykker og hører bare bruddstykker. Det er en skitten bransje du har begitt deg ut på, og folk generelt liker ikke at andre lykkes. Synd men sant. Du har likevel oppnådd mye mer enn andre på din alder, og det skal du være stolt av. Du har nok et godt støtteapparat rundt deg, og de skal du støtte deg på på veien opp igjen. Men en ting jeg vil si deg, er at de som har sparket deg mens du har ligget nede og vendt deg ryggen de skal du glemme. Folk er ofte med deg når du er på topp for å nyte av din suksess, men de er også de første som forsvinner når det blir tøft. Vi er fra samme by, og man hører meget. Rist det av deg! Haters will always hate! Og du, ikke ha dårlig samvittighet ovenfor barna dine, de har sett deg på det beste og også det verste. Du skriver at ingen bør se mamma'n sin slik, men vet du, det er en lærdom de vil ta med seg videre i livet. Det viktigste de vil lære er at man ikke skal gi opp, men reise seg og kjempe videre og det har du vist dem er mulig.

30.07.2015 kl.21:05

Har ik lest Bloggen din før,kom bare tilfeldigvis over den!!!

Dette vil ik bli den siste gangen,det er helt sikkert🌺

Veronika

30.07.2015 kl.21:05

Hei Camilla! Jeg sitter med tårer i øynene. Jeg har fulgt deg en god stund og liker bloggen din kjempegodt :) Tenker på deg og ønsker deg alt godt videre. Masse lykke til med videre prosjekter. Du fortjener å vinne nå! Ta vare på deg selv, Camilla. Vi leserne dine er her, på den andre siden av skjermen og vi heier på deg!!

Klem fra Veronika i Lier

Wenche

30.07.2015 kl.21:15

Kjære camilla.

Leser din blogg fordi du er så flink med interiør og jeg elsker å se hvordan du innreder. Blir trist når jeg tenker på hva du har gått igjennom. Det jeg synes er aller aller værst er at noen er så misunnelige at de må være ekle. Hev hodet langt over dem. Jeg synes du har fått til utrolig mye jeg😊 vær stolt av det du har fått til. Noen ganger må en nedtur til for virkelig å gjøre suksess. Alt ordner seg. Noen tør å satse og varehandelen er ikke noe lett marked i disse dager. Du viser at du har stå på vilje, og med den kommer du så langt du vil. Heier på deg. Klem

Silje

30.07.2015 kl.23:02

Får helt vondt av deg <3

Jeg kommer til å følge deg og din reise videre, du har kun en vei nå og det er OPP <3

Andrea

30.07.2015 kl.23:40

Stå på Camilla! Har tro på at du kommer deg opp igjen, du er allerede på vei! Du kommer til å bli en ny og sterkere person men viktige erfaringer som du kan du kan bruke til p hjelp andre med! Ta till deg alt det gode du får fra folk, ha troen på det og deg. Du er sterk!

Linn

31.07.2015 kl.00:12

Jeg tror med 99% sikkerhet at du og Hans blir sammen igjen! Tror ikke dere er ferdige med hverandre nei💙💙💙💙

silje

31.07.2015 kl.02:00

Vil bare sende deg en god klem og fortelle deg hvor inspirerende du er. Har blitt helt avhengig å følge deg -blitt flere bestillinger og masse innputt :)

Stor respekt for at du velger å være så åpen og ærlig med dine lesere. For en påkjenning det må ha vert. Har opplevd masse tøft i livet sekv, desverre -nan vokser på det-og lærer mye om seg selv og alle rundt. Blir skremt når jeg leser hva mennesker kan få seg til ...Ønsker deg ALT godt fremover. Er sikker på at du og de fine barna får et flott nytt hjem. Stå på flotte jente. Hele livet forann deg og du er på rett hylle i livet. Interiør er for deg helt perfekt.

Ta vare på deg selv...mange gode tanker <3

Klem

Linn

31.07.2015 kl.09:40

Kjære Camilla!

Dette innlegget står det stor respekt av! Respekt, og det viser ikke minst hvor sterk og tøff du er! Jeg har kommentert på bloggen din en gang tidligere, hvor jeg så at du under den tilsynelatende blide overflaten hadde det vondt. Ingen stiller spørsmål ved det. Det er klart du hadde og fortsatt har det vondt! Alle nett-trollene har nok også gjort sitt selv om du er hardhudet etter lang tid i media. Vi vet alle at misunnelse kan gjøre at voksne mennesker snakker ned om andre, spesielt om de kan være anonyme, men at folk slenger så mye dritt når man ser at folk sliter og kommer i en totalt uønsket situasjon - det er uforståelig!

