Når tiden går...

Merker man fort hva som er viktig i livet og hva som kanskje ikke er like viktig lenger. Jeg har de siste årene vært den personen som har gitt alt av meg selv til en hver tid, men svært sjeldent fått noe igjen for det. Det triste er når personer du trodde var der uansett hva viser seg å droppe ut så fort du ikke lever etter deres pipe lenger. 

Jeg har så lenge jeg kan huske alltid vært veldig opptatt av at folk skal se meg, like meg og utseende og kropp har derfor vært et veldig viktig "tema" for meg. I følge meg selv har jeg aldri vært "bra" nok, sett flott nok ut, hatt en fin kropp eller vært fornøyd med meg selv, jeg har vært en mester på å finne feil ved meg selv til en hver tid. Jeg har time på time stått foran speilet og kritisert meg selv, funnet feil og gitt meg selv litt opp. Når jeg traff Håkon traff jeg en gutt som respekterte meg for den jeg var og er, det var for meg for godt til å være sant. Jeg kunne sitte å lete etter feil ved meg selv for å deretter sitte å fortelle Håkon hvor "dårlig" smak han hadde siden han hadde endt opp med nettopp meg. Bilder av andre flotte jenter kunne jeg sitte å bla meg igjennom bare for å deretter sitte å kritisere meg selv for at jeg ikke hadde like flotte formen, like flott hår osv osv. 

Jeg har alltid vært veldig opptatt av at jeg ikke har vært bra nok og det har vært med på å ødelegge en del for meg. Kan dere tenke dere en verre kritikk enn den dere gir dere selv?  Vi kvinner/jenter er noen mestere på å kritisere andre og oss selv, det er en så dårlig egenskap for ikke å snakke om lavmål. 

Før jeg fikk barn var jeg en tynn strek og jeg husker en dag idag at mamma måtte sy inn buksene mine i lårene, for hvis buksene ikke satt stramt nok var det et samtale emne med en gang, for ikke å snakke om brystene. Jeg husker jeg ikke fikk bryster fort nok og fikk man for "små" ble man nesten mobbet pga nettopp det.  Når jeg tenker tilbake på min egen oppvekst og ungdomstid kan jeg ikke gjøre annet enn å håpe at mine barn ikke kommer til å føle slike press på ting som det jeg og andre på min aldre gjorde/ gjør.  Jeg tror ikke dette presset noen gang vil forsvinne, men jeg håper jeg kan lære mine barn noe igjennom det jeg har opplevd i livet mitt, slik at de kanskje ikke blir like kritiske til seg selv som det jeg har vært. 

Det var først etter ifjor jeg lærte meg å respektere meg selv , nettopp fordi jeg er slik jeg er og kan ikke gjøre annet enn å ta vare på meg selv og respektere det jeg ser. Jeg har heller lært meg å bli fascinert av andre og heller hente en motivasjon til å være i form og ha en god helse selv. Jeg føler vi kvinner burde være flinkere til å rose hverandre, se hverandres skjønnhet og bli flinkere til å gi hverandre komplementer fremfor å finne feil og kritisere hverandre for å selv føle oss bedre.  Er vi for tynne blir vi kritisert for det, er vi for tykke henger vi oss opp i det og hva som er normalt og ikke normalt er noe vi henger oss opp i til en hver tid. Jeg har mange ganger lurt på nettopp det, for hva er normalt ? For meg er det normalt å ha en god helse og en frisk kropp, ikke nødvendigvis stor bryster eller små, tykke lår eller tynne? Så lenge vi spiser sunt , er aktive og lever et godt og nyttig liv danner vi en personlighet og det er den som forteller oss om vi er vakre eller ikke. 

 

Jeg har alltid sagt når folk spør meg hvorfor jeg ikke kan ta til meg det positive og la være å henge meg opp i det negativ at det negative er lettere  å tro på enn det positive, nettopp fordi vi har lettere for å henge oss opp i det som ikke er bra fremfor det som er veldig bra. 

Når jeg idag ser meg i speilet ser jeg en jente/ kvinne som elsker livet, er glad i mennesker og har så mye godt å gi av kjærlighet til de rundt seg. Det er elskebart og akkurat det har jeg lært å elske ved meg selv. 

Vi kvinner er alle vakre på hver vår måte, vi må bare tillate oss selv å se det og elske oss selv for den vi er og ikke jage etter alt vi ikke er. Det er det som er oppskriften bak den "perfekte" person... 

Hvordan er selvbildet ditt, har du lært deg å respektere deg selv ? 

