Hva er ekte kjærlighet?

Jeg føler meg nesten som en som tror hun "vet" alt når jeg skriver dette. jeg vet ikke alt, men på 23 år opplevd veldig mye. Det er reelt og det er fakta. 

Det å møte den store kjærligheten gir deg en lykke om at ting skal vare evig, ingenting går innenfor "aldri" og alt går innenfor "alltid". 

Min kjærlighetshistorie går flere år tilbake, nærmere bestemt 7 år(nesten).. Håkon var av den fyren som likte å leve singellivet med gutta, feste, sove og ...henge med gutta. Jeg var av de jentene som ventet på drømmeprinsen i en alder av 16 år. Jeg tror mange av oss jenter er slik(?) vi har i morsmage laget oss et bilde på hvordan vi skal bli og leve som godt voksne.  Når jeg traff Håkon første gang på nett tenkte jeg- "for en idiot? han der tror han er noe stort" .. Jeg tror måten Håkon skrev til meg på fikk meg til å dømme han, men samtidig falle veldig for ham. Han var høy, sjarmerende, kjekk, morsom og veldig irriterende, han viste best og var glad i å diskutere. Det er kanskje derfor vi idag passer så godt sammen også? , vi er to veldig bestemte personer på to ulike planter. 

Håkon var en "skater" fyr med en lyst på livet svært få andre jeg kjenner har, han ser liksom aldri noen hinder. Jeg derimot... Hva kan jeg si om meg? Perfeksjonist ut i fingertuppene, ønsket en perfekt fasade ingen kunne se igjennom og følsom til tusen. Hvor mange tårer jeg har grått for denne mannen tør jeg nesten ikke tenke på. 

Håkon og jeg ble par så fort blikket møttes på togstasjonen 1.juledag 2005 . Det var sent og familien vår var så å si skeptiske til at vi skulle treffes. Jeg husker min mor fortalte meg hvor tullete og dårlig det var av meg å løpe ned på togstasjonen å møte en gutt jeg så vidt kjente(!) . Moren til Håkon mente han var helt dumt som dro fra Halden til Fredrikstad for å møte ei jente på 1.juledag, men jeg er veldig glad vi møttes likevel.. Det tror jeg de godt "voksne" er også. 

Håkon og jeg pratet i timer, men det jeg husker best var at han ikke slapp hånden min. Han satt og niholdt i den i flere timer, akkurat som at han  holdt tak i den for å ikke slippe taket igjen. Timene gikk og når klokken  passerte midnatt måtte han ta toget hjem igjen. Jeg husker jeg var helt rar, jeg tok meg selv i å tenke-" hvorfor savner jeg han alt? Jeg kjenner han jo ikke". Ti minutter etter at han hadde gitt beskjed til meg om at han satt på toget fikk jeg en melding- Gleder meg til å se deg igjen! ... 

To uker senere var vi samboere, til mine foreldre sin STORE fortvilelse. Håkon hadde fått jobb på verkstedet til pappa som bussmontør i lærefasen. Dette var en jobb Håkon var veldig sikker på at han skulle ut av igjen- verksted, verkstøy osv.. Det var liksom ikke hans greie... Tiden gikk og han ble en dyktig bussmontør og stortrivdes i jobben. Idag er det ironiske at han er salgssjef i samme firma og brenner skikkelig for jobben sin. 

Håkon og jeg var vel det folk kunne kalle et "merkelig" par, et par svært få trodde kom til å vare. Håkon var glad i å feste og jeg var redd for å si nei...

Jeg husker Håkon ba sine kompiser inn i leiligheten jeg hadde under mamma og pappa på et aldri så lite vorse.. Der satt de å drakk seg gode og fulle for å så ta turen ned på byen. Jeg kommer aldri til å glemme at jeg var den enste som ikke var 18 år av oss og at Håkon pent og rolig litt beruset på en øl for mye sa " jenta mi, rydder du opp du da eller når vi er på byen?" Jeg tror ikke han enset det han sa for han virket helt rolig behaget der han stod.  Jeg ble så skuffet at jeg gikk rundt å grinte når de var på byen, jeg ladet opp til å fortelle verdens lengste "tale" om hvor urettferdig han var når han kom hjem igjen.. Det som skjedde var at han kom tuslende inn døren for  å så sovne på sofaen. Dagen etter sov han til klokken var nærmer to og jeg hadde alt vært i byen å handlet litt og "sutret" litt inne hos mamma og pappa som ble kjempe sinte for at det hadde vært "fyll" i huset. Pappa ble etter dette en liten "klegg" .(!)Han gikk ut og inn i leiligheten akkurat som det passet seg for å passe på at jeg skulle høre på han, at vi ikke gjorde noe -"uff-uff" og at Håkon og jeg ikke oppførte oss dårlig.  

