Jeg kunne få barn da,men ikke nå.(?) En ærlig Camilla.

Jeg har siden den dagen jeg ble mor tenkt at den perfekte mor er aldri noe jeg vil bli, men jeg har aldri bekymret meg noe for det heller. Livet er er så sårt og jeg tror vi har vært igjennom vår "dose" med ufine opplevelser det siste året,både store og små. 

Jeg hører daglig hvor ung jeg er, hvor mye av livets lange vei jeg har igjen foran meg( om jeg er heldig) , hvor lite jeg egentlig vet om det som er mellom himmel og jord, hvor ung mor jeg er osv. Listen er lang og den ser ikke ut til å bli kortere. Jeg blir jo mer jeg tenker over det mer stolt av meg selv og tanken på at jeg ennå har mye jeg skal igjennom er helt greit.. 

Før jeg ble mamma var jeg inne i en periode hvor jeg ikke var så "glad" i barn, de var i mine ører bare fulle av masete lyder og lukter. Jeg var enig med meg selv om at jeg skulle ikke ha barn før jeg rundet 30.år og jeg var ikke sikker på at Håkon var den som jeg ville dele den biten av livet mitt med, jeg var jo bare 17 år. ..... Nå nesten 6 år senere har jeg to barn og takk gudene for det! Det er nemlig ingen selvfølge og ingen vet hva livet bringer.

For ett par år siden fikk jeg vite at jeg mest sannsynlig ikke kunne få flere barn, blir jeg gravid vil det være stor sannsynlighet for at jeg ikke vil klarer å fullføre det. Det er også veldig vanskelig for meg å i det heletatt bli gravid og det siste året nå har gjort det betydelig vanskeligere.  Jeg kommer inn i perioder jeg synes dette er veldig trist for noen ganger slår tanken meg- jeg skal aldri kunne bære frem et barn igjen.  Per dags dato har jeg mer enn nok  med de to vi har, men jeg er 23 år og har ofte tenkt at det hadde ikke vært så unaturlig om lysten  på en til vil komme med årene? Og hver gang barn blir et tema blir jeg hver gang fortalt at jeg kommer til å få ihvertfall to små til... Før  gjorde det ikke noe at folk sa det, men idag sliter jeg med å holde smilebåndet på plass.. Jeg er heldig for jeg har to små helt friske og sunne barn, en mann som elsker meg, en familie som er glad i meg, venninner som bryr seg om meg og en jobb som er en drøm, men livet mitt som alle andre sitt har sine baksider og dette er en bakside jeg jobber med å akseptere hver dag.  Dette er noe som har ligget i genet mitt, så det er ikke en feil jeg har gjort som har ført til dette.  Jeg har ofte tenkt -tenk om jeg aldri hadde blitt gravid med Olíver, tenk om jeg hadde studert og fullført studie, kommet meg ut i arbeidslivet og deretter begynt å planlegge familielivet, slik som de aller fleste. Når jeg tenker på det tenker jeg hvor heldig jeg har vært og hvordan skjebnen min  ville ting annerledes, for hadde jeg ventet hadde jeg mest sannsynlig aldri kunne født egne biologiske barn. I 6 år har jeg aldri gått å lagt meg uten å kysse barna mine nattinatt en ekstra gang, jeg har aldri stått opp uten å gi dem en klem og jeg jobber hver dag med å lære meg å takle nye situasjoner, følge dem opp, gi det beste av meg selv, tillate meg selv å feile,  ta en dag av gangen å nyte det å ha to små barn som ennå kan sitte på fanget, som ennå ønsker å bli sunget nattinatti sang for og som ennå er så små at de helst vil sove inntil meg om natten. Om 7 år har jeg snart tenåringer i hus og innen to år har jeg ikke lenger barn i barnehagen.. Jeg har vært heldig og jeg er heldig som har fått oppleve det å gå gravid,føde naturlig og amme mine barn. Slik er nemlig ingen selvfølge for alle kvinner, det vet jeg alt om idag. 

