"Du kan kun merke smerten ved det å drive om du driver selv"

Det er noe i det folk sier, vil du nå noen vei må du gå den veien selv.

Jeg startet et sted jeg også.. 

Når jeg først startet å blogge var tanken mine at jeg skulle dele litt av min lidenskap, vise at det å bli mor som 18. åring ikke var noen hindring for å komme seg noen vei her i livet, at jeg fikk til det jeg ville.  Jeg hadde aldri sett for meg alt som har skjedd i livet mitt 2. år senere.  Ettersom jeg gikk fra den ene mammapermisjonen og inn i den andre ble jeg fort den som lærte meg å finne på ting her hjemme og jeg har også alltid vært veldig huslig av meg. På min bloggferd har jeg møtt krenkende og nedlatende ord, fordommer, sårende utskjellinger , men jeg har også hatt de leserne som har dratt meg opp, kommet med gode råd, støttende ord og skryt som har gjort hverdagen min mange ganger mye bedre. Det er pga de jeg fortsatt skriver og koser meg med det. Men alt dette har jo ført meg en plass... 

Det å starte for meg selv har alltid vært en drøm, en drøm større enn jeg kan beskrive og stoltheten min for hvor jeg har kommet er ubeskrivelig stor! Jeg husker min far sa til meg " Camilla, jeg har stor tro på deg og jeg skal følge deg på veien, men veien blir alt annet enn lett og uproblematisk du må love å være sterk og ikke trekke deg bort når motgangen kommer,for det vil den".. Jeg ga min far et løftet, et løfte om at jeg ALDRI skulle snu meg tilbake igjen å jobbe hardt og om jeg trodde jeg var i mål, var jeg ikke det..  Smerten det kan være ved å drive noe kan du kun merke ved å drive selv, det har jeg fått bevist gang på gang. Når ting har vært på topp og jeg har tenkt at alt er så bra og ting begynner å bli som jeg vil har det tatt nøyaktig ett par sekunder å rive alt ned igjen og jeg har på nytt måtte begynne å bygge meg opp igjen.  Jeg har ligget våken om natten og tenkt, hvordan vil dette gå? jobbet fra tidlig morgen til langt ut på natt, stått uker i strekk uten å ha sittet rolig annet enn når jeg har sovet. Villapaprika har blitt stort ,veldig stort , veldig fort. 

Når jeg startet lo mange av meg, lokalene jeg hadde skaffet meg og de få varene jeg hadde skaffet meg.. Folk pratet om meg som om jeg bare skulle "leke" butikk og mange trodde sikkert jeg gjorde det også. Jeg fikk nok av unødvendige kommentarer på at dette ville ikke gå, jeg var ALT for ung. Jeg bestemte meg likevel for at Villapaprika skulle vokse i Villapaprika sitt tempo ikke det tempoet jeg ville at det skulle vokse og butikken skulle ha det varelageret jeg hadde penger til å brenne inne med om ting skulle mot all formodning gå mot meg. Dette er noe min far også var veldig hard på, han kunne ikke vært strengere mot meg på dette punktet. Jeg har vokst opp med en far og mor som selv har jobbet dag og natt med jobb, hatt tøffe perioder, men likevel alltid reist seg opp igjen. Når du vokser opp med en familie som skaper noe selv tror jeg det faller naturlig at dette ligger i genene  . Jeg er min far opp av dagen, jeg vet at dersom jeg vil en plass må jeg jobbe hardt for å komme meg ditt og at de som prøver å bevise meg at dette ikke vil gå er de som skal få se til slutt... I motgang jobber jeg hardere, i tøffe perioder lærer jeg, under stress jobber jeg raskere og ved å se at det gir resultater får jeg mye mer lyst til å jobbe enda HARDERE videre.  Villapaprika startet i en annen etasje på et kontor bygg, og en venninne av meg er mye av grunnen til at jeg faktisk satset når jeg gjorde det.. Ordene hun sa sitter ennå klistret i minnet mitt;" Camilla, drit i hva alle andre vil si og mene, jeg VET du vil få dette til, dette kan du. Gi det en sjanse, det verste som kan skje er at du har prøvd. Og husk- det er faktisk bare kult av deg å gi det en sjanse her, folk vil komme uansett" .. Og Malin, det du sa stemte, jeg ga det en sjanse pga det du sa her står jeg.. 

