Det å starte tidlig.

26.11.2011 - 21:00 17 kommentarer
Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, men spørsmålene kommer stadig inn så jeg skal ihvertfall gi det ET forsøk . Ung mor med 1000 baller i luften, hmmm...Ja, det er meg. 

Som 17 åring ble jeg gravid, ikke planlagt, ikke ønsket, ei heller min drøm. Missforstå meg rett, jeg har alltid elsket barn, men når jeg traff Håkon var ønskene om å skape en familie LANGT unna ennå.  Håkon og jeg ble sammen 1.juledag 2005, i tiden tidligere hadde det vært mye frem og tilbake på tlf, mail og web.. At jeg var ung sier seg selv når jeg nå skal si hvordan vi kom i kontakt med hverandre, klarer du å gjette ? Vel, deiligst.no .. Godt den siden kunne komme til nytte for meg, for på deiligst.no traff jeg min kommende mann og far til mine(våre) barn. Fra dag 1 var det oss og 2 uker senere flyttet Håkon inn i leiligheten jeg hadde i huset til mamma og pappa. Min far var meget, meget hard på at dersom Håkon skulle sove hos meg i uken SKULLE og MÅTTE han sove på sofaen.  Håkon hadde nemlig fått jobb i familie bedriften vår to-jo AS og begynte på jobben 7 hver dag, pendlingen fra Halden så tidlig på morgenen ønsket Håkon helst å slippe. Utspekulerte som vi da var ( og ennå er) fikk vi våre foreldre med på at han skulle få "låne" sofaen i leiligheten frem til han fikk seg en egen leilighet.. For å gjøre en lang historie kort ble Håkon boende med meg i min lille leilighet og 8 mndér senere fant vi ut at vi skulle bli foreldre. Jeg hadde ingen ønske om å bli mamma og Håkon ville på ingen måte bli pappa, vi var da kun 17 og 19 år.  Hos legen fikk jeg vite at jeg var over 12 uker på vei og når vi fikk høre hjertet slå var vi solgt. Vi kunne søke om en abort, men for oss var dette ingen alternativ- dette skulle vi klare. Det at jeg hadde satt meg (oss) i denne situasjonen var alene og det hele min "feil" , jeg slurvet med pillene mine og benektet i flere uker at jeg var gravid. 

Uker ble måneder og den 1 mars 2007 kom vår vakre prins til verden. 3150 gram og 48 cm, en liten velskapt gutt. Det var nå moroa skulle begynne(!) Fødselsdepresjonene kom så fort vi kom hjem fra sykehuset og jeg hadde problemer med å "knytte" meg til Olíver- tenk om han ville dø fra meg.. Jeg gråt når jeg brettet klærne hans og sov veldig dårlig om natten. Først 5 uker etter Olíver ble født klarte jeg å si jeg elsket han høyt slik at folk hørte meg si det, det skjedde en forvandling med meg når jeg en dag satt og studerte han og lot meg selv få lov til å bli fascinert. Siden den dagen har vi hatt et veldig spesielt bånd ingen har forstått seg på. 

4 .August 2007 giftet jeg meg med Håkon i Onsøy kirke og min onkel viet oss, dagen var som et lite eventyr. Vårt eventyr.. 

Etter dette har ting gått slag i slag, vi flyttet og bygde huset vårt like etterpå. Februar 2008 stod huset ferdig og i mai var jeg noen uker på vei med vår lille prinsesse. Svangerskapet var på ingen måte noen drøm, kvalme og blødninger tok over min hverdag og sta som jeg er nektet jeg å plassere min lille prins i noen barnehage. Det å skulle ta meg av Olíver samtidig som jeg jeg hang over do skålen var et levende mareritt, og det å måtte bruke bind pga blødninger var helt ubeskrivelig skremmende og veldig vondt. 

2 dager før julaften nærmere bestemt 22.desember 2008 meldte vår lille prinsesse sin ankomst og lita var hun . 2630 gram og 48 cm.. Jeg husker jeg var redd for å ødelegge henne, men matglad ble hun. Jeg fikk utrolig mye melk og i 14 (nesten 15) mndér ammet jeg, det var et lite mareritt i seg selv å skulle slutte å amme, men etter nesten 15 mdnér ønsket jeg å få kroppen min tilbake igjen . 

