Vondt og trist.

Hei og riktig god kveld! Jeg har stått på jobb i over 10 timer idag pga langdager i forbindelse med by festivalen, det har gått unna som bare det og idag måtte vi også stenge dørene etter stenge tid pga vakre kunder som gjerne ville ha med seg noen godbiter! Vi må ha de vakreste kundene som finnes,for mer energigivende kunder skal man lete lenge etter altså. 

Vel, lykke blir til sorg på 1-2-3.. 

Jeg skal ikke skrive et stort og langt foredrag på dette, det gjør vondt nok som det er for hele familien.  Den siste tiden har jeg selv om jeg ikke har skrevet så mye om det her på bloggen - hatt det veldig tøft psykisk. Jeg mener ikke at jeg ikke har mye godt å stå oppreist for,men jeg har mitt på ryggen som når ting hoper seg opp kan bli for mye. Jeg har det site året stritt med mitt, mye lege besøk og mye vondt i magen, dette har ført til undersøkelser,prøver - ja alt man må igjennom for å få vite, dette pga noe et par år tilbake.. Etter mange undersøkelser har det vist seg at jeg enkelt fortalt ikke har mulighet for flere barn -trist , men dette i seg selv er jeg HELT inne forstått med, selv om det svir hardt når noen på død og liv skal "bruke" dette mot meg, prate om hvor bra det hadde vært og få barn nå ,gitt barna et søsken osv. Jeg skal IKKE klage med dette, for jeg har vært heldig , jeg har båret frem to helt friske og flotte barn som jeg forguder oppavdagen og hadde jeg ikke startet tidlig med barn hadde jeg ei heller fått noen. For en tid tilbake nå havnet jeg hos legen og på akutten, de trodde jeg hadde blodpropp i venstre lunge og en hel dag med undersøkelser osv ble gjort, ingen fare med meg og dette var "ufarlig". Siden min smerte ikke gikk over gikk jeg til privat legen og fikk en ny og grundig sjekk, hjertet mitt slår uregelmessig, dette var ikke bra. Jeg blir nøye fulgt opp og merker jeg smerte på nytt må jeg til nye undersøkelser. Spørsmål om stress ++ stiller seg så klart og jeg har måttet "roe" litt ned og ta meg selv litt alvorlig. Vel, for å forstå hvor sårt livet er må man nesten merke det selv, man tenker hele tiden at det skjer ikke hos meg eller med de JEG er så glad i. 

På under 3 mndér nå har det skjedd så grusomt mye , og min kjære onkel og bestefar har fått påvist kreft -bukspyttkjertel kreft( den mest hissige) og kreft i halsregionen. Så lenge det er liv er det håp og jeg har hele tiden selv om jeg har hørt og lest hvor alvorlig dette har vært tenkt- dette vil gå bra,vi tror på mirakler. 

Min bestefar som jeg er så helt UTROLIG glad i klarte seg igjennom oprasjonen og ble "fri" for kreften, men fikk denne uken slag pga blodpropp og dette kom som regn fra blå himmel for meg. Idag har han fått litt følelse igjen ,samt taleevnen og jeg håper at han er på "bedringens" vei igjen.  Når du begynner å tro på mirakler skjer det du ikke ville skulle skje, min kjære,kjære onkel ble bare 61 år og sovnet idag inn med hele familien sin til stede. Vi "onkelbarna" har alle vært på besøk hos han, og vi har alle sett hva kreften har gjort med han. Men han har tenkt klart til siste minutt og mitt siste minne av han er at han smilte i hele ansiktet av glede når jeg kom på besøk til han for 2 uker siden, vi fikk en god samtale. En samtale om livet og ikke døden, om gleden og ikke sorgen og om det som er helt ubetydlig som pent vær og regn, han hadde smerte,men han var så rolig og balansert. Jeg er i grusomt sjokk, en død kan man aldri forberede seg på, den kommer og griper tak i deg når det skjer uansett. Vi reagerer alle forskjellig, jeg er den som blir veldig tenkene, gråter og føler på følelsene mine og jeg vet at han nå er på en trygg plass, en plass han har funnet hvile og som han kan få slippe smerte. 

Dette gjør vondt, det å se pappa så lei, familien, vite om de som sitter igjen og være en av de som har mistet noen man er SÅ veldig glad i er vondt. Jeg har siden jeg startet Villapaprika hatt mye med han å gjøre, han har hjulpet meg å sende ut varer på nettet, kjørt masse varer ,hentet masse varer, hjulpet meg å bære og vært innom butikken ca 1-2 ganger hver uke. Jeg er så glad for at jeg fikk to år som jeg fikk lov til å kjenne han bedre, selv om jeg igjennom hele oppveksten har hat han der, vi har vært på ferier sammen, turer alt- han har hatt et godt liv jeg tror han har satt pris på. 

