31-Jan-14

31.01.2014 - 16:40 11 kommentarer
Vel, det er noe jeg lurer ofte på... Skal - skal jeg ikke , men ok..... 

Så litt over til denne "mystiske" mannen dere lurer så veldig på ennå da, dere... Jeg har lest mange føler at jeg "holder" dere litt utenfor siden jeg deler så lite om meg og mine her på bloggen om dagen.. Vel, det skyldes ikke noen spesiell grunn, men jeg er så aktiv på instagram at bilder av ungene , min kjære , +++ blir ofte nevnt og delt der inne.. Da kan denne bloggen lett bli litt "overfladisk" .. Men, når dere som ikke er der inne så gjerne vil se og vite litt mer skal jeg vel ordne det ! haha..... 

Vel, alt går ikke som man ser for seg, ting snur, livet vil noe annet og man står ovenfor valg man helst ikke vil ta. Dere vet jo nå at Håkon og jeg ennå er gode venner, det har vi planer om å fortsette med. Etter 5 mndér og nye parter i bildet klarer vi ennå holde et godt og solid bånd, vi har jo ingen grunn til å ikke like hverandre eller ønske å ha det bra, så hvorfor skal vi det da?  Håkon er min venn for livet og han har jo fulgt meg på veien i over 8 år, det er ikke noe jeg ser på som negativt. Han har lært meg mye og gitt alt av seg selv til meg hele tiden , men som et par funket ikke vi.. En fasade er ikke alltid like morsom å "bryte" opp, men man lever en gang, og den ENE gangen vil jeg ha et liv jeg kan vite jeg har gjort det beste for meg og mine..   Mulig den "perfekte" oppskrift hadde vært å holde sammen med Håkon og hadde vi begge lagt mer av oss i forholde hadde vi kanskje fått det til også, men det gjorde vi ikke..  Et brudd er aldri morsomt, spesielt ikke når alle skal sitte å belære en med hva man burde gjort, hvordan man burde klare alt og hvordan ting burde vært. Det å sitte på sidelinjen å kaste ut påstander, meninger og spydigheter er mye lettere enn å en å stå i en synkende myr og jage etter utveier..  Det var ikke slik at jeg en kveld la meg og var lykkelig gift og neste dag var ulykkelig- tvert imot. Slik var det aldri, men gleden av å skulle være et par forsvant, viljen etter å fortsette å kjempe ble borte og ønske om å få det til var ikke der lenger.. Olíver og Mathilde er og var grunnen til at vi ønsket å fortsette, grunnen til at vi følte at vi prøvde, men skal man leve sammen bare fordi man har barn i sammen?  Jeg har ofte tenkt, hva kunne jeg gjort annerledes(?) , hvordan kunne jeg gjort alt så mye bedre?  Vel , svaret mitt er valget jeg tok..  På familievernkontoret fikk vi bare beskjed om at vi var det enkleste tilfellet de hadde hatt der inne på lenge og at de ikke hadde noe å stille spørsmål til, vi sa bare at vi delte alt 50 /50 og deretter har det gått slik også... Dette var et valg vi tok sammen, ble enige om og valgte å gjøre. 

Iløpet av "rask" tid fant jeg tonen med Hans-Kristian og etter det har det vært oss to, det var ikke noe vi "planla" , men slik ble det.  Hans-Kristian er tålmodig, han leser meg som en åpen bok, han er trygg, snill og den gutten jeg i "voksen" alder falt for og forelsket meg alt for fort i.. Når man kommer opp i en slik situasjon er man ikke den som skriker høylytt om det, men likevel, hvrofor skal jeg sitte alene hver kveld å titte i vegge, det gjør ikke meg å Håkon til et par igjen.  Jeg valgte å gå før jeg forelsket meg, men jeg valgte likevel ikke bort forelskelsen når den kom. 

Så langt er jeg så takknemlig, Hans-Krisitan har tatt ste-far rollen så godt som det går ann, ungene er veldig glad i han og veldig opptatt av at han er dems beste venn... De er ennå små, men de forstår mye, så når de blir store vet jeg de kan gi oss en god klem å si at vi gjorde det på den beste måten for alle! 

For når det først skulle bli slik at min "fasade" sprakk (som mange er så opptatt av at "endelig" gikk i stykker) , kunne jeg ikke vært mer fonøyd med all lærdom og styrke dette har gitt og gir meg. 

Hans- Kristian er den morsomte og kjekkeste jeg vet, han skyter 188 cm i været, er 29 år og verdens snilleste mann.... 

Når alt kommer til alt er nok ikke jeg så ulike de fleste andre og det som har skjedd oss er ikke noe "store" greier som aldri har skjedd noen før oss... Håkon og jeg valgte å være venner , Hans og jeg å være et par... Så får tiden vise hva den har å gi oss... 