Idag ser jeg tilbake på de 5 siste årene som 5 veldig lærerike år, men det å starte tidlig er ikke så enkelt som noen kan tro. Det å gi et barn en trygg og stabil oppvekst krever mye, men det krever selvfølgelig ingen alder.  Vi har vært igjennom mye og mange har forhåndsdømt meg pga min alder, noe som før gjorde meg trist. Jeg elsker mine barn, respekter dem og jeg er en mamma på lik linje med de som starter med barn i en eldre alder enn meg. 

Kunne jeg gått tilbake i tid å fryst den og gjort ting om igjen og likevel fått mine to små ville jeg faktisk ikke gjort det. Barna mine har vært sunne for meg, de har fått meg til å forstå hva det vil si å ta ansvar. Jeg har kanskje ikke hatt en russetid, studietid og "ungdomstid" på lik linje som mange av mine tidligere klassekamerater, men jeg har likevel ikke gått glipp av noe. Jeg valgte den dagen jeg ble mor å ta med meg Olíver og Mathilde rundt om i verden og på det som går. Vi har fått sosiale barn og høflige barn, og jeg er nok som mine venner sier en veldig streng mor. Jeg er likevel en morsom mamma som vet å ta med meg barna mine på mye moro.

Det å få barn tidlig er ikke lett og det krever mye, jeg har vært heldig og fått mye hjelp og hadde på ingen måte vært hvor jeg er idag om det ikke var for min familie og for Håkon. Det å bli mor krever uansett hvordan man vrir og vender på det en vilje. 

Jeg har gått igjennom mye mitt siste 10 år, men jeg ser på mine siste år som veldig lærerike. Barna mine har på en måte oppdratt meg litt og det gjør de ennå. Jeg ville aldri forandret på noe, jeg er stolt og stolt over å si at jeg faktisk klarer det jeg vil bare jeg har viljen min med meg. 

Jeg er kun 22 år og har kanskje kommet litt lenger enn de fleste i min alder, men så er jeg en jente med 1000 baller i luften også da..Det å sitte rolig og ta en dag av gangen eksisterer ikke for meg.. Jeg er en kone, mor og jobber med min drøm, det at jeg er ung er bare positivt! Jeg har mange år å utvikle meg på og har en drøm om å nå langt. =) 

Det gjelder bare å hoppe ut i det og ta det med et smil! 

Man mester og får til det man vil!  Og med to barn i ryggen kan man faktisk ikke sitte rolig ! Man lærer seg å bruke beina som armer og armer som bein... 

 

17 kommentarer

Cecilie

26.11.2011 kl.21:22

Hei.. Tusen tusen takk for at du la av adventstaken i dag, selv om du ikke var på jobb!! Det er rett og slett fantastisk service:-) Du har en kjempe fin blogg som jeg følger!!

Camilla

26.11.2011 kl.21:25

hei hei. Det var bare hyggelig og jeg håper den faller i smak =)

ha en nydelig dag =)

Ida Tønnessen

26.11.2011 kl.21:33

For et HERLIG bilde av deg :))

panorama

26.11.2011 kl.22:50

Friske, sunne, fornuftige du:)

Helene

26.11.2011 kl.22:54

Flott og ærlig skrevet:)

ingvild

26.11.2011 kl.23:36

Hei! Ville bare si at jeg synes du er utrolig tøff, og på en måte har du lært meg å ikke ha så store fordommer. Det er hardt å bli ung mor, men er det virkelig så mye lettere om man er eldre? Jeg har virkelig lært at det er ikke alder som avgjør dette, heller mennesket bak det.

June

27.11.2011 kl.00:36

Jeg rett og slett -elsker- innleggene som disse. Du slår ned på de som sier du leker perfekt, ved å vise at du faktisk er et helt vanlig menneske, med følelser og meninger som andre. Den ærlige camilla vi av og til får lese om her, er så brutalt ærlig. Du er fantastisk. Du skal ikke bare være stolt over barna dine, men du skal være utrolig stolt av deg selv også.