Graviditet og barn har det siste året blitt et sårt tema for meg og jeg skal ikke lyve å si at jeg har innfunnet meg med det,for det har jeg på mange områder ikke. Jeg føler det noen ganger tungt og andre dager helt greit.. Jeg vet jeg ikke er alene om dette og jeg har lest mye om kvinner i samme situasjon som meg, men når det skjer deg er det aldri noe morsomt. Vi kvinner er eksperter på å kle på oss et smilende ansikt og en fasade som ser "perfekt" ut for de som ser den igjennom andre vinkler, men sannheten er den -det er ingen som vet hva som gjemmer seg bak en slik fasade og et smilende ansikt. Vi burde bli flinkere til å akseptere at det er lov til å ikke ha det bra, det burde ihvertfall jeg.... 

 Er det flere enn meg?

 

23 kommentarer

veronica

24.10.2012 kl.20:55

Hei Camilla..

Utrolig tøft gjort av deg å ta dette temaet opp på bloggen din..var innom for å se hvordan type kurver du har på kjøkkenskapene...da jeg ville herme;) og sitter her m tårene i øynene...

Vi står midt oppi ett prøverørs forsøk og kjenner veldig på følelsene du også sitter med...Jeg er så heldig å ha en sønn fra før...men tenk om...tenk om jeg hadde valgt annerledes....så hadde vi vært her uten barn...

Det her er en lang historie og fryktelig sår.. men har du lyst å prate så er det bare å kontakte meg. Vi er nok ikke i samme situasjon, men allikevel forstår jeg hvordan du føler.. Om ikke helt, så nesten iallefall:)

Mange varme klemmer fra
Veronica

Mona

24.10.2012 kl.21:17

Kjempefint innlegg, Camilla! Det er mange flere enn vi tror som sliter med å få barn. Vi forsøkte i 8 år før vi fikk vår lille Benedicte med prøverørsbehandling. Nå er vi i gang med å prøve igjen slik at Benedicte kanskje kan få søsken. Jeg blir fortsatt overrasket over hvor lite hemninger folk har ang. barn. Alle kan bare spørre og grave i det at vi ikke hadde barn.Jeg ble veldig sliten og lei meg av alle spørsmålene om hvorfor vi ikke fikk barn. Til slutt bestemte jeg meg for at hvis folk spurte så skulle jeg fortelle hvorfor. Men da ble de som spurte så lei seg at jeg nesten måtte trøste de, hehehe! Ja, ja, det skal ikke være lett! Og etter at vi fikk henne, så kommer spørsmålene om søsken.... " dere må jo gi henne søsken, noe annet et jo ikke bra for henne!!,...... Jo, men nå er jo jeg veldig glad for at jeg i alle fall har fått hun ene..... Alt annet er bonus:)

Men jeg vil i alle fall si takk for at du skrev dette på bloggen din:) Det er på en måte godt å høre at det er flere som får mye spørsmål ang. flere barn eller ikke:)
Hei Camilla! Jeg har ikke vært i samme situasjon selv, men beundrer deg for å ta opp dette temaet på bloggen din. Det er så viktig å minne seg selv på at ting man tar for gitt, virkelig ikke er en selvfølge. Det å gå gravid og bli mamma er helt fantastisk, og selv om jeg har to velskapte barn, stikker det i hjertet av å tenke på det du må sitte å føle på. Jeg krysser alt jeg har og håper for dere at det finnes en mulighet sånn at dere kan få oppleve å få et barn til. Det fortjener du kjære deg. God klem.

Silje

24.10.2012 kl.21:41

Tøft av deg å dele dette med alle leserne dine, Camilla! Trist å lese, og jeg kan på en måte forstå følelsen, selv om jeg ikke vet hvorfor du kanskje ikke kan få flere barn.
Vi prøvde i halvannet år å få et søsken til vår fantastiske datter på 3 år, men ingenting skjedde. Vi hadde bestemt oss for å begynne for fullt med utredning og prøverør på nyåret, men for 2 uker siden lyste en positiv test mot oss, og alle tankene om at jeg kanskje ikke kunne bli gravid igjen forsvant og jeg merker nå hvor mye det har tynget meg..

Du er heldig som har to nydelige og perfekte barn, selv om du kanskje ønsker flere barn med tiden. Men hvem vet, kanskje du får ønsket oppfylt..!? :-)

Lise

24.10.2012 kl.21:46

Utrolig sterkt innlegg...

