Den beste U-planlagte "tingen"

21.07.2011 - 00:39 22 kommentarer
Når man blir født, vokser opp og utvikler seg står fremtidsplanene i livet i kø med kun tiden til hjelp. Når jeg vokste opp var planene mine å utdanne meg til hudpleier, få meg en god jobb,reise på turen rundt i verden, få sjansen til å se å oppleve nye plasser, deretter gifte meg og stifte familie. 

August 2006 var mnd og året i mitt liv hvor alt ble snudd på hodet og jeg, jeg skulle bli mamma. Gleden var ikke stor når testen slo ut på positiv, den var det motsatt! Jeg var 17 år, slurvet med pillen min og overhode ikke interessert i å bli mamma-ennå. Det å slurve med pillen ( minipille) og itillegg gå rundt i den gode tro om at" -jeg blir ikke gravid, det blir heller alle andre som slurver" førte til et svangerskap og en ny verdensborger med navn Olíver. 

Mange spurte meg -" hvorfor tar du ikke abort?"  , noe som hver gang gjorde meg sint. Jeg ønsket og planla ikke svangerskapet med min lille gullgutt, men han var når vi i uke 12 fant det ut hjertelig velkommen til å snu vårt liv på hodet. Jeg husker usikkerheten og reddselen forsvant dagen vi fikk høre hans hjerte slå. Det slo så fort og den lille krabaten var en liten "snurrebass" der han på UL-skjermen viste seg frem for oss. 

I et svangerskap fylt med blødninger og kvalme vokse magen og i september 06 fikk vi vite at vi skulle få en liten "fotballspiller" med antatt termin i slutten av februar.  Rommet ble blått,lyseblått vel og merke, sengen ble pyntet opp og vognen flyttet inn i stuen slik at jeg bare kunne nyte synet av den i tiden frem til han skulle komme.

1 Mars 2007 (4 dager på overtid)kl 1541 kom vår vakre lille sønn til verden. 3150 gr,48 cm og 32 rundt det vesle hodet sitt, en vakker liten velskapt guttebabis med navn Olíver. 

Det å få barn forandret meg totalt, alt dreide seg ikke om meg/oss lengre. Det å få barn var som å skru på en bryter, mammahjertet mitt kom på plass, men tøft var det. Jeg fikk fødselsdepresjoner og turte ikke knytte meg for mye til Olíver, tanken på at det kunne skje han noe kvalte meg. 4 uker tok det for meg før jeg høyt turte å si "jeg elsker deg" til han. At jeg har elsket Olíver fra første stund har aldri vært noen tvil, men jeg var livredd for å si det høyt i tilfelle noe kunne skje han. Hvorfor vet jeg ennå ikke,men at det skyldes at jeg var litt usikker på meg selv som mor var ingen tvil. Tanker som ; "tenk om jeg ikke klarer å bli en flink mamma" eller " tenkt om han ikke blir glad i meg" gjorde meg nesten gal, så de 4 første ukene var ingen dans på røde roser for mine følelser. Jeg hadde aldri vært mor før og kravene jeg stilte meg selv var skyhøye, noe som gjorde at jeg fikk litt "panikk" når jeg først fikk han og skulle klare meg selv alene med han. Alt var så mye "tryggere" når han lå i magen min, da viste jeg liksom alltid hvor jeg hadde han.  

 

Etter de første 4 ukene ble alt mye bedre, jeg var blitt sikrere på meg selv, Håkon støttet meg og jeg følte jeg mestret mammarollen bedre og bedre. 

1 år senere var en ny test positiv og vi skulle bli en familie på 4. Dette svangerskapet var grusomt fra første dag, kvalmen ville nemlig ikke avta denne gang og blødningene ble enorme og varte frem til fødsel. 

I uke 18 var det klart at vi denne gang ventet ei lita pike, og rommet ble raskt dekorert. . Det å få en lillesøster til storebror var helt fantastisk! 

3,5 uker før termin bestemte lillemor å melde sin ankomst, nærmere bestemt 22.12,2008. Lita var hun, kun 2630 .48 cm og 32 rundt det vesle lille hodet sitt. En skikkelig dukke-dukke. Mathilde hadde dårlig med gjennomstrømning fra morkake, noe som gjorde at hun ikke trivdes så godt i magen på slutten. Etter 1 uke hjemme med sin første jul  la hun raskt på seg og var når vi kom tilbake for å se om hun hadde gulsot passert 3 kilo. En stolt mor gikk ut av sykehuset med verdens søteste lille dukkejente. 

Ingrid-Mathilde ble en skikkelig puppejente og var over 14 mndér når jeg endelig fikk kroppen min for meg selv igjen, da var hun og jeg forsynt på hele amme opplegget. 

Det at man får hendene fulle når man får barn er ingen tvil, døgnet blir brått litt kortere og timene , jah-hvor blir de av? 

Jeg må likevel si at jeg elsker det, livet som mamma er perfekt selv om jeg noen ganger bare vil grave meg ned og forsvinne. Ingen dag er lik og ingen dag blir kjedelig. 

Jeg planla kanskje ikke å være en gift 2 barnsmor innen jeg var 20år, men det ble jeg. Og det er den beste u-planlagte tingen vi noen sinne har gjort. 

 

22 kommentarer

Christine

21.07.2011 kl.09:28

Dette var skikkelig fint å lese. Men ett spørsmål; var du lenge lei deg etter du fikk Oliver? Jeg fikk min lillegutt for elleve måneder siden og kjenner fortsatt at det "henger igjen" enda. Tenker og håper at det blir bedre når jeg kommer meg på skolebenken igjen :) Jeg synes uansett at du er tøff, som har kastet deg uti interiør-drømmen din, samtidig som du har to tette barn! Alle unge mødre burde se opp til deg :-)

Christine

21.07.2011 kl.09:29

Altså, at depressive tanker henger igjen mente jeg. Men uansett var det aller verst de første ukene.