Lene

27.11.2011 kl.00:48

For et herlig bilde!!:)

Christine

27.11.2011 kl.12:10

Uten å kjenne deg, og kun utifra det jeg har sett på bloggen din og på unge mødre, tror jeg at du har tatt det ganske bra å bli mamma. Med det mener jeg at du er ansvarlig, har lagt ungdomstiden bak deg og har mammarollen i fokus hele tiden. Dette mener jeg er svæært viktig, for å vokse opp med en mamma og/eller pappa som ikke kan tilby et varm og rent hjem, sunn mat og familietid er ikke godt.. (f.eks en mamma som er opptatt av å drikke ganske ofte og ikke ser hva som er galt med det - det er ikke sunt)
Jeg er faktisk ung mamma selv, med nummer to på vei, forlovet med barnepappaen og vi leter etter hus. For meg var det viktig fra første stund å være seriøs og ansvarlig, dette fordi jeg vokste opp kun sammen med mamma. Selv om hun gjorde sitt beste gjorde hun vel kanskje noen feil her og der, som sitter dypt i meg i dag. Heldigvis har jeg farsiden min som rollemodeller, og leter etter forbedringer i meg selv hver dag.
Selv tror jeg edet er vanskelig å bli mamma uansett alder, men jeg tror faktisk det er litt vanskeligere pga de praktiske tingene når man er ung. For eksempel har jeg fem år igjen med høgskole før jeg får inntekt, men det ordner seg vel selv om det blir litt slit underveis :)
(jeg hadde også fødselsdepresjon, men den dag i dag har jeg også et helt utrolig bånd til barnet mitt, som ikke en gang kan beskrives)

Ann Karin Fladseth

27.11.2011 kl.13:17

Hei, flott skrevet! Og for et fantastisk herlig bilde:-)) Du stråler av glede <3
Stor klem fra svigerinna di

Ann-jeanette

27.11.2011 kl.20:21

Flott skrevet :) virker som en veldig god mor og ja en av de få som velger å legge ungdomslivet sitt bak seg når de blir unge mødre :) Finnes altfor mange av de som løper ute til alle døgnets tider og lever som før de fikk barn Oo

Men noe jeg lurer på, det har jeg alltid lurt på, spesielt siden jeg fikk en motbydelig kommentar på bloggen min da om meg og at jeg sku ha deg som forbilde osv osv for jeg var en så dårlig mor eller no sånt vistnok. Noe jeg vet jeg ikke er, jeg står på for sønnen min, lagt bak meg mitt gamle liv, går to skoler, jobber, vikarierer ja alt for å bygge en fremtid for oss to da, men veien dit er lang, spesielt når man ikke hadde 5 flate øre som 18 åring på konto... så da kommer jeg til spm mitt...

Hvordan har du klart deg så bra økonomisk? For dette nebbdyret påstod at du ikke hadde fått no hjelp fra foreldra dine eller andre, dette var DINE penger osv, og det trodde jeg ikke helt på med en gang, men man vet aldri, så har du faktisk jobba for faren din og fått den lønna som de andre fikk? Eller fikk du mer? Og hadde du penger på sparekonto når du fylte 18? Fikk du noe i startkapital av foreldra dine når du sku åpne butikk eller starte livet da, eller måtte du ta opp masse lån osv for å få alt det du har nå i dag?

Jeg hadde ikke greid det ivertfall, jeg var stokk dum da jeg var yngre, jeg bestilte masse og henta det aldri, bygde seg opp så det ble innkasso sak, ble svartelista, men bare på 22.000 kr da, og de er så si fryst, men jeg har aldri så mye penger så jeg får betalt det i en sleng, og da får jeg heller ikke no lån til noe som helst. Ikke hadde jeg en eneste krone på konto da jeg var 18 år heller, fordi foreldra mine hadde ikke råd til å spare til meg, begge ble uføretrygdet, minstepensjon, sier litt om hvor lite penger jeg kommer fra ivertfall ;) ikke har jeg utretta noe økonomisk enda hell, er jo nav som forsørger oss utenom de få kronene jeg tjener når jeg vikarierer litt nå og da. Så lurte på om du rett å slett kunne legge ut et innlegg om hvordan du har klart det og hvordan du rett å slett kan ha så god råd, og om dere har flere lån eller kredittkort og diverse, det er kanskje personlig for noen men det syns ikke jeg da men nå er jeg litt rar, jeg har + problemer med å si hvor mye jeg får i mnd osv osv, dessuten kan man sjekke opp folk på skattelistene og så så personlig er det jo ikke men hvordan har du klart det? :) fikk du masse hjelp? eller er hu purka som kommenterte bare full av løgner? jeg vet ivertfall om ei som gikk i klassa mi, hu jobba for faren sin og hu tjente langt mer enn de andre arbeiderne.

