Et steg nærmere mål....

Etter å ha starten dagen ved å skli ... Tro det eller ei, min datter presterte å bomme dolokket  på doen til morgenen idag ( tror det var i søvne). Jeg har sittet å laget planer for hva som skal bli gjort, hva jeg klarer å få gjort og hva som jeg vet med meg selv at jeg ABSOLUTT ikke får gjort. Det er nemlig slik at jeg bestemmer meg for å bli så flink slik at alt jeg ikke rakk forrige uke pga en eller annen form for en unnskyldning skal bli gjort denne uken, helst igår...Like spennende hver gang og en ny start på nye oppgaver hver uke... Etter nesten 15 minutter med full forklaring på hvorfor småtrolla måtte i barnehagen og jeg skulle hjem igjen fikk jeg de ut i bilen, syngende ned veien, hoppende ut bilen, løpende inn barnehage porten og super fornøyde levert var det tilbake i bilen, ned veien, opp bakken, inn døren , opp med macbooken og frem med mail og bestillinger. Ti  ting ble gjort på 15.minutter, ny rekord og en GOD grunn for å være enda litt mer radig neste gang.... 

Etter nesten tre timer med øynene klistret foran macbooken bestemte jeg meg for å legge fra meg jobben og hente ungene. Det er svært sjeldent det er fin vær så hvorfor ikke bare nyte det fult ut..(?) 

Igjen ned veien, opp bakke, inn barnehage porten, hente ungene, ut i bilen.. Ungene klarte å krangle om alt fra hvem som hadde gjort hva og sagt hva i barnehagen, Oliver dyttet Mathilde og Mathilde HYLTE tilbake... En deilig start på en koselig mor og barn tur til stranden... 

Magene var sultne og ungene fikk ikke mat fort nok.. Når maten kom var de ikke sultne lenger og jeg ende opp med noen små lokke metoder for å "overtale" maten inn i munnen på dem.. -"Hvis dere bare spiser opp de fem bitene der skal dere få en is!".. De endte opp med å spise 2/3 biter og jeg endte opp med å kjøpe en is likevel... Svakhet og punkt nr 1 som skal jobbes med fremover- vær streng selv om sommeren.! 

Etter å ha gjentatt meg selv hundre ganger for ungene med følgende ord-" Ikke gå der, det er glatt der da kan dere skli. Husk ikke løp på fjellet, Olíver gå pent.." Hyl og vræl og der lå den ene ungen rett ut, noe som betyr at det jeg sa gikk inn det ene øret og ut det andre... Og det pga et skjell som skulle brukes for å lokke noen krabber....  

Et døgn har kun 24. timer og vi koset oss veldig på stranden selv om ungene så å si alltid prøver å strekke grenser... Vannet ble testet ut, vi fant masse sjøstjerner og var på krabbejakt...

Ungene noe tøffere enn meg, men sånn er det når man har en mor som meg som er redd for alt som ser ufint ut.. Til og med sjøstjernene synes jeg ser "skumle" ut å ta på. 

Etter noen timer med sol og varme, vann og krabbejakt gikk turen hjem igjen hvor jeg måtte forklare hundre ganger hvorfor vi måtte hjem, hvorfor vi ikke kunne bli der til det ble mørkt, hvorfor Mathilde ikke plutselig hadde en vogn jeg burde klare å trylle frem og sist, men ikke minst hvorfor den ene ble tatt på skoene før den andre?... Nei, det er ikke lett for de små og det er nok sant som min sønn sier -" åååh...Mamma, jeg blir så sliten av å hele tiden måtte leke, det er slitsomt at du kan bli sinna..."  Helt sant og så enig ! 

Vel hjemme ventet hundre nye spørsmål, ny krangling , en mann som  hadde hundre ting på hjertet, en svipptur til nabolandet og en joggetur igjennom senteret for å så ende opp med å måtte kjøpe et par nye sandaler til eldstemann fordi han hadde blitt SÅ svett i føttene når han måtte leke litt og derfor hadde han fått gnagsår. Etterfulgt av ei grinete lita jente som var så sint for å ha blitt solbrent og klagde på at jeg ikke hadde gjort en god nok jobb med smøringen.. Vel, det er ikke lett å være barn... 