Siri Tharaldsen

21.07.2011 kl.09:54

Så fint at du vil dele din historie med oss, selv om den ikke er rosenrød fra første stund. Sender deg en kjempe klem og ønsker deg lykke til videre på ferden.
De beste tingene i livet er stort sett ikke planlagt.
klem fra siri

Ellen

21.07.2011 kl.10:53

Hei,
så FIN blogg du har. Også har du åpnet butikk her i byen! Så UTROLIG moro. Ser super fin ut!! Må jeg sjekke ut :-D

Klem Ellen

Annica

21.07.2011 kl.11:16

Slike innlegg som du skriver her er min favoritt på bloggen din, om familie livet :) Skjønne unger dere har, syntes du er en flink og oppgående ung dame :) Ha en fin dag :)

Marianne

21.07.2011 kl.11:41

Hei! Håper du har en like fin dag med like nydelig vær som meg:) Nydelig innlegg... men jeg sitter nå her og tripper etter alle nyhetene du skulle fortelle om.Du sa du skulle prøve å få tid til å poste det ut for å fortelle oss.. Det hadde skjedd så mye og spennede skrev du:) Ha en nydelig dag!

Helene Harefrøken

21.07.2011 kl.12:58

Så nydelig skrevet!:)

Marianne

21.07.2011 kl.13:00

Så mye reklame som det er blitt på bloggen. Trodde at du ikke ville ha så mye jeg,men det er kanskje greit med litt sponsing?:) Hvordan funker det egentlig?

milla

21.07.2011 kl.13:17

Så fint skrevet, barna dine er vakre :)
Marianne: Det er da ikke mye reklame på denne bloggen i fht andre?

Marianne

21.07.2011 kl.13:54

Nei ikke i forhold til andre, men jeg mente i forhold til at hun ikke likte reklame. Men det var ikke negativt ment da:0)

Tonje

21.07.2011 kl.14:07

Heisann! Venter fremdeles på svar ang. kjøp og leveringstid på lysekronen..Føler tiden løper litt fra meg da vi skal den veien om vell en uke,hadde jo vært greit å slippe frakten..:)
Håper på snarlig svar!
Ha en fin dag!klem

Camilla

21.07.2011 kl.14:26

hei hei.
Jeg har ikke fått noen svar fra leverandøren, men jeg skal prøve å få tak i dem pr tlf idag også.. Send meg en mail så skal vi få ordnet til noe, dette skal vi få i orden vet du =)

Silje

21.07.2011 kl.14:29

Så koselig lesning! Du burde jo være utrolig stolt av deg selv, jeg er 25, og tror ikke jeg hadde mestret å bli gravid så ung. Du har to flotte barn Camilla, jeg unner deg alt godt!

Camilla

21.07.2011 kl.14:29

Hei hei.
Jeg har da aldri skrevet at jeg ikke ønsker reklame, men heller at jeg ikke ønsker å reklamere for produkter bare for å gjøre det.
Er det noe du lurer på angående sponsing osv må du kontakte min manager, sender du sender mail til mailen som står oppført her på bloggen får han den.

Ha en fin dag.

Marianne

21.07.2011 kl.14:47

Ok Camilla. sikkert jeg som "roter" er innom mange blogger vet du. Grunnet til at jeg lurte litt var fordi jeg har en venninnen som tenker på å begynne å blogge,så det var egentlig henne som lurte:) Ha en nydelig dag!

Camilla

21.07.2011 kl.14:49

hehe, det går helt bra,bare å spørre=) Men det lønner seg å få bloggen opp å gå skikkelig først, da er mulighetene på sponsing mye bedre =) lykke til =)

Camilla

21.07.2011 kl.15:12

Det er fantastisk å være mamma:) selv slet jeg med depresjoner i svangerskapet med jente nr 2... Men det har gått seg til etterhvert:) Jeg skulle ønske jeg hadde mot til å virkelig satse på en drøm sånn som du har gjort.. Flink er du:)

Slankemamma

21.07.2011 kl.19:44

Ååå.. Camilla, dette var flott skrevet <3

Camilla

21.07.2011 kl.20:05

tusen takk tonje <3

Malin

21.07.2011 kl.20:11

For et fint innlegg:)

Silje Nordland

22.07.2011 kl.05:42

Hei. Hvordan klarte du å få 2 barn uplanlagt ? Hvis man ikke var flink med p-pillene før første barn så passer man vel ekstra på etter det ? Siden du sier at å være gift og ha 2 barn var ikke planlagt i den alder.

Annonsene dine sier du at du ikke annonserer bare for å annonsere, men er jo det du gjør ved å bruke google og andre affiliates. Da har du ikke kontroll over hva du reklamerer for.... Du lovde oss lesere at du ikke skulle ha unødvendig reklame.

Camilla

22.07.2011 kl.14:49

Hei hei. Jeg planla aldri i ung alder å få unger å gifte meg før jeg var 20. Jeg planla ikke å bli mamma i en alder av 18, men Nr 2 var 100 % planlagt. Det har jeg ikke skrevet noen plass at hun ikke var. Poenget med innlegget er at livet mitt ikke ble som jeg hadde sett for meg/ planlagt for bare 5 år tilbake, men at det uansett planlagt eller ikke , var det beste uplanlagte vi noen sinne har gjort. Anononsene mine er jeg 100% klare over til en hver tid,da min manager tar det med meg hver gang vi bytter;0)er ikke den/de små firkantene utenfor innleggene noe for deg er det bare å ikke bry seg med dem:0)
Ha en fin dag:0)

Skriv en ny kommentar

hits