Sitat "Uoppdragne unger som ingen liker? De er terrorister! "

07.03.2012 - 23:12 15 kommentarer
Det er ikke ofte jeg linker opp til i blander eller på andre nettsider her på bloggen, men etter å ha sittet å lest dette ble jeg nesten litt lamslått. 

Jeg er en person som tar dette med barneoppdragelse veldig seriøst og ser på dette som veldig viktig. Hvordan du opptrer mot dine barn, takler vanskelige situasjoner og lærer barn rett og galt er med på å forme de som personer, danne en personlighet og skape en trygg og lærerik oppdragelse på barnet. 

Jeg synes selv det finnes veldig mange "slappe" foreldre der ute, men siden jeg selv ikke er noen ekspert på dette området  synes jeg det er vanskelig å si hva som er rett og galt når det kommer til en oppdragelse. 

Hanne Nabintu Herland sa så fint til intervjuet med -henne følgende; 

"Jeg får fnatt av alle de milde og snille mødrene i Norge som ikke tør sette sine barn på plass. Og så ser de seg usikkert omkring fordi de forstår at ingen liker barna deres." 

Dette var et intervju jeg følte jeg ikke fikk lest meg mett på, det fordi hennes påstander på barnets oppdragelse er så annerledes enn min og hennes meninger ble ifølge meg - en smule -HARDE. Linken finner du HER .

Oppdragelse for meg er veldig viktig, jeg er veldig opptatt av at mine barn skal oppføre seg høflig, høre på meg og vise meg og Håkon den respekten vi skal ha som deres foreldre. Ifølge venner og familie er jeg veldig streng og noen mener min måte å være på er helt feil, men mitt spørsmål er da- hva er rett? Og hvordan kan vi som personer påstå at noe er mer riktig enn noe annet når vi er fler milliarder personer her i verden og ingen tenker likt eller oppfører seg på den samme måten(!) 

Vi kommer fra ulike familier med ulike bakgrunner, har ulike kulturer og ulike synspunkter. Jeg er for eksempel imot det å skrike og bruke noen form for "vold" mot mine barn. Jeg skal ikke lyve å si at jeg aldri har hevet stemmen til mine barn, men ettersom de nå har blitt så store har jeg heller valgt å "hale" ut tiden dersom de er "slemme" og stå på mine meninger- jeg gir ikke etter! Jeg er også veldig opptatt av at mine barn skal si takk for maten når de har spist, takke for ting dersom de får noe, være takknemlige for det de har og at de har godt av å ønske seg ting og ikke få alt de ønsker hele tiden ( om det så er snakk om en sukkerpinne eller et Donald blad) . Jeg mener at barn ikke skal "skrike" eller "slå" sine foreldre og om de gjør dette skal de forstå at dette ikke finnes greit. Mine barn har heller aldri turt å skrike til meg, de vet nemlig hvor mye det straffer seg med dårlig oppførsel. MEN når jeg sier straffer mener jeg straffer som i at  jeg tar fra dem noe, gir de oppgaver eller setter krav de ikke liker å få eller ha. ( egnet for barn selvfølgelig) . 

Barn er barn og skal også få lov til å være nettopp det, men for meg er grenser, forståelser og evnen til å lytte en veldig viktig faktor i en oppdragelse. Vi som en foreldre må ha regler og grenser for de små, men likevel gi de muligheten til å teste grenser slik at de faktisk lærer( med måte såklart) . Alle barn vil nemlig dette, en eller annen gang og handlingen da er veldig viktig mener jeg. 

( er skal Mathilde vise tunge, nettopp fordi jeg sa at hun skulle ta den inn, hehe.. typisk og vanlig) 

Vi vil alltid være uenig om noe når det kommer til oppdragelse , men mitt spørsmål er- hvordan er den "riktige" måten å oppdra et barn på, finnes det noen fasit? 

Vi vet jo alle "best" .. Gjør vi ikke?

15 kommentarer

Mia

08.03.2012 kl.00:22

Jeg har ingen barn selv, men har noen "låne" barn som jeg kaller de. Jeg er utrolig glad i de, og gleder meg til å se de. Og der har foreldrene gjort en utrolig bra jobb.

Det jeg synes viser at man gjør en god jobb med oppdragelse er når andre med glede passer barna dine. Jeg vet med meg selv at uoppdragende unger, ofte er noe man sier nei takk til å se etter.

Jeg synes også det reflekterer en god oppdragelse om ungene klarer å leke med andre barn, dele og være høflige. Men også når de viser stor tillit til andre voksne som ikke er deres foreldre.

Jeg er veldig enig med deg i at vold løser ingenting, og det gjør heller ikke skriking. Skriking er for mange barn som å helle bensin på bålet. Det gjelder å være streng, konsekvent, men samtidig blid og tålmodig.
Også kan sånn som meg komme å låne de litt innimellom for å skjemme de bort litt ;) for det er veldig koselig det også synes jeg! Barn har også godt å komme bort litt, hvor de kan gjøre ting med litt løsere grenser.. hehe

Alise

08.03.2012 kl.04:42

Jeg har hatt den oppdragelsen du har skildret nå, og jeg har blitt et utrolig høflig og reflektert menneske, mener hvertfall de jeg har rundt meg.