 

11 kommentarer

Erika Strandberg

31.01.2014 kl.18:53

Helt underbart att läsa Camilla!!
Jag tycker att ni gjorde helt rätt och ni gjorde det super bra, du och Håkon kan inte annat än att vara stolta över er själva

Erika Strandberg

31.01.2014 kl.18:53

Helt underbart att läsa Camilla!!
Jag tycker att ni gjorde helt rätt och ni gjorde det super bra, du och Håkon kan inte annat än att vara stolta över er själva

Mette k

31.01.2014 kl.20:03

Alt det beste for dere

hilde

31.01.2014 kl.21:27

Uff drit i alle som skal hygge seg med at det gikk i dass for deg og håkon! Jeg hadde å fint hus,snill mann som jeg fant når jeg var 14 år og vi gifter oss når jeg var 23... ett halvt år etter valgte jeg og reise,jeg innså at jeg gikk min egen sti og han var ikke med i den stien lenger.. dumme var at jeg innså alt etter vi giftet oss,var blendet av bryllupsplanlegging i 2 år... vi hadde ingen barn sammen,det er jeg glad for nå selvfølgelig. Det var deilig å komme til valget,jeg opplevde mye motgang og spørsmål men jeg innså også hvem som var mine venner og forstod. Jeg traff han når jeg var 14 år og jeg innså at jeg hadde ikke rukket å leve livet engang... følelsene mine hadde vært borte lenge men jeg prøvde å grave de frem det siste halvåret uten hjelp,men d var ikke en lett besluttning for jeg såret han jeg var gift med å vi hadde bygd ett hus isammen.. men alt i alt,ett hus er en ting,viktigere er det å følge følelsene og ikke leve på en løgn! Vi reiste å ifra hverandre som venner og vi fant fort en ny kjæreste... for min del varte ikke det heller men jeg har fått levd livet noen år nå med noen nye kjærester med opp og nedturer. Den dag i dag har jeg hatt forhold i 2 år og vi fikk en datter sammen i mai i fjor,vi har å kjøpt hus å jeg må ærlig si at jeg aldri har vært lykkeligere"))) funnet min mann!! Nå er jeg snart 27 og er veldig fornøyd;) ble ett langt innlegg men ville bare påpeke at det er ikke feil å fine kjærligheten!!! At folk kan glede seg over at du skal skilles er absurd,sjalusi heter det.. lykke til videre med din nye mann skjønne deg!!!!!:))

Christine

31.01.2014 kl.22:59

Fint skrevet, camilla! Jeg har lært meg så langt i livet, at man må bare ta livet som det kommer. Man kan rett og slett ikke bry seg om hva andre måtte synse og mene. I mine øyne er det mangel på kunnskap og forståelse som gjør st folk slenger med leppa. Det gjelder også meg selv:)
Ønsker dere alt godt! God helg:)

May

01.02.2014 kl.00:06

Jeg har vært gjennom samlivsbrudd og jada det er mye som skal"saksbehandles" men jeg har et godt råd : Ikke lev ditt liv for andre og andres forventninger. Lev ditt liv som du vil.

MyHomeIsMyCastle

01.02.2014 kl.00:08

Ingen har lov til å dømme for ingen vet hva morgendagen bringer.. Dette kan skje med alle, selv den som minst forventer det. Høres litt klisjeaktig ut, men det er sånn virkeligheten er...
Jeg synes dere begge to har taklet dette kjempebra og jeg har sagt det før at mange, mange har MYE å lære av dere !!!
Barna kommer først og dette har dere skjønt, dere skjønne mennesker <3

Masse lykke til videre i livet alle sammen <3
Klem fra Kari

Anita

01.02.2014 kl.09:12

Snart har interessen for dere lagt seg for de fleste...vil alltid være noen inngrodde sladrekjerringer som lever å ånder for det...men det er faktisk synd på de...de fleste er folk som ikke tør/har tro nok på seg til å konsentrere seg om å leve det livet som hadde gjort de lykkelig.
Eneste meningene som betyr noe er jo deres mening om nettopp deres liv.
Man kan ikke alltid bli likt, og man skal det ikke heller, ikke når det går på akkord med det man vil selv. Så løft hodet ditt over sånn prat og nyt forelskelsen den er god :)
Satt foresten og leste igjennom hele bloggen din her..koste meg med hver side :) du er kjempeflink :) ha en fin fin helg :)

Anette

01.02.2014 kl.23:00

Fantastisk og supert at dere har funnet en løsning som funker for dere! ingenting er bedre enn det når det er barn inni bildet:) men som en offentlig person som eksponerer seg selv igjennom bloggen,blir det alltid satt spørsmålstegn ved ting. Og sånn er d jo,vi sol følger deg fast blir jo naturlig nyskjerrig.. og når d plutElig er en ny kar der så er det jo helt naturlig at man lurer på hvem,hva hvor og når skjedde dette? Selvom det går en naturlig gang for dere kan det virke annerledes utad når man ikke sitter oppi det:) må bare si at det er beundringsverdig hvordan dere håndterer situasjonen og håper virkelig at det fortsetter slik:-) All lykke til dere!!

Marita

02.02.2014 kl.02:08

Har vært/er i helt samme situasjon som deg. Jeg bestemte meg for å gi f*** og gå med hode hevet. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg og barna har aldri hatt det bedre! Når det kommer til stykket lever man jo bare for seg selv ;)

Elin

02.02.2014 kl.19:21

Fint skrevet og hyggelig at du deler. Søte camilla. Alle gode ønsker for framtiden.

Skriv en ny kommentar

hits