Jeg jobber i barnehage og må daglig forklare for både barn og voksne hvorfor jeg ikke har noen barn... Jeg har vært åpen på det lenge, men det er veldig tøft i perioder og tankene flyr fort av sted på det jeg føler at er den siste brikken som burde være på plass i livet... Jeg og min mann bestemte oss for å gifte oss før vi gikk i gang med å starte å stifte familie, vi har vært gift i 1.5 år og nå er spørsmålene fra familien og venner ganske store... Vi har kontaktet leger og tatt mange tester av både meg og mannen, nå viser det seg at vi ikke vil klare det på egenhånd og må begynne prosessen for prøverørsbehandling... Dette er veldig tøft for oss begge, og jeg forstår ikke hvorfor andre mennesker ønsker å spørre å grave om noe de faktisk ikke har noe med eller forståelse for... Det er alt for mange som tar det å få barn som en selvfølge og sånn er det faktisk ikke i virkeligheten for veldig mange... Vi er lykkelige av å være oss 2, men det å ha et så stort ønske som vi ikke vet om vi får oppfylt er vanskelig å takle i hverdagen... Jeg likte innlegget ditt veldig godt, det er å vite at det finnes flere i nærheten som er i lignende situasjoner, og at det ikke minst finnes HÅP..!

Masse lykke til videre Camilla, jeg vil følge deg i lang tid fremover :)

Camilla

24.10.2012 kl.21:51

Jeg skjønner deg godt.. Jeg er ikke i samme situasjon, men mannen min ønsker ikke flere barn enn de to vi allerede har. Jeg er veldig glad for de to, friske vi har idag og for å være helt ærlig er det mer enn nok noen ganger. Samtidig er det sårt, og trist å tenke på at jeg ikke skal ha flere.
Jeg er også ung, og han kan jo ombestemme seg, men det vil tiden vise. Akkurat som hos deg! Jeg håper at om du ønsker flere så kan du få det.
Imens får vi begge nyte de nydelighetene vi har ;) Tøft av deg at du tar opp dette!

Camilla

Linda

24.10.2012 kl.22:11

Sender deg en god klem! Ord blir fattige i sånne situasjoner og som andre her og har skrevet så er vi fler med deg tross ulike grunner til at ci ikkje kan få fleire! Eg har selv slitt for å bli å kort fortalt så har eg mistet 5 små nurk (sp), og mine to elste er prøverør og siste mann er uforklarligvis et under da han er kommet til "uten hjelp" og han er frisk å fin den dag i dag!! (eg fikk beskjed om at eg ikkje kom til å bære frem om eg blei gravid naturlig..!

Mona

24.10.2012 kl.22:25

Ønsker deg lykke til med prøverørsbehandlingen!!!! Jeg er nå i gang med runde nr 2 og oppdaterer bloggen om hva som skjer dersom du er nysgjerrig på hva prøverør innebærer|: www.monasinverden1.blogspot.com

Mona

24.10.2012 kl.22:26

Oj, glemte å sende deg en god klem :)

Camilla

24.10.2012 kl.22:28

Hei hei. Tror nok det er en missforståelse for jeg skal ikke sette inn prøverør nå, men jeg ser du går igjennom dette og kjempe masse lykke til <3 <3 skal absolutt innom bloggen din<3

VILLASKOGEN?

24.10.2012 kl.22:29

Jeg opplever deg som veldig reflektert og moden!

Trodde du var en del år eldre.....ble veldig overrasket over alderen din. Dette tema du tar opp vet jeg mye om.......men av annen årsak. Se www.vimsagriperdagen.blogsoft.no (IVF) Det er min gamle blogg, som jeg har valgt å holde åpen fordi det er så mange som gir meg tilbakemelding om at den hjelper dem. Men nå er du og alle andre velkommen inn på min nye blogg Villaskogen ?

Nå blir det ikke flere barn her heller....snufs, men mitt tredje barn får bli en hund :)

Klem!

Anonym

24.10.2012 kl.23:12

Jeg er 20 år og har svært liten sjanse for å bli gravid, skuffelsene blir bare større hver gang jeg får mensen( samboeren min og jeg, bruker ingen prevensjon). Så ja, jeg kan sette meg inn i hvordan du har det. Vi har vært sammen 1.5 år nå, og han er den jeg vil dele livet mitt med!

