Når livet snur ...

Jeg vil noen ganger legge meg ned å gråte, dra meg litt i håret, skrike ut og være skikkelig "stakkarslig!" Det å takle et brudd er aldri lett, spesielt ikke når hele livet er bygd opp på noe som ikke eksisterer lenger. Kjærlighet og ærlighet, ser dere en likhet? Hvis ærligheten forsvinner, hvor er da kjærligheten oppe i alt dette? 

Når virkeligheten er vanskelig å respektere for en selv, hvordan skal man da klare å forklarer den for andre?  Hvorfor ble det slik, hva gjorde jeg feil, hvilken signaler var det jeg ikke så? Når var det på tide å ta tak i ting, sa jeg noe som ikke var greit, var jeg ikke bra nok?  Spørsmålene vil ingen ende ta, men oppi alt dette skal livet også bli levd og dager skal fullføres med et smil. 

Det å ta på seg en maske, late som alt er bra, smile til kameraet og være en god kundebehandler,tenke klart og tillegg være en mor som er trygg og som er sikker er ikke alltid like lett.  Det å drømme seg tilbake til jenterommet hvor venninner kan støtte, mor og far kan stå for alt av andre daglige gjøremål og den eneste man trenger å tenke på er seg selv, kunne i slike tilfeller som dette vært en drøm. 

Spørsmålene og kommentarer renner inn , er det slutt mellom dere? har Håkon forlatt deg for en annen mer ordentlig jente? du fortjener han ikke, jeg håper livet ditt faller sammen..Det fråtse seg i skadefryd er vel ingen ukjent metode å herse løs på andre her i Norge?  Bloggen har jeg rett og slett nesten gitt opp, jeg er strek og tåler mye, men når jeg ikke har det bra, jobber med meg selv og ikke alltid ser like lyst på ting er det ikke like lett å lese slike usympatiske og uhøflige meldinger som tikker inn.

Hvorfor noen lesere itillegg til dette går inn å sender Håkon mailer om mitt liv, lager historier og itillegg ringer han for å fortelle hvor slem jeg er føler jeg mitt bål har blitt stort nok! Hva vet folk om hvordan dialog Håkon og jeg har, hva som er grunnen til at ting har blitt som de har blitt , hvordan vår hverdag egentlig er og hva som har blitt sagt og gjort i virkeligheten ? Det å kun møte motgang i en vanskelig periode er ikke med på å gjøre ting lettere for oss, heller stikk motsatt. 

Hele vår hverdag er snudd på hodet, på både godt og ondt, men vi er ikke uvenner eller slemme mot hverandre av den grunn. Jeg eier en enorm respekt for Håkon, han er en flott fyr som jeg personlig selv  mener fortjener det beste. Når hverdagen vår ikke klaffer og vi ikke klarer å være annet enn venner, hva gjør man da?  Sant skal sies at vi også har det veldig bra oppe i alt dette, vi har et vennskap svært få har, en enorm respekt og jobber oss igjennom ting sammen. Det er ikke noe jeg har bestemt alene, heldigvis er vi enige. 

Oppi alt dette ser jeg faktisk lyst på det meste, jeg har stor tro på at ting vil bli veldig bra igjen! Men en kamp må bli tatt og et liv må leves på både godt å ondt.. Jeg er glad jeg ikke vet hva morgendagen bringer  og at jeg har to små flotte barn som gjør hver en grå dag til en drøm når klemmen blir gitt og  små barne ord består av "mamma, jeg elsker deg" .. Etter hver en usikker sving og dumplete vei møter nok en fri slette med mange nydelige og nye inntrykk! 

8 kommentarer

Hanne

01.10.2011 kl.19:14

Trist å lese dette innlegget... Ikke bry deg om alle de som godter seg når dere har det vondt. Det må være mennesker som ikke har noe i livene sine... Ønsker dere alt godt, alle 4, store og små. Stå på!!:)

Leiren

01.10.2011 kl.21:40

Uff, veldig forståelig.. Det siste du trenger er at folk er negativ når du er nedfor og har det vondt fra før!

Ønsker dere alt godt!

Cathrine

01.10.2011 kl.21:41

Vet det er enkelt å si at du ikke skal bry deg, men tenk på det DU har:() nydelige unger, egen butikk som er flott og en god familie rundt deg:) stå på videre!