 

18 kommentarer

Ihg

13.02.2012 kl.22:21

....sier hun som har tatt silikon, yyeey

june

13.02.2012 kl.22:21

Det er vel ingen som er så flink til å kritisere som vi jenter er om oss selv. Tenk hvis vi brukte den tiden til å sette pris på hva det er som gjør oss unike. Jeg har opp igjennom årene blitt ekspert på å finne feil med meg selv. Men etter å ha fått ei lita jente, der jeg ser meg selv i henne, og synest hun er perfekt akkurat slik hun er, håper jeg at jeg får henne til å bli sterkere. Girlpower høres litt fjortis ut, men det er noe vi jenter burde ta tak i.

june

13.02.2012 kl.22:22

Du er forresten helt nydelig, og har all grunn til å være stolt ;)

Alexandra

13.02.2012 kl.22:38

Mitt selvbilde? Helt på bånn.. Ser ikke ut som jeg vil og føler at mange av mine venninner er drømmer i forhold til meg. Jeg har kraftig beinbygging av natur og har en del muskler i legger og lår etter mange år med fortball. Derfor tar jeg meg ikke spesielt godt ut i kjoler og skjørt, enda jeg er så jentete som det er mulig å bli, og jeg elsker kjoler, skjørt og stiletter. Jeg er absolutt ikke overvektig, og har em BMI som er helt kurrant ;) Allikevel skulle jeg ønske jeg kunne bruke skinny jeans, men jeg har en kropp som aldri kommer til å passe inn i disse.. Dessverre.. Jeg har et sunt kosthold, grei rutine på trening, men finnes ikke fornøyd. I tillegg er jeg hele tiden bekymret for altfor mye. Tenker på ting som kan gjøre at jeg mister noen av de rundt meg osv. Jeg har mistet så mange som står meg nær den siste tiden at jeg bare går å venter på den neste.. Du er heldig som har klart å se deg selv på en positiv måte :) Du er smashing, alltid! Mitt mål er å se meg i speilet å smile, jeg håper jeg klarer det etterhvert :) Du er en stor inspirasjon iallefall, jeg elsker sånne innlegg som dette hvor du viser en annen side enn bare interiør Camilla :) Ha en flott uke!

annenikoline

13.02.2012 kl.22:43

har også tenkt en del på hvorfor jeg alltid skal henge meg opp i det negative med meg selv i stede for å være takknemlig for det jeg er fornøyd med, og ikke minst for at jeg er frisk og rask, men kjenner desverre at det hjelper lite når jeg er lei for at magen min ikke gikk helt til bake etter de to engle barna jeg har fått når folk sier at " ja men du har jo født to barn". men alle har vel komplekser. jeg er overbevist om at hvis jeg hadde hatt kroppen til min søster at jeg ikke hadde hatt noen, men hun har sine komplekser hun også, så helt fornøyde blir vi visst ikke likevel :) du ser alltid helt amazing ut camilla, vær stolt av deg selv og det du har opnådd :)

Camilla

13.02.2012 kl.22:52

ihg; Ja tenke seg til . huff da ;)

Ine

13.02.2012 kl.23:07

Du klarer virkelig å sette ord på ting! :-)
Det er så sant alt du skriver... enn om alle kunne lært litt av dette, -da tror jeg faktisk de aller fleste hadde hatt det bedre med seg selv!
Stå på, Camilla, - du må virkelig være en dame med masse kjærlighet, omsorg, og ikke minst veldig handlekraftig og ha et enormt pågangsmot!

Solfrid

13.02.2012 kl.23:32

Skulle tro dette var skrevet om meg selv. Jeg har alltid vært tynn, og spesiellt før jeg fikk barn. Da sydde også min mor inn mine bukser for at de skulle sitte.

Folk syntes det var rasnde artig og løfte meg, ta rundt lår, armene mine osv. Eller kommentarer som "åh hvis man blåser litt på deg, så knekker vel du i to" Ja haha kjemepegøy.

Tilogmed da jeg var høygravid og kom inn på sykehuset og skulle ha nr en, fikk jeg en kommentar av sykepleieren der jeg aldri vil glemme.

Jeg hadde gått opp 20kg, og veide da 70kg og er 167høy. Hun sa "oi du kan da ikke ha lagt på deg mye" Eh jo 20kg faktisk. Jeg brukte da joggebukser i str L som satt heelt stramt på meg. Og da lurer jeg på hvo "tykk" på jeg bli for at folk slutter og kommentere det?

Heldighvis etter 2 barn ligger jeg på 60kg, 10kg mer enn før jeg fikk unger. Og grøss og gru hvis jeg mister de kiloene. Det håper jeg virkelig ikke.

silje

14.02.2012 kl.00:23

En fin ting å komme med her til alle der ute:)

a smile is the prettiest thing you can wear:) Husk på det jenter:)

yvonne

14.02.2012 kl.06:33

Hei igjen =) jeg likte bloggen din veldig god og synes den er veldig interessant. Jeg er så enig med deg=)som jente og kvinne er selvbildet aldri enkelt men jeg føler at etter jeg ble mor som 17 åring så føler jeg at med de nye verdiene da gjorde at jeg fikk bedre selvtillit blant andre, mens når jeg kom hjem ble det enda verre enn før jeg fikk barn. Nå som minste mann er fylt 6 år og gutt nr 2 er kommet har jeg klart å summe meg til å se hva som er viktig og selvfølgelig er barna viktig men som mange andre så var det noen år der jeg "glemte" meg selv mens nå er jeg blitt mer opptatt av å ta vare på meg selv også ikke bare hus og barn=) og når man bare får pleie seg selv litt så føler jeg at min selvtillit vokser (så lenge jeg får min tid) =) ha en fin dag da! Klem fra Yvonne.