Håkon ble ikke veldig fornøyd når jeg "prøvde" å sette han på plass, men etter litt frem og tilbake "grining" på meg ble vi venner og Håkon sa faktisk unnskyld.. For første gang tror jeg .. he he.... 

Etter dette gikk det slag i slag og vi levde i et forhold som kjempe forelskede, men likevel hund og katt. Jeg tror ingen kunne diskutere mer enn oss, vi kom faktisk i diskusjon på en pakke med ris.. Ikke fordi det var ris, men fordi jeg mente at Jasmine ris var en type ris og at Uncle bens var selve merket.. Håkon mente det motsatte og vi diskuterte dette i mange timer etterpå.Jeg er sikker på at hver eneste flue på veggen fikk seg en god latter. 

Etter en krangel der jeg endte med å stikke nålen igjennom året hans med en isbit for at han skulle bli litt "kulere" å få "diamant i øret og en pakke med blekemiddel som gjorde Håkon oransje på hele hodet ble vi faktisk venner.. Stakkars gutt, han trodde jeg var kjempe flink til å bleke hår og ante ikke hva han utsatt seg selv for. Når han var ferdig å dusje same kvelden ljuge  jeg å sa at  selvbruningskremen min var bodylotion for mannfolk som ville gjøre at han ville dra frem "pigmentene" i huden.. Jeg husker en dag idag hvordan han så ut når han stod opp og skulle på jobben... Ojojoj.. Gutten var oransje på hodet, skjoldete i hele ansiktet og resten av kroppen og knall rød i ørene... Han var så sinna og ville nesten ikke snakke med meg.Etter jobben la han ut om hvordan gutta hadde kalt han "tøffel" og hvor "lite" sant dette var... Han var nemlig ingen tøffel, han var en skikkelig fyr som hadde egne meninger, det var sikkert å vist. Stakkars , jeg kunne ikke annet enn å le og det var ikke veldig populært... Håkon ble utsatt for litt små terror på skjønnhetsfronten, men han lærte seg fort å sette ned foten.

Mndéne senere var jeg gravid og året etter var vi foreldre.. Vi gikk fra 3 til 4 på under 2 år, giftet oss,flyttet 3 ganger, dro på ferier osv, det skjedde noe hele tiden og Håkon og jeg fikk aldri tid til å sette oss ned å tenke over ting. Etter nesten 3 år som gift begynte ting å gå galt.. Vi hadde gått fra å være verdens beste venner og kjærester til kun å være venner. Jeg vet ikke hva som skyldes at ting ble som de ble, men vi mener nå i ettertid at vi ikke brukte nok tid på å kose oss med selve livet og hverandre. Vi var så opptatt av at ting skulle bli så bra i jobb, i hjemmet og på fasaden at vi glemte helt at vi var mennesker som trengte en klapp på skulderen og en klem eller bare en liten oppmuntring på en ellers vanlig dag. 

Vi hadde vært sammen såpass lenge at jeg tror vi hadde glidd litt i hver vår retning, selv om vi ikke ønsket det. Vi hadde derfor et skikkelig "turbulent" år ifjor. Dette var noe mange var lykkelig over å se. Endelig var min fasade lik som andre sin og endelig kunne folk også se at jeg kunne "gråte", være lei meg og ha det tøft.....Jeg hadde det helt grusomt og var helt bestemt på at jeg, jeg skulle komme meg videre. 

Etter flere mndér med brudd og krangling, tårer og lange samtaler bestemte vi oss for å gi hverandre en ny start, en start der fortiden var en fortid og fremtiden skulle prioriteres..

 

Jeg har aldri sett tilbake eller snudd meg en enste gang etterpå, man skal leve, krangle og være uenige, støtte og gi hverandre tillit og ros, det er slik et forhold er. Et forhold vil aldri bli "perfekt" 365. dager i året 24. timer i døgnet, men det kan være "perfekt" minutter eller timer i løpet av det døgnet som gjør hvert minutt verdt å kjempe for.

Jeg vet man aldri skal gå rundt å si at det "aldri" kan skje noe, men man skal heller aldri si alltid. Disse ordene er sterkere enn man tror og de kan slå hardt tilbake på en. Jeg elsker Håkon for den mannen han er mot meg og for at han respektere meg for den jenta jeg er. Han kjenner meg, men likevel er jeg opptatt av å få lov til å ha ting ved meg som bare er "Camilla" og han Håkon. Det er der det gikk feil for oss første gang. Vi overstyret hverandres liv og hadde ikke respekt for hverandre eller de ønskene vi hadde. Kjærlighet er bygd opp på et sterkt ord, nemlig Ærlighet.. Hvis den ikke er der, hvor er kjærligheten da? 