Silje

01.10.2011 kl.21:46

Så trist at dere har gått fra hverandre, men det er bra at dere er venner. At enkelte mennesker finner glede i å være ufine og uhyggelige mot andre, er rett og slett synd. Jeg syns du gjør en kjempejobb, Camilla, du imponerer stadig! Stå på videre! :)

Slankemamma 23,2 kg

02.10.2011 kl.00:51

Camilla, nå fikk jeg ståpels og ble nesten rørt til tårer her! Dette innlegget var utrolig vakkert skrevet og veldig sterkt! D står virkelig respekt av deg <3
ønsker deg masse lykke til videre! Og en ting er sikkert ; kjærligheten til og fra dine barn, vil aldri bli borte ! Stor klem fra naboen :)

DillaPåLilla

02.10.2011 kl.08:15

Dette var leit.
Full forståelse av at det er store omveltninger iherdagen deres, med brudd og ny butikk... Virker som du gjør en kjempejobb, og er en sterk person. Det er virkelig godt! Du må selv velge hva du vil gå ut med her, ikke føl noe press for å måtte forklare deg for alle de ufyselige personene som skal rakke ned på andre og godte seg over andres tristhet.
Synes du har en inspirerende blogg, både interiør og motemessig! Keep up the gold work!
Stor virtuel klem fra meg Camilla! Nyt Fridagene dine!

Ann-jeanette

06.10.2011 kl.20:35

Huff er det mulig å være så tragiske? Har du liksom vært slem mot han eller no siden de skriver sånt? De er garantert sjalue på din suksess, barna dine, og ikke minst for at du var sammen med han... ville vel ha han selv eller no, finnes sånne bitches og. Garantert noen som vet hvem dere er el tror de vet hvem dere er... men sånn er nå livet og ting skjer av en grunn... dette er kanskje litt stygt å si, men var litt godt å se at du også er menneskelig, hehe alltid sett på deg og familien din og livet ditt som perfekt. Rake motsetninga til meg iaf... singel, har en sønn på 2 år, 150% alenemor, siden jeg og fare var sammen i en uke da jeg ble gravid så dumpa han meg for ei anna ei, og han ville ikke bli far, men vi var venner fra før av i mange år, men nå er jo det gone... har ingen jobb enda, og heller ei god økonomi, har ikke no penger fra før av og inge i familien min hell som evnt kunne hjelpe meg, så studerer da og skal bli sykepleier etterhvert, jobber to dager i uka i praksis som helsesekretær men thats it... og går skole da ofc. er aldri ute på noe, men føler jeg trenger det snart. det burde du og :) ta en bytur og slå ut håret! det trenger alle mødre en gang ibladt, trenger ikke drikke seg drita som de andre såkalte "gode" mødrene som gjør det der hver helg og lemper unga på alt som er av familie og venner for å få drekke... >< men stå på! du klarer deg nok kjempefint alene og :)

Ina Bennedicte

02.11.2011 kl.23:17

Kjære vakkre, gode, snille, omsorgsfulle og talentfulle Kamilla!

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har lest dette innlegget, og jeg blir like rørt hver eneste gang. Når jeg leser det er det akkurat som om jeg skulle skrevet det selv, har vært gjennom akkurat det samme, heldigvis klarte vi å finne en løsning på det og for å ta vare på og kjempe for kjærligheten, noe jeg ser at du og Håkon også heldigvis har gjort. Jeg er så glad på dine vegne, og jeg håper at ting virkelig ordner seg for dere to, det fortjener du.

Jeg syns du er et utrolig bra forbilde, du er 22 år, har 2 nydelig barn, en bra blogg, din egen butikk og et fantastisk hus! Er ikke mange som får til det, det viser baare at du er veldig målbevist og sterk! Alle som skriver stygge kommentarer er bare missunnelige på deg for hva du har oppnåd på så kort tid, og for hva de ikke har oppnåd. Er trist å se at noen folk må trykke andre folk ned og si så masse stygge ting, og ikke minst være feige å gjemme seg bak et anonymt navn. Tastaturtøffe folk er virkelig ikke noe kult.

Jeg håpre at du ikke tar deg så mye nær av alle de stygge kommentarene selv om det er vanskelig å ikke og gjøre det. Jeg elsker å følge deg, og du er en stor inspirasjon for meg og andre unge mødre om at vi kan også lykkes her i livet! Sender deg mange varme og gode klemmer!:) tusen takk for at du er den du er!

Skriv en ny kommentar

hits