Siw

24.10.2012 kl.23:38

Hei.
Utrolig tøft av deg å være åpen om dette! At du kanskje ikke kan få flere barn er helt sikkert veldig vanskelig å takle, men det er nok lurt å snakke åpent om det, da slipper du sånne kommentarer som at du sikkert får to til. Folk tar det ofte som en selvfølge at det skal komme flere, spesielt når man er så ung . Blir ønsket om flere barn stort, finnes det jo alltids andre muligheter. Tenk hvor mange søte små som trenger nettopp deg.... Imponert over alt du har utrettet på så få år, du skal være veldig stolt av deg selv! :)
Klem

Ewy Marie

24.10.2012 kl.23:42

Det betyr MYE for meg at du deler denne historien.

Jeg kan selv ikke blir gravid pga en sykdom. Jeg har alltid vært åpen for min mann om dette og vi bestemte oss for å adoptere når vi følte det var rett tid for oss. Etter en lang tid på nesten 4 år fikk vi en liten gutt. Ingen tvil om at det er to gutter som gleder våre liv og kapret to mamma hjerter : )

Vi får også spørsmål om vi skal ha flere barn. Hva vi har bestemt oss for er personlig synes jeg uansett en til eller ei. Og jeg forstår folk er nysgjerrige om det blir et barn til. Men jeg har alltid svart ærlig før vi fikk gutten vår, ang. at jeg ikke kan bli gravid. Nettopp for at personene skal tenke seg litt om før man spør. Noen ganger virker det som at det er en selvfølge å blir gravid, noe det dessverre ikke er.

Igjen takk for din historie.

siri

24.10.2012 kl.23:45

Kjempe fint innlegg Camilla. Å sterkt tema å ta opp.
Jeg er en av de som ikke kan blir gravid på egenhånd. Heldigvis har lysten på barn vært sterkt siden jeg var liten, så prøvingen startet tidlig, og vi kunne derfor få hjelp tidlig. Nå er jeg gravid med prøverør med min første, venter en liten gutt i februar. :) Tok flere prøverørsforsøk før det gikk, så føler meg veldig berika som får lov å oppleve dette. Å det er kjempe tungt å vite at det ikke er sikkert jeg får oppleve det igjen, så jeg skjønner godt hvordan du har det.
Sender deg en kjempe klem og jeg synes det er kjempe fint at du deler. Er et tema som ikke akkurat er mye åpenhet rundt.

M

25.10.2012 kl.00:01

JA! Vi er flere! Det er et utrolig trist og sårt tema, du er tøff som klarer å dele dette på bloggen din Camilla. Selv er jeg "bare" 22 år og har hele livet foran meg. Alle sier at jeg har god tid, og ja det har jeg forhåpentligvis. Men det ikke alle rundt meg vet er at jeg og samboeren min har prøvd å få barn i flere år. Utdanning og hus har vi, og savner derfor å stifte vår egen familie. Etter mye frustrasjon og tårer tok vi motet til oss og gikk til legen for utredning. Vi har nå fått beskjed om at vi mest sannsynlig ikke kan få egne barn, ihvertfall ikke på "normal" måte. Om vi i det hele tatt får muligheten til å prøve med assistert befruktning er sjansene små. Vi har nettopp fortalt det til våre foreldre, da de stadig pratet om barnebarn var begeret mitt tilslutt fult. Vi vurderer også å fortelle det til venner og andre i familien, rett og slett fordi jeg ikke klarer flere kommentarer på det feltet. Noe av det verste jeg vet er å høre venninner sitte å fortelle om hvordan de ble gravid når de gikk på pillen, at de aldri har gått inn for å prøve men at det bare skjedde, at de har tatt abort osv. Jeg er kjempe glad på deres vegne, men det er tungt å høre, merkelig nok. Det er vanskelig å holde tårene og frustrasjonen tilbake. Det ligger i vår natur at vi kvinner skal kunne få barn, men det er så mange som ikke kan, og det er så vanvittig urettferdig, og jeg tror det er flere som stiller seg spørsmålet; hvorfor meg?
Det å kunne få et barn sammen med kjæresten min, noe eget, som vi har laget, det er min store drøm! <3 Du er veldig veldig heldig Camilla som har to friske og helt nydelige barn, men jeg forstår også at å få vite at du mest sannsynlig ikke kan få flere barn er veldig sårt!
Lykke til videre, fantastisk blogg du har forresten ;)

Caroline

25.10.2012 kl.01:24

Så stekt å lese...
Jeg er ei jente på bare 18 år, som ønsker meg barn i framtiden.
Men når jeg var 15 år og skulle begynne på p-piller, fant legene ut at jeg hadde en gene feil..
Det betyr ikke at jeg IKKE kan bli gravid, men at jeg vil ha et risikofyllt svangerskap, og kan ha vanskeligheter med å bli gravid når jeg blir eldre. Som legen sa så forsiktig..
Dette er noe som svirrer i hodet mitt ofte, jeg er jo så ung. Har desverre lest mye om dette på nettet, og lese om jenter som er 25 år og har mistet utalligeganger er forferdelig.. Når man er 25 år skulle man tro at kroppen fungerer fint, slik er det desverre ikke alltid.