Villapaprika er bygd opp av trofaste kunder, kunder som som liker varene og kommer tilbake. Ikke en gang, ikke to ganger, men ti og tyve ganger.. På under et år har vi bygd oss opp fra veldig lite til veldig mye.. Tanken på at jeg idag står med en bedrift som har bygd seg opp fra veldig lite til veldig mye er helt sprøtt.  Jeg hadde aldri sett for meg dette og det tror jeg svært få andre hadde også... Uprofesjonelle spydigheter møter vi fra andre butikker støtt og stadig, Jeg får ofte tlf fra leverandører om hvor sinte noen "gamle" kunder er på meg, eller høre at jeg "hermer" etter andre butikker fordi jeg ikke klarer å finne på noe eget eller så er det noen som må slenge med leppen om oss til kunder. Slik er vist vanlig, men jeg skal ærlig si jeg synes dette er trist.. Ikke for meg, jeg har ikke tid til å ta det personlig lenger, men for dem.. For tenk dere selv smerten noen må føle for å ønske å legge hodet til noen andre på hoggestammen for å dra seg selv frem. Jeg velger heller å se på det som at jeg gjør noe rett, for hvem ønsker å skyte med løskrutt på noen som faktisk ikke klarer det? Jeg tror veien for å klare noe er å lære av hverandre, svelge andres svakheter og tenke på seg og sitt eget. For i salgsbransjen , hvem gjør ikke det?  Jeg har ihvertfall valgt å passe på meg selv og mitt og heller la andre gjøre sitt og vil noen si og mene noe må de for all del det, men hvorvidt jeg ønsker å bruke tid på det er min sak...  Alle har godt av at vi smiler og er snille med hverandre, drar hverandre opp og møtes med et smil og sprudlende vesen. Når folk smiler til meg smiler jeg, jeg blir glad og føler at slik gjør dagen min så mye bedre! 

Jeg smiler til verden, skryter av andre,gir andre ros og velger å si så mye pent jeg kan om noen, finnes det en gud ( noe jeg tror) er det slik man blir belønnet for.... 

Du skal jobbe hardt.. Kjenne det på hele kroppen, fra bånn til toppen. Men viktigst av alt aldri gi deg eller gi opp.. Når du gjør det har du tapt.. Jeg er en dårlig taper, noe jeg ærlig skal innrømme.. Så da betyr vel det at jeg ikke akseptere det alternativet. Jeg er 23.år har MASSE å lære meg, mye jeg skal oppleve, men jeg er sikker på at hadde du vist halvparten av hva jeg har vært igjennom hadde alderen min brått blitt veldig usynlig.. Det er mye som skjuler seg bak et smil og en fasade, men det som ikke tar livet av deg gjør deg STERKERE. ! 

Livet mitt er alt fra en dans på røde roser, men jeg mester noe, er lykkelig og stolt..... Det i seg selv er verdt å stå opp for hver dag og fortsette å sette pris på..  Vi lever en gang og du er deg , jeg , jeg er meg. Ei jente som fulgte drømmen sin og som fortsatt velger å følge den! 

 

Det er ikke lett, men det er det jeg føler er riktig... Klarer jeg det, klarer du det... Om du selv har troen, for det er det som betyr noe. Lev det livet DU vil leve, følg den veien DU vil gå, ingen andre enn deg skal leve livet ditt for deg...... 

Jeg lever mitt og det er jeg stolt over! 

 

Og tenk dere så morsomt... Villapaprika startet i annen etasje i et kontorbygg, vegg i vegg med dataeksperter ;) Det er en historie som Villapapirka er bygd opp på og som blir morsom å fortelle til mine barnebarn ! ;) 

( Smykker og armebånd fra Villapaprika )

15 kommentarer

Marianne

21.05.2012 kl.21:54

Fantastisk bra skrevet!!! :) Vær stolt av deg selv, og alt du har i livet ditt! Flott mann, flotte barn og en drøm av en jobb! Bare DU vet hva som gir DEG lykke! Vi må alle bli flinkere til å sette pris på det vi allerede har i livet, og ta godt vare på det! :) Mange klemmer

Hilde

21.05.2012 kl.22:42

Camilla, du er tøff :)Fortsett på denne vei;dette kan du, og janteloven og de som ikke har tro på deg, skal du dri.. i!!
Vi er mange som gjerne støtter deg :)

Hilde

Hanne

21.05.2012 kl.23:02

Så kloke ord! De som snakker ned, blir sittende igjen, mens du jobber og lever og ser fremover og skaper bra minner.Man sårer bare seg selv og sitt eget selvbilde ved å snakke andre ned.Smil og spre glede og det positive kommer tilbake;) Du har skjønt det du Camilla, u go girl, tommel opp og henda i været for deg! Hilsen Hanne

Mariann

21.05.2012 kl.23:03

Du er kjempeflink Camilla, og mulig butikken din ligner på en annen interiørbutikk. Ikke usannsynlig. Men du har din egen stil, og den ser ut til å vises også i butikken din. Som jeg synes har mye mer som passer min smak enn Home&Cottage f.eks. gjør nå. For meg har de nå lagt seg på en litt for industriell stil, din er litt mykere. Stå på, og ikke hør på dem som hakker!