Jeg gikk mange runder med meg selv og gikk dypt i meg selv, det samme gjorde Håkon. Idag er vi to kjempe livlige personer med øyet for hverandre og det livet vi har.. Vi lever idag og tar fremtiden som den kommer, alt som kommer ekstra er en bonus. Ting kan kjøpes for penger, men det dyreste man kan ha i livet koster et hjerte og det kan ikke kjøpes for penger. 

Vi lever en gang, ikke lev i anger... Ta tak i problemet og ta morgendagen med et smil! 

Man kan danne en fasade, det kan alle...

men man lurer ingen andre enn seg selv ved å ha det dårlig bak en "perfekt " fasade... 

Ta tak i livet, følg det opp, kjenn deg selv og  bruk tiden du har her i livet effektivt og nyttig. 

Du har lov til å gjør feil, det er slik vi lærer, men måten vi lærer på og hvordan vi velger å bruke lærdommen videre er vel så viktig som det å bygge seg opp igjen. 

16 kommentarer

Zuna

14.04.2012 kl.00:14

For en ærlig og nydelig innlegg! <3

Marthe JN

14.04.2012 kl.00:44

Herlighet, for et sterkt innlegg Camilla - og gud som jeg kjenner meg igjen!
Tusen takk for at du deler så mye av livet ditt med leserene dine, du er en stor inspirasjon og et ekte menneske :)
Stor klem fra Trondheim

MissMette

14.04.2012 kl.02:33

Åååååå, kjente jeg fikk gåsehud nedover armene her ? Så flott og ærlig skrevet... Livet går opp og ned, og alle har vi våre stunder med ting som ikke går helt som det skal... Det jeg ikke skjønner er folk som gleder seg over andres problemer, gliser og gnir seg i hendene over slike ting - det forstår jeg bare ikke? Det er også mange som tar den "letteste veien" ut av et forhold - uten å prøve, og det å legge ting bak seg og prøve å finne ut av situasjonen... Jeg er glad dere fant tilbake ? Vi er alle ulike og det er ikke alltid like lett å leve sammen hvis man ikke kan snakke sammen og respektere hverandre - og det er også viktig å la den andre leve sitt liv, samtidig som man lever livet sammen ? ... og ja jeg er enig med deg: vi lærer av våre feil, det gjør oss sterkere og mer vise :) Har lyst å dele denne med deg som jeg fant i dag:

Det er ditt liv.
Snu ryggen til det liv som du ikke kan leve.
Gå videre på ferden, la deg ikke lede.
Det sies så mye og ønskes så mangt,
av andre som mener ha svaret på alt.
Det er ikke ment at vi alle skal være så like,
så lev ditt liv, ikke hør på slike.
Det er ditt liv, lev det slik at DU kan like.

Ønsker deg en superfin helg, kos deg masse sammen med dine, stor klem fra Mette

Bettina

14.04.2012 kl.10:17

Såååå fint innlegg :) god helg..

Milla

14.04.2012 kl.11:55

Jeg synes du er tøff som deler så mye personlige følelser på bloggen din. Jeg liker å se at det er flere som kan ha det tøft, og komme ut av det enda bedre! Tenk så søte dere er sammen:))

Linn

14.04.2012 kl.12:42

Helt utrolig nydelig skrevet, så ærlig! Er nok flere som kan kjenne seg igjen i dette! Du er virkelig en sterk kvinne, Camilla. Fortsett slik, det er beundringsverdig!

Ei ordentlig jordnær dame, det er det du er. Fantastisk. Skulle vært flere som deg!

Ha en god helg, og kos deg med dine kjære! :) :)

Elin og Solbjørg

14.04.2012 kl.13:45

Hei :-) i dag har vi endelig fått oppleve din flotte butikk!! Utrolig bra service av Nina (?). Det ble noen ting med oss hjem, alt fra klær,smykker og interiør var amazing!! Gleder oss til mange besøk til din butikk fremover. Flott innlegg :-) ha en super helg. Mvh mor og datter

line

14.04.2012 kl.14:43

veldig fint innlegg:) jeg og sikkert mange andre kjenner seg igjen. god helg! ;)

Mari og Lillegutt

14.04.2012 kl.16:47

Jeg digger deg Camilla :) For ett ærlig og fint innlegg.. rett fra hjertet.