Men har virkelig et håp om at jeg også kan bli mor i fremtiden! <3

Lykke til Camilla, du er nydelig, og har 2 nydelige barn! <3

Nina

25.10.2012 kl.13:04

Takk <3

Jeg heier fortsatt på deg. Du er virkelig god, på mange plan og på mange felt.
Stå på, fortsett å være ærlig og ha mot. Du ser at vi setter pris på det, Camilla.

Sender deg en varm klem

ingvild

25.10.2012 kl.14:07

Veldig sterkt å lese et såppas ærlig innlegg. Jeg beundrer deg for åpenheten du deler med leserne dine.

Er ikke i samme situasjon selv men innlegget traff virkelig og fikk en ny forståelse for dette temaet. Takk Camilla for at du er så ærlig, jeg er sikker at mange kan kjenne seg igjen og at flere kan få større aksept og forståelse for at det er ikke alt man skal ta for gitt.

Stå på Camilla!! Du er fantastisk og har en nydelig familie. God klem

Kristine

25.10.2012 kl.14:42

Å Camilla beklager for at det er slik! Det var et fint og ærlig innlegg som virkelig fikk meg til å tenkte. Både fordi du har fremstått (for meg) som en dame som ikke ville ha flere barn, og fordi det får meg til å tenke at noen drømmer bør man oppfylle i dag! Jeg er lei for at du må "ta på masken", det kan ikke være lett!
Så inspirerende dame du er! Du har oppnådd så mye, selv med motgang, som dette problemet. Uansett hva fremtiden bringer er jeg sikker på at du vil finne en vei til lykkelighet!

Laila

25.10.2012 kl.18:18

Tusen takk for et rett frem og ærlig innlegg. Det er så godt å lese innimellom. Alle har så godt av å gå inn i tenkeboksen!

Og NEI du er ikke alene. Er selv en ung mor med to barn, og har fått beskjed om at jeg ikke bør få flere. Jeg er å heldig å ha to friske og fine, og det er ingen selvfølge at det skal gå like bra neste gang pga den sykdommen som jeg har. Jeg må tenke på at jeg skal være en oppegående mamma for de to jeg allerede har fått, og jeg tør ikke ta sjansen på å få flere siden jeg kanskje må bøte med livet da. Takk for at u er den du er, og at du tar opp slike ting, stå på. Beundrer deg. Sender over en varm klem!

(Sliter så med å lese bloggen din for tiden. Alt legger seg i en smal strimle midt på siden, uansett hvilken data jeg prøver, og hvilken nettleser jeg åpner bloggen din i. Håper dette går over så det blir enklere å lese etterhvert).. :)

Slankemamma-26kg :)

27.10.2012 kl.08:10

Sterkt og fint innlegg Camilla!
Kan godt sette meg inn i din situasjon.. Eller tankene rundt d..
D blir liksom litt vondt, når man ikke får den valgmuligheten selv.. D som er en selvfølge for så mange..
Jeg fikk tidlig beskjed om at jeg mest sannsynlig måtte ha hjelp den dagen jeg ville ha barn og d tynget meg en del enda jeg var kanskje 16 år da jeg fikk beskjed om d..
Så da jeg overraskende og veldig uventet ble gravid m Theodor, var lykken STOR <3

Nå er han 6 år og folk spør hver uke om ikke han snart skal få søsken..
D er et sårt tema..

Nå er jeg lykkelig for å ha ham <3 D er ingen selvfølge d heller..
Du vet jo hvilken situasjon vi er i om dagen og d får en til å reflektere..
Blir veldig sentimental om dagen <3

Klem

Hanne L

28.10.2012 kl.02:18

Takk for at du delte dette Camilla. Du er utrolig tapper.
Ett forbilde.

Skriv en ny kommentar

hits