Middagen ble enkel, i stuen og på gulvet... Akkurat slik vi elsker det... Noen dager ihvertfall.. Jeg endte opp med å spise med ei hengende tulle rundt halsen. Jeg blir altså ALDRI lei av at barna mine henger rundt halsen min... Ironisk sett, men jeg skulle mange ganger ønske å spise maten min litt i fred, bare litt... 

Maten ble spist, brus ble helt utover hele gulvet, Mathilde var verdens snilleste og tørket dette opp med salongteppet og jeg smilet bredt av glede! To trøtte småtroll kranglet om hvem som skulle pusse tennene sist og hvem som skulle vaskes først! Frem med tannbørsten, ned i gulvet med tannkremen, to sinte barn, en stressa mor som endte med å få mannen til å komme å ta over kveldstellet av småtrolla.. Turen opp på rommet for å stå å beundre dem etter de hadde sovnet ble nok en gang fylt med tårer.. Det er utrolig hvor mye en mor elsker sine barn... 

Nå skal jeg få begynt med litt Villapaprika jobb, varelister skal sendes til regnskap, varetelling har blitt gjort og mail om at STUDSWAR endelig har sendt varene er mottatt! Det er utrolig hvor flinke damene på agenturet i Norge er altså...... 

Vi skrives da dere, om ikke lenge.. Jeg går alt å gleder meg til 12 timer i butikken imorgen etterfulgt av noen pakketimer på lageret imorgen.. Denne nettbutikken, den har liksom bare vokst og vokst og jeg er livredd for å miste kontrollen så da blir det heller noen ekstra timer på jobben og noen ekstra timer med mailen! 

Nyt kvelden.... Alle mødre-tommel opp for oss! 

6 kommentarer

Madeleine

23.05.2012 kl.22:12

Ja det er godt å høre at det er fler som henger i stroppen.. hehe..
Har to små håpefulle selv og kan si det er rimelig hektisk til tider, og jeg har vel revet meg i håret av frustrasjon senest i dag hehe.. Men når alt kommer til alt så er de jo verdens beste og vår øyensten <3

Ønsker du/dere flere barn?
Tror du at dere vil få flere?

Camilla

23.05.2012 kl.22:26

Det er sant , så sant =) Nei, vi stopper på 2,stk =) Har ikke planer om fler =)

Tulla

24.05.2012 kl.00:35

Så herlig å lese om normale tilstander i familien din. Mange innlegg du har skrevet om familien din og dagliglivet virker så perfekt. Og da føler jeg med som verdens dårligeste mor. Men nå..... Jeg kjenner meg igjen, få fred til å spise, skulle ønske kidsa kranglet litt mindre, føler en går å skjenner og er sur hele tiden. Herlig Camilla. Du og din familie er kanskje ikke så "perfekt" likevel (ikke vondt ment altså). Dere er bare en helt vanlig familie som både "feiler" og kan vere utolmodige/oppgitte over barn innimellom. Men likevel, når mørket faller på, barna er i seng og roen senker seg.... Takk GUD for barna, vi elsker dem over A L T på denne jord!! N

Graylady

24.05.2012 kl.09:49

Det kaller jeg å "henge ut" sine barn som det er advart mot å gjøre... beklager

Camilla

24.05.2012 kl.11:12

Dersom du ikke tåler litt ironi og lesing av den "normale" hverdag synes jeg ikke du har noe her inne å gjøre. Hva tåler du ikke lese her? at MIN DATER bummet på dolokket i søvne eller at de krangler, blir svett i strømpene? Jeg henger de ikke ut, setter bare en hverdag litt på spissen på en ironisk måte;)

Polly

24.05.2012 kl.12:02

Takk for et morsomt og ærlig innlegg. Det er sånn vi alle har det.

Jeg synes ikke det er å "henge ut" i det hele tatt. Endelig er det noen som skriver om hvordan hverdagen faktisk er. Love it!

Skriv en ny kommentar

hits