Du er modig som er så åpen om vanskelige ting som skjer med deg og dine :) Livet er ikke en dans på roser, og det gjelder alle :)

Nyt helga:) Klem

Stine

14.04.2012 kl.17:38

Hva er ekte kjærlighet? DETTE er ekte kjærlighet <3

Christine

14.04.2012 kl.18:50

Dette var så fint og ærlig skrevet :-) Jeg er virkelig glad for at du delte dette innlegget! Det viser at alle faktisk har krangling i forholdet, noe det kan virke som om andre ikke har, når en snakker med venninner/leser blogger osv.
Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Noen ganger blir man helt paff fordi at ens bedre halvdel faktisk er en sånn drittsekk noen ganger, men noen ganger er vi faktisk "drittsekker" selv også :-) Jeg tror nok INGEN forhold er perfekte. Alle har helt utrolig meningsløse krangler, og jeg innser mer og mer når jeg hører andres sannheter, at forholdet til meg og mannen er helt normalt det også :-)
Jeg bruker alltid å tenke når det er vanskelig, at det garantert går over og blir bra igjen. Oppskriften for et evig ekteskap er nok å ALDRI gi opp partneren sin, og ikke minst seg selv.
Så, takk for at du ville dele!

Cathrine

14.04.2012 kl.18:52

Fantastisk innlegg Camilla!!:)

Mari Johanne

14.04.2012 kl.20:10

Vakkert og nyyydelig innlegg!!! :)
Så glad for at dere fant tilbake til kjærligheten! Ønsker dere en fin og lang tur gjennom livet - sammen! :)

ane

14.04.2012 kl.22:31

så flott og ærlig skrevet :) ble både rørt og glad av å lese det. det hjelper nok mange som er i samme sitvasjon, syns det er så dumt att slike ting er så tabu lagte. men att du tør å være så ærlig og åpen syns jeg er utrolig tøft og modig gjort av deg :) du er ei kjempe jente. att noen ble lykkelige av att du slet litt syns jeg sier litt om dem og er helt forkastelig! da kan man ikke ha mye gleder i livet, det får livet mitt til å virke helt fantastisk i forhold til dems :) sikkert ditt også :)

Tiril Isabell, Sarpsborg

15.04.2012 kl.17:27

Syns det er trist at du utleverer deg selv slik som dette for så å syte og klage over all kritikken du får og "alle som er lykkelige når du har det sånn som alle andre"...som du skriver, hehe. Så "alle andre" har det forferdelig, mens du og håkon hadde bare en liten fase... kjære vene så virkelighetsfjernt det høres ut! Du legger liksom opp til at folk skal slenge med leppa og jeg tror ikke det er det du innerst inne ønsker deg, men jeg vet jo ikke.

Lykke til med butikk, barn og ekteskap! Du virker som en flott jente med masse pågangsmot... -virker bare som du er litt kort :) men det er jo en ærlig sak.

Camilla

15.04.2012 kl.22:01

Hei.
Jeg skriver ikke noen plass at dette kun er en "fase" i livet, men at vi ifjor gikk igjennom en tøff periode. Selvfølgelig møter vi motgang i hverdagen vi som andre, men dette var da strengt talt ikke et 24/7 timers innlegg.Dette var et innlegg for å rent generelt fortelle litt om å komme seg fra en plass i livet til en annen. Jeg valgte å skrive et innlegg der jeg fortalt hvordan motgang kan gjøre deg sterkere og at man ikke skal ta hver dag for gitt. Jeg har det nok ikke som "alle" andre, men jeg har et forhold mange kan kjenne seg igjen i,men at noen kan ha det verre og bedre enn meg er vel ikke unormalt? Du må lese innlegget litt bedre, dersom du mener det står skrevet at vi bare har det fint og flott, men vi har det bedre nå enn vi hadde det på disse tider ifjor, og det er vel ikke så "fjert" forklart(?)
Også til din kommentar om at jeg syter og klager og syter om at alle som er lykkelige og kritikken jeg får. Du som leser sier din mening til meg som du så pent skriver - " men de er jo en ærlig sak". ( dine ord) Om jeg velger å si min mening her på bloggen en gang i blant er det min "ærlige" sak, men det er svært sjeldent jeg klager og syter her inne. 96-98 % av tiden er jeg bare blid og fornøyd.

Hvis dette innlegget er et innlegg du mener folk burde slenge med leppen synes jeg det bare er å starte med en gang, for hva jeg sier galt her fatter jeg ikke. Men HEI , vi kan ikke alle være enige om det samme, men da får vi for guds skyld være enige om å være uenige og ikke "slenge med leppa" for å være slem mot hverandre.

Ellers tusen takk for det og masse god kveld videre til deg!

Skriv en ny kommentar

hits