Dagens avbrekk....

08.01.2012 - 16:36 8 kommentarer
Vel, så ble det ikke noe rydding her i huset denne formiddagen heller . Vi bestemte oss nemlig for å ta med barna på Leons lekeland. Jeg ble overrasket over hvor fint det var lagt opp for ungene der, det at lekeapparatene ikke var 5-6 m over bakken og at det ikke var overfylt satt et ekstra pluss i boken min. Vi satt oss ved cafen og hadde likevel god kontroll og oversikt over småtrolla våre, det å slippe å løpe rundt oppe i lekeapparatene med ungene var utrolig deilig. Vi fniste og lo der vi satt, tenk at vi faktisk kunne sitte å lese en avis og prate "rolig" sammen mens ungene faktisk løp rundt å lekte på lekeland selv. Det er første gangen faktisk...

Likevel klarte jeg ikke dy meg.... Og ut i sklia med meg..... Wooohoooo! 

Lekeland kan være morsomt for oss store også, det er ingen tvil (!) 

Den alderen Mathilde er i nå er nesten "livsfarlig", jeg blir svett av bare tanken.. Igår skjedde nemlig alle foreldre sitt største mareritt- ungen ble borte! 

Vi var på senteret og skulle kjøpe noen nye klær til dem . Oliver og Mathilde kjeder seg som de aller fleste barn flest gjør i en klesbutikk, siden Håkon var med gikk han etter å følgte med på ungene mens jeg tittet på litt klær.  I det ene øyeblikket stod Mathilde å turnet i benet mitt mens jeg prøvde å fortelle henne at ; - "Mathilde stå pent,prøv i det minste å stå rolig. " .... Hun ble litt sint for at jeg snakket til henne, men når jeg sa at vi skulle gå bort å se på noen strikker ble hun i hundre.. Jeg tror jeg snudde meg i maks 10 sekunder  og vips -ungen var borte!!! 

Håkon gikk rundt å lette i alle ender av butikken, ungen var ingen plass... Vi begynte å anklage hverandre for at vi ikke fant henne og Olíver ble stående muse stille ved handlevognen vår. Etter 5-6 minutter kom hun løpende inn i butikken igjen med et kjempesmil rundt hele munnen. Jeg ble så glad at jeg begynte å grine, men fy så sint og glad jeg ble på en og samme gang.  Mathilde mente hun selv hadde løpt ut for å se etter godisbutikken ( noe som ikke forundrer meg) , men at hun kunne forsvinne så fort rett foran øynene mine hadde jeg aldri trodd. Jeg er sikker på at de 5-6 minuttene stoppet opp og det virket som en evighet selv om det bare var snakk om noen få minutter .  Denne opplevelsen sitter ennå i meg. Jeg virket helt sikkert helt "hysterisk"  når jeg gikk rundt  å ropte etter henne, det er rart hvor mange tanker som går igjennom hodet på en og samme gang når noe slikt skjer.

Er det flere av dere som har opplevd noe liknende?  

At vi må følge med på dem er ingen tvil, ting kan skje før man rekker å reagere det helt sikkert.! 

Vel, nå skal jeg spise litt middag, se himmel blå og nyte en times tid i sofaen før jeg skal poste ut noen bilder av de nye og spreke knaggene i gangen vår. 

Vi skrives! 

8 kommentarer

Jannicke- Jattes.com

08.01.2012 kl.17:14

Hei på deg,

Så skremmende opplevelse med lille Tildemor.. Men tror nok det er noe de aller fleste foreldre opplever innimellom ;)
Godt hun kom tilbake :)

Lekeland er supermorsomt syns jeg.. vi er avlastningahjem for en gutt på 4 år en helg i mnd, så til helgen skalvi muligens til lekeland å løpe fra oss.. MORO!!

Ha en fin kveld,
Klem Jatte:)

Anne nikoline

08.01.2012 kl.17:37

Alleforeldre får vel den støkken i seg en gang å to men det er helt grusomt! Da eldste jenta mi var 3 år var vi i klesbutikk å snudde meg maks noen sekunder så var hun birte, føltes som en evighet, butikk ansatte å securitas lette før hun selv kom frem fra under et kles stativ :) var sikkert noen minutter bare men alle di skrekk cenene som rekker å fare gjennom hodet er helt utrolig. Følte meg som verdens verste mor :)

DIVAMAMMA.COM

08.01.2012 kl.20:23

Åh, hjelp! Det er jo kjempe skummelt...!! Min datter er snart 3 og et halvt år og har heldigvis aldri gjemt seg. Hun er veldig forsiktig av seg, og passer på å gå ved siden av oss hele tiden. Egentlig litt deilig :-)

Bodil

08.01.2012 kl.22:42

Hei!
Du er virkelig ikke alene om slike ting altså!
Da jeg og min tvillingbror var 6 år gamle, tok vi turen til Kristiansand Dyrepark.. Og der var det show når selene skulle mates, og siden vi var i andre enden av parken så bestemte jeg og min bror oss for å løpe dit for å se showet!
Mamma og pappa ble jo helt fra seg, leita overalt, og etter en halvtime fant de oss nedenfor der hvor Julius "bodde".. Der sto vi betuttet og holdt rundt hverandre.. :P

Camilla

08.01.2012 kl.23:05

Det er enda godt jeg ikke er alene, jeg følte meg som verdens verste mor der og da og håper dette aldri skjer igjen.. ufff.

anette

09.01.2012 kl.10:08

Åh, det der er mitt største mareritt!!!! gruer meg allerede til den lille bolla mi skal begynne å gå selv, kommer til å bli helt nervevrak når vi skal ut! :p søstra mi stakk av på et stort kjøpesenter da stemora mi skulle inn på en butikk i to minutter for å kjøpe noe. Lillebroren min skulle passe henne, han satt selv igjen i lekebilen da stemora mi kom tilbake til de.. hun fikk helt panikk for det var et ukjent senter i tillegg.. søstra mi kom traskende tilbake med noe godteri som om ikke noe hadde skjedd! :p

absolutthjemme.wordpress.com

09.01.2012 kl.11:53

Hehe, jeg tror faktisk vi har mindre gang, og vi er hele 8 personer. Du kan tro vil sliter, hehe. Så mange fine sko du har! Tenker du har lagt opp til en stor gang i det nye huset dere skal få:)

absolutthjemme.wordpress.com

09.01.2012 kl.11:54

Oj, jeg ser at jeg kommenterte på feil innlegg, hehe, mente å kommentere på den lille gangen din:)

Skriv en ny kommentar

hits