Jeg håper at dersom et menneske skal oppleve like mye negativitet som positvitet i livet må man begynne å huske de positive øyeblikkene, verdsette disse og slippe tak i det negative og ta tak i det gode. 

Jeg har opplevd min smerte, det har andre også, men jeg har tro, en tro på at alt vil bli bra og selv om vi bare er et "pust" i sivet er vi her nå og det må vi ta vare på. 

 

Ta vare på hverandre og grip minuttet. 

Det er rart hvor deilig det er å få skrevet litt ned og delt litt tanker og følelser, Livet er ikke bare rosenrødt, men livet er ekte og det er livet! 

24 kommentarer

Sara

20.06.2013 kl.23:44

<3 ~ når ord blir fattige...

Maren

20.06.2013 kl.23:45

Takk for at du deler Camilla. Du er sterk og dette var flott skrevet. Kondolerer og ta vare på deg selv.

linn

20.06.2013 kl.23:57

Kondolerer så mye!
Eg gråt flere tårer av å lese innlegget ditt! Takk for et ærlig innlegg.
Ønsker deg og dine alt godt videre!
ta vare på de gode minnene..livet er dessverre både skjørt og urettferdig iblant..

Lise

21.06.2013 kl.00:11

Kjære Camilla. Ja livet er så skjørt, og vi vet ikke hva morgendagen vil bringe. Heldigvis. Du har skrevet så vakkert ned alle tankene dine , du har mye å gi mange. Jeg føler så veldig med deg, vet hva du er igjennom nå. Nå må du låve meg å ta godt vare på deg selv, du må lytte til kroppen din og ta den på alvor. Stooor god klem fra gamlemor Lise

MyHomeIsMyCastle

21.06.2013 kl.00:12

Kjære Camilla <3
Tenker masse og sender min dypeste medfølelse <3

Skal si du/dere har hatt mye i det siste.
Min kjære pappa som døde for 1 år siden fikk slag og mistet taleevenen og følelsen på den ene siden for noen år siden. Utrolig nok gikk det veldig bra med han og han fikk både taleevnen og kroppen fungerte bra igjen :) Så ikke gi opp, Dette kan ta tid, men jeg er sikker på at din bestefar kommer seg igjen :) Høres jo positivt ut med det du skrev hvertfall.....

Stor varm klem fra Kari <3

Anette

21.06.2013 kl.00:39

Så utrolig trist! Traff meg rett i hjertet! Tårene renner og renner.. Mistet også min kjære onkel i kreft for noen år siden, ufattelig trist!
Ta vare på de gode minnene <3 Tenker på dere!

Camilla Samuelsen

21.06.2013 kl.07:10

Kjære du, livet er virkelig skjørt, gjelder å ta vare på hverandre og gripe dagen. Akkurat mistet stefaren min i kreft, utrolig trist...syns du er en utrolig flott dame som har fått til utrolig mye, veldig beundringsverdig!! Ønsker deg alt det beste, klem fra Camilla

yvonne

21.06.2013 kl.07:21

Huff ja livet kan være tøft på mange måter. Men du må aldri glem deg selv. Du også tenger en liten "hellig tid" med et fotbad eller slapping av på sofaen med litt god musikk uten å løfte en finger!

Ønsker deg en bedre dag i dag =)

klem

marianne

21.06.2013 kl.07:37

Takk for at du deler Camilla.Viktig å ta vare på øyeblikkene ja, man vet aldri hva som venter en og godt er det! Livet er skjørt, og familien og menneskene rundt en er det viktigste, håper alt går bra med deg og familien din fremover og at dere får en fin sommer ;)

Sussi og lillegutt Billy!

21.06.2013 kl.09:02

Jeg har vel så å si aldri kommentert her, men fulgt bloggen din i mange år. Du er så fantastisk som deler med deg både dårlige og gode stunder. Det må være utrolig vondt å gå igjennom, kan ikke engang tenke meg hvordan du har det. Nyt tiden med familien din, du er jo så fantastisk for du klarer å sette pris på det du har og det er det mange som glemmer oppi sorgen. Du virker så jordnær, åpen og snill... :) Sender deg masse klemmer! Håper du får en fin sommer! <3

Anne-Marthe

21.06.2013 kl.09:21

Kondolerer ? ta vare på deg selv og lytt til kroppen din!