Camilla

27.11.2011 kl.21:24

Hei på deg.
Det at noen har brukt meg som et eksempel for å få deg til å virke dårligere gjør meg bare veldig trist.
Vel, min private økonomi forblir privat, da det ikke er noe mine lesere her har noe med, men kort fortalt. Mine foreldre har siden jeg ble født spart penger til meg, så jeg hadde en startkapital når jeg kjøpte meg bolig. Jeg tjente på langt nær ikke en kr mer enn hva de andre ansatte hos min far gjorde, men jeg hadde nok en bedre lønn enn de som var i lærling osv. Jeg har to meget strenge foreldre og måtte begynne å jobbe med renhold i en alder av 11 år for å tjene penger til kontantkort til tlf min og annet som godis osv. Jeg var likevel heldig og fikk jo ting jeg trengte, men min far var veldig streng på at vi barna måtte jobbe. Jeg har vokst opp i en søskenflokk på 6 og vi har 10 totalt til sammen så mine foreldre har ingen mulighet til å kjøpe hus og bil til oss barna, da ville de fått vanskeligheter med å holde følge. Jeg bor jo sammen med min mann, så vi er jo to om økonomien. Vi har huslån og leaser bil og ikke eier selv samt andre faste kostnader, så vi som andre må jo betjene dette. Jobben min har jeg startet opp selv uten noen lån fra banker eller andre steder, men jeg har en investor sammen med meg selvfølgelig. Jeg tjener ikke veldig mye i mnd, det finnes de som tjener langt mer enn meg, men jeg klager ikke og klarer meg helt fint med det jeg har utbetalt.

ha en nydelig kveld

Ida Veltman

28.11.2011 kl.12:39

Kjempe bra skrevet Camilla... =) Jeg tror at uansett hvilken alder man er i så er det krevendre å bli mamma.. Det er ikke bare en dans på roser.. :) Jeg selv har heller ikke hatt ungdomstiden som di som ikke velger å bli foreldre tidlig har.. Men jeg føler at jeg har ikke gått glipp av noe som helst.. jeg stor koser meg som mamma, og kan ikke vente til jeg får nr 2. ;)

Syns du er kjempe flink jeg camilla.. Stå på.. :)

Ann-jeanette

28.11.2011 kl.22:05

Ja det er jo tragisk :/ for ja sånn husmessig og pengemessig så fikk hu meg til å se ut som det trollet el det mislykka mennesket... men jeg er jo en god mor og gjør alt for hjertet mitt, men hu mente materiale var det viktigste sku man tro Oo jeg prøver å komme meg dit nå som sagt med to skoler, praksis, vikariering osv, faktisk fått hodet mitt inn på legekontoret nå, før var det bare benet innenfor nå har jeg fått hodet innefor og, hehe kaller det det jeg :p de vil ha meg der lengre, og det er jo bra, jeg prøver jo :) tar nok mange år før jeg får no penger men det skal jeg klare, som du og sier det er jo ikke det viktigste men er godt å ha... vi klarer oss men sku hatt mer ofc :)

Men beundrer det :) gode foreldre du har :) jeg og måtte tjene penger husker jeg, men fikk masse av mamma da, fordi faren min bare skjemte bort broren min, og de andre søsknene mine ble så si glemt, fordi de er mora mi sine og mine stesøsken og mye eldre enn meg og broren min... så jah... har jo hatt det greit men dårlig med penger ofc, men når mamma hadde penger så kunne jeg få så mye som 300 kr for å vaske soverommet mitt og det var mye penger da jeg var 12 år :) hehe

Camilla Parken

28.11.2011 kl.23:17

Utrolig flott skrevet! Du er en vellykket ung dame :-) Var forresten i Fredrikstad fredagen som var og tittet igjennom vinduet på butikken din - NYDELIG! Kjempe flott er den!

monica helen

09.12.2011 kl.19:56

Hei! Er Finn Arild faren din? Jeg skulle egentlig intervjue han (To-Jo AS) her om dagen, men det ble til at vi bare satt og skravlet masse istedet, -kjempehyggelig!
Og så følger jeg jo bloggen din, og gjett om jeg ble overrasket da jeg så at du hadde nevnt To-jo i dette innlegget! Verden er IKKE stor! Hehe...=)
Du er tøff, du virker iallefall sånn utifra dette innlegget..=)

Camilla

09.12.2011 kl.22:54

hei hei, ja det er min far =) Verden er ikke stor, hehe =)

Skriv en ny kommentar

hits