Det krever en fantastisk styrke og mot for å stå frem slik du har gjort og være så ærlig. Dette tjener du nok bare på i lengden. Ingen er ufeilbarlige, og du er tøff som tør å vise deg sårbar nå. Det at du forteller om at du ikke klarte å ta deg skikkelig av barna dine og overlot de til far noen dager, viser hvilken fantastisk mor du er som setter barna foran og gjør det som trengs!

When life gives you lemons - make limonade! Det er nøyaktig det du gjør, Camilla! Du skaper og skaper og reiser deg som fugl Fønix. Jeg er ikke i tvil om at du vil lykkes igjen. Men kjære deg - ta vare på deg selv!

En god klem sendes din vei! :)

Hege

31.07.2015 kl.11:05

Kjære Camilla (som jeg slettes ikke kjenner), herregud som jeg heier på deg! Dette klarer du, men ta tiden til hjelp også. Ta vare! Gode tanker sendes din vei.

<3

31.07.2015 kl.19:53

Hei Camilla,

Jeg kommenterer aldri på blogg.

Husk at de som lykkes og oppnår suksess over tid og varig, er de som både har snublet og ramlet i fallgruvene på veien. Det hjelper ikke å høre nå. Men, det er sånn det er. Uten unntak. Dette klarer du, for da vil du klare alt!

M

anna

01.08.2015 kl.03:47

Har beundrat dig och sett dig som förebild, ända sen du var med i unga mödrar Norge, o läst din blogg varje dag i alla år du haft den. och efter detta modiga, är du EN ÄNNU STÖRRE förebild, du är fantastisk!!! kram anna i Sverige

stor kram till dig, underbara människa, önskar dig allt gott, du är värd det. <3

Renate

01.08.2015 kl.12:49

Kjære Camilla.

Har fulgt bloggen din i et par år nå, og det er så vondt å lese alt dette. Føler at jeg har blitt godt "kjent" med deg, og du virker som en utrolig positiv og tøff dame. Jeg ønsker deg masse lykke til videre.Dette klarer du :) Sender deg gode tanker og masse klemmer :)stå på :)

ANNA

02.08.2015 kl.02:15

Om Du, den mest drivna, coola o duktiga arbets"häst" hade svårt att driva butik säger det mer om "läget i branschen" än om dig. för du är AMAZING. och glöm inte att nästan ALLA multientreprenörer o framgångsrika mångmiljonärer haft projekt i början av sin karriär som gått mindre bra/inte enligt planerna. du växer av detta. du är en sann idol, förebild o inspiration tjejen, glöm aldrig det, LOVA!!! varma kramar från anna

KLEM KLEM!! säger man på norska va? : D

03.08.2015 kl.00:27

Åh, kjære deg, så utrolig vondt:O Jeg fikk helt vondt i magen av å lese dette, dette fortjente du bare ikke. Tusen takk for ærligheten din, det står så respekt av å vise seg så naken og sårbar, for du viser hvilken vanvittig styrke som også bor i deg, det er virkelig beundringsverdig. Jeg ønsker absolutt alt godt for deg, det finnes ikke tvil i meg om at du kommer til å reise deg enda større og sterkere, du kommer til å nå LANGT, langt, du, Camilla <3 Alt godt!

Anna

03.08.2015 kl.02:35

Livet river i en som en storm fra tid til annen. Noen ganger greier man å holde seg fast, mens andre ganger mister man taket og ikke vet helt hvor man lander.

Jeg har fulgt deg helt siden Unge mødre. Er selv blitt en dame på 36 i løpet av denne tiden.

Skilt og gift på ny- få flere barn. Tatt dumme, naive valg og blitt utnyttet på det groveste. Fått svertet både navn og buiesness av en ansatt som stjal penger fra meg privat og på jobb. Jeg var så naiv å delte noe meget fortrolig(ikke kriminlet altså) med henne- og det ble hennes pressmiddel.

Jeg har hatt så innmari kjærlighetssorg at jeg ikke ville våkne mer- i voksen alder. Og var helt alene- INGEN til å hjelpe meg.

Du er et godt menneske. Jeg blir alltid glad av å se deg, og jeg får vondt når du har det vondt.

Det som har hjulpet meg i vanskelige situasjoner er å sette ting i perspektiv. Starter med: Er det noen som er død eller alvorlig syk?- Nei- da skal jeg iallefall komme meg igjennom dette. For hadde et av barne mine død- hadde alle disse andre problemene blitt småe i forhold.

Med tiden blir det bedre- det LOVER jeg. Stå i det- det er i forandring man utvikler seg.

MEN INGEN fortjener den dritten du har blitt utsatt for av andre.

Stor klem til deg.- Dette skal du klare- Hjemme ER der hjerte ditt er <3

Skriv en ny kommentar

hits