Ingvild

21.06.2013 kl.09:27

Alle varme tanker til deg og din familie i den tunge tiden <3

Og du (selv om du nok er klar over det), er det viktig å lytte til kroppen og dens signaler, ikke kjør deg for hardt kjære deg! Håper ting blir bedre med tiden, jeg ønsker deg alt godt framover. Klem

Tonje

21.06.2013 kl.10:29

Kondolerer Camilla,så fryktelig trist <3

Linda

21.06.2013 kl.10:43

<3 Ord blir fattig , men kondolerer til deg og dine. Ta vare på hverandre og deg selv<3

Kine S.H.

21.06.2013 kl.10:55

Kondolerer. Tenker på deg og dine. Ta vare på deg selv!

Hege

21.06.2013 kl.10:56

Dette var vondt å lese.. Unner hverken deg, eller noen andre her i verden, den smerten å miste noen man står nær og er glad i.. Men dessverre så er det livets gang.. Og jeg synes det er så fint å lese at du likevel står på, og tar ekstra vare på de gode øyeblikkene.. Det er SÅ viktig! For oss alle! Det krever mot å skrive ut sine tanker og følelser "til alle" som leser bloggen, det blir så offentlig, og man føler seg sikkert litt "naken" og sårbar om du skjønner.. Men jeg beundrer deg virkelig, og synes du er ei utrolig tøff, fliink og positiv jente, som hvertfall jeg ser veldig opp til på alle måter.. Sender over en varm klem <3

Ida

21.06.2013 kl.11:35

Sterkt skrevet. Kondolerer!

Berit

21.06.2013 kl.12:45

?

Miriam

21.06.2013 kl.13:13

Kondolerer.

Charlotte

21.06.2013 kl.14:17

Kondolerer! Ta vare på hverandre <3

Sylvia

21.06.2013 kl.14:42

? Klem

Irene

21.06.2013 kl.15:14

Ord blir fattige, og verden føles utrettferdig:( Ta nå vare på deg selv, og vær med familie og di du er glad i i denne vonde tiden, alt annet det kan vente til senere.... off hjertet mitt birster for dere som familie som må gjennomgå dette, men munnen min smiler også for alt det positive du får til, hvordan du finner gleden i småting... Klemmer

Anonym

21.06.2013 kl.16:31

Kjære kjære Camilla.

Er en ivrig leser av bloggen din. Forst og fremst på grunn interiør egenskapene dine, men også fordi du motiverer meg. Alt du ahr oppnådd i en så ung alder!

Så vil jeg fortelle deg at jeg syns du er så fin og ærlig.
Setter pris på at du deler dette med oss.

Forst og fremst, kondolerer ! Kjenner noe noe av den samme smerten, og det gjør så vondt i hjertet...

I løpet av de siste 5 måndene så mistet vi Bestemor, Bestefar og min Mormor til den.. Unskyld... Forjævelige Kreften.
For oss som sitter igjen, så skulle jeg ønske vi bare fikk litt mere tid, litt flere øyeblikk. Men for de vi har mistet, så er det godt å få slippe taket.

For 4 månder siden så hadde jeg en dødfødsel i uke 22. Vi har ingen barn fra før, og ønsket oss et noe så indelig. Jeg vet du sikkert tenker over dette hver dag og hvert minutt. Men du er så ubeskrivelig heldig som har fått de nydelige barna dine. Vi vet ikke om vi kan få barn en gang, og for meg så er barn livets lys.
Klem ekstra godt på barna dine i kveld, jeg hadde gitt alt i hele verden for å kunne gjøre det samme.

Ønsker deg lykke til Camilla
Prøv å se det positive i hver dag <3

monica

21.06.2013 kl.19:38

Kjære søte Camilla :-)

Kondolerer så masse!
Føler så veldig med deg. Dette er noe eg har opplevd så hardt og brutalt på disse få månedene i dette året. PÅ begynnelsen av året hadde eg to foreldre i 60-årene...
Pappa døde i januar etter lang tids sykdom. Så det var godt at han fekk slippe å lide meir. Vi fekk ta farvel med han og prata masse med han. SÅnn som du fekk med din onkel. Vi prata og tulle og tøysa heilt til det siste. Vi måtte også love han at vi skulle ta vare på mamma....

MEN, i mai døde ho brått ;-(
Det føles forferdelig urettferdig akkurat da, og enda føler eg det sånn.
Men det blir bedre med tiden. Savnet e der heile tida, kvar dag. Men eg trøster meg med dei gode minnene vi har etter begge to. Men enda renner tårene mine kvar dag etter savnet <3

Så tenk på dei gode minnene du har etter din fine onkel. Du går noen tøffe dager i møte. Men sørg. Ikkje steng den inne!

Føler med deg i sorgen <3

Klem fra Monica

Skriv en ny kommentar

hits