Når DEN følelsen setter seg....

2 dager senere og en deilige avslappende helg på torpet ligger bak oss. Min reserve mamma og kollega Nina og hennes mann begynte for noen år siden å pusse opp et gammelt torp og i tiden etter oppussingen har dette blitt et ferieparadis- helt ÆRLIG ! Sommerhuset er rødt, men inne hvitt som snøen med masse vakre detaljer som fikk meg til å bare gå å titte og kreativiteten blusset opp inne i meg. Vi var på loppemarked og jeg handlet krystall,hånduker og putevar- herremin så nydelig det er med ting som er gammelt og som kan blandes i med det grove ellers her hjemme uten å virke for hvitt og chabby. Kanskje Håkon og jeg har kjøpt et slik selv om noen år? 

Det er rart hvor tidsblind og avslappet man blir av å dra litt bort... 

 

Vel, når vi kom hjem fikk jeg kjørt meg TOTALT! Olíver forsvant og var helt borte. Jeg tror aldri jeg har vært så redd i hele mitt liv og timen han var vekk er den lengste timen i mitt liv!  Somregel pleier han ikke å gå noen steder uten å gi beskjed om hvor han skal gå, men idag bestemte han seg for å gå lenger enn hva han får lov til og det endte med at vi i en time ble gående rundt hos alle kompiser og plasser å se etter han-uten hel!  Jeg ble så redd, tror aldri jeg har merket en sånn følelse før, den var grusom og vond.. En time er  kanskje ikke så lenge å lete, men for meg var det helt grusomt. Jeg var helt sikker på at han hadde gått seg bort, blitt med noen eller skadet seg på en plass.. Etter hver plass vi var og han ikke var å finne og ettersom tiden gikk , jo mer redd ble jeg.. Når han dukket opp ble jeg helt satt ut og begynte å kaste opp, det var en ENORM lettelse.  Jeg er sikker ikke den enste moren som har opplevd noe slik, men uansett hvor "ufarlig" dette var , ble jeg helt ødelagt. Og jeg har flydd ruundt ungene som en hauk etterpå.. 

Uansett, her flyr tiden og VIPS fikk jeg dårlig tid igjen... Det å komme hjem til klokken og mange oppgaver betyr ingen "latskap", så nå får jeg nesten kaste meg litt rundt- vi skrives etterpå,mine vakre! 

 

9 kommentarer

Siv Mette ferkingstad

02.06.2013 kl.20:20

Idyllisk flott:-)
En grusom følelse, som vi mødre dessverre må kjenne på av og til:-) flott at det gikk så fint.
Klem Siv Mette

christine

02.06.2013 kl.20:31

Huff, kjenner igjen følelesen- min datter ble borte på tysenfryd da hun var 4 år. Jeg glemte hva hun hadde på seg og hvordan hun så ut.. Men som regel ender det godt,- og takk for det :-)
Tipper det har vært 2 herlige dager med familie med mye kvalitetstid :-)

Cathrine

02.06.2013 kl.20:39

Uff, det må være en forferdelig følelse, Camillla... Håper så inderlig at mine barn ikke gir meg den følelsen noen gang..

Christina

02.06.2013 kl.21:37

Hei:). De krokkene du har på kjøkkenet med sølv lukk, har du lignende eller samme i butikken:)?

Camilla

02.06.2013 kl.21:44

vi får inn=)

Camilla

02.06.2013 kl.21:45

det var helt grusomt! men nå ligger han trygt i sengen sin å sover =)

Camilla

02.06.2013 kl.21:46

uff-så grusomt-heldigvis ender det for de fleste bra <3 vi hadde det helt nydelig <3
masse masse god kveld vidre <3

Camilla

02.06.2013 kl.21:46

ja, det er sant. <3 ha en deilig kveld <3

Christina

02.06.2013 kl.23:27

Ååå så bra, lenge til:)?

Skriv en ny kommentar

hits