Cecilie Nguyen

22.05.2012 kl.00:42

Det overasket meg ikke i det hele tatt at du har klart å oppnå dette på så kort tid, fordi du er utrolig dyktig og flink:)!! Stå på videre.

linda

22.05.2012 kl.07:47

Fantastisk lesning! Du er virkelig en inspirasjonskilde og har fått til MYE i livet ditt, tross din unge alder. Har fulgt deg fra og vært imponert over deg siden jeg så deg i unge mødre for noen år siden. Stå på videre-du har sikkert mye spennende i vente foran deg.
Og veldig glad for at du ikke tar ting personlig lenger, de som slenger med leppa-glemmer at vi er mennesker...
Hilsen mor på snart førtti...

Line M.

22.05.2012 kl.10:42

Veldig bra skrevet, og veldig ærlig, ikke minst veldig sant! Misunnelige mennesker finnes over alt, desverre. Man vil alltid har mennesker rundt seg som ikke er i stand til å beundre andre, eller unne andre noe. Din suksess har ikke kommet gratis, alle som følger med på bloggen din skjønner dette. Jeg synes du er SÅ kjempeflink, det er helt klart at du har et kjempetalent for det du driver med, men aller mest så ser jeg at du elsker det, og DET er den aller viktigste ingrediensen for å lykkes:) Stå på, drit i kritikken, nyt rosen og kos deg!

Hilde

22.05.2012 kl.12:23

Takk for alt du deler med oss som leser bloggen din, du er virkelig ei fantastisk flott dame som gir av deg selv. Ønsker deg en fin dag i det flotte været, håper du gir deg tid til å nyte litt av det :-)

camilla

22.05.2012 kl.12:52

Fine armebånd hva heter fargen du har på veggen i stua og kjøkkenet, grå fargen…??

Camilla

22.05.2012 kl.16:48

tusen takk=) den heter matrix =)

Camilla

22.05.2012 kl.16:49

Tusen takk for så mange gode ord =) Dere er fantastiske ! <3

Marte Gilles

22.05.2012 kl.20:11

Herrgud, så mykje dint du skriver camilla, alt du har klart. Likte det innlegget her kjempe masse. Du viser at hardt arbeid, får du igjen for og, ikkje latskapen og at det ordner seg for snille piker. Du viser at det går an og få til mykje her i verden. Bare ein brenner seg for det, ikkje tenk på kva dei andre seier.

Det er mykje som skjuler seg bak ein person smil, mange tunge tak, sorg, glede, motgang. Det er mykje, ein må finne noko ein brenner for. Da går dagane fort og ein nytter livet med det .

Marte Gilles

22.05.2012 kl.20:11

Herrgud :D, så mykje fint du skriver camilla, alt du har klart. Likte det innlegget her kjempe masse. Du viser at hardt arbeid, får du igjen for og, ikkje latskapen og at det ordner seg for snille piker. Du viser at det går an og få til mykje her i verden. Bare ein brenner seg for det, ikkje tenk på kva dei andre seier.

Det er mykje som skjuler seg bak ein person smil, mange tunge tak, sorg, glede, motgang. Det er mykje, ein må finne noko ein brenner for. Da går dagane fort og ein nytter livet med det .

Camilla

22.05.2012 kl.20:25

Tusen takk fo svar. Men matrix er det navnet på fargen. Og er det Jotunn eller er det noen andre??

Marijohanne

22.05.2012 kl.20:38

Må bare si at eg syns det du gjør og alt du har fått til er bare helt fantastisk!!! Tar av meg hatten over alt du har fått til!! :)
Når du (i tillegg til å drive butikk) ommøblerer eller maler hjemme, blir jeg helt stressa over at jeg ikke har ommøblert hjemme på halvannet år! (litt vanskelig å få med gubben på det gitt...) ;-)
Fortsett med alt du gjør, ikke gi deg, og at folk skal ha så mye negativt å si, viser bare at de har et stooort behov for å rakke ned på andre! Synd....!!!
Så bra at du har satset og startet en sånn butikk i byen vår. :)
Lykke til videre - og nyyyt sola! :)

Skriv en ny kommentar

hits