Det er forskjell på respekt og frykt. Dine barn viser respekt, og det er et tegn på at dere har en forståelse mellom dere. Om barn frykter foreldrene sine, så er det noe galt i forholdet. Alt skal være basert på tillitt.
Jeg tror dere gjør en strålende jobb som foreldre.

Anne nikoline

08.03.2012 kl.07:32

Tror ikke det er en fasit på oppdragelse, alle barn er jo forskjellige. Jeg har to barn på to og ni og har vertfall lært en ting, at tomme trusler kommer man ingen vei med. Men det er fort gjort, et mamma hjerte er jo så sårbart og man vil barna sine kun det beste :)

Monica

08.03.2012 kl.08:35

Jeg tror at oppdragelse er også noe man må tilpasse hver unge, da de er forskjellige og derfor krever forskjellig håndtering. Noen barn trenger å bli snakket til med en mer tydlig og autoritær stemme, andre er mer "følsomme" og trenger en litt mildere tilnærming (når de har gjort noe galt, ikke hører etter osv).
Jenta mi er ei som kan heve stemmen til meg, og det synes jeg er helt forståelig for små barn å være. De må få lov til å uttrykke frustrasjon og sine meninger, og man kan ikke forvente av en 3åring at det alltid kommer ut på en "rett og fin" måte. Barn er barn, og de må lære og erfare de også, også måter å uttrykke meninger på. Vi voksne må gå frem som forbilder, men også lære barna at vi ikke er perfekte, alle kan ha en dårlig dag og at det også er greit.

Jeg tror vi som foreldre finner vår vei i oppdragfel

Kjersti S-T

08.03.2012 kl.10:44

Jeg er veldig enig med deg Camilla-synes du skriver fornuftig og reflektert!

Marielle Katarina

08.03.2012 kl.10:51

Det er forskjell på respekt og frykt. Mamma oppdra meg søskene mine sånn som du skildrer over, og pappa var en som ble veldig sint og ikke hadde noe problem med å ta hardt tak i oss. Mamma hørte vi alltid på og respekterte, men pappa var vi redde. Frykten jeg følte for pappa utagerte seg i sinne i tenårene, og jeg ble en ganske rebelsk tenåring som gjorde ting med mål å trosse pappa og hans regler. I dag sitter jeg igjen med en kjempegod kontakt med mamma og ingen med pappa.
Det finnes ingen tvil hos meg at det er feil å hard mot barna sine. Det er selvfølgelig situasjoner hvor det ikke er til å unngå, men det bør ikke være en vane.
Og når det kommer til Hanne Herland, så er hun en utrolig usmalig dame. Helt grusom i mine øyne!

Marielle Katarina

08.03.2012 kl.10:52

Herregud, unnskyld alle trykkleifene mine! haha

Veronica

08.03.2012 kl.12:36

Hei Camilla :-) Jeg er veldig enig med deg og dine tanker om oppdragelse og hvordan barna skal oppføre seg, men også enig med Herland i det hun sier om disse "monsterungene". For de finnes! Har skrevet et innlegg om dette på min egen blogg, kanskje du har lyst til å ta en titt? Ønsker deg uansett en herlig torsdag :-)

Karoline

08.03.2012 kl.14:24

må bare på peke en morsom ting, det å si man får fnatt betyr ufrivillige sammentrekkninger i underlivet eller skabb. kanskje ikke en ting man har lyst til å bruke i sammenheng med barneoppdragelse? :)

Marita

08.03.2012 kl.14:42

Faktisk så tenkte jeg på det her om dagen. For du har jo fått mye kritikk for alt mulig rart, også om barne dine. Så tenkte jeg at du og jeg nok oppdrar barna våre veldig forskjellig, men så er vi også veldig forskjellig. Vi er i ulike situasjoner, i ulike familier med ulike verdier. Vår oppdragelse av våre barn blir ut ifra de personene vi er. Vi har ulike ting som er viktig for oss. Det gjelder alle. Derfor mener jeg at ingenting er rett og galt når det kommer til oppdragelse. Vi oppdrar barna våre til å bli slik vi vil, slik som det er viktig for oss at de er og slik at de passer inn i den situasjonen familien er i. Synes du gjør en flott jobb og har to nydelige barn:)

Linn

08.03.2012 kl.16:26

Dette har forsåvitt ikke noe med dette innlegget å gjøre, men lurte på om du kunne ha lagt ut noen bilder fra da dere hadde mørkt spisebord og beige stoler, lett meg tilbake i arkivet, men dette er var nok fra den tidligere bloggen du hadde. Fant nemlig bare et bilde på google. Fant ingen mail jeg kunne kontakte deg på så du kunne sett bilde av de stilen jeg mener =)