Henriette

14.02.2012 kl.08:10

Sant så sant!!! Jeg er min største kritiker.Og det har jeg alltid vært.Jeg har alltid vært høy og tynn.1.80 høy og tynn som en flis.Dette er noe jeg har blitt mobbet for på ungdomsskolen og videregående.Stygge og sårende ord som eifeltårnet-ja,listen er lang.Alle disse ordene har jeg tatt med meg inn i voksenlivet,selv seks år etter videregående.Selv når mannen min sier at jeg ser flott og vakker ut,får jeg meg selv ikke til å tro det.Er ikke det synd? Jo,det er jo det. Nei,det er på tide med girlpower-alle jenter/kvinner er flotte og vakre uansett hudfarge,vekt,høyde osv osv.Disse jentene i magasiner er jo redigert i photoshop til tusen.Det er synd at vi jenter tror at det er slik vi må se ut for å se vakre ut-jeg mener at så lenge man lever lykkelig,spiser sunt,litt trim og smiler,så blir det ikke bedre enn det. så lenge man er fornøyd med seg selv,så betyr det ikke så mye hva andre måtte tro og mene.
Flott at du skiver et så personlig og ærlig innlegg,Camilla.Du er en flott,jente.Du virkelig så god og sterk.Ha en fin fin Tirsdag og valentine=)=)
Klem Henriette

Lene M

14.02.2012 kl.09:51

Hei Camilla!

Fantastisk innlegg! Jeg tok meg friheten til å kopiere dette, og hengte det nå ved kontorpulten min så jeg får en daglig påminnelse om at jeg ikke skal være så kritisk til meg selv! Vi lever bare en gang og må gjøre det beste ut av det;)

Det er på tide med litt girl-power!:)

Stor klem fra Lene

Anette

14.02.2012 kl.10:29

du skal ikke streve å være en som du ikke er, den største tjenesten du kan gjøre for deg selv er å være deg selv. Hvis noen ikke godtar det, så er det synd for de!!!!

Glad i deg:)

Klem fra Anette:)

Anette

14.02.2012 kl.10:43

Det kommer en tid hvor man bare må innfinne seg med at "OK, slik er jeg og jeg skal bli den beste versjonen av meg selv!" Om det betyr silikon, hårfarging, masse trening eller all natural, det er opp til hver enkelt. Det vil alltid være noen man synes er slankere, flottere og penere enn seg selv. Men hva som er pent og flott er det like mange meninger om som det finnes personer her på jorden vil jeg tro. Din kjære er sammen med deg nettopp på grunn av DEG! Fordi du er du. Tenk litt på det.
God allehjerters dag til deg!
Klem fra "gamla" oppi gata ;)

w

14.02.2012 kl.13:29

Så fint innlegg:) Jeg må først og fremst få si at du er ei nydelig jente. Ser ut til at du er det både innvendig og utvendig:))
Det er viktig å akseptere seg selv som man er.Det er vanskelig for oss damer/jenter. Selv etter 37 år, har en fantastisk flott mann og tre nydelige jenter som vi har fått, kan jeg ta meg i å være misfornøyd med hvordan jeg er som menneske. Kansje spesielt utseende. Men man blir mer selvsikker med tiden. Og ikke minst trygg på seg selv.

Du har en flott blogg og jeg elsker interiørstilen din:)

Stor klem W

Slankemamma-26kg :)

14.02.2012 kl.17:40

For et fint og ærlig innlegg, Camilla!
Du har så rett i så mye du skriver!
Er nok mange som vil kjenne seg igjen..
Takk for et bra innlegg..
Klem fra naboen;)

Stine

15.02.2012 kl.00:57

Du er kjempe pen :))

Linn

15.02.2012 kl.19:16

Du har så utrolig rett i det du skriver her! Og jeg kjenner meg så godt igjen. Jeg lengter etter den dagen jeg kan se på meg selv og være stolt av den jenta jeg er! Det er så vanskelig, og alle har vel enkelte dager de føler seg bedre enn andre dager. På de dagene man føler seg bedre har jeg lært at det er viktig å "pepre" seg selv med komplimenter, gjerne skrive de ned, slik at man på de dårlige dagene kan ta frem disse positive tingene ved seg selv og bygge seg opp. Det hjelper hvert fall litt for meg selv. :)

Du er flott, Camilla, og jeg elsker å lese bloggen din!

Klem fra Linn

Skriv en ny kommentar

hits