Det uvitende liv...

Barnebilder på veggene, ring på fingeren, to ble til tre og tre endret seg til fire. 

Hvorfor starter man tidlig med barn, hva ser man for seg, hvor ble alle de "planene" man hadde for livet av og hvorfor ble alt så annerledes. ?

Mitt liv endret seg juli 2006, jeg var gravid, jeg var 17 år, jeg kjente nesten ikke barnefaren-han ville ikke ha barn og det ville ikke jeg heller. Jeg gikk helse og sosial, har aldri vært noen helt unik skole filink jente- eller jeg har ligget midt på tre rett og slett fordi jeg ikke har "giddet" å lese til prøven eller engasjere meg i timen. Pugget jeg skåret jeg med gode karraktere , leste jeg husket jeg godt og engasjerte jeg meg ble jeg fort mye flinkere, men når alt begynte å bli VELDIG bra på skolen og ferien for sommeren stod for tur var mitt liv som "elev" på den måten over. Jeg var gravid, jeg skulle bli mamma... 

Når faktumet var at vi skulle ha barn , når vi hadde bestemt oss for å klare dette sammen begynte livet- et liv jeg ikke hadde sett for meg i det hele tatt. Når du er 17 år vet du jo selv hvor "stor" du føler deg, men likvel hvor sårbar du er.  Mange tror at det å starte familielivet tidlig er ment for å gå i stykker, mange vet at de fleste som starter med barn tidlig ennå ikke er "ferdig" med ungdomstiden og derfor vil bli det de kaller for en "dårligere" mor. Vel, er det slik?  I mitt tilfellet stemmer det ikke, men en ting stemmer og det er at vi startet tidlig. 

Jeg var like nysgjerrig på den voksene magen, jeg smilet fra den ene siden til den andre når sparket kom, jeg snakket med magen hver dag, jeg var like redd for at det skulle skje noe og jeg var stolt av den voksende magen, det var jo min /vår baby som lå inni der. Uavhegig alderen min. 

Her er jeg 17 uker ca... 

 

27 uker. 

 

33 uker.

Når Olíver kom ble alt snudd på hodet, forventinger, planer og livet... Han kom til verden 1.3.07 - datoen som forandret hele vårt liv... 

18 år giftet jeg meg og den 4.8.07 var dagen... 

2 ble til tre og tre ble fort til en familie på 4. 

Nå er det over 7 år siden jeg gikk gravid første gang og 5 år for siste gang, men jeg er så evig takknemlig for at nettopp det beste uplanlagte skjedde nettopp oss. Vi har vokst med barna, vi har lært oss selv og kjenne og jeg tror nok ikke en alder har så mye å si for hvordan og hvilken mor du ender opp med å bli. Jeg har fra første stund elsket barna mine mer enn ord kan beskrive. 

 

 

 

 

 

8 kommentarer

karianne

02.08.2013 kl.10:55

Heisan. Tusen takk for at du deler. Dere kan være stolte, er så utrolig kjekt når unge "bretter opp ermene "og får det til

MyHomeIsMyCastle

02.08.2013 kl.11:25

Herlig skrevet <3

Ønsker deg ogdine en fin fin helg :)
Klem,Kari

line

02.08.2013 kl.12:07

Så koselig å lese. Er du sammen med samme mannen ennå ?

Linn-Mrie

02.08.2013 kl.15:32

Takk for at du deler slike situasjoner fra livet ditt!:)
Digger bloggen din, og det blir gøy å følge deg på skjermen til høsten! Vi unge får til det vi vil, så lenge vi jobber for det! Det beviser du. Er fra Fredrikstad selv og har sett deg her og der, så er ekstra moro å følge deg. Hi hi! Har vært innom butikken din også, kjempefin!!:)

Anette

02.08.2013 kl.21:54

Så gøy å se gamle bilder av deg og familien din - flott familie - og utrolig hva du har fått til på de årene - vær stolt av deg selv, Camilla!!
Men ikke fått med meg at du skal åpne butikk NR. 2!! Hva, hvor, når?! Spennende, gleder meg til å høre mer om planene dine!!

Super helg ønskes deg!

lise

03.08.2013 kl.00:07

Veldig fint innlegg Camilla. :-) Blir imponert over hvordan du stadig klarer å skrive intrisante, fine innlegg som setter tankemotoren min igang. Jeg tror mange dømmer unge foreldre raskt, og ikke helt uten grunn. Vil nok si at i mange tilfeller er det ikke en helt heldig situasjon, nettopp pga alderen. "Unge mødre":representerer jo en stor del av disse, men heldigvis også slike som deg og Håkon. Dere har virkelig stått på og virker som en veldig fin og solid familie. :-)
Er selv 24 år og mamma til to, førstemann er 4 og andremann kom 01.03.13. Vi er lykklige over å ha blitt fire og setter vår egen familie foran alt. Vi bruker penger på "kjedelige ting" som huslån, sparing til veranda og alt annet som kommer med å slå seg til ro med familielivet, men jeg elsker det og føler barna gir meg en større mening med livet. Å ta utdanning og/eller jobbe, ha baby med nattevåk samtidig som man man skal være sosial er en stretch for de fleste, ikke minst når man skal prøve å bli voksen samtidig. Men hvis man står på og holder fokuset på rett plass vil det gå bra. Du er stjerne-eksempel Camila!
Stor klem

Camilla

03.08.2013 kl.12:38

ja, vi er gift og har begge barna sammen =) snart begynner vi på vårt 9énde år =)

Kristin

03.08.2013 kl.21:48

Hei. Jeg må bare ta av meg hatten! Du virker som et makaløst flott og positivt menneske som klarer det du har bestemt deg for! Godt jobbet og flott utnyttelse av livet vil jeg si;)
Jeg har et spm til deg,jeg ser jo hvor glad du er i puter,og lurer derfor på hvilket fyll du foretrekker i dine puter. Jeg driver og skal investere i interiør. Og da vil jeg selvfølgelig ha det beste! Jeg lurer også på hvordan lin er å vaske? (krymper det mye? tåler det tørketrommel?) Er det best med linsengetøy?

Mvh Kristin

Skriv en ny kommentar

hits