Stina

08.03.2012 kl.19:18

Hei... Dette har ikke noe med innlegget å gjøre, men jeg lurte på om du kanskje kunne skrive litt om og kanskje vise bilder fra bryllupet deres? :) ellers har du en super blogg som jeg stikker innom hver eneste dag :) ha en fin dag! Stina

Ellen

08.03.2012 kl.20:56

Jeg har selv tre små i tett alder, 3 år, 4 år og 7 år.
Jeg er av den oppfatning av at det ikke er noen fasitsvar. Hadde det vært en "oppskrift" så kan en heller ikke si at dette er verdens hardeste jobb, men selvsagt en utrolig givende jobb.
En kan ikke være oppdra barna helt likt. Hvis en utelukkende er lik i oppdragelsen av egne barn så er en ikke sensitiv som forelder. Å være sensitiv er utrolig viktig i det å være en forelder. Å være sensitiv er å forstå bl.a.barnets behov og signaler. Det som for min familie er utrolig viktig er rutiner, selvsagt kan de justeres dersom noe spesielt skjer. Videre synes jeg at det er viktig å være tydelig, ha grenser, krav, tid, og mest av alt ubetinget kjærlighet.

Gina

09.03.2012 kl.12:10

Hanne Nabintu Herland formulerer seg alltid krasst, og hun overdriver nok også litt, men det er det som må til for å bli hørt i media. Samtidig mener jeg hun har et poeng. Altfor mange mødre gjør barna en bjørnetjeneste når de ikke sier nei (eller sier nei, og deretter ja etter masing), når de lar barna få de vil ha eller rett og slett lar barna styre for mye.

Slik det er i dag er altfor mange barn vant med å få viljen sin og gjøre som de vil i altfor mange situasjoner. Lærere i skolen merker stor forskjell mellom nå og tjue-tredve år tilbake. Lærerne har rett og slett mindre autoritet i klasserommet, og man kan mene hva man vil, men en av hovedgrunnene til det er faktisk foreldres manglende grensesetting og oppdragelse. Hvordan skal det gå i et klasserom med 30 uopdragne barn som skal ha det på sin måte og ikke aksepterer et nei?

Som foreldre SKAL man sette grenser, selv om det noen ganger gjør vondt i mammahjertet. Man er ikke barnas bestevenn eller lekekamerat, men oppdrager! Det å la barna bestemme gjør ikke at de blir mer glad i foreldrene, selv om altfor mange later til å ha den oppfatningen. Det er heller ingen motsetning mellom å sette grenser og det å ha det gøy og leke sammen med barna.

Jeg har ikke lest bloggen din tidligere, men slik du beskriver det ser jeg det som et sunnhetstegn at andre synes du er streng i oppdragelsen, og ikke minst at du lærer barna å være takknemlig når de får noe. Jeg håper du ikke bare krever at de skal respektere dere som foreldre, men også andre voksenpersoner som f.eks. lærere.

:)

Ingvild Renate

17.03.2012 kl.14:41

Har ingen barn selv, men er likevel veldig bevisst på hvordan jeg vil oppdra barna mine på når den tid kommer. Mye pga hvordan mine foreldre oppdro meg, samtidig som jeg så mine to eldre søstre havnet mer og mer i feil miljø i starten av livet deres. Samtidig har jeg hatt mye med barn og grensesetting å gjøre ifht skole og jobb. Moren min var mest ettergivende og dumsnill - faren min var han som satt grenser og var i overkant streng ifht hvem jeg var sammen med, hva jeg skulle gjøre da jeg var ute, var veldig kontrollerende osv. Jeg har vært den "ordentlige" for jeg var tidlig bevisst på at foreldrene mine stilte forventninger til meg, slik som å hjelpe til i huset, vise respekt og takknemlighet, og bli selvstendig når jeg en gang blir voksen. Nå er jeg 23 år, eier min egen leilighet samtidig som jeg studerer og har jobb. Det viktigste igjennom oppdragelsen slik jeg anser må være å tilegne barna de normer og verdier som omhandler forskjellen på rett og galt, omsorg og empati ovenfor andre, være selvstendige individer samtidig som det er veldig viktig med grensesetting, og takknemlighet og respekt ovenfor foreldre likeså andre voksne. Barn har behov for stabilitet og forutsigbarhet - jeg mener det er vanskelig å oppdra barn til gode samfunnsborgere ved å være en ettergivende forelder f.eks. Er veldig enig i hva du sier på dette området men fasit finnes vel ikke helt konkret, så lenge man er bevisste på oppdragerrollen og hva det innebærer. Jeg vil ikke være den dumsnille/ettergivende og la barna seile sin egen sjø i ende enden eller den autoritære, disiplinerte oppdrageren uten nærhet i andre enden - men jeg tror på den gylne middelvei! Å vise kjærlighet er viktig det også.

Skriv en ny kommentar

hits